Var vi mer alene når vi gikk alene på tur før i tiden?

[+zimwalker]

Var vi mer alene når vi gikk alene på tur før i tiden?Tror svaret må bli ja. Så, er det egentlig noen som er "alene på tur" mer nå?   

Endret tirsdag kl 19:00 av zimwalker

[GrendelRaptor8]

Litt usikker hva du mener. Referer du til mobiltelefoner?

[+zimwalker]

GrendelRaptor8 skrev (2 minutter siden):

Litt usikker hva du mener. Referer du til mobiltelefoner?

Alle slags dippedutter som lar oss kommunisere med omverden når vi er til fjells. (Skjermdumpen kom ikke med da jeg posta først her, mulig du ikke så det nå jeg endelig fikk det inn?)

Endret tirsdag kl 19:04 av zimwalker

[+Myriameter]

Går like mye nå som før alene på tur, og mener jeg ikke treffer på noe flere folk nå. Eneste er at jeg nå mer og mer ønsker å gå med andre. Mulig fordi jeg er oftere på tur nå, og variasjon ikke skader. Å gå med andre vil si, med noen som man føler seg trygg på ift mestring, samt at det er hyggelig selskap.

(Tror kanskje jeg missa poenget)

Endret tirsdag kl 19:19 av Myriameter

[GrendelRaptor8]

For det som våre politikere kaller "folk flest" så er det naturligvis slik. Før hadde man ikke mobil, nå har man det.
Akkurat som Gore-Tex'en har erstatt vadmel.

Det finnes sikkert tall på det, men hvis jeg vil tippe de aller fleste er i kategorien som glor på mobilen selv ute i naturen. Se til sist helgs redningsaksjon hvor to menn satt godt i varmen på en DNT hytte og stappet innpå med mat mens politi, redningshunder, raue krossen og frivillige var ute og søkte fordi mobiltelefonene var gått tom for strøm.

Jeg har aldri hatt sosiale medier. Og jeg har ikke smarttelefon. Jeg har en dum telefon som jeg slår av når jeg tar på tursekken. Og i topplokket i en vanntett pose ligger den til jeg er hjemme igjen. Slik har jeg alltid gjort. Helt fra jeg fikk første mobiltelefon. Det har hele tiden vært et bevist valg. Det kunne ikke falle meg inn å ta den opp når jeg sitter på en fjelltopp og nyter utsikten. Min underholdning på tur uten naturen i seg selv er en bok. Jeg er les-o-holiker og må alltid ha noe av papir å lese på. I tillegg har jeg alltid med meg en notisbok og blyant som jeg skribler i. Omtrent eneste gangen jeg har hatt bruk for den i forbindelse med en fjelltur var når jeg kom tilbake til bilen og 12v batteriet var ladet ut. Akkurat da var jeg glad jeg hadde en telefon 

Jeg leser og ser at fler og fler nå tar slike beviste valg om å droppe eller redusere mobilbruken når de gjør ting som turer og annet. Virker for meg som det faktisk er veldig mange unge som gjør slikt og det er jeg glad for. Det er nå riktig vei håper jeg.

Det var duppedittene.

Når det gjelder å gå på tur alene så foretrekker jeg det. Det er selvfølgelig hyggelig å dra på tur med ektefelle, barn eller venner også, men for å finne den virkelige roen så går jeg alene. Året rundt. Det har jeg gjort siden jeg var 18-19 år, og slik blir det livet ut så lenge helsa holder. Kona vet heldigvis hvor viktig dette er for meg, og når hun merker at jeg trenger slike turer så er hun snill nok til å ikke spørre om å bli med selv.

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg observerer flere eller mindre folk som går alene. Har aldri reflektert over det.

[+zimwalker]

Myriameter skrev (10 minutter siden):

(Tror kanskje jeg missa poenget)

Vel, ser jo at tråden også kunne tolkes slik da, så er vel innafor sånn sett

GrendelRaptor8 skrev (6 minutter siden):

Jeg har aldri hatt sosiale medier. Og jeg har ikke smarttelefon. Jeg har en dum telefon som jeg slår av når jeg tar på tursekken.

Samme her, men jeg har også med InReach... og med den får jeg ikke helt den samme "alene følelsen" som jeg hadde når jeg gikk for 30-40 år siden

Endret tirsdag kl 19:27 av zimwalker

[arbe]

I sommer møtte jeg en ung svenske på Somashytta. Han var sjokkert når han hørte jeg ikke hadde med satelittduppedings (typ Garmin Inreach), det var jo dårlig mobildekning må vite. Han syntes også det virket utrolig at jeg ikke hørte på musikk mens jeg vandret. Aldri følt meg mer "old school".

