Hege P.

Dersom nøkkelen brekker kan man jo bruke ei tang. Ofte blir tanken veldig varm når man kjører lenge på lavbluss. Da vil man oppleve at flammen øker selv om man skrur ned. Det er trykket i tanken som driver primusen, og jo varmere den er, jo større er trykket. Selv bruker jeg min Svea mest til raske oppkok av vann. Primusen bør heller ikke få kjøre seg helt tom for drivstoff. I tanken er er det en veke som kan bli skadet slik at primusen fungerer dårligere.

Min også av og til. Antar at det er litt bensin igjen mellom lukkeventilen og dysa som må brenne ut. Merker det spesielt dersom jeg ikke fyrer på fullt noen sekunder før jeg stenger. Ikke dra på mer enn normalt, den skal slukke etter hvert uansett.

Jeg bestemte men nettopp nå for å bytte ut Trangiakjelen min med min lille Eaglekjele i stål i dagstursekken min. Til lengre turer har jeg en større Eaglekjele, og ei stekepanne i rustfritt stål og forsterket bunn. Tyngre, men tryggere. Eaglekjelen på 1,5 liter kan også brukes til å lage annen mat i, selv om den er litt fiklete å gjøre ren etterpå.

Takk! Det var dette jeg tenkte på. Pulverkaffe varmer man jo bare vann til, men kokekaffe blir jo i kjelen en stund. Min Trangiakjele er mørkegrå inni.

En sak jeg kom til å tenke på: Hvor surt er egentlig kaffe? Kaffe kokes jo i store mengder på tur. Over bål eller primuser. Og mest sannsynlig i en kaffekjele av aluminium..

Takk for svar! Jeg så det programmet selv og ble betenkt, derfor tok jeg opp temaet her inne. Jeg tror at det er vi friluftsfolk som først og fremst bruker kokekar av aluminium i dag. Utstyret skal jo være så lett som mulig, og aluminium er jo både blilig, lett og praktisk. I realiteten tror jeg ikke det er så farlig om vi bare bruker det til vannkoking på tur, men at risikoen øker når vi lager varm mat, særlig i stekepanner i ubeskyttet aluminium. Stekepanner blir gjerne utsatt for sterkere direkte varme også, enn når vi koker vann. Selv har jeg mange slike tur-kjelesett. Det velkjente stormkjøkkenet til Trangia har jo vært på markedet i flere tiår, og det er bare de siste årene at de dyreste variantene er laget i hardanodisert aluminium, som jeg antar er tryggere. Jeg har også et par kjelesett i rustfritt stål. Litt tyngre, men jeg tror jeg skal være litt mer bevisst på hva jeg lager maten i og heller bruker stål til vanlig. Får heller klare meg med færre kjeler i sekken. Jeg mener ikke at vi skal slutte å bruke aluminium, men at vi bør være mer bevisst på hvor mye vi bruker dem, og til hva.

Fant visst litt svar selv, jeg: http://www.klikk.no/helse/doktoronline/infeksjoner/article768692.ece Artikkelen tar for seg hvorfor man ikke skal drikke varmt vann fra springen hjemme. Jeg tror ikke turkjeler som bruker vann fra bekker ute i det fri inneholder så mye kobber at det er noen risiko. Andre meninger?

Jeg har flere ganger hørt at aluminium kan være en årsak til blant annnet Alzheimer/demens. Med tanke på alle kjelesett til friluftsbruk som finnes, blant annet i Trangias velkjente stormkjøkken, virker det litt skummelt. Noen som har meninger om dette? Fakta? Se for eksempel på denne artikkelen. Hva tenker panelet?

Et uhell med primus i teltet kan muligens ende i mørket. Det jeg prøver å si at det faktisk er godt mulig å plutselig bli stående blind et sted der ute, så det er ikke dumt å tenke over hvordan man skal klare seg da.

Et siste spørsmål: Dersom denne blinde fyren tross alt klarer å famle seg tilbake til bilen, hvordan kjører han hjem da?

