Robinson

Skogens Stønn skrev (19 timer siden):

Jeg antar vi her snakker om turer av en viss varighet der vekta på sekken begynner å spille en vesentlig rolle

• Turkoppen i tre selv om denne veier 188 gram - blir ikke ordentlig tur uten den

Jeg må si amen til denne. Nå veier ikke min turkopp, eller kukse , mer enn 90 gram. Men jeg har tenkt mange ganger når jeg sitter utenfor teltet med kaffen om morgenen at egentlig hadde Statoilkoppen jeg har i bilen vært mer praktisk .Den holder kaffen lengre varm og søler ikke ut kaffen så lett når jeg setter den fra meg i lyngen. Men jeg tar med kuksen, som jeg kjøpte på en marknad oppe i troms for mer enn 20 år siden, fordi den gir meg den rette stemningen . Og så er den veldig fotogen når den blir med på bilder. Statoilkoppen er ikke det...

Noen av de største foldeknivene bæres ofte i ett beltehylster har jeg sett. For å være ærlig har jeg aldri sett poenget med det. Hvis den skal henge i ett belte likevel ,mener jeg at en vanlig slirekniv er bedre. I mitt konservative hode skal en foldekniv være en lommekniv ...

I fjor sommer glemte jeg slirekniven i hanskerommet på bilen som stod parkert ved Halne fjellstue, og husket det akkurat da jeg skulle til å gå ombord i båten Halnekongen , som skulle ta oss til enden av Halnefjorden.  Men jeg hadde en lommekniv i lommen , den på bildet. Jeg gremmet meg og furtet hele båtturen og vurderte faktisk å bli med båten tilbake for å få hentet kniven. Jeg gjorde heldigvis ikke det. Jeg klarte meg med lommekniven på hele turen  og savnet faktisk ikke slirekniven så veldig. Men det må være en skikkelig lommekniv for å gjøre jobben.

Jeg klarer meg ikke med ett par støvler til alt. Jeg har ett par Lundhags støvler , høye , som jeg bruker om høsten under jakta. I alle fall fra november og utover. Og så har jeg 2 par med Alfa støvler , halvhøye , til bruk vinter , vår & sommer. Det nyeste paret, og det nest nyeste som ikke er kastet enda. Jeg tror de nyeste må være par nr 4 eller 5 . Med Gore-Tex. Gore Tex er ikke det samme som at læret ikke trenger stell. Jeg har aldri opplevd at de lekker , men tilslutt går de i stykker. De tørker like fort som andre støvler , hvis de gis muligheten til det. Selvfølgelig med en flerdagstur i fjellet med regn hver dag og telt overnatting , vil læret være fuktig hele turen. Men det vil klærne også.

Hvis dere vil se flere bilder er det noen flere her fra utflukter med henne rundt om i Brooks Range og Anaktuvuk Pass...

Jeg vet ikke hvor spennende deres synes det er , men jeg merket meg at de begynte episoden i Anaktuvuk Pass , og Helge Ingstad ble også ett tema med hans bok Nunamiut som beskrev hans opphold i Anaktuvik Pass på 40 tallet blant det som han kalte innlandseskimoer . Ingen bruker den betegnelsen  lenger , men for oss som har lest boka ble i alle fall jeg bedåret av Ingstad´s fantastiske bilde av en inuitjente som het Alasuk , og som Ingstad kalte  sin lille venninne.  Her har dere flere bilder av denne jenta , som nå er godt voksen. Her sammen med sitt barnebarn Freida , som også er fotografen selv om hun ikke knipset disse fysisk selv. Det er hennes kamera og det er henne jeg har bildene fra. 

Kulden har vart lenge nok nå. Men jeg vet at når ukene går med 3 pluss, regn og vind , vil jeg ønske tilbake det vi har nå.

På tur i Sandnesalpene. Lutsivannet i bakgrunnen med Hagatoppen gard i forgrunnen.

Ikke ofte vi har det slik , og så lenge , her i vår del av landet.

Det ble en ny bukse på meg. Min gamle Norrøna Forelhogna som jeg har brukt i mer enn 15 år ble pensjonert , eller gitt vekk for å være helt korrekt. Den hadde , vel ..ehm...krympet til ett punkt der den ikke lenger var behagelig. Men en av guttene mine ville gjerne ha den. Så den lever videre. Jeg ville ha en tre lags gore-tex , siden det i mine øyne er det beste til bruk i den norske fjellheimen. Så det ble en Norrøna Recon bukse som kostet skjorta og ankom i går fra nettbutikken. I dag skal jeg ta turen med den til Norrøna sin  butikk her i Stavanger , som skal få den tilpasset . Det koster enda litt til.  Men da har jeg en bukse for den neste 15 åra. Eller kanskje mer, siden  jeg frykter, min alder tatt i betraktning, at de neste 15 åra ikke blir så aktiv som de siste 15 åra.

