mindviruz

Disse så ikke mye tovede ut. De så mer strikket ut.
Nå skal det sies at jeg synes at skikkelige strikkevotter er nesten like gode som tovete ullvotter. Strikkevoter i veldig tykt garn, eller gjerne dobbelt garn tror jeg kan bli vel så bra som tovede votter, siden de er litt mer luftig og inneholder mer luft enn de mer kompakte tovede vottene. Fordelen med de tovede er at de ikke blir komprimert like lett.

Når min mor lager tovede votter til meg strikker hun med veldig tykke strikkepinner, og ett garn som kan toves. Vottene når meg da fra fingertuppene og til bak albuen. De er nesten så vide at jeg får de over hodet (nesten, overdriver litt), og linger mer på "nettingvotter".

Etter en runde i vaskemaskinen på hurtigvask (ikke ullprogram), sammen med en dongeribukse er de gjerne litt for små, så da må de utvides og tilpasses til hånden, slik at de sitter akkurat slik jeg ønsker at de skal sitte og da får de også en perfekt form.
Og da er strikkemønsteret helt borte, og de ser mer "kompakte" ut enn de du har lagt ut bilde av.

Dette er jo litt smak og behag og personlig kuldetoleranse, dessuten er det totalløsningen av sovepose, underlag, bekledning osv. som avgjør. Bruker du et 14mm Bamse underlag dannes det et tydelig islag under  teltbunne med bare Bamse i endel kuldegrader. Jeg bruker pulk på vinterturer, og tar gjerne med 300 gram ekstra skumunderlag. 14mm er definitivt for lite i mange kuldegrader etter min mening.

Dette vet sikkert du best ja, som har mer erfaring enn meg fra vintertelting.

Jeg har funnet ett par Oslosportslager sin side som er 20mm tykt, og har ett varmereflekterende belegg: http://www.oslosportslager.no/produkt/thermarest-ridgerest-solar-regular-liggeunderlag-25969.aspx

Ser at Ajungilak (mammut) har ett annet liggeunderlag som også er 14mm tykt, og ellers er de andre målene helt like også. Dette veier kun 265 gram, og er laget av "superlight foam".
Noen som vet noe om dette kan være bra? 
 

Tradex Comfort blå kan klart anbefales. Jeg har brugt det i snehule og på vinterture i temperaturer ned mod -35 uden problemer. Det fungerer supert.

Ja, kanskje qwer993 bare er en frysepinn, eller trenger en varmere sovepose?

Ser at det har fått dårligere score på isolasjon i den samme testen som de underlagene jeg har omtalt til å begynne med. Men testene på klikk.no bør man ikke alltid ta så veldig høytidelig heller har jeg funnet ut

Men om det er like varmt som de andre, så er det i tillegg litt tynnere, og veldig billig Når det gjelder skumunderlag, så ser jeg for meg at varmen må være proposjonal med tykkelsen..?

Ingen av underlagene er egentlig nok alene, om vinteren i telt bruker jeg to underlag på minimum 14mm+10mm. Ajungilak Bamse + et rimeligere 10mm er en minimumsløsning når temperaturen er ned mot og under -20 etter min mening. I snøhule vil jeg tro du kan klare deg med en tynnere løsning.

Når det blir ned mot -20 er jeg mest sannsynligvis ikke i telt, men i en hytte. Jeg sover mest sannsynligvis ikke ute når det er kaldere enn -15.

Men det høres egentlig litt voldsomt ut å gjøre som du sier; at ett tykt 14mm + ett 10mm er en minimumsløsning i -20 grader. Det du egentlig sier er at du helst vil ha med deg to stk. bamseunderlag for å få det komfortabelt da? Jeg har ikke teltet i så kaldt vær før, så jeg vet ikke. Men det første jeg tenker er at det hørtes litt mye ut.

Men om jeg allikevel skulle finne på å telte i så kaldt vær, og går for eks. Ajungilak EVA Comfort. Vil det bli en grei løsning å legge dette oppå min Exped synmat UL, eller kanskje kombinere det sammen med ett tynt, lett "sommer"-skumunderlag?

Evt. gå for Ajungilak EVA Lux som er 1,8mm?

Som nødunderlag synes jeg bamse funker. Veldig komfortabelt blir det nok ikke og ivteltwt vil heg ga litt mer komfort.