Apopros å pakke lett. I min ungdom hadde jeg ikke stort av utstyr, men jeg synes turene ble vel så bra. En gammel kano, en gammel grønn ryggsekk ala "Ludvig", muligens Bergans, en tynn sommersovepose, et pledd, kaffekjele og stor kniv. Som nattely brukte jeg himmelen i godvær, eller jeg sov under kanoen om jeg syntes været var usikkert. Primus hadde jeg ikke. Ikke liggeunderlag heller. Kun lyng og mose. Litt havregryn, posesuppe og litt brød. Kaffe. Med dette kunne jeg være på tur i flere dager. På fotturer brukte jeg et stort stykke plast som tarp. Husker en tidlig påske. Det var kuldegrader om nettene. Men hva gjorde det? Stappet den tynne posen min halvfull med tørt gress, jeg. Glimrende løsning! Etter hvert som jeg ble eldre fikk jeg råd til mer og bedre utstyr, men jeg kan ikke huske at selve turene har blitt bedre enn de var da. Med det lille utstyret jeg hadde hadde jeg muligens mer fokus på å være på tur, enn å fikle med alt mulig dilldall jeg synes jeg må ha i dag. Her er et gammel bilde fra den gang. Det jeg ligger på der ga meg bedre søvn enn all verdens dyre liggeunderlag. ..men jeg kan ikke huske at det regnet så mye på den tiden. I "gamle dager"..

*krampelatter*

Jeg lurer på hvor mange slike trær det finnes "oppe på vidda"? Trær man ikke rekker opp til grenene på, mener jeg. Kan det være en telefonstolpe, som nevnt tidligere? Hva slags fugler er det som synger, og hvor sitter de? I et tre uten greiner, eller på ledninger? I busker og kratt? Dersom det er en telefonstolpe er den neppe alene.. Men hvorfor vet jeg ikke dette allerede? Jeg måtte vel vite det om jeg hadde trasket i nærheten av stolper den dagen jeg kom dit? Og med hodelykt ville jeg neppe kommet ruslende om kvelden i stummende mørke uten å legge til telefon -eller kraftlinjer. Dessuten vil vel slike linjer vises på kartet jeg helt sikkert har sjekket noen ganger på veien dit. Uansett, hadde jeg vært i samme situasjon som beskrevet i hovedinnlegget ville jeg tatt ting med ro. Værmeldingen var bra, og jeg har ly og varme. Vann kan skaffes på flere måter siden jeg har tilgang til snø. Vann er viktigere enn mat nå, og snøblindhet går over i løpet av få dager. Etter det jeg kan skjønne er det ikke noen stor krisesituasjon. Å famle rundt i blinde kan forverre situasjonen. Holde seg i leiren til synet bedrer seg, for så å rusle hjem den veien jeg kom.

Drikk spriten og skrål drikkesanger. Snart dukker det opp flere som vil være med på festen. Problem løst.

Skoen synker ikke ned i skarelaget. Ikke en gang såpass at det er mulig å føle seg fram i sine egne spor?

Hvorfor dra hjem? Er man på tur så er man på tur.

Gratulerer!

Bigfoot i Norge? Neppe. I så fall hadde nok Lars Monsen sett en.

Sikkert den typiske norske barnehagetantepolitikken: "bensin er FARLIG, folkens, og må bare brukes i biler. Ellers kan dere brenne opp både øyenbryn, fingre, neser, telt og alt annet i et stort BOM! Dessuten kan vi ikke sløse bort dyrebar bensin på lek og moro ute i skogen." Eller noe sånt.

"Primus" er et merkenavn, men også brukt som en generell benevnelse for alle typer brennere: "Rødspritprimus"; "gassprimus", "parafinprimus" o.s.v. Helt riktig er det jo ikke, men av en eller annen grunn har "primus" blitt en fellesbenevnelse for kokeapparater brukt til friluftsliv.

"Kun med parafin i Norge". Hehe! Lurer på hvem som sjekket at dette ble overholdt. og hva straffen var for de som ble tatt. Eller virket ikke primusen med norsk bensin?

Har tre typer 111 selv jeg. 111 til vinterbruk når jeg bruker pulk. Svea er en glimrende "ryggsekkprimus" dersom man ikke skal koke treretters middag til hele familien. Svea er litt for liten til å smelte store mengder snø vinterstid, men dersom man ønsker å bruke bensinbrenner på vandreturer vår, sommer og høst er den et veldig bra valg.

En grei kombinasjon er et lite kjelesett som passer til å putte Sveaen oppi. Sparer plass, og beskytter primusen. Jeg har klippet til en bit tynt skumliggeunderlag som jeg ruller rundt primusen før jeg pakker den ned i kjelen. Da slipper jeg skrangling også. Det er ikke mye som irriterer meg mer enn klirring og skrangling fra ting og tang inni sekken når jeg går.

Svea er en glimrende liten bensinprimus som går rett i sidelomma på ryggsekken. Og nå selger Outnorth den for 779 kroner: http://www.outnorth.no/no-optimus/svea.php?ref=productcategory-nosto-2

Ut og tisse utpå natta? En regnponcho er kjekk å ha til sånt, synes jeg.