Robinson

frankdrebin skrev (5 timer siden):

Den likte jeg. Aldri prøvd før. Kunne du forklart litt mer hvordan du gjør det? Bruker du en av grytene, eller bare ren flamme?

 

Lett & kjapt. Plasten blir litt varm når du skal klappe den i hop, men det tåler man.

Jeg prøvde å laste opp en liten 20 sekunders filmsnutt, men det lot seg ikke gjøre. Jeg bare fører den åpne delen kjapt over primusflammen ett par ganger og klapper sveisen sammen med fingrene. Ingen sak...

Jeg lukker alltid kaffeposen ved å "sveise" den over primusen eller bålet. Det er fort gjort og da er den lufttett til neste gang jeg skal ha kaffe. 

Espen Ørud skrev (18 minutter siden):

Det er klart du skal ha kaffe i skinnposen!

Spesielt om du har fått den håndsydd til deg. Da har den gjerne også fått fargebånd osv tilpasset til din person. Her har det variert mellom å ha originalpose inne i skinnposen og å ha kaffen rett i skinnposen. Det kommer an på anledningen. På langtur er ikke skinnposen prioritert...

 

Min har innlagt garvet lakseskinn. Jeg frykter at det gjør posen mindre solid, selv om ingenting foreløpig tyder på det. Men det gjør posen mer fotogen...

Ideen kommer selvfølgelig fra det faktum at det selges kaffeposer i skinn, inspirert av de samene en gang brukte. Lenge før noen fant på å lage en kaffepose av plast. Noen ( inkludert meg ) liker pene ting, og har gjerne en pen kaffepose i sekken. Men det lureste er selvfølgelig å ha kaffen i originalposen inni skinnposen. Nå må vi heller ikke glemme at kaffe i plastposer er en forholdsvis ny oppfinnelse. Da jeg begynte å drikke kaffe kom kaffen i papirposer og bare som hele bønner. For oppbevaring var det ikke noe lurt med ferdig oppmalt kaffe. Man kjøpte hele bønner og malte dem hjemme når man skulle lage kaffe. Da ble kaffen god. Ut på sekstitallet kom den moderne verden til Coopen der vi kjøpte kaffen, og det kom en elektrisk kaffekvern i butikken. Når jeg som guttunge handlet kaffe for mor, åpnet jeg posen, tømte bønnene opp i kvernen og festet så den tomme posen under kvernen og trykket på knappen. Samene hadde selvfølgelig hele kaffebønner i posene sine i gamle dager, og hadde en liten håndkvern i lavoen. Hele bønner er mer forgiving når det gjelder lagring.

Jeg har kaffen i en skinnpose, type hjemmegarvet reinskinn, men dama som sydde den til meg var klar på at jeg burde putte hele kaffeposen oppi. Ikke kaffen løst. Likevel gjør det meg godt å kunne trekke denne posen opp av sekken mens jeg putter kjelen over. Plast er praktisk, men ikke vakkert .

Østvidda for ett par uker siden. Rett nord for Skytterbuhovda dette. Det bugnet med modne fine molter.

Været var perfekt og teltliv en fornøyelse.

Edit. Jeg tenkte jeg skulle dele ett bilde av Skyttarbu, der vi tilbrakte ei natt på noen forferdelig brisker. Aldri mer sove der. Vi kommer nok til å besøke bua igjen, men da setter jeg heller opp ett telt utenfor og bruker det som soverom.

Jeg er på en måte kommet tilbake til start denne sommeren.  I ett par tiår var det denne kniven som hang i beltet mitt på fjellturer. Jeg kjøpte den når jeg var i tenårene tror jeg og hadde ikke en masse kniver i ei skuff. Denne fikset alt jeg hadde behov for. Selvfølgelig gav jeg vekk denne kniven til en av guttene mine etter at han hadde lånt den på en del turer. Men jeg savnet jo denne lille Helle kniven og kjøpte en ny ett par år etter. Den ble lagt i en skuff og ikke brukt noe særlig , for nå hadde jeg ett par andre kniver, blant annet en svær samekniv som fikk være med på tur. Men nå med knivskuffen full av kniver plukket jeg med meg denne på sommerens Hardangervidda tur. Og den var perfekt. Lett. Den dingler akkurat der den skal under hoftebeltet, eggen er lett å få kvass og den holder godt. Den ultimate turkniv...

Det er ett moment med disse aluminium stengene som bøyes hver gang man setter opp teltet. Når de blir riktig gamle har de lettere for å brekke.  Jeg brakk en av stengene på mitt mer enn 20 år gamle Helsport Stetind telt på tre plasser for ca 4 somre siden. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg trakk ut stangen etter at jeg hørte smellet i stangen og skjønte at den brakk, og fant at den hadde brukket på tre steder samtidig. Jeg hadde to skjøteledd, men ikke tre, og endte opp med å bruke teltduken som en tarp den natten. En jeg snakket med på Helsport anbefalte meg å bytte begge stengene, siden jeg nå måtte kjøpe en ny stang. Han mente den andre stod for tur til å brekke også . Jeg tror han har ett poeng der.

