Ullsokk

Tittelen kunne også vært "Små føtter på voksen tur", eller "Familietur for spesiellt interesserte". 18 dager brukte vi. 17 netter i telt, på DNT-hytter og i Fjellstyrets buer.  Vi startet ut fra Hjerkinn uka før påske med to voksne og to barn - ei jente som fyllte 6 i januar og en gutt som fyllte tre samme måned - og avsluttet som planlagt med 6-åringen og meg. Siden vi kom sent avgårde og hadde noen timer i bil, lå vi første natta i telt i krattbeltet ovenfor Hagaseter. tempen på dagtid var kald, rundt -18/-noenogtyve grader, og datt enda litt nedover på natta. Bakken opp fra Hagaseter for en 6-åring på første turdagen skal man ikke kimse av, og vi lurte vel litt på om dette egenlig var en god ide...Men alle overganger koster, og vi valgte å se det an. Det viste seg å være lurt.

Bagasjen ble pakket i to paris-pulker og en barnepulk. Siden vi som nevnt var to voksne, ble den ene varepulken festet bak barnepulken. Det ble litt av et opptog, med ei bikkje, barn og 3 pulker på rekke og rad over fjellet. Bagasjen bikket 73 kg på xcel-arket når det var litt småplukk igjen, det var uten vekta av pulker, barnepulk og treåringen selv. Totalt dro vi på over 100 kg. Trenger vel ikke engang nevne at bakken ned til Grimsdalshytta ble en interessant affære? Da ble treåringen plukket opp av barnepulken med beskjed om å gå selv. "Mamma! Det er bjatt! Jei ej jedd!!" "Sett deg på rumpa og ak ned da?" "Åja! Det ej mojsomt!!" Aktiv problemløsning i praksis. Han gikk resten av veien ned bakken, og opp igjen til hytta. Vi rakk middag akkurat ikke med 15 minutter eller så, men var ventet. Ungene løp og løp og løp og løp etter middag og vi var veldig enige om at neste dag måtte vi ha lengre dagsetapper.

Videre fulgte vi kvistet løype sørover. Laveste temperatur i telt var -30 grader nederst i Haverdalen, pga vekta i pulkene unngikk vi lett Dørålglupen men gikk rundt på østsiden. Ungene sov som steiner, det var en voksen som sutret lett over den soveposen som hadde vært SUPERFANTASTISK den dagen han kjøpte den - for over 10 år siden. Kokking og slikt i forteltet blir alltid litt tullete når de blå nærmer seg -30, og det nye flotte underlaget til den ene primusen, av melamin (inspirert av en ide herfra) ble pakket opp av pulkbagen i "en million" biter. Det andre underlaget holdt. Leksa blir å krype til korset og lage et finerunderlag til neste tur.

Rundt og opp til Dørålseter gikk fint, bikkja fikk tilogmed være med på rommet. Det er luksus for en kortpelset "sommerhund" i vinterland. (I teltet ligger hun under en dynge av klær og dunjakker. "Finn hunden!" er en morsom lek om morgenen).

Dørålseter - Rondvassbu tok hele dagen, moralen hos barn er omvendt proporsjonalt av graden av motbakke, hvilket betinger gooood tid, mange seigmenn og barnesanger. Treåringen fikk gå litt mer selv i dag, han lå jo på lading hele dagen i pulken og var helt propell når vi ankom Dørålseter. Phu! På høgden fikk jenta snørekjøre litt med hunden som bonus, men den gav jeg nødig fra meg på resten av turen. Pulken ble jo så tung! Over Rondevannet var det ganske mange minusgrader og skygge, så der tok vi turens lengste sitte-på-etappe, ungene satt på toppen av pulkene og sang, vi voksne gjøv på.

Rondvassbu dagen etterpå var det isfiske for barna. Stor stas, kroken var ikke nedi 10 minutter en gang før det hang ei lite røye på. Vi tok en pausedag der, jeg og 6-åringen, mens mannen og treåringen pakket og dro mot Mysuseter, med buss til Otta opp til Hjerkinn for å kjøre hjem til jobb. Noen andre er litt heldigere og hadde tatt fri fra jobb og barnehage, og koste oss i sola på Rondvassbu. På Rondvassbu ble det tilogmed tid til en dusj! Turens eneste...

Nå var jentene alene på tur! Vi fulgte vi kvistet løype mot Eldåbu og ikke over fjellet. Ved Furusjøen rundet vi 20 km, og satt opp teltet. Jentungen har teltrutine så det holder, og "pynter" teltet med  alt som kan henges opp. Også tisseflasker. Når jeg la inn en protest, ble jeg møtt med "jammen mamma, det er jo det fiiineste!" Mor måtte gi seg. Tisseflaskene fkk henge.

