Gå til innhold
  • Bli medlem

Gjertvasstind


Anbefalte innlegg

Til neste uke har jeg tenkt å ta få til en hytte-til-hytte-tur i Jotunheimen på 10-12 dager (forutsatt at været bedrer seg, da...her i Trøndelag har det i alle fall vært bare gråvær i det siste...) Til saken: Jeg, som den yngste i følget, har også lyst til å ta med noen topper underveis, og har lyst til å komme meg på Gjertvasstind fra Skogadalsbøen. Men jeg er litt usikker på hvor krevende denne turen egentlig er. Jeg ser på etojm.com at den siste biten opp til toppen går på snø / breryggen. Jeg har isøks og stegjern, men jeg har veldig liten erfaring med det. Jeg går en god del i fjellet, men jeg har liten erfaring med bre. Faktisk, de eneste gangene jeg har gått på bre er med fører. Jeg har heller ingen form for sikringsmidler for is, for eksempel isskruer eller snøanker etc, da det også står at sikring kan være en fordel på dette partiet. Hvor ordrett skal man ta det? Kan en nybegynner i høyfjellet komme seg på toppen på egen hånd?

Jeg ser også på den samme siden til etojm.com at Skogadalsbøen tilbyr føring til toppen. Er det noe jeg bør benytte meg av, eller går det greit å komme seg opp selv?

Alle erfaringer fra dette is- / snøpartiet mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Til neste uke har jeg tenkt å ta få til en hytte-til-hytte-tur i Jotunheimen på 10-12 dager (forutsatt at været bedrer seg, da...her i Trøndelag har det i alle fall vært bare gråvær i det siste...) Til saken: Jeg, som den yngste i følget, har også lyst til å ta med noen topper underveis, og har lyst til å komme meg på Gjertvasstind fra Skogadalsbøen. Men jeg er litt usikker på hvor krevende denne turen egentlig er. Jeg ser på etojm.com at den siste biten opp til toppen går på snø / breryggen. Jeg har isøks og stegjern, men jeg har veldig liten erfaring med det. Jeg går en god del i fjellet, men jeg har liten erfaring med bre. Faktisk, de eneste gangene jeg har gått på bre er med fører. Jeg har heller ingen form for sikringsmidler for is, for eksempel isskruer eller snøanker etc, da det også står at sikring kan være en fordel på dette partiet. Hvor ordrett skal man ta det? Kan en nybegynner i høyfjellet komme seg på toppen på egen hånd?

Jeg ser også på den samme siden til etojm.com at Skogadalsbøen tilbyr føring til toppen. Er det noe jeg bør benytte meg av, eller går det greit å komme seg opp selv?

Alle erfaringer fra dette is- / snøpartiet mottas med takk!

Jeg har gått 3 ganger aleine på Gjertvasstind fra Skogadalsbøen uten problem. Isøks var med og ble brukt på siste biten mot toppen i bratt snø, men da det ikke var isete var stegjern ikke med.

Men viss du ikke har gått brekurs, og dermed ikke har lært å bruke isøks, vil jeg anbefale å gå med fører fra Skogadalsbøen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste bildet i denne turrapporten fra eaa:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3683&highlight=gjertvasstind

viser litt hvor bratt det øverste partiet mot toppen av Gjertvasstind er.

Som du ser av rapporten, gikk vi der så sent som 10. september. Da var underlaget temmelig fast, og stegjern og isøks var en nødvendighet. Litt utenfor bildet til høyre skrår breen stupbratt ned, så en liten rutsjetur der vi står på bildet, ville ha sendt oss hundrevis av meter ned i det ukjente. Husker jeg godt følte suget fra kanten noen få meter unna, og var nøye med at stegjern og isøks satt bombesikkert for hvert steg.

Nå skal du gå der tidligere på året, og da er som regel snøen langt mykere. Sannsynligvis går snøen høyere opp mot berget på venstre side, og gjør det lettere å klyve på dette de siste metrene. Vi slet med å finne en god vei blant de store og glatte steinene helt øverst. Med løsere snø blir det lettere å sette skikkelige spor og utglidningsfaren blir mindre, men jeg ville nok uansett ha tatt med stegjern og isøks. Det er ikke alltid like enkelt å forutsi hvor hardt toppartiet av breen er. Sprekkfare behøver du ikke å tenke på. Denne delen av breen er nærmest som en stor fonn, og vi så ikke antydninger til sprekker da vi gikk der i september.