Det er mer som ett underlag jeg kan herje med, bruke ved bålet, under åpen himmel og sånt. En downmat gjør ikke nytten der, og blir brukt alt for sjeldent til at jeg kan forsvare å kjøpe ett slikt.

Jeg skal investere i ett nytt skumunderlag. Det skal være beregnet på vinterbruk (snøhule, telt (evt. nødovernatting i vindsekk)) og til høst/tidlig vår.

Jeg har sett på både disse underlagene, og lest om alle i den gamle testen her: http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article234089.ece

1. Ajungilak EVA Comfort: Tykkelse 1,4cm, vekt 472 gram.
2. Ajungilak Bamse Extreme: Tykkelse 1,4cm, vekt 660 gram.
3. Ajungilak EVA Lux: Tykkelse 1,8cm, vekt 571 gram.

Det første som slår meg, er at jeg likesågodt kan gå for det letteste av de tre. Altså Ajungilak EVA Comfort. Jeg er 170 høy, så jeg kan kappe av det ca 10-15 cm og fremdeles vil det være langt nok for meg, så der kan jeg spare ytterligere 25-37 gram (altså, veldig lite).

Noen som har prøvde ett av disse underlagene, eller andre underlag som kan bekrefte at dette er ett godt valg, eller komme med andre/bedre forslag til skumunderlag?

(På sommeren har jeg ett 100 grams skumunderlag + ett Exped synmat UL som jeg bruker.)

Legg klistertuben i innerlommen, og legg på en ski av gangen, og put tuben i innerlommen igjen med en gang.

Ellers så hjelper solen veldig på også.

Ser at værmeldingen har blitt endret litt, nå er det meldt -8 grader på det varmeste med bittelitt snøfall (under en centimeter)...

 

Er litt skeptisk til å bruke klister her i det hele tatt på sånt føre, men det kommer nok til å være knallhardt under. Det jeg tror blir riktig utfra kommentarene ovenfor blir blått isklister med blå voks oppå hvis det faktisk har snødd litt. Noen andre forslag til knallhardt underlag med en tynt, tynt lag med nysnø oppå og -8 grader?

Prøv deg først frem med vanlig tørrvoks på vanlig måte først. Legg først på grunnvoks (blå eller grønn grunnvoks) hvis du gidder. Da varer smørningen litt lengre. Hvis du ikke gidder, så går det og helt glimrende. Begynn så med den kaldeste voksen du tror kan funke: eks. grønn eller blå. Gir det for dårlig feste går du over til blå extra, gir det for dårlig feste så er det lilla spesial neste.

Fungerer dette bra nok er du lykkelig for å slippe å grise til med klister.

Hvis dette ikke funker, skrap av med skrapen, og begynn med klister. Dekk gjerne med voks slik som nevnt dersom det er litt nysnø. Trenger ikke å gå helt crazy avansert heller.

Tips: Får du klister på hendene, tørk vekk det du kan på papir/fiberlene, så drar du fingrene godt gjennom håret noen ganger. Fettet i håret nøytraliserer nesten klisteret på ett vis. Det fungerer faktisk meget meget bra, uten at frisyren blir for vill.

Utrolig, men sant..

Litt OT, men siden noen er overbevist om at man får overtrykk inni jakken:


Den som tror at man kan få overtrykk inni jakken må oppdatere fysikk kunnskapene sine. Så lenge det er fri passasje av luft mellom jakken og "omverden", vil det aldri kunne bli overtrykk inni jakken med mindre man tilfører mye luft konstant (eks. en kompressor som fyller jakken som en "ballong som lekker").

Dersom det er høyere lufttrykk inni jakken, vil dette prøve å "komme seg ut" for å utligne trykket. Akkurat som i en ballong. Men forskjellen er at ballongen er tett, og derfor holdes det høye trykket inni ballongen. Jakken har massevis av lekkasjer, og trykket (luften) vil ta den letteste veien ut, og det er ikke gjennom membranstoffet.

Selv om flere membranplagg kan vare lenge, så er jeg ikke i tvil om ett god plagg i bomull eller bomullslignende stoffer (eks. g-1000 fra fjellreven) har en lang bedre holdbarhet enn de aller fleste membranplagg.

Mange ganger har jeg hørt om gode gamle svært godt brukre bomullsanorakker, eller klær fra fjellreven som er veldig veldig gamle og flittig brukt mens de fremdeles er like gode som nye. De aller fleste membranplagg som er brukt på samme måten er enten for lengst kassert eller lekker som en sil.

