Gå til innhold
  • Bli medlem

Karita

Aktiv medlem
  • Innlegg

    162
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Innlegg skrevet av Karita

  1. Det er ingen lav bevisterskel for dyr drept av rovdyr. Hvis de ikke kan bevise hvilke dyreslag som har tatt dyret får man ingen erstatning selv om alle er enige om at dyret er drept av rovdyr. Tilfellet jeg sikter til var et stort fullvoksent lam som ble drept som bjørn vanligvis dreper sau. Dette var rett bak huset. Siden det ikke "skulle" være bjørn i området ble erstatning nektet. Dette selv om myndighetene peilet bjørn med fly jevnlig og det ble observert streifbjørn i området noen uker etter. Det er mange tilfeller med nektet erstatning...

    Tror du virkelig rovdyr spiser alle dyra de dreper! Gaupe med unger som skal lære ungene å drepe har jeg funnet mange lam etter og de har kun hatt strupebitt. Gaupa har ikke spist noe.

    • Liker 3
  2. Jeg er fornøyd med mine Icebug joggesko med gore tex. Skoene er litt myke, men fungerer bra til mitt bruk på veg. I terrenget bruker jeg heller vanlig fjellsko. Har brukt piggskoa i to år og piggene sitter godt på isen ennå. Det er ganske mange pigger på hver sko. Andre merker har færre pigger.

  3. Jeg er enig i at ATV er det største problemet. Det er ikke uvanlig å se at hytteeierne kommer med ATV-en på henger  når de er på vei fra byen til fjells. Trist utvikling. Her er det så mye penger og så lite interesse for å bevare sårbar natur at bøter og forbud ikke skremmer de fra å more seg i fjellet. Fjellet er en lekegrind som alle eier (i alle fall de) og naturen er til for opplevelser og moro.Ser stadig vekk mer spor i myr som aldri blir bort.

    • Liker 3
  4. Jeg er ikke teknisk av meg, men tror at grunnen til at man må kalibrere på nytt er at det barometriske trykk endrer seg. Når man står stille og trykket endres vil klokken  oppgi at høyden over havet er endret. Derfor kalibrerer jeg for hver tur. Sikkert en ingenør her ikke som kan forklare dette bedre :???:

  5. Jeg synes at DNT driver med mye bra og endel mindre bra. Private turisthytter som driver i konkuranse med DNT hytter, og som utfyller hyttenettet til glede for alle som går fra hytte til hytte, blir ofte dårliger behandlet av myndighetene enn DNT. Slik burde det ikke være, men myndighetene er ofte redd media og gir DNT løyver som de i samme område nekter andre turisthytter. Jeg har stor forståelse for at eiere av turisthyttene blir frustrert over vernemyndigheter som forlanger at de bruker helikopter mens DNT kan bruke veien som de nekter andre å bruke.

     

    Jeg gikk inn i følge med turisthytteverten på ei privat turisthytte for et par år siden. Sekken hans var enorm. Avsindig tung med yogurt, mjølk, smør, salat +++ Må innrømme at de som plapra om at det var litt kjedelig med reinsdyrkarbonader til middag og som manglet sin yogurt ved frokostbordet ikke fikk særlig gehør fra meg. Vi var over 60 som overnattet der og de ønsket fersk nytrukket ørret til middag. Det er mye arbeid å drive både DNT-hytter og andre turisthytter og både driverne og de som driver med dugnadsinnsats fortjener vår respekt.  

     

    Det er ikke noen samfunnsoppgave å skaffe folket overnatting på ferietur i fjellheimen så hold kommune, fylke og stat unna og behandle alle aktører på samme måte. Reglene er de samme og tolkningen må være lik om søkeren er stor eller liten.

    • Liker 2
  6. I nabokommunen er alle veier til fjells private og alle åpne hytter tilhører DNT. Det vil si at du ikke kan kjøre til fjells uten å betale i bom. Mange veier har låst bom. Dette er vi så vant til. Kommune og fylke har ikke villet bygd ut vei mellom dalførene her så da har grunneierne bygd de selv. Selvsagt må de som bruker veiene betale pr tur eller med årskort. Skal bare mangle. 