Etter mye gruing kom tiden for oppoverbakkene fra Furusjøen opp på fjellet. Skia på sekken, både voksenski og barneski. Det var for bratt og for smal løype til å få gått nok fiskebein. Så måtte jeg forklare ungen at her måtte jeg bare gi på for å komme opp kneikene, og at jeg ventet på henne på toppene. Hun forsod det, og var en heltinne opp hele bakken. Men jeg knakk sammen i latter da hun segnet om i et heng, la seg ned og utbrøt i en eneste setning mens hun spratt opp: "MAAAMMMAAAAA!!!! Jeg er så SLIIIIITEN  hvordan sover egentlig meitemarken!?"

Eldåbu var en koselig hytte med trivelige hyttevakter. Jenta ble småforkjøla, så vi tok en ekstra hviledag der. De andre gjestene på hytta gikk derfra med ny informasjon om alle prinsessene som finnes, informasjon om Belle, Snøhvit, Tornerose og alle de andre ble spredd til almuen av en meget engasjert 6-åring.

Neste dag gikk turen til Gråhøgdbu (det eneste hyttenavnet snuppa husker, det har jo farge i seg!). Midt på flaket nedenfor bilveien traff vi mannen og treåringen igjen. En logisk brist gjorde at det ble manko på hundemat og vi trengte påfyll. Ungene lekte og herjet i 2-2.5 time OG ble med tilbake bilen på ski for å hente en leke (!) som far glemte der. Så gikk sola ned, og det ble kaldt. Oppoverbakken mot hytta er lang, og når vi ankom hytta, var begge ungene sultne, sutrete og vel, entreen vår på Gråhøgdbu ble vel ikke av den elegante typen. Varme i ungene, mat i ungene så retur for far og treåring. 6-åringen var desidert mest sliten den dagen på hele turen, først gå fra Eldåbu, så leke intenst i snøen, og så tur/retur bil, så bakken til hytta, men dagen etterpå var hun mye bedre. Jeg lurte litt på å sove en ekstra dag der, men siden det var et par andre litt eldre barn å leke med, drøyde vi heller avmars til de reiste ved 12-tiden og forberedte oss på en natt i telt. Jeg trodde ikke vi kom til å rekke frem til Jammerdalsbu.

Men det gjorde vi! Jenta imponerte stort igjen, ved å ta bakken opp til Jammerdalsbu i en jafs når klokka nærmet seg 1900 på kvelden! Og etter den dagen kvelden før!! Vi sov i annekset, med trivelige folk (Heihei til dere, om du leser dette! )  Igjen lurte jeg på å ta morgendagen som "hviledag" , men igjen ble det leking med en annen gutt og heller sen avreise. Vi dro vel ikke fra Jammerdalsbu før klokka var nærmere 1300 på dagen. Da var jeg i allefall overbevist om at vi ikke rakk frem til Vetåbua.

På veien traff vi en lokal jeger som tipset oss om en fjellstyret-hytte, Saubu, ca 5 km fra Vetåbu. Ei gammel steinbu, vi tok inn der for natta. Jenta har skjønt opplegget med å hente snø og tar oppgaven med største alvor. OG hente ved til vedkassa om morgenen. Hun bærer tre pinner av gangen, og da blir det ganske mange ganger tur/retur vedskåla/vedkassa. Det morsomste med Saubu, var skiltet som hang på veggen inne i hytta:

"Vennligst ha hunden på gulvet, ikke i sengene"

Siden dagsetappen var i manko på 5 km, tenkte jeg å pushe litt km, dra forbi Vetåbu og overnatte på Djupsli. Det var en lang tur, men i fine spor og med mange kjekke folk å snakke med underveis og på pausen på Vetåbu, gikk moralbarometeret til topps. Skal sjekke gps'en, men tror vi rundet 23-24 km den dagen. På Djupsli sov vi igjen i annekset, pga hunden. Det er den hytta jeg har vært borti som har vært raskest å varme opp. Fire kubber og vips var det 29 grader der inne. *svett* Vi sov dårlig både jeg og snuppa.

Valgets kvaler. Jeg var blitt forkjøla, skikkelig forkjøla. Vi kunne ta runden om Sjursjøen i oppkjørte spor og masse folk, eller dra østover mot Lyngen og finne ei bu eller slå opp teltet der.  Jeg valgte villmarka, og to dager uten hverken spor eller kvistaløype. Var spent på hvordan jenta mi kom til å takle det. Heldigvis ble det en lett dag på scooterspor mot Bulonhytta, bare 12 km.

SÅ var det utafor allfarvei, hverken spor eller scooterløype. Vi gikk sorøver på skavler og etterhvert som sola tok gjennomslagsføre, gjennom skog og myr mot Tuva og Godlidalshytta. Forkjølelsen hang i, jeg ble godt sliten, pulken var tyngre enn på lenge. Det har barn liten forståelse for, så da var det bare å tenke seg frisk, og "gjøre" pulken lett.  Tror det ble drøye 20 km den dagen. Igjen imponerte snuppa meg!

