Mye fokus på snøskred.

[Merre]

Slik jeg ser det..

Norsk "skredfilosofi" er enkel og etter min mening avleggs. "hold deg unna alt over 30grader så er du trygg" holder liksom ikke lenger for alle. (nb skille mellom den skredkunnskapen som finnes i miljøet og det som læres på bla. høgskole er stor!

Tidligere å år deltok jeg på skredkurs ved en høgskole. Her ble det ikke brukt noe tid på sender/mottaker utstyr, men masse tid på søkelinjer. Det ble nevnt at det finnes hjelpemidler, men ikke noe utover dette. Det mest matnyttige i kurset var en lang økt om hvordan bruke NGI's helningsvinkelmåler.

Videre var innhold i teorien stort sett:

- Hold deg unna alt over 30grader bratt. (slevfølgelig mye om hvordan - her bruk av måler.)

- Snøprofiler. (Rennsnø suger og snørim er skikkelig kjipt.)

Dette er tynt!

Er det noen som har erfaring fra 1-3uker lange skredkurs veg høgskolen i telemark, sogndal eller nordpå som vet hvordan dette er der?

Ang. utstyr:

Tallenes tale er enkel.

Flere overlever med abs enn uten - ABS er bra.

Flere overlever med asvalung enn uten - Avalung er bra.

Flere overlever med sender/mottaker enn uten - S/M er bra.

Flere overlever hvis vennene ha søkestenger = bra!

Og det samme gjelder spade..

Jeg mener med ikke med dette at man trenger å se utsom en teletubby når man skal på tur, men hvis det hjelper.. Hvorfor ikke?

Til slutt - recco?

Har noen oversikt over antall overlevende funnet med recco, eventuelt hvor godt recco søkere faktisk finner annet elektronisk utstyr (mobiltelefoner, hodelykter o.l.) (slik som det påstås her: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=137275 )

[Jan Erik Hansen]

Er det noen som har erfaring fra 1-3uker lange skredkurs veg høgskolen i telemark, sogndal eller nordpå som vet hvordan dette er der?

Til slutt - recco?

Har noen oversikt over antall overlevende funnet med recco, eventuelt hvor godt recco søkere faktisk finner annet elektronisk utstyr (mobiltelefoner, hodelykter o.l.) (slik som det påstås her: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=137275 )

Kjenner ikke til korte skredkurs ved høgskolen i Sogndal, men hadde god skredopplæring som del av vinterfriluftsliv under Bachelorstudiet. Skredlære fra Landrø var hovedpensum, og vi lærte om, og trente med, ulike hjelpemidler som hellingsmåler på kompass, bruk av utstyr til å vurdere snødekke og helling, spade, søkestang, og skredsøker, snøsag, snøprofiler ++. Skredsekk o.l. ble bare gjennomgått i teorien og ikke i praksis. Skolen har også videre opplæring og praksis i skred under faget "alpin skiferdsel".

Kjenner ikke statistikk over funn av overlevende ved bruk av Recco. Utfordringen med Recco er at en ikke har søkeutstyr med seg. Siden det er de første 10 minuttene som teller, vil Recco med stor sannsynlighet fungere som skredhunder: De er nyttige for å finne lik.

[Gjest]

Slik jeg ser det..

Tallenes tale er enkel.

Flere overlever med abs enn uten - ABS er bra.

Er tallenes tale virkelig så enkel? Det er jo noen frikjørere som blir tatt av skred pr år. Mitt inntrykk (uten å ha noen tall på dette) er at en påfallende stor andel har skredsekk. Når man tenker hvor ytterst få det er her i landet som har skredsekker kan det vel være sånn at det å bruke sånt utstyr gjør at man i større grad oppsøker farlig terreng?

Slik jeg ser det: Skredsekk er veldig smart og bra, så sant den ikke får deg til å endre adferd. Da er den farlig.

