Bjørn J

Takk, hyggelig at en slik nostalgitripp ble satt pris på. I den tiden var det også en helt annen måte å være på tur siden det ikke fantes mobil- eller satelittelefoner. Fra vi dro hjemmefra til vi kom hjem var det umulig å kontakte noen som helst uten å gå et par dagsmarsjer. Den følelsen av å være helt alene og bare ha seg selv å stole på var utrolig deilig, og helt sikkert med på å utvikle en sunn respekt for fjellet, og kunnskap i å lese vær og terreng. På den annen side, i den alderen føler man seg ofte udødelig og kan takle alt. I dag er definitivt telefonen med på tur.

I går natt var en flott nordlysnatt! Disse bildene er tatt på Kvaløya like utenfor Tromsø. Nordlyset er belønningen for de to månedene uten sol her nord

Jeg fant noen morsomme bilder i arkivet fra veldig lenge siden. Dette var på tidlig 70-tall, vi var 17-18 år, fryktløse og udødelige. Vi gikk Indre Troms på kryss og tvers sommer og vinter, og ble etter hvert lommekjent i området. Her er skikkelig kladdeføre i Rostadalen. Legg forresten merke til vindbuksa i dunlerretstoff, sydd av mamma. Romslig, lett og vindtett, og kostet et par kroner i materialkostnader Første natta i telt var nokså guffen: Men det ble bedre. Her er Rostaelva langt oppe, nærme grensen til Sverige: Her er vi kommet inn i Sverige, på Kungsleden. Svenskene er klin gærne, og bygger svære bruer over den minste bekk. Men i det været vi fikk, var vi glad for det. Vi måtte surre teltene fast i brua for å være sikker på de ble stående hele natta. Teltene var et kapittel for seg. Det var de billigste vi fant, tror de kostet 150 kroner. Knøttesmå i enkel bomullsduk, med bunn i tykk plastfolie. I kulda ble den stokk stiv, og sprakk når vi rullet teltet sammen. Men det tålte stormen! Og med reinskinn som underlag hadde vi det forholdsvis fint i teltet - selv om det ikke var vindtett, det merket vi godt. Her er morgenen etter, det var sikkert 25-30 kalde grader. Vi måtte bokstavelig talt sparke oss ut av teltet for å komme gjennom de hårde snøfonnene som hadde lagt seg foran inngangen. En av oss hadde ikke lagt skiskoene i soveposen om natta, han sleit dagen etter

Et lite tips basert på egen erfaring: Vottene eller hanskene bør ha en strikk som du trær rundt håndleddet før du tar på votten. Da mister du dem ikke når du tar dem av deg. Både Hestra og Norrøna har slike.

Jeg bruker også Easyfuel II nå etter at min Omnifuel etter et drøyt år begynte å lekke der slangen går inn på brenneren, og Primus bare lo da jeg spurte om det gikk på garantien. Easyfuel er den beste gassbrenneren jeg har prøvd, og som du sier mye mer stille enn Omnien på gass. Men det er klart, blir det skikkelig kaldt har den et problem. Det hjelper litt å snu boksen på hodet, men i mange minusgrader blir det vel ikke rare effekten likevel - men jeg har ikke prøvd.

Karakter: 5 Positivt: Passe varm, lett, mange lommer, god hette Negativt: Veldig tynt ytterstoff, kanskje ikke varm nok for noen Pris: 3500 Ypperlig dunjakke. Jeg prøvde andre jakker før kjøp, men de fleste var for ruvende og klumpete, følte meg som en sånn "Michelin-gubbe". Denne jakken merkes nesten ikke på kroppen, det er som å kle på seg et lag varm luft. Den er ikke av de aller tykkeste og varmeste, så hvis man skal stå stille lenge i 30 minus bør man ha noe mer isolasjon. Men den er et fint kompromiss, og betydelig bedre isolert enn de letteste og tynneste dunjakkene. Det er lett å få på seg en skalljakke utenpå denne. To store håndvarmelommer, en brystlomme og to innerlommer. Bokskonstruksjon, ikke gjennomgående sømmer. Ytterstoffet er tynt, men det kan godt være slite- og rivesterkt for det. Ingen dunlekkasje så langt.

Dette er noe annet enn den hjemmelagde pulken jeg slepte etter meg noen mil for mange mange år siden. Jeg var 16 år, og skulle gå en ukes tur i Indre Troms en påske. Min far lagde da en pulk til meg for å gjøre turen litt lettere. Skroget var tykk aluminium, meiene lagde han av sammenlimt finér som lå i badekaret i timevis for å kunne bøyes, de ble popnaglet fast til skroget. Draget var stenger av bambus, tror jeg. Han la ned mye arbeid i konstruksjonen, og var veldig fornøyd med resultatet. Men akk, dessverre viste den seg å være nærmest ubrukelig i praksis... Den skar seg ned i snøen, og aluminium var forbausende lite glatt på snø. Så den ble stående igjen på turhytta vi kom til etter første dag. Ditt prosjekt ser atskillig bedre ut!

Nå ble jeg forvirret. Hvis vi ser bort fra misvisning og magnetisk nord: Er sant nord det samme som geografisk nord? Betyr det da at kartkanten alltid viser geografisk nord på f.eks. Nordecas kart i 1:50000, selv om rutenettet på langt nær er parallelt med kanten? Og at man skal forholde seg til kartkanten når man skal orientere kartet, ikke rutenettet?

Glæd deg! Du kommer til å få deg mang en god latter. Zapffe var forresten en svært god tegner som du vil se. Men du vil også komme i en tilstand av melankoli og ettertenksomhet.

