Fant fram dette innlegget igjen som jeg skrev i fjor da jeg fant ut jeg var gravid. Kjenner fortsatt at jeg blir provosert av noen av dere og husker godt at jeg felte noen tårer da jeg leste at jeg måtte "senke ambisjonsnivået", "få meg nok søvn", "huske på at det var en ny sjef i huset" osv. Var nok litt hormonell..., men skulle livet mitt som det var være helt over??? Og som KarinaT skriver, jeg også er overrasket over at så mange frarådet meg planlegging og et aktivt liv etter fødsel.
Takk til dere som mente at en stakkars tur hver dag burde være gjennomførbart, det ble satt pris på!!!
Jeg gikk min skogstur sammen med hunden hver eneste dag i hele svangerskapet, siste tur dagen før riene startet, da sendte jeg mannen min på tur med hunden før vi reiste på Klinikken . Fødte en velskapt datter til termin i slutten av april, og etter et par dager var jeg i nærmest like fin form som før jeg ble gravid.
Og ja, det ble travelt, men mannen min var hjemme første 14 dagene, og tok absolutt del i alt han kunne ta del i. Babyen sov forholdsvis godt om natten, så da sov jeg også. Husker ikke når jeg gikk min første tur i skogen etter at vi kom hjem fra Klinikken, men noen dager kanskje? Og GUD SÅ GODT DET GJORDE!!!! Ca en time hvor jeg kunne være vekke fra alt, og ha skikkelig kvalitetstid med hunden min som også er min beste turkamerat, og fortjente litt mosjon. Frisk luft, litt fysisk utfordring for kroppen, natur, fuglekvitter, gjørme, sol, regn! Det gjorde underverker for en sliten mor! For en blir også sliten i hodet av dette baby-styret, og da var det godt å komme litt ut av situasjonen.
Måtte bare innse at så lenge babyen var så liten, var det litt vanskelig å ta henne med i skogen. Når jeg sier skogen, mener jeg på sti i ulendt terreng, med røtter og steiner og gjørme, altså HELT UMULIG å bruke vogn. Men noen korte turer gikk vi, men da bar far henne i armene og jeg gikk med hund. Frisk luft var ALLTID en effektiv måte å stoppe skrikingen på. Det ble hovedsakelig turer i vogn de første månedene. Når far var kommet hjem fra jobb om dagene, og babyen hadde fått mat, gikk jeg rett ut på tur med hunden i skogen.
Kjøpte et bæresjal, men det brukte jeg kun hjemme for å få gjort noe husarbeid, og veldig begrenset tid om gangen. Etter 2,5 måned lånte vi en Baby Björn bæresele for å prøve, og hun likte bedre å sitte i den. Men i både sjal og sele måtte hun jo sitte med ansiktet vendt mot meg, og problemet var å finne en god stilling for hodet og nakken. Når hun var ca 4 måneder var hun så sterk i nakken at vi kunne snu henne og hun kunne sitte i bæreselen med ansiktet vendt utover, og gjett om det var populært Heretter var det HELT slutt på vogn, hun aksepterte KUN å sitte i selen. Kjøpte også et fleece-trekk som hørte til selen, og det var vind og vanntett. Det har vært masse i bruk, for en dag uten tur for henne, er tydeligvis en dag uten mening. På de dagene det har vært mye regn og vind, har vi brukt paraply i tillegg. Ser sikkert passe rart ut når vi er på tur i skogen, men må man, så må man...
Nå er mor på jobb, og far har permisjon. Han har tatt i bruk bæremeis, og liker best å bruke det. Og jenta elsker å sitte høyt der oppe og se seg rundt.
Det skal i denne sammenheng nevnes:
- jeg hadde et lett svangerskap (men kanskje også fordi jeg holdt meg jevnt i gang med tur?)
- jeg hadde en lett fødsel (det var ille nok altså, men i forhold til hva andre har vært i gjennom kan jeg nok ikke klage)
- jeg hadde ikke noen forventninger om å kunne sove 12 timer i strekk, og sove til langt på formiddagen, når jeg fikk sove 6 timer i strekk om nettene var jeg kjempefornøyd!
- for meg er det å gå tur i naturen også en måte å lade batteriene på
- jeg har brukt MINIMALT med tid på kjøpesenter og kafé og på forum på internett
- vi har hund som også skal taes vare på, kan ikke glemme han selv om det kommer en baby i hus
- jeg stoler på at far tar vare på barnet når jeg ikke er tilstede, jeg må ikke være der hele tiden og fortelle han at han må gjøre ting på min måte
Vi har ei 8 måneder gammel jente som ELSKER å være ute, og hvis det blåser litt godt, og hun kan få litt regn i fjeset, fryder hun seg mest Håper at min datters turglede vedvarer fremover!