[MH]

Merre:

Det er nok slik at hva som er fokus(og også kvalitet) på et skredkurs vil variere. At en høgskole forholdt seg til det helt enkle gir ingen indikasjon på at det er normen. Kan vel i grunn være enig i at innholdet på det kurset du beskriver ikke var veldig dekkende til å være en høgskole men i hvilken grad det var slik vil komme an på hva som var formålet med kurset. Det er forskjell på hva en bør vite om skred om en ønsker å drive aktivt med bratt skikjøring og på den måten hyppig vil oppsøke potensielt skredfarlig terreng og hva som bør kunnes sammenlignet med om det er turgåing bortover som er aktiviteten. Da trenger man ikke nødvendigvis å legge løypa i utsatt terreng og man kan klare seg med ganske enkle regler for å unngå nettopp dette. På et grunnleggende kurs bør man heller fokusere på å formidle de vanligste reglene for å unngå skredfarlig terreng slik at det sitter hos deltagerne framfor å overlesse dem med kunnskap som deltagerne kan streve med å sortere riktig. Det er nå i hvert fall min mening.

[knadne]

En høgskole skal utdanne friluftslivsveiledere. Så hvilket nivå en slik utdanning legger seg på i forhold til skred kommer jo an på hva de ønsker at en friluftslivsveileder skal gjøre i praksis. Mange høgskoler argumenterer hardt for at man som veileder eller instruktør slett ikke skal ta med seg grupper i terreng brattere enn 30 grader. Rett og slett fordi det alltid vil være en vis risiko involvert. Dermed vil en tilnærming som den nevnt over være den riktige.

Om man er uenig i dette og mener det er avlegs er jo opp til hver enkelt. Men før man velger å utsette en gruppe for en slik risiko bør man ha satt seg nøye inn i de etiske dilemmaene det fører med seg. Begynn feks. med å lese André Horgens innlegg i jannuar nummeret av Ute.

[Jan Erik Hansen]

En høgskole skal utdanne friluftslivsveiledere. Så hvilket nivå en slik utdanning legger seg på i forhold til skred kommer jo an på hva de ønsker at en friluftslivsveileder skal gjøre i praksis. Mange høgskoler argumenterer hardt for at man som veileder eller instruktør slett ikke skal ta med seg grupper i terreng brattere enn 30 grader. Rett og slett fordi det alltid vil være en vis risiko involvert. Dermed vil en tilnærming som den nevnt over være den riktige.

Om man er uenig i dette og mener det er avlegs er jo opp til hver enkelt. Men før man velger å utsette en gruppe for en slik risiko bør man ha satt seg nøye inn i de etiske dilemmaene det fører med seg. Begynn feks. med å lese André Horgens innlegg i jannuar nummeret av Ute.

Alt friluftsliv har en risiko i seg. En beveger seg tross alt ut av senga.

Om Horgen og resten av høyskolemiljøet fortsatt er redd for sinte brev fra Faarlund om de nevner muligheten for å vurdere risiko, er dette å håne de som velger å utdanne seg til friluftsveiledere.

Jeg antar at de som starter et studie har en baktanke om å jobbe med friluftsliv. Det var i vertfall utgangspunktet for meg. Da må også utdanningen ta inn over seg hva som faktisk skjer i landet, og utdanne veiledere innen den bransjen de skal jobbe. Da er risikovurdering og evne til å ta gode avgjørelser sentrale, ikke å stikke hodet i flatmarksgropa og si "nei, jeg tror rett og slett dere får holde dere inne om vinteren, det kan jo komme skred eller blåse opp når dere er halveis. Og skulle sola en gang skinne, er dere garantert at noen i gruppa får hudkreft".

Risikovurdering gjelder for alle aktiviteter en friluftsveileder foretar seg, uansett om det er toppturer, bre, klatring, kano, kajakk, skiturer, osv. Å ikke utdanne friluftsveiledere innen skredkunnskap og sikkerhetsutstyr er rett og slett bakstreversk. Heldigvis blir denne holdningen svakere jo lengre unna HIT en kommer.

[knadne]

Sitater som dette er jo fullstendig useriøst tøv:

"nei, jeg tror rett og slett dere får holde dere inne om vinteren, det kan jo komme skred eller blåse opp når dere er halveis. Og skulle sola en gang skinne, er dere garantert at noen i gruppa får hudkreft"

Poenget til Horgen er vel at risikoen øker betraktelig i det man beveger seg over 30 grader. Han har vel aldri bedt noen holde seg inne på vinteren, snarere tvert imot! Jeg vet ingen ting om deg, men jeg vet at Horgen har en del vinternetter bak seg, og er en særdeles kompetent friluftslivsveileder vinterstid.

