wittgen

Hærverk... Jeg er som sagt en fredelig syklist, skadeverk er noe jeg tar avstand fra. Håpet mitt er at det skal være hensynet til medtrafikanter som det rådende prinsipp i all ferdsel. Poenget var, om noe flåsete presentert, at et fåtall bilister ser ut til å ta mest hensyn til seg selv. Jeg kommer nok fortsatt til å få kjenne på lemenfølelsen, adrenalinrushet og det etterfølgende sinne når en eller annen av de før nevnte sjåfører igjen føler for det. Og i det øyeblikket er jeg nok mest opptatt av holde meg live.

Tom, jeg ser at du har tatt poenget, eller bedre - illustrerer det.

Myke trafikanter bør bli hardere? Etter mange nær-døden opplevelser på sykkel har dette blitt min hypotese. For etter en særdeles slem sommer i 2003, hvor jeg flere ganger følte det var få centimetere som skilte meg fra å skifte kanal pga. bilførere som sneide meg i trafikken, gjorde jeg noe lett research. Som syklist ønsker jeg enn viss avstand til andre trafikanter når jeg sykler, det har rettsvesenet også sagt sitt om gjennom en prinsippdom: Er en bil nær nok til at du kan sparke i den når den passerer, kjører den for nært. Dette kan diskuteres om er en god løsning, men for meg er den fristende. Jeg tror at trusselen om bulker i bilen vil ha større potensiale til å endre atferd hos bilister, enn muligheten til å bulke en syklist. Jeg er fortsatt en forholdsvis fredlig syklist, men det rykker i foten hver gang jeg kjenner biler smyger seg tett forbi. En dag sparker jeg fra...