Når sant skal sies angret jeg litt på at jeg lastet ned en del podcastepisoder før turen (klarte ikke holde meg unna dem), til sommeren tror jeg det blir 100% analogt.

[ljosalfar]

Gamlis her. 🫣✌️

Har med meg Linux telefon (1TByte) med musikk/film/serier om været blir så dårlig at jeg blir “vær-fast” en dag eller to. 

Vil helst nyte turen jeg da. Se dyreliv og høre bekken renne, gjerne et fossefall 😍 Telter alltid nær rennende vann, og elsker regn på teltduken (og våkne til tørt vær 😅). 
Blir det hytte, så sitter jeg gjerne å ser ut mens peisen spraker. Får ikke samme opplevelse med noe på øret. Har alltid med meg hund da 🤜🤛

De hjemme vet hvor jeg skal gå, og får en melding eller telefon når jeg går over en topp og får dekning. 

Dog ønsker jeg meg en Suunto Vertical 2 for å se mer informasjon om turen i ettertid. Fysisk kart og kompass takk. 👏😎

Endret tirsdag kl 20:25 av FoxyMonk
Nevne hund

[+ost]

Vi var nok mer alene på tur før, selv om vi gikk med andre, og dessverre blir det vanskeligere å skulle være alene i fremtiden (altså fri fra omverdenen, ikke nødvendigvis fri fra omgivelsene). Ta DNT - i Oslomarka må man i stadig større grad forhåndsbestille soveplass på hyttene, eller bestille hele hytta selv om man er alene. I fjellet er det og slik at drop-in for seng i sovesal er mer og mer upopulært for vertskap - jo mer som er bestilt på forhånd jo bedre er det. Dette gir at dersom vi ønsker å gå uten telt, så må vi ha med oss duppeditter som gjør at vi ikke blir alene når vi er ute for å kunne sove inne. Dette gjelder nok ikke bare DNT, jeg tipper det gjelder også private hytter i fjellet. 

[ljosalfar]

Du har nok helt rett - da spesielt med tanke på betaling og booking av senger. Det er ikke ofte jeg velger hytte lenger -> da det å ha med seg hund nesten føles som en pest og plage der. “Ting var bedre før” 😜🫣 /s

[aico]

Godt spørsmål. 
Det enkle svaret må bli JA. Før hadde mann i praksis ingen mulighet til å være "sosial" alene. Fra det øyeblikket det finnes ett reelt alternativ til ensom ensomhet vil det alltid være en fordeling.

Det sagt, så trur jeg mange av de som velger å dra alene på tur er mennesker som liker ensomheten og oppsøker den. Dermed er det kanskje ikke de som er mest opptatt av å ha dekning når de drar på tur.

Jeg vet også av enkelte som er mye på tur alene, som nesten utelukkende motiveres av muligheten til å skryte på sosiale media. Enkelte av disse trur jeg ikke hadde dratt på tur i det hele tatt om de bare skulle ha gjort det for naturopplevelsen. På en måte litt trist, men samtidig veldig påsitivt. Dette er mennesker som har fått ett rikere liv, og betydelig bedre helse pga. denne merkelige drivkraften som SOME er for enkelte.

Så er det alle de som er alene når de er sammen på tur. "Alene" er kanskje å overdrive, men det er ikke sjelden å se turfølger hvor deltakerene er nesten mer opptatt av mobilen sin enn hverandre. Og jeg har selv vært på turer der det sosiale aspektet merkbart endrer karakter når mann kommer utenfor mobildekning.
For meg er dette ett større problem enn om mann selv eller andre velger å "jukse" litt og være "sosial" på alenetur.

Endret 22 timer siden av aico

[Jens Eriksson]

Det jeg kjenne er att vi mennesker idag trur vi er udödlige, vi trur vi lever i evinnerlig tid. Vem tenkte på dette i 60-70-80-90 og lange tider for det?
Vi gick på tur, og vi kom hjem. Turerer som icke var 1-dagers tur uten mange ganger flere dager ellers uker.
Vi trengde ikke på den tia till at vare kontaktbar.. vad er forskild no?

[+Robinson]

Jens Eriksson skrev (32 minutter siden):

Turerer som icke var 1-dagers tur uten mange ganger flere dager ellers uker.
Vi trengde ikke på den tia till at vare kontaktbar.. vad er forskild no?