[Jan Erik Hansen]

Sitater som dette er jo fullstendig useriøst tøv:

Sitatet er ikke fra Horgen, men logikken satt på spissen. At du kaller det useriøst tøv kan jeg godt leve med

Poenget i innlegget er at som friluftsveileder kan en ikke unngå risiko, og da må utdanningen ta hensyn til dette, og heller fokusere på hvordan en foretar gode vurderinger og holder seg innenfor det som kan kalles "akseptabel risiko".

Jeg vet ingen ting om deg, men jeg vet at Horgen har en del vinternetter bak seg, og er en særdeles kompetent friluftslivsveileder vinterstid.

Om meg: Jeg bruker fullt navn, og har vært ute en sommernatt før.

Du har helt rett i at Horgen er en særdeles kompetent friluftsveileder. Det jeg har problemer med i innlegget ditt er at Horgen representerer arven fra Faarlund. Dette vil si å forkynne "sannheten" som ble funnet på 60- og 70-tallet. (Beklager, jeg tok visst litt hardt i der, de har tatt inn over seg noe av det nye friluftslivet, som skallbekledning og hjelm). Horgen. og resten av det akademiske miljøet, bør ta inn over seg hva som faktisk skjer på fjellet, og utdanne friluftsveiledere som har kunnskap til å gjøre den jobben de utdanner seg til.

Men som du sa i en tidligere tråd, "Om man er uenig i dette og mener det er avlegs er jo opp til hver enkelt." Det er mange meninger om hva som er friluftsliv, og hvordan en skal utøve det. Horgens råd "Hold deg unna alt over 30-grader" er et godt råd for den som ikke har kunnskap om risikovurdering og ferdsel etter evne. Dette er helt i tråd med DNT og mange andre etablerte sine råd. Men litt kjedelig når en er Romsdaling... Er jo knapt "lovlig" å gå de siste meterne til toppen av Kirketaket.

[RAS]

HIT'erne har jo rett ut fra sitt felt, ein tager ikkje 20 skuleelever med i terreng over 30 grader.

Om en ønsker å drive med ski i bratt terreng og klatring i store fjellvegge med klienter finnes der og utdanning for dette. Der er bare ikkje et studie til friluftslivsveileder, men til tindeveileder under Nordtind - som også har Faarlund i kulisserne. Om du har gått Friluftsliv i Bø og trur du skal bli tindeveileder, har du misforstået noget. Alternativt er der kurser unner NF, Røde Kors, DNS som også kvalificere til å ta med sig små grupper i bratt terreng på ski.

[knutis]

Veglederstudiet i friluftsliv fokuserer på det tradisjonelle friluftslivet. Bratt friluftsliv er en annen greie. Ønsker du å være vegleder i bratt friluftsliv finnes det som det nevnes her utdanninger for det også. En del kombinerer da også disse to. Å si at det ene er bedre enn det andre blir feil ettersom det er to ulike ting det er snakk om. Å si at friluftsvegledere fra HIT ikke har kunnskap om jobben de utdanner seg til er en drøy påstand. De utdanner seg ikke til bratt friluftsliv, men til det friluftslivet de fleste driver med og som også er det friluftslivet det i de aller fleste sammenhenger er aktuelt å drive med i blant annet annet skolesammenheng. Er du på tur med en vanlig skoleklasse er det ikke stabiliteten i lesider du fokuserer på. Du fokuserer derimot på det mest grunnleggende. Å kjenne igjen skredfarlig terreng og å unngå dette. I tillegg formidler du at mange bruker slikt terreng til skiaktiviteter, men at det kan være risikofyllt og forutsetter kunnskaper du må bruke tid på å tilegne deg.

Selv om det er blitt mange flere utøvere innen bratt/ekstremt friluftsliv er fortsatt dette noe for de få sammenliknet med det normale friluftslivet. Vi bør ha plass til begge deler. Og begge sider bør akseptere at det finnes flere måter å drive friluftsliv på.