Forhør deg evt. på Skogadalsbøen om forholdene mot toppen, og om du med dine erfaringer bør legge ut på turen på egenhånd. Du har brukt stegjern ser jeg. :lol: Det hadde jeg også på forhånd, men bare et par-tre ganger tidligere. Så noen stor erfaring med stegjern hadde ikke jeg heller.

Legger ved et nærbilde av fonna/breen opp mot toppen, med innrisset hvor vi gikk sånn cirka. Grønn strek markerer ufarlig del, hvor utglidning ikke ville vært livsfarlig. Rød strek er den delen hvor en utglidning ikke måtte skje! :) De to gule kryssene viser sånn omtrent hvor Marit og jeg står på det siste bildet til eaa i turrapporten.

post-42-133474477708_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet egentlig ikke om det går an å klyve på sida av snøbakken/ryggen. Har mine tvil... Ja dette var mine ord :)

Husker at min bestigning gikk helt problemfritt fordi det var perfekt føre i slutten av mai hvor man kunne gjøre som man ville i snøen. Å kjøre fottupper eller hæler i brattsnøen var sikring nok. Men jeg vet at jeg hadde vært redd på steinhard/isete snø. Fikk trøbbel i fjor på Falketind av den grunn og somla så mye at Stølsnostind måtte droppes. Selvfølgelig skulle jeg hatt stegjern på den turen. Nå er ikke jeg noen fasit, for endel har enda høyere terskel for å bli redde, men tror at det er fort gjort å bli nervøs i lange, bratte og glatte snøbakker selv om man går med stegjern. Det hadde jeg blitt iallefall. Men snøen kan jo sikkert være fin sommerstid også. En godværstur på Gjertvasstind tviler jeg på at det er mye som slår!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser nok ut som jeg må ha fører, selv om forholdene blir gode.

Fornuftig :shock: Å gå alene på Gjertvasstind uten mye erfaring med slike fjell ville ikke jeg anbefalt.

Jeg var på toppen av Gjertvasstind 10.august 2002. Av et følge på fem snudde 3 allerede ved opptaket som ligger rett under 2000 moh. Der er det stablet opp noen steiner. Uten steinene hadde det vært klatring grad 3 tipper jeg. Videre oppover var breen mot toppen ganske ekkel synes jeg. Det fantes ikke snø, kun is som gjorde at stegjern og isøks var påkrevet etter mitt syn.

Det ble tåke på toppen så det var ikke noe særlig interessant der oppe. Ganske irriterende for utsikten må være flott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av et følge på fem snudde 3 allerede ved opptaket som ligger rett under 2000 moh. Der er det stablet opp noen steiner. Uten steinene hadde det vært klatring grad 3 tipper jeg.

Denne klyvingen opp mot 1982-toppen opplevde jeg også som mer bratt og utsatt enn forventet Erling. Husker godt de steinene som var stablet for at man skulle kunne nå en liten hylle ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å klyve på sida av snøbakken og følge ryggen tv opp, men etter hva jeg husker ble det litt kinkig i den siste bit øvst oppe.

Det var vår opplevelse også Bjarne. Eaa prøvde seg på de glatte (til dels dekket av et tynt lag is) og store steinene helt øverst, men vi fant ut at det tross alt var bedre å gå på den harde snøen så lenge vi hadde både stegjern og isøks.

Det ble tåke på toppen så det var ikke noe særlig interessant der oppe. Ganske irriterende for utsikten må være flott.

Jeg lar eaa sine ord fra turrapporten han skrev tale for hvordan vi opplevde utsikten der oppe:

"Se den horisonten'a! Men landskapet vestover da mann! Dæven søkke, sjekk Maradalsryggen'a! Ojojoj, hohh, se Storen da! Himmel og hav, hva med Austanbotn og Ringstind? Sjekk de stupa, har du sett på makan?!!" 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen i de følelsene og utropene som den utsikten kan gi. Jeg gikk vel stort sett rundt og måpte og tenkte at fy f... dette er det flotteste jeg har sett!, rene mini-Himalaya! og dette er den råeste tindebestigninga jeg har vært med på!

Jeg regner med at jeg med tid og stunder vil komme opp på enda flottere topper som f.eks. Store Austabotntind, men jeg tviler på at den kan måle seg utsiktsmessig med Gjertvasstind. Og Gjertvasstind er jammen flott nok som den er! På panoramabildet fra Urdadalen er den den mest estetiske toppen av alle.

Den er for alltid min helligste tind!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.