     

    En innflytter til nabokommunen klagde i lokalavisa at det gikk ikke an å markedsføre seg som fjellkommune siden han ikke kunne kjøre gratis til fjells.. Han truet med å flytte.

     

    Har han ikke råd til å betale kr 50 så kan han gå. Det er en fin tur fra dalbunnen på 150 m.o.h. til høgfjellet på ca 1100-1400 m.o.h.

  7. Mye overtidsjobbing og lokkende sol ute gjorde at trengen til å komme ut på ski ble plagsomt stor på tirsdag. Hadde en flott skitur lørdag, men det var jo lenge siden...

     

    Stakk av fra jobb halv tre og klarte å være i løypa på fjellet før sola gikk ned. Valgte løypa i stedet for å gå utenom da jeg regna med å være ute så lenge at det ble mørkt. Vinden var såpass sterk og det er mange steder som det er likt. Det er fort å bli kringsnudd i mørket.

     

    La i vei i isete løyper. De var nok ikke kjørt siden helga. Valgte de smørefrie siden temp var rundt 0 (klistervegring). Flott med sol når man ikke har fått vært ute i sola på en og en halv uke. Innover mot natten ble det mer og mer føyksnø i løypa. Overgangen fra isete løype til tørr kald føyksnø gir morsomme gliutfordringer. Lurte litt på hvordan det er med smøreski?

     

    Skulle tatt bilde av løypa på brua over Storåne. Skøytefeltet i midten og et skispor på hver side som begge blir borte utenfor brua...

     

    Passerte under rantan når sole gikk ned. Der var det noen jenter som hadde lagd seg en akebakke. De kosa seg stort. Under leinun tok vinden seg opp. Fenan vart større og større. Kulekjøring i nedoverbakkene. Kunne gitt opp og tatt en snavei tilbake, men regna med at det blåste mindre lengre opp. Kvervilvinda piska opp snøen i ring. Flott å se. Godt mye snø var blåst sammen fra før så det ikke ble dårlig sikt. Træla faktisk med å stå på beina i de verste kasta. Godt jeg liker litt vind...

     

    Himmelen tok til å bli rosa og lilla og jo lenger opp jeg kom dess mindre vind.

     

    post-8554-0-47471600-1362046542_thumb.jp

     

    Bekken og tjernet viste tegn på at det kan bli vår i år også. Det var begynt å bli litt overvann. Harespor er det flere steder. Reven har også luska rundtom. Nesten rart det er igjen hare...

     

    post-8554-0-60868600-1362046521_thumb.jp

     

    Med mindre motvind og mindre fenner gikk det fint å komme på toppen av løypa. Flott utsikt over fjella både mot øst og vest. Det var blitt så mørkt at de skyggebildene er sensurert.

     

    Nå gjennsto 5 km med utfor og noe flatt. Utfor er kanskje en overdrivelse, men i skumringen ser noen nedoverbakker nesten ut som skumle utforløyper med ukjent ende. Hadde hodelykt, men var lyst nok til at jeg kom til bilen uten å tenne lykta. Følte meg fram i sporet de siste metrene...

    • Liker 4
  8. Med astma trenger du lang oppvarming. Først når du er ordentlig varm (etter kanskje en halv til en time) kan du begynne å presse kroppen med intervall og høy intensitet.

     

    Ta opp med legen din at du ønsker å lære mer om trening og astma, så får du en henvisning til fysioterapaut. De kan lære deg mer om pusteøvelser og trening for å forbedre lungekapasiteten din.

  9. Interbond har forstått hva jeg mente. Naturen var ansett som en ren arbeidsplass. Dine forfedre hadde sin arbeidsplass i fjellet sier du.

     

    Det å vandre rundt i fjellet for å gå på tur var sett på som noe rart før romantikkens tid kom til Norge. Hvis du ikke vet når det var, får du slå det opp. Det var på den tiden mange av de kjente dikterene vi har hatt ble inspirert av romantikken, og først da begynte folk så smått å snu på synet på naturen og fjellet. Dette gjelder det generelle synet til den gemene hop, og det finnes sikkert unntak. Dette er det som står står skrevet i historiebøkene (eller ihvertfall i norskbøkene jeg bruke første året på teknisk fagskole i 2011), og jeg har aldri lest eller hørt at dette kun gjaldt byfolk.

