Hege P.

Jeg betaler når jeg vet hvem jeg skal betale til. På den måten fisker jeg med god samvittighet, og slipper å glo over skuldra etter oppsynet. Turen blir gjerne mer avslappet på det viset.

Hundene og jeg har vært på bærtur igjen. I den forbindelse er det noe jeg har lyst til å nevne. Hundene tjores til et tre med langline. Det er jo båndtvang må vite. Så kommer etter noe tid matmor tuslende med en trelitersspann med blåbær. Det kommer to rådyr over myra. Hundene reagerer. Linene strammes. Matmor går på trynet, men rekker å se at hun har glemt å tjore Taran. Hun spretter med ungdommelige sprang etter to fristende rådyr. Mens matmor Hege ligger med trynet i blåbærlyngen og banner som en nordlending i snykav og blåst. Men den gode Taran Akita snur etter noenogfemti meter. Hun var grei sånn. Men hvofor snubler man oftere med fulle blåbærspann enn med tomme? Må vel finnes noe forskning på det også? Nåja, jeg fikk nå plukket opp de fleste bærene etterpå, og jeg mener å ha hørt en gang at dobbeltplukkete blåbær skal være av ekstra fin vare. Noe annet jeg har lyst til å nevne, er dette med det jeg kaller for "toalettmose". Noen ganger er den full av barnåler, men det er jeg vant til. Men maur?? Anbefales ikke. Ellers var det som vanlig en fin tur. PS: Rakk ikke ta bilder, men noen ganger kan fantasien være nok, ikke sant?

Mine hunder er min nærmeste "familie". Vi bor sammen, og vi drar på turer sammen. Vi trives sammen. Og vi gir beng i at andre ikke skjønner hvorfor.

Bade bikkja?

Vel, hundene mine er mine eneste samboere, og for meg er de "familie". Om jeg velger å gi dem en liten godbit når jeg spiser smågodt selv ber jeg ikke andre om lov. Dessuten er det bedre å gi dem noe som er beregnet på hunder, enn å dytte i dem sånt som kan være farlig for dem.

Ny hobby krever nytt utstyr! http://buesport.com/products/recurve-family-jandao3

Tørket hestemøkk var også populært som brensel.

"Mose av passende kvalitet" er for eksempel den tykke, mye som ofte er litt fuktig. "Toalettmose" kaller jeg den.

Bruker myk mose jeg. Fungerer bra bare den ikke er full av barnåler. Kongler er oppskrytt.

Toalettpapir løser seg fort opp, og er helt greit å grave ned sammen med dritten. Og for all del, grav ned eller dekk over med noe tungt. Det er virkelig ikke moro når en hund finner "skatten", ruller seg i den, for så å komme stolt fram til eier for å få kos.

Kjøpte et hodelykt fra dem (Led Lenser 14) som sluknet straks det ble fuktig ute. Byttet uten problemer.

Mine hunder elsker hundeforet "Frolic". Til daglig får de bedre for, men som "snacks" er Frolig glimrende. Hjemme har jeg ei skål med Frolic stående på salongbordet, sammen med ei skål med snacks til meg selv. Tar jeg en sjokoladebit får hundene en bit Frolic. Og alle er fornøyd.

Buhunden min har masse trekkraft! Bare litt bortkastet da den helst vil trekke til side eller bakover (får bestandig øye på noe spennende han absolutt må fange), mens Taran Akita trekker bedagelig som en traktor framover. Blir mange bråstopp på den måten, og når de går i band får jeg til stadighet en positur med den ene armen framover, og den andre bakover.

Bukseseler med strikk! Praktisk når du må heise opp buksa mens hendene er opptatt med andre oppgaver. Bare å trekke inn magen et øyeblikk. Neida, jeg bruker dette, jeg: https://www.felleskjopet.no/butikk/klaer-sko-og-verneutstyr/arbeidsklaer/belte-gard-one-size-50267367/

Mine to følgesvenner, Nero Buhund og Taran Akita.

Da bør de lære seg å ha det gøy med å ferdes varsomt. Husk at du blir sett.

Jeg bruker også gapahuker, men av den lette sorten: Line mellom to trær, tarp over. Etter bruk pakkes alt ned, klar til ei overnatting et annet sted. Hvorfor begynne å hugge, brekke og surre hver gang?

@a_aa: Håper de samme dukker opp igjen og oppdager hvor lite trivelig det er å komme til.

Den ultimate turkniv er den kniven du trives best med selv.

Jeg bruker bukser som knappes i halsen, jeg.

Jeg bruker belte, men med kniv der i det origiale festet kommer den i konflikt med magebeltet til ryggsekken. Den ekstra empa kilikker jeg inn på en karabinkrok, slik at kniven henger lavere. Kniven henger seg ikke mer fast enn en samekniv gjør.

Når vi vurderer kniv bør vi også se på hvordan slira er konstruert. En kniv med kort blad i ei slire som kun dekker bladet, og en trykknapp på ei hempe som låser fingervernet, er det jeg kaller ei "miste kniven -slire". Mange dyre og gode kniver mistes på grunn av elendig design på slira. Eksempel: http://i61.tinypic.com/33yj401.jpg

Slik løser jeg problemet med hoftebelter/kniv. Fungerer glimrende sammen med en karabinkrok i beltet:

Jeg har bare en bærepose med kniver fra før, så jeg følte sterkt behov for en reserve turkniv, med inngravert navn på skaft og blad: http://www.brusletto.no/index.php?artikkelID=16102&ledd4=222

"Jammen så se til å få tatt det bildet da! Ha'kke tid til å stå her!" En liten trugetur bakom åsen. Taran Akita har løpetid og har det fryktelig travelt med å komme hjem til nabogutten Trym. Nero Buhund er kastrert og er opptatt med å fange en annen slags mus nede i snøen. Han har det ikke travelt. "Jaddajadda! Kommer! Skal bare.."