[StianLa]

Vil også tilføye at Høgskolen i Sogn og Fjordane har faget Alpin Skiferdsel som fokuserer på det bratte vinterfriluftslivet. Her med blant andre Markus Landrø som lærer/veileder. Jeg synes det er veldig synd at NORTIND i dag synes å ha en enerett på snøskredutdanning i Norge. Er det virkelig sånn at man må kunne klatre ørten taulengder på naturlige sikringer for å jobbe med ski og skred? Jeg ser i allefall ikke poenget. Dessuten må det poengteres at nivået på NORTIND utdanningen når det kommer til Ski og Skred er av varierende kvalitet, selv om det har kommet seg de siste årene.

[MH]

Er det virkelig sånn at man må kunne klatre ørten taulengder på naturlige sikringer for å jobbe med ski og skred?

Et veldig godt poeng. Har tenkt en del på det selv og synes det er kjedelig at det ikke er mulig å evt fokusere på kun en fagretning hos nortind. Hvorfor være ekspert på klatring for å drive med skiguiding? Hvorfor være ekspert på ski for å drive føring i blåis? Og så videre... Synes også det er lite med enkeltstående kurs for mer avansert skredkunnskap. Fant en kursstige hos DNT eller Røde Kors(husker ikke hvem av dem i farten) som fokuserte på ferdsel i potensielt skredfarlig terreng men dette fordret at man var god til å kjøre på ski/drev aktivt med skikjøring. Selv er jeg ikke noe særlig fokusert på det men i blant har jeg også behov for å krysse potensielt skredfarlig lende for å komme meg dit jeg vil(f.eks. gå over et bratt pass for å komme til en ny dal) og selv om jeg er relativt godt rustet med kunnskap på feltet sier jeg ikke nei takk til å lære mer. Bare synd at for å få lov til dette virker det som at jeg må være god på en rekke andre ting ved siden av...

Men det faget i Sogn og Fjordane hørtes i grunn interessant ut. Vet du om de tar opp elever til å delta på kun enkeltfag?

[RAS]

Men det faget i Sogn og Fjordane hørtes i grunn interessant ut. Vet du om de tar opp elever til å delta på kun enkeltfag?

Ja det gør de, men du må selvsagt ha fornødne kvalifikationer: http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/9550

Og så videre... Synes også det er lite med enkeltstående kurs for mer avansert skredkunnskap.

Kurs for private "nørder" eller kurs som kvalificere til å drive med guiding/veiledning innen skred? Det siste finnes der flere muligheder for - som allerede nevnt.

For "nørden" som ikke fik det hele med sig på skredkurset, og som ikke selv er istand til at samle erfaring og yderligere viden med de forudsætninger et skredkurs giver, så er jeg 110% sikker på at hvis man tager kontakt til en kvalificeret veileder, holder han/hun gerne et kurs.

Fant en kursstige hos DNT eller Røde Kors(husker ikke hvem av dem i farten) som fokuserte på ferdsel i potensielt skredfarlig terreng men dette fordret at man var god til å kjøre på ski

Den Norske Skiskole (DNS) utdanner også folk som er kompetente på skred, dette på trinn 4, som kvalificerer til Internationalt godkjent skilærer (ISIA og/eller EURO SKI PRO). Og selvsagt må man være god på ski, i bratt skredfarligt terreng kan du komme i sitautioner hvor du MÅ være god på ski - kunne bruge og formidle den rette teknikk. (en interessant tanke fra en skilærer - er folk flest gode nok til at kører bratt i skred terreng? Ved folk flest hvordan man belaster snødekket mindst muligt, når det kreves??)

[MH]

ikke selv er istand til at samle erfaring og yderligere viden med de forudsætninger et skredkurs giver

Har ingen problemer med å samle egenerfaring og har godt grunnlag fra kursing ellers men det vil alltid være interessant å prøve å øke kunnskapen med andre også. Det gir gjerne et stort utbytte å kombinere både egen erfaring og andres Men ellers takk for tips til andre skredkurs!