Forskjellen er at vi nå har spist av kunnskapens tre. Vi har fått kunnskap om hvor farlig alt er. Og på en måte er jo alt farlig. Ingen har overlevd enda. Her om dagen hadde jeg satt meg i bilen for å kjøre til utgangspunktet for min ukentlige "ute til lunsj" tur oppe ved Dalevatn i nabokommunen. Jeg hadde begynt å trille da jeg kom på at jeg hadde glemt telefonen. Og det var nesten at jeg parkerte igjen for å gå inn og hente den. Heldigvis gjorde jeg det ikke, men hele de tretti minuttene kjøreturen varte, tenkte jeg på den  #**** telefonen. Nå kan jeg ikke ringe etter hjelp hvis jeg trenger det.  Men det er det bare de siste tretti årene jeg har hatt mobiltelefon, og jeg dro på tur før det også uten å kjenne på frykt. Heldigvis sluttet jeg å tenke på den dumme telefonen med en gang jeg var ute av bilen og begynte på stien.  Den alle steds nærværende telefonen har ført til at vi tror vi er avhenging av å kunne kontakte andre alltid. Vi er ikke det...

[ljosalfar]

FOMO 😂😅 Gøy lesning. 
Vi er alt for tilgjengelige nå om dagen. Enkelte blir jo irritert om man ikke svarer en melding med en gang. 😅

[Jens Eriksson]

arbe skrev (På 17.2.2026 den 20.44):

I sommer møtte jeg en ung svenske på Somashytta. Han var sjokkert når han hørte jeg ikke hadde med satelittduppedings (typ Garmin Inreach), det var jo dårlig mobildekning må vite. Han syntes også det virket utrolig at jeg ikke hørte på musikk mens jeg vandret. Aldri følt meg mer "old school".

Når sant skal sies angret jeg litt på at jeg lastet ned en del podcastepisoder før turen (klarte ikke holde meg unna dem), til sommeren tror jeg det blir 100% analogt.

Når jeg er ute på mine promenader eller sykkeltur, 4-5 dager i uka, har jeg ikke mobilen med, vil lytte på naturen.
Har dator, men er dålig meed sociale medier. Den beste sociale medier jeg har er en grön postkasse vid veien. 😎🙈😂
 

[+ingen87]

Kanskje litt kontroversielt svar fra en småbarnsfar, men jeg foretrekker å være alene på tur. Å være egen herre, gå der jeg vil, fiske der jeg vil, spise når jeg vil, slå leir når og hvor jeg vil, og slippe dette med å ta hensyn til noen som helst andre. Det er deilig med slike dager, også i dagliglivet. Det er nok fordi det skjer såpass sjeldent, at det blir ekstra digg når man har slike "lommer" fra hverdagen. 

Men er jeg helt alene? Det kommer an på. Mobilen er ofte med i topplokket i sekken, og har jeg dekning liker jeg å ta den frem i teltet før jeg legger meg, og skriver litt med de der hjemme. Kanskje scrolle igjennom noen nettaviser og titter litt på "Norgeskartet", før jeg legger meg. Jeg går aldri i full influenser-Instagram-modus, men har faktisk ved et par anledninger lagt ut noen innlegg her inne. Da kanskje spesielt hvis jeg bruker noe nytt utstyr som jeg har diskutert i forkant av turen. Jeg kan lete frem telefonen for å ta bilder hvis jeg ikke har med ordentlig kamera. 

Og så er jo alltid bikkja med. Har hatt laaaange samtaler med bikkja. Gud fader vi har diskutert mye. Hun har noen kontroversielle meninger, men det holder vi for oss selv. 

 

 

[+Tessatroll]

Vel. Kjem an på kva eg "vel". Eg opplever at forskjela frå før og no er at ein i større grad har eit val. Dette fordi det finnast dippeduttar for kontakt med omverda, og stadig fleire områder får, desverre, mobildekning. 

Sjølv har eg har eg ikkje med meg andre dippeduttar enn telefonen på tur, og den står gjerne i flymodus. Har eg separat kamera i tillegg, så vert den liggande i botn av pulken.

Eg trivast best der hverken eg eller andre har dekning. Dette med mindre det er veldig spesielle omstendigheiter som krev moglegheit for kontakt. 

Eg er også så sær at eg ikkje gidd gå på tur med folk som har sporing som andre kan fylgje (typisk spot, garmin osv). Eg får fnatt ved tanken på at andre kan sitte heime og fylgje med kvar eg går. 

 

 

Endret 2 timer siden av Tessatroll