På Godlidalshytta booket jenta en teltnatt. Den tok vi like sør for Hamarseterhøgda, hun fikk bestemme plass, tisseflasken kom igjen opp i taket.

Planen videre var å overnatte på Sandfløten, men sola hadde tatt såpass at grusvei med paris-pulk ble et ikke-tema. En sjefsavgjørelse senere var vi på vei til Brumundkampen. Vi har vært der også før, ei åpen bu uten senger, men med liggeplass på gulvet. Sånn ble det. Nok en to-mils dag unnagjort!

Fra Brumundkampen dro vi til Mållia for å mumse vel fortjent vafler, boller og saft. Desverre var de andre serveringsstedene på Hedemarksvidda stengt etter påske, så vi ble der til jenta hadde spist så mange vafler at hun ville ha grov baguette med ost og skinke. Hun ville gjerne overnatte en dag til (!), jeg begynte å bli ganske klar for badekaret hjemme, det viste seg at mormor og bestefar kom på besøk for å hilse på etter langturen og etter litt diskusjon ble det til at vi dro helt ned til Gåsbu den dagen. Jenta ville gjerne overnatte en natt til, men så var det jo også skidag (!) i barnehagen som hun ville ha med seg dagen etterpå. Akkurat som det er det man trenger mest etter å ha gått 270 km på ski..hehe..

Vi voksne var veldig fornøyde med vel gjennomført familietur i Rondane, ungene har kost seg og både opplevd og lært mye, treåringen syntes det var fantastisk å "kjøje KÅG!" fra Otta til Hjerkinn, jentungen vil allerede ut på noe igjen "mamma, kan ikke vi gjøre noe morsomt i morgen?", jeg syntes alt fungerte bra både med planlegging og pakking og utstyr (selv om det før avreise bar mere preg av ekspedisjonspakking enn familietur). Utfordringen var å pakke mat for så mange, for så mange dager, vi tok med brennstoff og mat for alle dagene i tilfelle værfasthet, eller at vi havnet mellom hyttene alle dagene. Drytech er ok for voksne, ikke så smakelig for barn, så det ble mange timer foran stekeovnen og steke/tørke kjøttdeig og pølser osv. På turen brukte vi tre ulike telt, TNF Bastion 4 pers i Rondane, kan ikke få skrytt nok av det teltet! TNF Mountain 25 (nedtur etter Bastion...) og BD Lighthouse (trangheten kan forsvares i spart vekt, men hund, barn og voksen gjør sitt inni der...). Når vi var fire hadde vi to brennere en Omnifuel og en Omnilite TI. Fra Rondvassbu tok jeg med Omnilite'n. Ungene brukte vanlige voksensoveposer, skumunderlag med NeoAir /xlite under, vi voksne hadde vært vårt Exped 9 dununderlag med en Tyin Elite og en Rab Expedition dunpose. Bivuakksko fra Bergans til meg og snuppa var vel verdt pengene, de var veldig gode å ha både i telt og på hyttene. Ellers har vi pakket minimalt med klær og skift pga vekt, skylte opp sokker og undertøy en gang på turen, på Rondvassbu, ellers var det null skifting og det fungerte fint (for oss. Hva andre syntes om lukt aner jeg ikke).

På hendene hadde jentungen tova ullvotter, med vindvotter over, det holdt henne varm under alle temperaturer. Skiskoene hennes var 3 nr for store med ullsåle og ullsokker. Utenpå tredde jeg en tjukk ullsokk og klipte hull til såle/binding og utenpå der en støvelovertrekk fra Yoko, det holdt selv i -30! Hun nevnte ikke kalde tær under hele turen.

Jeg har lært mye om pulkdraging både med stivt drag og taudrag, over Rondane hadde mannen med to pulker det stive draget og jeg taudraget, etter Rondvassbu tok jeg det stive draget. Begge har sine fordeler og ulemper, men når man slenger innom oppkjørte løyper foretrekker jeg kontroll på pulken i svingene. En positiv overraskelse på utstyrsfronten var de nye fellene fra Madshus, med glisone først. Gjorde pulkdraging til en forlystelse.

Oppsummering av ruta:

Hjerkinn- telt ved Hageseter- Grimsdalshytta-telt i Haverdalen-Dørålseter-Rondvassbu. En dag med isfiske på Rondvassbu - telt ved Furusjøen- Eldåbu. En dag litt småforkjøla 6-åring på Eldåbu- Gråhøgdbu- Jammerdalsbu- Saubu - Djupsli - Bulonhytta - Godlidalshytta - telt sør for Hamarseterhøgda - Gåsbu.

Dagsmarsene var oftest mellom 15 og 20 km, lengste dagsetappe var rundt 23-24. km (skal sjekke gps'en nærmere etterhvert og legge inn).

Været var upåklagelig, men svinkaldt i begynnelsen! Ellers sol hver dag, overskyet og vind to dager. Skal se om jeg får til noen bilder her også.

Neste tur er allerede under planlegging. Takk for at jeg fikk dele!