Har alltid med min Kindle Paperwhite . Om jeg er alene på tur, eller sammen med andre. Da bærer jeg med meg flere hundre bøker for vekta av ei. Og så trenger jeg ikke ha på hodelykta når det blir mørkt. Fulladet varer den fint ett par uker ved bruk hver dag.

Vatnedalen, Krogsæter og Nakkereset er innenfor markeringene. Men hvis du ser på veiene som går fra bygdesenteret Vatne og nordover, mot og forbi Baraldsneset og den andre med nr. 661 som smyger seg langs sjøen, så er turen ett eventyr. Som guttunge på sykkel var dette innenfor vårt operasjonsområde . Men vi teltet jo aldri. Det er garantert plasser å lure vekk ett lite telt, hvis dere ikke planlegger en sigøynerleir. Alt dette er under en time fra Ålesund. God tur. 

Du tenker kanskje på villcamping ? Det må være mange steder, men jeg vokste opp i Vatnedalen og fra den og opp til Nakkereset øverst i dalen, over Krogsæter, er det langt mellom husene. Fra Vatnebygda slutter, til Krogsæter begynner, er det en husløs dal på 4-5 kilometer. Min lekeplass som unge. Det er en frodig dal med mye skog, og selvfølgelig ei elv som renner gjennom. Når dere kjører gjennom Krogsæter , det er toppen 10 hus i bygda , kommer dere opp på toppen, reset som vi kalte det, før veien begynner å gå nedover mot Fiksdalen. Der oppe er det mer åpent og ett fjellandskap. Der er tilrettelagt parkeringsplass og garantert steder dere kan sette opp ett telt. Siden jeg bodde i bygda, har jeg jo ikke teltet der. Det er garantert flere plasser i området rundt som jeg ikke vet om. Det er mange veier "less traveled" der, der det er langt mellom husene. 

Hvis du med Ålesund tenker i byen, så er Vollsdalen Camping der, rett ved Vollsdalsberga, en fin badeplass. Da er dere en 20 minutters rusletur fra sentrum , eller en 5 minutters kjøretur. 

Man skal ikke spørre for mye heller. For å sitere forlengst avdøde Henry David Thoreau : Any fool can make a rule , and any fool will mind it.

Jeg har noen ganger laget ferdig hjemme en slags frokostblanding av lettkokte havregryn, litt brunt sukker, noen hasselnøtter som har fått ett par sekunder i en kjøkkenmaskin, noen rosiner og tørrmelk. Og muligens annet jeg kan finne på å legge til og fordelt dette i porsjonsposer . Om morgenen hadde jeg valget. Enten tømme den i spiseskålen som den er , sette til litt vann og spise den som en frokostblanding . Eller gi den ett oppkok på primusen og spise den som en grøt. 

Gilde utfordrer ikke mye med de prisene. Real er billigere enn dette hos XXL her i Stavanger.

Når bukseknappen ikke lenger kan kneppes igjen 😎.

Jeg begynte med en vandrestav jeg spikket selv, da hoftene mine begynte å krangle for snart 20 år siden. Fordi det da gjorde mindre vondt å gå. Men nå som jeg har fått nye flotte i rusfritt og keramikk, gjør det ikke vondt lenger. Likevel har jeg vendt meg til denne staven. Jeg har riktignok kjøpt moderne vandrestaver som andre har laget, men jeg bruker aldri mer enn en. Da har jeg, som andre sier her, en arm fri til andre ting. Spesielt viktig når jeg er på jakt. Jeg dra aldri på tur uten. Skal jeg over en bekk eller elv, med 15 kg på ryggen, er staven til stor hjelp. Og også nedover bratte lier er staven til hjelp. I det hele tatt, det å ha en fot til, er til help for balansen når man har sekk på ryggen som gjør at balansepunktet til kroppen flyttes høyere enn normalt.

Snurring er god spist kald rett fra boksen. Jeg har gjort det ofte, bortsett fra at boksene ikke finnes lenger. Noen ganger skavet av i tykke stykker og lagt på ett stykke brød som leverpostei . Nam...

Jeg har sjelden gått tur i så treløse  områder som da vi var i Børgefjell sist. De største vekstene var røsslyng. Men det var oppe ved Jængelen, og vi gikk inn via Orrekvatn fra Tomasvatn. Da vi var nede mellom Store Namsvatn , Rekarvatn og Djupvatn var det en del småvokst bjørkeskog. Og avsindig med mygg. Jeg hadde satset på telt. Om så bare for myggen.

