Hvor mye er godt nok?

[+Kristian V.]

HrSteen skrev (1 time siden):

Men går dere igjennom alle bilder som blir tatt og sletter de dere ikke vil ha?

Som regel ja, før kikket jeg på og slettet ett og ett bilde, til jeg satt igjen med de som skulle brukes. Men man blir jo helt gal og surrete i hodet av å sitte slik i timesvis med flere tusen bilder av svært like motiver med de samme 10-15-20 bilene, motorsyklene eller båtene. Men nå har jeg snudd litt på det, og nå går jeg mye fortere gjennom bildene og ser kun etter "blinkskuddene" og plukker ut de jeg skal ha, og så slettes resten, selv om kanskje mye av det også er bra nok. Men det gjør hvertfall min "workflow" kjappere og tiden med å sortere bilder går drastisk ned.

[+tshansen]

ketilring skrev (2 timer siden):

Du spør som om dette gjelder alle som driver med fotografering?  Det gjør det nok ikke. Mange som tar denne interessen lenger enn til å knipse med mobilen foretrekker nok manuelle innstillinger og foretrekker også opptak i RAW format for å ha mest mulig kontroll over resultatet.

Selv forlater jeg manuell modus kun hvis jeg må ha kontroll på lukkertiden eller det er veldig skiftende lysforhold (som f. eks. utendørs sprangridning), og bruker kun RAW-format. Hvis jeg legger sammen antall bilder for jobb og privat ligger jeg på mellom 25000 og 30000 de siste sju årene, og det er helt uproblematisk med tanke på lagringsplass, slik teknologien er i dag. Jeg har alle NAS'ene mine koblet opp i Lightroom og er nesten daglig inne for å hente fram bilder fra arkivene.  

Vel! Da må jeg si at du er over gjennomsnittet interessert i å ta bilder! Å bare skyte manuelt i dag, med den teknologien som bor i de fleste kamera er helt unødvendig etter min mening! Jeg lar gladelig kamera styre iso, lukker, blender og gjerne hvitbalanse der det passer seg! Men sjeldent mer enn en eller to ting i auto samtidig. Joda, lagring er billig, ting er satt litt på spissen! Selv tar jeg bare vare på blinkskuddene eller de som forteller en historie, alt annet går i papirkurven! 
 

Foto, med all respekt å melde, er blitt en nisje for noen! Der det snakkes stort om tall, specs, utstyr osv på lik linje med vinsmaking og audiofili. Det har ikke rot i virkeligheten! Og minner meg veldig om snobberi! 
(Min personlige mening) 

tar man så mye bedre bilder i dag enn for 10 år siden? Vi tar veldig mye mer bilder! Men om kvaliteten i bilde er så mye bedre er vel verre å bli enig om? For hva er det som gjør et godt bilde? Utstyret bak? Personen bak? Eller motivet? 

[+tshansen]

Kristian J. Vabø skrev (11 minutter siden):

Som regel ja, før kikket jeg på og slettet ett og ett bilde, til jeg satt igjen med de som skulle brukes. Men man blir jo helt gal og surrete i hodet av å sitte slik i timesvis med flere tusen bilder av svært like motiver med de samme 10-15-20 bilene, motorsyklene eller båtene. Men nå har jeg snudd litt på det, og nå går jeg mye fortere gjennom bildene og ser kun etter "blinkskuddene" og plukker ut de jeg skal ha, og så slettes resten, selv om kanskje mye av det også er bra nok. Men det gjør hvertfall min "workflow" kjappere og tiden med å sortere bilder går drastisk ned.

Hahaha, hatt noen slike økter selv! Flere 1000 bilder med forsvinnende små variasjoner! Der man nistirrer mellom 10 bilder hvilke som er skarpest! Haha! Jeg måtte bare slutte med det, tok helt knekken på foto lysten min! Så jeg holdt meg til landskap og rene reklame bilder av sykler! Men 

[Ikigai]

Kristian J. Vabø skrev (4 timer siden):

Og dette Instagram-bildet har skapt en liten debatt på en fototeknisk gruppe på facebook. Lofoten ser IKKE slik ut.. og det er delt av av side som skal fremme norsk reiseliv.