[StianLa]

Litt skamløs egenreklame: http://utemagasinet.no/Ski/Sikkerhet/Regelbasert-snoeskredvurdering

[Merre]

Lompa.. Ja. Tallenes tale er enkel. Jeg er på sett og vis enig i din argumentasjon, selv om den på sett og vis faller på egen urimelighet.. Hvis man argumenterer mot sikkerhetsutstyr fordi dette kan fremkalle risikovillighet. Er det det samme som å si at man ikke bør ha sikkerhetsbelte i bilen da dette kan gjøre en mer tilbøyelig til å kjøre fort.. :-/

Jeg er ikke uenig i faktum at det kan skape større risikovillighet, (og at jeg hadde kjørt saktere i bil hvis jeg hadde blitt nektet sikkerhetsbelte) men jeg tror ikke sikkerhetsutstyr øker ulykkestall ved dette.. (Hvis det er sånn så har vi en god del holdnings skapende arbeid å gjøre i skimiljøet!)

knadne

Min mening er at man som friluftsveileder har som plikt å være overkvalifisert. Med dette mener jeg at dersom man skal ta med en gruppe på tur så bør dette være en tur man kunne gjort "baklengs i blinde". Med denne filosofien så mener jeg også at selv om det ville være uetisk å ta med en gruppe i terreng utover 30grader på lagdelt vintersnø, så bør veileder ha kunnskap om hvordan dette kan gjøres på en tryggest mulig måte. (Selv om man aldri skal få bruk for det!)

[knadne]

knadne

Min mening er at man som friluftsveileder har som plikt å være overkvalifisert. Med dette mener jeg at dersom man skal ta med en gruppe på tur så bør dette være en tur man kunne gjort "baklengs i blinde". Med denne filosofien så mener jeg også at selv om det ville være uetisk å ta med en gruppe i terreng utover 30grader på lagdelt vintersnø, så bør veileder ha kunnskap om hvordan dette kan gjøres på en tryggest mulig måte. (Selv om man aldri skal få bruk for det!)

Jeg er enig i at man skal være godt kvalifisert i den jobben man gjør, men at man skal være overkvalifisert til å gjøre noe man aldri skal gjøre, det skjønner jeg ikke helt. Kan man ikke heller være superflink til å gå opp mot 30 grader, men aldri over? Det er jo bedre bruk av tid og bli flink på det man faktisk skal, fremfor å bli flink på noe man aldri skal...

[knutis]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10079495

Funnet med skredsekk på 8 meters dyp. Da snakker vi store krefter. Skredsekken kan sikkert hjelpe i noen tilfeller, men er så definitivt ikke noen garanti for at det går bra.

Tragisk ulykke forøvrig. Men hvorfor de kjører i et slikt heng når det er faregrad 3 skjønner jeg ikke.

[Fimax]

Interessant å lese denne tråden i etterpåklokskapens lys

[Gjest]

Lompa.. Ja. Tallenes tale er enkel. Jeg er på sett og vis enig i din argumentasjon, selv om den på sett og vis faller på egen urimelighet.. Hvis man argumenterer mot sikkerhetsutstyr fordi dette kan fremkalle risikovillighet. Er det det samme som å si at man ikke bør ha sikkerhetsbelte i bilen da dette kan gjøre en mer tilbøyelig til å kjøre fort.. :-/

Jeg er ikke uenig i faktum at det kan skape større risikovillighet, (og at jeg hadde kjørt saktere i bil hvis jeg hadde blitt nektet sikkerhetsbelte) men jeg tror ikke sikkerhetsutstyr øker ulykkestall ved dette.. (Hvis det er sånn så har vi en god del holdnings skapende arbeid å gjøre i skimiljøet!)

Vi er ikke nødvendigvis så uenige. Poenget mitt er at man ikke kan bruke statistikk den veien, fordi at man har ingen kontroll på om det at de har skredsekk har endert deres adferd. Altså: vi vet ikke om det at de har hatt skredsekk har gjort at de lettere har havnet i skred.

Man må gjøre eksakt de samme vurderingene om man har ABS eller ikke. Jeg argumenterer slett ikke mot sikkerhetsutstyr, jeg argumenterer mot at tallene er så klare.

[knadne]

Interessant å lese denne tråden i etterpåklokskapens lys

I etterpåklokskapens lys? Det er jo ikke akkurat den eneste skredet som har gått, og det er tilfeller hvor skredsekk har reddet liv mens denne tråden har vært aktiv. Bla i Sveits. Skredsekker redder fremdeles liv, men ikke hver gang, det sier jo også statistikken..

[jankj]

Den siste ulykken underbygger jo bare det ekspertisen har sagt om skredsekker hele veien: Skredsekk kan redde liv, og har reddet liv, men gir ingen garanti og vil alldeles ikke hjelpe i alle situasjoner.