Skogens Stønn skrev (På 6.5.2021 den 16.00):

Jeg har sett på den, men fant ikke ut hvordan jeg skulle få lastet ned et område. Hvis jeg bare zoomer inn på et område uten kontakt med internett, så bare zoomer den inn det grove kartet som er der. Det blir ikke flere detaljer før jeg kobler til Internett igjen. Finnes det en måte å laste ned et helt område, for eksempel hele Jotunheimen, uten at man må sveipe gjennom hele Jotunheimen på maks zoom, noe jeg tror vil ta litt tid.

En annen app som jeg synes ser lovende ut er "Hvor?". Der kan du laste ned hele områder på forhånd. Ulempen (i den grad det er en ulempe) er at kartene bare har samme detaljeringsgrad som 1:50000 turkart. Hvis et papirkart i 1:50000 er greit nok, så er hvor også greit nok. Ruting mangler da. Hvor? har forøvrig kart over Sverige også (jeg har ikke sjekket detaljeringsgrad, men antar at det er omtrent likt).

Jeg vet ikke så mye om denne, er ikke så veldig digitalt anlagt, men jeg hadde hatt denne Navida appen på telefonen min noen år, da jeg for ett par år siden var på tur med en kamerat som også hadde den på telefonen. Og jeg oppdaget at han kunne se detaljerer jeg ikke kunne se. Han hadde en betal versjon, mens jeg hadde en gratis versjon. Jeg lastet opp betal versjonen , jeg husker ikke helt, men lurer på om den kostet rundt en hundrelapp, og så var det ett abonnement på noen tiere i året. Jeg trodde fortsatt at jeg måtte ha telefondekning for at den skulle fungerer , men oppdaget inne ved Geitsjøen på Hardangervidda sist sommer at den fungerte som GPS uten internettdekning. Jeg så detaljer som stier og avstander. Og kunne både zoome ut for oversikt og inn for detaljer.

Jeg lastet ned Navida på min Iphone i fjor. Det var helt tilfeldig jeg oppdaget på Hardangervidda i fjor at denne appen fungerte uten mobildekning . For meg er den bare ett supplement. Kartmappen med kompass henger alltid rundt halsen uansett.  For meg ble denne appen ikke brukt så mye for å finne fram, men mer for å se nøyaktig hvor langt er det igjen, foreks , eller hvor er jeg egentlig akkurat nå på kartet. Ulempen med telefonen er jo at den går tom for strøm veldig fort, så å stole bare på den for navigering ville jeg ikke gjort.

Er det en slik corona bieffekt vi ser? At siden pubene og nattklubber er stengt , fester de utendørs? Jeg aner jo ikke, men det hadde vært en hyggelig tanke å håpe på at når utelivet åpner igjen, begynner disse å grise til sentrumsgatene igjen ...

Heriks skrev (11 minutter siden):

Det er jo interessant at du sammenligner med en park hvor det kreves opptil flere "passes & permits" for forskjellig typer bruk. Også er man sterkt i mot noen adferdsregler for å holde forholdene rundt ei og anna mye brukt turisthytte sånn noenlunde i sjakk. 

De amerikanske systemene med permits i mange, men slett ikke alle,  nasjonalparker er ikke noe som jeg kunne tenke meg overhode . Amerikanerne har ingen allemannsrett i noen stat tror jeg. Og slett ikke på privat grunn. Der ser man "no trespassing" skilter mange steder. Så nasjonalparkene er ofte ett fristed der folk faktisk har lov å bevege seg utenom vei. Og jeg tror at California er staten i USA som har de strengeste forurensningslovene. Uten at jeg vet det sikkert . Jeg vil fortsatt ha allemannsretten, men kunne godt tenkt meg at vi kopierte litt amerikanernes tilnærming til å straffe de som forsøpler. 

Jeg så at i Shasta National Forest  var det " leave no trace" regime som gjalt. Det innebære at alt som ble brakt med inn, skulle bringes med ut.  Når det gjalt menneskelig avføring var valgene 2. Bær det med deg ut, eller grav det ned. Med gode illustrasjoner i en liten folder for hvordan man laget et "cathole" og hvor dypt det skulle være (6 inches) . Og hvor man kunne grave ett slikt hull, og hvor man ikke kunne grave ett. Toalettpapir skulle ikke brennes. Ikke noe annet heller. Er det noe de redd for i California  er det skogbranner. Men det kunne graves ned hvis det var av rett type. Og selvfølgelig ble man informert om hva som var rett type. I det hele tatt synes jeg amerikanerne er flinkere enn oss her på berget med organisering, med logistikk og det å informere. Og med å straffe de som driter i alt (pun intended ).  Og jeg må si at jeg så ikke noe som helst søppel den ene dagen vi vandret litt på de enkleste stiene med ganske mange andre turgåere .