Nå bor jeg her oppe i Lofoten og kan bekrefte at fjellene ikke ser slik ut. 😄 Jeg klarte heller ikke å se hvor det var tatt, men når du nå postet det andre bildet uten forvrenging så så jeg umiddelbart hvor det var tatt (i nærheten av Stornappstinden). 

Jeg valgte å forlate Instagram og Facebook for vel et år siden og nå kjenner jeg på en enorm glede med å fotografere som jeg ikke har hatt på mange år. Tidligere drev jeg å sammenlignet mine bilder opp mot andres bilder, jeg følte et press for å publisere til enhver tid, jeg ble misunnelig når jeg så andre var på tur når jeg var hjemme og verst av alt: bildene mine ble kliss like som alle andres. Nå føles det godt å bare kunne dokumentere det som skjer, og gjerne horisontalt. 😄

Jeg fotograferer forøvrig alltid i RAW, og jeg sletter aldri bildene. Jeg hadde en periode der jeg kun fotograferte med gamle filmkameraer, og det har hjulpet meg å komponere og tenke ut bildet før jeg tar det. Så jeg tar nå færre bilder og har langt flere "keepers" enn tidligere. Jeg importerer alle til Lightroom, velger ut det som skal redigeres, redigerer og eksporterer til Google Drive i print-størrelse og web-størrelse. Grunnen til at jeg ikke sletter bilder er at de gangene jeg har gjort det har jeg angret i ettertid. Bildene får ofte en annen betydning når det har gått en del år. Jeg blir også stadig vekk spurt om jeg har bilder av diverse som jeg kan finne frem (og som generer inntekt). Bildene tar heller ikke noe særlig med plass som andre også har poengtert, og spesielt ikke sammenlignet med å lage video (omtrent 2TB i måneden for min del). Men igjen, jeg jobber som fotograf, så hva jeg gjør er nok ikke representativt for hvordan andre gjør det eller burde gjøre det.

[+Kristian V.]

tshansen skrev (15 timer siden):

Jeg måtte bare slutte med det, tok helt knekken på foto lysten min!

Var det som skjedde her og, samt at jeg ble mer forsiktig med å trykke på utløserknappen når jeg fotograferte, men da går man jo og glipp av blinkskuddene som regel... Er ikke bare bare å ha et kamera som smeller avgårde 10 bilder i sekundet.. Man angrer så sykt når man kommer hjem og går gjennom 10-15 bilder av samme motiv, i samme sving eller sted X antall ganger for å få det ene blinkskuddet...

Men av og til får man jo en opptur, om man er på rett sted til rett tid, og har merket at det er de oppturene jeg lever for innenfor denne fotosjangeren og lysta kommer fort tilbake!  
https://www.youtube.com/watch?v=D-PsMuvOaJU

[+Blindgjenger]

Interessante diskusjoner, synes jeg, men det er egentlig ganske mange ulike tema som tas opp. For å ta min vinkling på ting...

Teknisk kvalitet har lite å gjøre med hvor godt et bilde er. Om motivet er sterkt nok er teknisk kvalitet mindre viktig. Ikke dermed sagt at ikke høy teknisk kvalitet er å fortrekke selv om motivet er godt 😊

For å ta de to tingene som har gjort mest for å heve (innholdmessig) kvalitet på mine bilder:
- Unngå å ha hovedmotivet i midten (med mindre du vet hvorfor du vil ha det i midten!), men gjerne på en tredjedel horisontalt og/eller vertikalt.
- Ta en rask sjekk og se hva du ikke vil ha med i bildet.
(Og så kommer resten, som å tenke geometri, balanse, fargekombinasjoner, dynamikk etc, og så det tekniske med dybdeskarphet, vinkler, perspektiv etc)

Diskusjonen mobilkamera vs systemkamera kan også deles inn i flere områder:
- Størrelse på sensor (som går mer på dynamisk spenn og støy enn på oppløsning)
- Utskiftbar optikk (som gir uendelig mye flere kreative muligheter enn en mobil - og bedre teknisk kvalitet)
- Ergonomi (gode fysiske kontroller gjør det mye enklere å oppnå det man vil - og, for min del, gjør det mye mer morsomt å ta bilder)

Når det gjelder råformat på mobiler så gir det helt klart bedre redigeringsrom enn JPEG, men de ligger langt etter på dynamisk spenn, og jeg tror mange fortsatt bare har 10-bits fargedybde (mot 12, 14 eller 16 på kameraer med større sensor). Dessuten er det innbakt en god del endringer også i råbildene (men dette skjer i større og større grad med systemkameraer også, etter hva jeg har lest meg til).