[Fimax]

Det virker som minst en av de forulykkede hadde meget stor erfaring:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10079592

En lege fra Chamonix som har sertifisert fjellguideutdanning og som har vært med på "hundrevis av redningsaksjoner".

[Gjest Srx (Ron)]

Jeg har mine forholdsregler selv.

Tenkte igjennom de på tur ned fra en trimtur med bikkja, var oppe på 400moh en tur på 5km tur/retur.

I dag har jeg gådd og grunnet på rasfare, eller på nedtur gjorde jeg det. Egentlig på grunn av de tingene jeg gjorde bevisst/ubevisst på tur opp.

Min forholdsregler:

- Før en går, tenk gjennom. Hvilke type sne har vi? Er den i flere lag?

- Her f.eks er det 25-40cm skara på toppen mer opp mot fjellet er den mer porøs og enda høyere opp mer fokksne. Under der er det ett tynt lag med sukkersne 5-20cm tykt. Under der steinhard skara og is. Altså, det øverste laget er farlig, den har ett glidesjikt under.

- I dette tilfellet så lenge skara er hard og en ikke går igjennom er det forholdsvis trygt.

- Alle sider over 30-35 grader er potensielt rasfarlige.

- Bedømm siden en skal gå, er det mye sne over deg? Mye sne som kan komme? Er det skog eller ett glatt fjell?

- For min del på denne turen så lenger opp jeg kom så ble det øverste laget så porøst at jeg flere steder gikk igjennom. Jo lengre opp jeg kom jo mer grynning ble det.

- Skal en opp en side/skråning, ikke gå på skrå da risikerer en å skjære over sneen og alt over deg kan komme. Om sommeren pleier jeg å skrå opp 3 av fjellene, nå gikk jeg rett opp.

- Skal en gå rett opp, og det virker rasfarlig. Gå der hvor det er tettest skog og kratt (om det er det).

- Ta det med ro, hør etter ”setninger” i sneen. Små brak eller smell.

- Ikke stress, ta det helt med ro.

- Og.....har det gådd ras i tilsvarende sider eller i den du går, men det fremdeles er mye sne ovenfor deg. Vær yderst forsiktig..

Den siste bakken opp til toppen jeg hadde tenkt meg til turte jeg ikke gå, 3 svære hengskavler var langt overfor meg, jeg måtte skrådd over en bakke med kansje 100-200m sne over meg og opp mot 40graders helning, ingen skog, sneen bar ikke og jeg gikk gjennom ned til sukkersneen for hvert skritt, små ras hadde gådd fra hengskavlene over meg, samt mindre flak under dem.

Altså alt jeg har nevnt en må passe seg for.

Ellers var det utrolig flott. Minus 15 grader og Nordlys. Eneste var en rev (mulig skabb) som lagde hjerteskjærende fæle skrik. Kunne skremt fanden selv til skogs.

(Alle punktene er sikkert ramset opp i tråden ovenfor, men orket ikke lage ny tråd)

[Johan2000]

Enig. Dette henger også sammen med at kartkunnskapen, og dermed evnen til å planlegge en tur, trolig er den mest mangelfulle kunnskapen blant friluftsfolk i dag. Å delta på et skredkurs uten å kunne lese høydekurver ordentlig er nesten bortkastet. Man finner ikke fine rygger, eller opplagte terrengfeller som bekkedaler og slikt, uten kartet.

 

Kartorna är ofta helt odugliga. Jag själv var i Røldag i helgen och snokade iväg norr om anläggningen på västsidan. Tänkte titta lite bara, och så köra ned igen österut. Ser slätt och fint ut, på kartan, inget brant alls.

Så är det alltså INTE i verkligheten. En massa små branter, stup och jävulskap. Hade kunnat köras ned om snön var OK men nu var den inte det, så det var bara att lägga på fellerna igen och labba tillbaka upp samma väg som jag kommit dit. 

I ett sådant här fall så måste man anpassa sig till verkligheten när kartan och terrängen inte stämmer överens.

 

Edit: kartor kan vara bra som ett grovt hjälpmedel. Men för att bedömma skredfara måste man ut på plats. Ett litet hang på bara 10 meter kan vara farligt, om det är brant och snön instabil.