En fordel med bomullslignende klær er at de ikke trenger å være vanntette, og derfor kan de heller aldri "bli lekk". De kan impregneres med grønnlandsvoks for å få en veldig god vannavvisende effekt og bli mer vindtette hvis ønskelig.

I alt annet enn vått høstvær synes jeg bomull- eller microfiberklær med en lett overtrekksjakke i sekken overgår membran.

Ikke enda. Har ikke hatt tid til å gå ut å se på sekk enda. Så at de hadde noen damesekker fra lowe alpine og bergans på mx-sport lagunen. Tenkte å ta turen innom der etterhvert.

Jeg er veldig for å bruke nærmiljøet når anledningen byr seg. Men man må være klar til å dra ut, når forholdene er til rettelagt. Det kan bli lenge igjen til neste gang du får samme klatreforhold i den fossen

Har matbudsjettet endret seg med et endret kosthold? De billige karbohydratene som fyller opp dagskvoten med kalorier (brød/pasta/ris) må jo nødvendigvis erstattes med noe annet. Blir det dyrere?

Det kommer litt an på hva du velger å spise. Men sånn generelt sett kan jeg si at det går litt opp ja. Sunn mat trenger ikke nødvendigvis å være dyrt, og dropper du litt sjokolade og annet snop så har du spart det inn igjen fort. Men jeg tenker også litt slik at det er vel verdt å betale litt ekstra for å ha en god helse.

Hvor fokusert man er på kosthold og ernæring kommer jo en del an på målsettingen også. Vil du bli en fitness utøver, eller vil du bare bli i helt grei form? Det siste er enklere å oppnå enn det første, og gir deg gjerne mer valgmuligheter innen matveien også. Både når det gjelder smak og pris.

Litt poteter er ikke så gale faktisk. (Litt, ikke kjempemasse). Tror jeg da. Hvete (og gluten) er den største synderen for mange. Det finnes en "metthets-skala" som jeg ikke husker hva heter, og jeg vet heller ikke hvor pålitelig den er. I følge den metter poteter faktisk ganske bra i forhold til kaloriene. Bedre enn ris ihvertfall. Men masse poteter kan enkelt byttes ut med f.eks. litt (eller ingen) potet pluss en sånn pose med frosne grønnsaker av eget valg. Det er billig og gir litt variasjon i forhold til en større porsjon med bare poteter. Men her setter kun fantasien grenser. Gulerot har en del karbo i seg, men enda mindre enn potet om jeg ikke husker feil.

Vi har også blitt flinke å bruke den "middag til under hundrelappen" appen fra rema 1000. Den sparer vi mye på, så jeg vil gjerne slå ett slag for den! Og lager vi littegrann ekstra kjøtt/fisk til middagen, går dette sammen med en salat av eget ønske pluss litt cottage cheese eller noe sånt i en boks til lunch dagen etterpå. Så alle rester blir spist opp. Middagsrester er ypperlig lunch synes jeg.

En annen ting jeg har oppdaget er at Rema 1000 sine middager inneholder nesten utelukkende sunne og "rene" ingredienser. Pulvermat og posemat utgår helt, og slik posemat er faktisk dyrere totalt sett enn å lage skikkelig mat fra bunnen av. Jeg var før overbevist om at Toro var noe av det billigste men kunne spise.

Jeg følger biorytmedietten, og synes den fungerer bra.  Jeg veier aldri maten, og teller hverken det ene eller andre, men jeg går sånn noenlunde etter retninglinjene. Hadde jeg vert litt strengere med meg selv kunne det sikker gåt enda bedre, men jeg holder meg godt nok. Kort fortalt går biorytmedietten ut på å spise mer fett og lite karbohydrater i de første måltidene på dagen (altså lavkarboprinsippet før middag), og senere på dagen går du over til lite fett og mer karbohydrater (altså det helt motsatte av lavkarboprinsippet etter middag). En god andel protein i alle måltider er bare posetivt, og egentlig nødvendig for å ikke få for mye fett og karbo.

Men det finne mange veier til rom, og jeg tror også at folk kan reagere litt forskjellig på forskjellige dietter.

En annen ting er at en dynafitbinding ikke kan justeres mye. Den monteres ihht hvor lang sålen på skoen er. Så det er greit om du finner en sko som passer, før bindinger blir montert.

[For meg er det tungt å skulle vike unna brødskivene om morgenen og til lunsj]

Det forstår jeg veldig godt.