    Dei fleste av oss syns godt om stedet vi bor og bønder setter vanligvis pris på egen gård (også når denne innbefatter utmark og fjell) som de forvalter.

     

    At folk i Norge oppdaga hvor vakkert fjellet er og hadde glede og følelser for naturen først under romantikken blir for meg som å si at Colombus oppdaga Amerika. Dette står også i historibøkene...

     

    Ukjente diktere skrev også dikt før romantikken. De utrykte sine føleser for fjella og naturen som f. eks. "et syn du aldri gløyme"

     

    Akademikerne i sentrale strøk har hatt sine oppfatninger om hva den gemene hop tenkte. Veien var lengre før mellom disse gruppene.  Biskopen i Stavanger på visitasbesøk på østlandet måtte krysse Hardangervidda. De kom forbi en seter oppi fjellet. Bispefrua så på disse menneskene og spurte sin mann og disse også kom til himmelen. Ja, svarte biskoppen, men ikke så langt opp som oss. Noen års siden fjellbygder øst for vidda tilhørte Stavanger.

     

    Det som jeg syns er utstyrshysteri er folk som må ha rette merket kun for merkets skyld. Hørte ei som sa at hun ville aldri vist seg i fjellet med anorakk eller rød jakke i bomullsstoff. Hun brukte kun dress fra Swix eller Bjørn Dæhlie uansett vær eller vind når hun gikk på ski til fjells. En hyttenabo skjemdes over ektefellen som gikk på tur i vindtett bukse og jakke. Hun håpte de ikke traff på kjente. Men nu ble skiturene så mye trivelige fremover for nu hadde hun kjøpt ny dress i rette farger og merke til ham.

     

    Opplevelsen er viktigere enn utstyret, men moro med nytt utstyr og flott når det fungerer og gjør at en kan "glemme" utstyret under turen og bare nyte.

  10. Å gå til topps på fjellet for å feire soloppgangen er fritidsaktivitet.. 

    Gå på dansefest er fritidsaktivitet...

    Fiske og jakt var ikke nødvendig...de som syns det var moro gjorde det.

    Alt sosialt liv fra 14. juni til 20. august foregikk på fjellet.

     

    Det har blitt vanlig å anse at folk på landet før ikke hadde følelse for fjellene. Leser man intervju med folk som som har levd og bodd hele sitt voksne liv på hardangervidda og som gikk bort først på 1900-tallet får man en helt annen oppfatning. De hadde en dragning mot fjellet enten turen gjaldt næring eller moro. Jeg velger å tro deres uttalelser.

    • Liker 1
  11. Det er ikke mange generasjoner siden utmark og fjell i Norge ble sett på som rent "søppel". Man kunne jo ikke bruke vill natur til noe nyttig, hvis det ikke var dyrket eller plantet. Og dessuten var det jo for mye av det overalt...

    Dette kan bare gjelde byfolk. Mine forfedre har levd av utmarka. Mine formødre har bodd og jobbet deler av året i fjellet omgitt av utmark. De har skrevet dikt og sanger for å prise fjellet. Alle fester og danser foregikk på fjellet. Skulle de treffe kjente måtte de over fjellet for å treffe de.  

    • Liker 2
  12. Har både smørefrie ski og smøreski. Bruker mest de smørefrie. Går mellom tre til fem timer i uka fra november og ut i april/mai så teknikken er vel grei... Må gå med bedre kontakt med underlaget for å unngå glipptak på smøreskia selv om det er smurt etter alle kunstens regler. Mer moro med smørefrie. Eneste er glien... Passer på å bruke glider og "smurning" for smørefrie for å unngå klabb ved nysnø rundt 0 grader. Jeg hadde ikke gått så mye på ski hvis ikke jeg hadde de smørefrie skia (Fisher E99).

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.