Jeg har nylig lest den nyeste utgaven til Lars Monsens bok om navigering, hovedsakelig med kart og kompass - men også en par kapitler om GPS. Den er veldig praktisk lagt opp, med eksempler og fortellinger fra hans egne turer. Grundig og lettforståelig, og selv om den i stor grad er beregnet på nybegynnere, kan også erfarne brukere finne gode tips. Men en feil i boka er at han skriver at man skal legge kompasset parallelt med kanten av kartet når man skal orientere det (kartet altså). På noen av Nordeca sine kart går ikke rutenettet parallelt med kartkanten, og da må man orientere kartet etter rutenettet, ikke kartkanten. På Kartverket sine kart går kanskje rutenettet parallelt med kanten.

Jug og jug.... kanskje en mild overdrivelse... Men det kan være virkelig fryktelig koldt veir her nord. Og veldig hårdt smør... I samlingen "Vett og Uvett" har Zapffe også noen historier der han muligens kanskje forsterker virkeligheten en liten smule

Sist lest var "TUR- Fra Nordkapp og hjem" av Bjørn- A Ersland og Asbjørn Jensen (foto). De ville finne ut hvorfor så mange går Norge på langs, ved å gjøre det selv. De skriver mye om mennesker de møter på turen, og det er ofte en lett melankolsk tone i skildringene. Og mange virkelig gode bilder!

Fantastisk bok. Den er nettopp kommet i en ny og utvidet utgave med mange av Zapffes egne bilder, i tillegg til en innføring i hans filosofiske betraktninger og hans grunnleggende pessimistiske syn på menneskeheten, særlig i forhold til naturen. http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=zapffe&p=1&r=2&cid=223462

Takk for dine betraktninger. Jeg valgte å beholde mine Vetti som sitter tight, men ikke trangt, med tynn liner og tykkere ullsokk. Etter litt lett vandring i nedoverbakke viser det seg at tærne aldri er i nærheten av å berøre skotuppen innvendig. Fint å høre at Vetti går seg litt ut etterhvert. Jeg satser på å gå noen turer med litt tykkere sokker enn vanlig for å gå dem litt ut, deretter regner jeg med at de passer perfekt. Jeg har tidligere hatt litt for store sko, det er ubehagelig og irriterende.

Det er også noe jeg vurderer. Et (eller to) par tynne linere i stedet for bare et par tykke ullsokker, eller liner+mellomtykk sokk. Evt. tynn avklippet damestrømpebukse innerst for å forebygge gnagsår. Skoene er tykke og godt polstret, og blir mest brukt om sommeren, så jeg tviler på jeg trenger veldig tykke sokker. Med tynne sokker blir et nummer opp alt for store. Nei, det er ikke enkelt... Redigert: Eller egentlig er det vel ganske enkelt? Et par til bruk med tynne sokker på varme dager, og et par større med god plass til tykke raggsokker for turer i høstfjellet....

Jeg synes 1 cm hørtes mye ut.., men jeg har 30 dagers bytterett selv om skoene er brukt, så jeg skal gå noen turer med dem og se hvordan de passer i praksis.

Siste uke: Norrøna Lyngen dunjakke, Viking Vetti II fjellsko på tilbud, Suunto MC-2 Global kompass. Tror det blir en stund til neste innkjøp...

Jeg kjøpte en Primus Easyfuel II etter at jeg kjørte over min MSR gassbrenner... Ved litt modifisering av et Trangiakjøkken med en Dremel, kan jeg tre det over brenneren, og har dermed en uhyre effektiv vindskjerm. Det fungerer aldeles supert.

Dette er tatt ved midnatt i september, fra Ørnfløya på Kvaløya ved Tromsø. Utsikt over Sommarøy og Hillesøy. En liten halvtimes tur med hodelykt (selv om det var måneskinn), og et par timers horisontal venting i lyngen på toppen.

Takk for tips. Jeg har nå prøvd et nummer større, men det ble litt ubehagelig slark. Jeg beholder de jeg har, og satser på at de tilpasser seg litt. De er ikke for små i alle fall. Som sagt, jeg hater å kjøpe sko

Hei godtfolk. Jeg har kjøpt et par Viking Vetti II fjellsko. Men å kjøpe nye sko er det verste jeg vet, siden man må bruke dem en periode for å vite om det er riktig størrelse. Disse passer meg helt perfekt nå, med middels tykke ullfrottesokker på beina. De er tighte på foten, men gnager ikke noe sted. Det er et par millimeter frem til tærne tar i tuppen. Tar jeg på meg et par tynne linersokker innenfor frottesokkene blir skoene litt for små. Så spørsmålet er om jeg bør bytte opp en størrelse? Går skoene litt ut etter bruk? Hva skjer etter en dags vandring når føttene hovner litt opp? Bør man kjøpe fjellsko litt store slik at man kan bruke tykkere strømper når det er kaldt? Kanskje noen med erfaring har noen råd å komme med. Bjørn

Jeg bruker mest Exped Orion Extreme, et veldig bra og allsidig telt. Jeg har også Exped Vela II, et noe spesielt, men funksjonelt telt. Men det teltet jeg er mest glad i er det klassiske Norrøna Ravneskar, den første utgaven. Tror jeg kjøpte det på 70-tallet, da kostet det 1200.- kroner. Det fungerer fortsatt helt fint, og jeg har fått nye aluminiumsstenger fra Norrøna som erstatning for de tunge glassfiberstengene som fulgte med. Det er et svært praktisk og gjennomtenkt telt. Bortsett fra blåfargen på innerteltet som gjør at de som er inne i teltet ser skikkelig syke ut...