Jeg har på ingen måte kuttet ut alt brød selv. Bare redusert det veldig i forhold til brød til frokost, lunch og kvelds. Det som er vanlig i Norge er jo faktisk brød som hovedemne i hvert eneste måltid utenom middag. Indirekte betyr dette at veldig mange ender opp med å spise veldig høykarbo.

Da jeg begynte å redusere brødinntaket følte jeg at ingenting kunne fylle magen like bra som brød til frokost og lunch og kvelds. Det var liksom kun brød som ga meg en god og "myk" metthetsfølelse i magen.

Men etter en periode med mye bokser fylt med salat blandet med middagsrester (kjøtt, fisk, kylling, egg.. whatever), cottage cheese og det fantasinen satt grenser for forandret dette seg. Nå får jeg den samme gode metthetsfølelsen av både frukt, bær, salater, grønnsaker, speltlomper eller hva jeg måtte finne på å spise som nybakt brød med godt smør og geitost på

Den største utfordringen med å redusere brød var å spise lunch på jobben. Jeg er elektriker, og etter to år så sluttet de å kommentere maten jeg hadde med meg på jobb. (TO ÅR!). Men enda ser jeg at de sitter å ser litt nedi matboksen min av og til. Men nå får jeg ihvertfall matfred, og slipper med kommentarer. 

Noe annet enn slappe grå grovbrødskiver med svettost og salami på er jo helt uforståelig for folk at det går an å spise til lunch. Spesielt i ett typisk "håndtverkermiljø". Kommentarer som: "slanker du deg?", "stod du opp kl 4 i natt for å lage luch?", "tåler du ikke brød eller?", "Hvorfor spiser du ikke brød? Brød er jo sunt" er helt normalt....

Det er uansett anbefalt at man inkluderer en variasjon av korn i kosten.

 

Korn inneholder store mengder vitamin B, selen, magnesium, jern og proteiner. Fullkorn og havregryn inneholder i tillegg store mengder kostfiber som både virker mettende, reduserer nivået av farlig kolesterol i blodet og kan redusere faren for hjertesykdom. Gode nyheter for turgåere med havregryn i sekken med andre ord

 

Jeg slenger med en litt mer utfyllende artikkel fra american heart association:

http://www.heart.org/HEARTORG/GettingHealthy/NutritionCenter/HealthyDietGoals/Whole-Grains-and-Fiber_UCM_303249_Article.jsp

Joda, det er også riktig det du sier, og de vitaminene renger man også. Men fra frukt får man adskillig mye flere forskjellige andre vitaminer og mye flere antioksidanter. Alt med måte er nok sikkordet for det meste her, og en kombinasjon er nok det tryggeste/enkleste. Litt av problemet tror jeg er at folk generelt spiser ekstremt mye ensidig korn og mel av samme type i forhold til forskjellige frukter, bær og grønnsaker.

det beste rådet jeg kan gi deg er å prøve skoene i butikk!

Enkelte dynafitmodeller er sykt smale, men ikke alle. Skoene skal være så god i butikken, at du kan gå med de i timesvis oppover, og etterpå skal du ha helt fine føtter til å kjøre nedover med. Ikke bli presset i butikken til å kjøpe trange nesten litt vonde sko fordi at de skal sitte maksimalt støpt fast på foten til den relativt korte nedoverturen.

Du kan eks. kjøpe ski og bindinger fra conrad, og kjøpe sko i butikk i norge, og samtidig høre om de kan montere bindingene for deg siden du er så grei å kjøpe sko hos de

Der kan man se! Flere enn meg som liker akebrettpulken

Å bytte ut så mye som mulig karbohydrater med mettet fett kan jeg ikke tenke meg at har noe positivt for seg. Er det dette som er den vanligste formen for lavkarbo i Norge/verden? Har du forresten noen kilder for påstanden jeg har markert med fet skrift? Det er jo interessant, men å si at det er allmennkunnskap kjøper jeg ikke

 

I forhold til vekttap leste jeg en forskningsartikkel publisert i JAMA Internal Medicine hvor de sammenlignet en lavkarbodiett uten kaloribegrensning og en lavfettdiett med kaloribegrensning, og lavkarbodietten hadde like bra eller bedre effekt. Bakdelen var potensielt ugunstige endringer i HDL/LDL-nivåer.