De JPEG-bildene vi får fra moderne telefoner er utsatt for ganske tung prosessering. Telefonprodusentene vet hva som er svakhetene i kameraet og kan programmere spesifikt ut fra dette. De disponerer også noen ganske heftige prosessorer til å utføre jobben. Resultatet er web-vennlige (eller instagramvennlige, om du vil) bilder, men de vil ofte falle litt igjennom om de skal skrives ut i stort. Igjen, jeg synes ikke det er så viktig om motivet er godt nok.

Neste tema: Hvor krevende er det egentlig å redigere bilder i råformat? Med de "ordentlige" kameraene mine tar jeg bare råformat. Jeg har tatt jobben med å lage importprofilter for hvert kamera sånn at alle bilder blir justert innafor sånn ca riktig fotballbane før jeg i det hele tatt har sett på dem. Så er det å bla fort igjennom og merke de jeg vil gjøre noe mer med. Og så justere litt til på disse - det kan være alt fra noen få sekunder til noen minutter, og i noen tilfeller lenger tid (men da gjerne i flere omganger over litt tid, siden det er lett å bli blind for hvor hardt man har dratt i spakene!).

Med mobilen bryr jeg meg sjelden om å ta noe i råformat. Det er som regel godt nok til bruk på nettet.

Alt det sagt, mobilkameraene blir bedre og bedre for hvert år (kanskje mer gjennom prosessering enn selve kameraet, men samma det), og for flere og flere vil dette være "godt nok". Jeg ser ikke noe problem i det.

For meg er elendig ergonomi den største glededreperen med mobilkameraer. Verden blir lysere og lettere i det øyeblikket jeg tar fram min fantastiske Ricoh GR - ikke stort større enn en mobil, men med uendelig mye bedre kontroller (og en APS-C-sensor bak et vidunderlig 18/2.8-objektiv). Enda bedre er det å få en av speilrefleksene mellom hendene. Optisk søker, baby! O Glede! Et godt grep, alle kontroller der de skal være, rett under fingerspissene. Med 3-4 gode objektiver (makro, vidvinkel, rask normal og tele), noen filtre og et stativ snakker vi en annen divisjon enn en mobil. Men det veier!

Kort oppsummering etter et altfor langt innlegg: Fotografering vil alltid være et sett av kompromisser. Det gjelder bare å finne det kompromisset som passer deg best.

Endret 19. oktober 2020 av Blindgjenger
Trykkleifer

[+Robinson]

Jeg er nok ikke så opptatt av det tekniske . Jeg vil bare at bildene skal være så skarpe som mulig, og så vil jeg helst at bildene skal fortelle noe . En slags historie. Og så synes jeg nesten alle bilder blir bedre hvis jeg klarer å få ett menneske plassert ett eller annet sted i motivet. Men det går jo ikke alltid.  Skriv søkeordene "worlds most famous pictures" i søkeruten til google og en masse fantastiske og historiske bilder dukker opp. Mange av dem er langt fra teknisk perfekte , men de har klart å fange øyeblikk som har gjort dem udødelig . Og slett ikke alle framstod som dramatiske og unike  da de ble knipset , heller dagligdagse. Men ettertiden har funnet ut at de var unike. Det er drømmen. Å ta ett slikt bilde . Kanskje flere av oss har ett slikt bilde i arkivet uten å vite det...

Endret 18. oktober 2020 av Robinson

[milsub]

Nå motiverte dere meg til å ta med det gode gamle originale polaroid kameraet mitt med på fjellet. Drasser det ikke med meg inn over heia, men kan ta noen bilder underveis. Ikke blitt brukt på over 2 år