 

Det som virkelig trigget nysgjerrigheten min her var en forskningsartikkel om dietten til mennesker for over 50.000 år siden. Den menneskelige genetiske utviklingen stagnerte rundt da, etter at mennesket/primatslektninger hadde drevet et jaktbasert kosthold i over 2 500 000 år. Altså har evolusjonen styrt oss mot en kropp tilpasset en fordeling på 35% fett, 35% karbohydrater og 30% proteiner. Så kom jordbruket som et slag i siden på genene for "bare" 10 000 år siden. Dagens kosthold består for nordmenn typisk av 65% karbohydrater, hvor 10-15% kommer fra tilsatt sukker. Altså ligger vår genetiske tilpasning mye nærmere en lavkarbodiett (men ikke nødvendigvis fokus på high-fat). Artikkelen ligger her: Proc Nutr Soc. 2006 Feb;65(1):1-6.

 

@Hrungnir

 

Når jeg skrev "Hva mener folket om lavkarbo?" var det ikke meningen at alle og enhver skulle komme innom for å legge inn noen ord om lavkarbo. Man bør vel gjerne ha noe slags belegg for å mene noe, og jeg var interessert i en faktabasert diskusjon, ikke synsing i hytt og gevær. Hvis du ikke ser vitsen med å diskutere saken er det vel bare å la være.

Det typiske norske kostholdet er jo virkelig det man kan kalle høykarbo. Mye mel og korn, som gir masse karbohydrater, er veldig tungtfordøyelig, og inneholder relativt sett i forhold til frukt, bær og grønt lite nyttige næringstoffer.Lavkarboen du leser om de fleste steder på nettet er "laget" av en haug med folk som kaller seg "eksperter", men ikke er fagfolk, eller har noen virkelig gode langidsstudier å vise til. Å proppe i seg masse mettet fett er ikke bra, det vet alle.

MEN, de fleste som prøver lavkarbo, går rett i fra ekstremt høykarbo, til ektremt lavkarbo. Dette gir gjerne gode resultater slankemessig, og derfor tenker de "YES, dette er veien å gå".

Det neste man gjør er å lese alt som har med lavkarbo å gjøre, og sluker dette rått. Det aller meste av dette er uansett skrevet av selvutnevnte "eksperter".

OM de i stedet hadde prøvd å gå over på mer mellomlavkarbo, eller en mer "naturlig" eller "normal" mengde karbo som jeg selv har valgt å kalle det for, så ville de mest sannsynlig oppnåd like gode eller bedre slankeresultater uten de negative konsekvensene lavkarbo har.

En måte å gjøre dette på er enkelt å greit å spise det man kan spise fra naturen uten å ha behov for prosessere maten ved annet enn å varmebehandle den. Dette vil si at man må kutte ut korn, som man trenger en mølle for å utnytte i kroppen. Vi kan egentlig ikke gjøre noe nytte av korn fra naturen sin side, uten å male dette opp først. det går rett gjennom fordyelsen, uten å bli nedbrutt pga. skallet. Kutter du ut ris også, så har du allerede kuttet ut de størte "karbobombene" vi har. Disse er i tillegg de folk spiser mest av. Bytter man ut disse med masse frukt, bær, nøtter og grønnsaker får man i seg langt mindre karbo, men mye flere sunne næringstoffer, viaminer, mineraler og antioksydanter. Man kan spise mye frukt i forhold til korn når det gjelder karbohydratene, og de fleste av oss vet at frukt inneholder mye mer vitaminer og andre næringstoffer enn brød og pasta.

Kjøtt, fisk og fugl er også en naturlig del av kostholdet vårt, og de var derfor jeg siterte inlegget over. Hvis ikke landbrukat hadde funnet ut at vi skal spise mest mulig mel her i norge, ville de fleste mest sannsynlig havnet på ett mer moderat karbohydrat nivå i kostholdet sitt.

En populær diett nå er biorytmedietten. Denne gir fordelene til lavkarbo, uten å gi bakdelene. Men dette er bare en av måtene å gjøre dette på. Jeg har likt den dietten veldig godt. Lavkarbo blir jeg alt for søtsyk av, og det slipper jeg på biorytmedietten. Dessuten får jeg mer trøkk og energi på trening når jeg får ladet opp med litt karbohydrater, selv om det blir på slutten av dagen.

Dessuten er det viktig å finne ett kosthold man kan leve med over tid. Hvis man går på en ketogen lavkarbodiett, og hat tenkt å gå tilbake til sitt vanlige kosthold når man er ferdig med dietten sin, hva er da vitsen? Da legger man jo på seg igjen, og det er ikke det som er meningen. Masse usunt fett over lang tid er ikke bra, det vet alle. Den første lavkarbodietten som ble laget inkluderte faktisk IKKE masse mettet fett. Der var fokuset på sundt fett fra nøtter, avocado, oljer osv. Mye av lavkarboen i dag er laget av folk som er blitt feit av å spise usunn mat, og dermed trenger de en diett hvor de kan fortsette å spise mye av den samme "drittmaten" uten å legge på seg. Umiddelbart høre lavkarbo med masse ost og smør ut som en genial løsning, nesten uten kompromisser. Men slik er det altså ikke, over tid. Skal man oprettholde ett sunt kosthold over tid, uten å bli så søtsyk at man en gang i måneden stuper over hele sjokoladedisken i butikken bør man inkludere en fornuftig mengde karbohydrater i kostholdet sitt fra andre kilder enn brød og mel. Spesielt dersom man trener og er aktiv.

Man trenger ikke å gå helt i den ene enden på skalaen for å få god effekt. Det er også individuelle forskjeller blandt oss. Alt med måte, sier nå jeg.

De fleste engelskmenn ser ut til å synes at dette er en skikkelig spennende ekspedisjon....

Jeg synes det ligner mer på en safari på ett kaldt sted. Med ett 40 tonns hotell til disposisjon, døgnet rundt...

Takk! for mange gode svar:) jeg skal da lage en pulk av murekasse eller akebrett:)

Jeg poster bilde når dem er ferdig

Det er en tråd her inne ett eted om en som har brukt ett akebrett og en gammel bag til å lage en virkelig fin pulk!

Det var vel så enkelt som å ta ett akebrett (stort svart akebrett koster 45,- på eks. Jula) og feste/lime en gammel bag oppi akebrettet. Ett par sykkelstrikk kan anbefales over bagen om du vil få det hele litt mer kompakt. Lykke til!

Boken fra turen begynner sånn: "Stillheten ble bare brutt av skienes svisj over sneen og 16 tonn beltevogn."

 

 

'Polarhullar' er svensk for "Ekstra koselig med peis."

"Og luften var så frisk å puste inn, helt fri for byens lukter. Den eneste fremmede lukten her er den gråblå dieselrøyken som kom fra beltevognen vår. Tidvis også den hvite uforbrente røyskyen som kom hver gang varmeapparatet startet. Den brant godt i nesen og svei litt i øynene om du stod rett ved eksosen i feil øyeblikk."

Han kunne jo fortsatt ekspedisjonen selv med forfrysninger. Han kunne jo bare satt seg inn i stue-vognen og holdt varmen der...

Var og tittet på Norønna falketind dri3 i dag. Snittet virker bra. Tror dette er en jakke som kan beskytte godt mot uvær. Med pris til 1799 er eneste ulempe den gyselige grønne fargen. Prøvde også Norønna Falketind, men likte ikke passformen. Noen innspill? Åpdmen for flere forslag.

Norrøna Falketind Dri3 er en god lett skalljakke. Til en hyggelig pris også!

Busken som hører til og også meget bra som regnbukse/skallbukse, med to veis glidelås helt fra hoften og helt ned. Dette gir maksimal lufting, og gjør den enkel å ta av og på.

du har plikt å hjelpe folk i nød på fjellet også!

Da er jo saken klar: Den hytten som ikke gadd å sende opp snøscooter eller komme opp for å hjelpe brøt loven (hvis det er en lov som stadfester dette).

Den kan nok fort bli noe lang.

Får forøvrig håpe du er sterk. Her har du ei startvekt på 4, 5 kg før du begynner å fylle sekken. Og siden den er på 110L, blir det jo fort en del oppi også.

Når jeg skal ut på turer rundt 10-14d, bruker jeg osprey aether 85. Da har jeg en vekt på 4, 2 kg totalt for sekk, sovepose, telt ogunderlag.

Enig med dette.

Sånne store sekker er ofte lange i ryggen ja. Jeg tror denne blir lang. Det skal forøvrig stå veilendende personlengder på bergans sine sider. Du kan sjekke der.

Jeg har prøvd en berganssekk som gikk fra 170 og oppover. Jeg er 170, og sekken ble alt for lang allikevel. Det varierer litt.