Nydelig kniver 👌

Jeg ville prøvd å skru ut dysespissen , plukke ut rensenålen som ligger løst inne i dysen , og bruke den eller noe annet for å stikke opp dysen. Jeg måtte gjøre dette mange ganger på min Nova. Det var akkurat som magneten ikke gjorde jobben godt nok. Jeg opplevde at den brente svakere og svakere, helt til jeg måtte gjennom prosedyren på nytt. Jeg gjorde ofte dette i felt  med ett Leatherman verktøy , og det gikk for så vidt  greit. Brukte skrujernet til å skru opp dysen , og tanga til å holde fast den lille rensenålen for å stikke opp dysen. Angsten var jo der hver gang for at jeg skulle miste dysen eller nålen  i lyngen og ikke finne den igjen. I grunn fant jeg ut etterhvert at det var bedre å riste brenneren godt , og ikke stole bare på den magneten. Nå må jeg også si at til slutt ble Novaen kastet i sinne , etter litt for mange turer der den sviktet på andre måter også. Men jeg vet jo at mange her inne er fornøyd med den , så jeg kan ha fått en mandagsmodell ...

Når jeg stopper for dagen , har jeg sjeldent gått mer enn 3-4 timer. Jeg går ikke så lange etapper, så når jeg stopper er det mye igjen av dagen.  Når det er stopp skal det jo etableres en leir, telt slåes opp, liggeunderlag og sovepose på plass med hodelykta klar øverst i soveposen. Så skal det lages mat og spises. Finner jeg ved , blir det ett bål. Over tregrensen blir det ikke så ofte bål. Så , mens lyset er godt skal det tas bilder. Mange bilder. Jeg har alltid ett lett fotostativ med. Så fiskes det litt. Og en Kindle , som andre her liker , klarer jeg meg ikke uten. 2000 bøker for vekta av ei. Plutselig er det kveld, og jeg har ikke kjedet meg ett sekund.

Jeg kom over to løse brennere som lå i ei skuff til en butikk her i Stavanger som selger peiser og fyringsartikler. Det så ut for meg som helt vanlige stillebrennere fra Optimus , så jeg kjøpte begge. Bare for å ha i reserve i tilfelle jeg ville skifte brennere på en av 111 primusene mine. En god venn av meg fikk den ene, for han ville bytte fra bråkebrenner til stillebrenner på sin 111.  Så ringte han og sa at regulator ventilen var på feil side. Det hadde ikke falt meg inn engang , og jeg tenkte ikke på dette da jeg kjøpte dem. Kanskje dette er en Cobra-brenner ? Har lurt litt på bare å borre opp en 111 kasse på venstre side og bruke denne brenneren. Er dette en brenner beregnet for parafin ? Noen som vet ?

Du har all grunn til å være fornøyd med den. Er den i bjørk ?

Jeg kjenner bare en som har oppnådd å få sponsorer til sin hobby og det er min svoger, som er en hardcore fluefisker & laksefisker. Jeg tror det bare begynte med å kjenne masse folk i miljøet.  Han fikk vadere , utstyr og reiser til eksotiske plasser med fiffen betalt. Han fikk ikke direkte kontanter. 

Jeg er nok ikke så opptatt av det tekniske . Jeg vil bare at bildene skal være så skarpe som mulig, og så vil jeg helst at bildene skal fortelle noe . En slags historie. Og så synes jeg nesten alle bilder blir bedre hvis jeg klarer å få ett menneske plassert ett eller annet sted i motivet. Men det går jo ikke alltid.  Skriv søkeordene "worlds most famous pictures" i søkeruten til google og en masse fantastiske og historiske bilder dukker opp. Mange av dem er langt fra teknisk perfekte , men de har klart å fange øyeblikk som har gjort dem udødelig . Og slett ikke alle framstod som dramatiske og unike  da de ble knipset , heller dagligdagse. Men ettertiden har funnet ut at de var unike. Det er drømmen. Å ta ett slikt bilde . Kanskje flere av oss har ett slikt bilde i arkivet uten å vite det...

Det er ett relevant spørsmål fra trådstarter. Det er bare det at jeg alltid  har hatt ett kamera, siden jeg kjøpte mitt første for egne penger 13 år gammel. Men de fleste tar jeg likevel med telefonen min. Akkurat nå har jeg ett Olympus OM-D E-M10 kamera , og drar jeg på tur er det nesten alltid med. Jeg skulle nok gjerne blitt en bedre fotograf , lært noen flere triks, slike som proffene vet uten å blunke. Noe fullformat kamera blir det nok ikke på meg. Til det koster både kameraene, for ikke å snakke om objektivene, alt for mye for meg. Jeg er tross alt  amatør og kommer til å fortsette å være det er jeg redd for.  Mitt triks for å få noen gode bilder , er å ta masse bilder . Det er det som er den store forskjellen fra før, da kostet det en liten formue å framkalle en 36 bilders filmrull etter en tur i fjellet. Dobbelt så mye hvis jeg brukte to filmruller. Da ble gjerne skuddene rasjonert. Man kunne ikke sløse med bildene . Nå kan jeg komme hjem etter en uke i fjellet med 2000 bilder , sette meg ned hjemme og laste dem opp , og så slette 1900 av dem. Da er det nødt innimellom å bli noen bra bilder , om det er telefonen eller kameraet mitt som er brukt. Men jeg kunne likevel aldri klart meg uten kameraet. Om jeg ikke nødvendigvis tar finere bilder med det alltid, kan jeg gjøre så mye mer med det , enn bare telefonen.

Lompa skrev (26 minutter siden):

 

Hvis du ikke vil komme i kontakt med jegere så er det bare å holde seg på grusveiene. Det er strengt forbudt å skyte fra eller over en vei. Dette vet alle jegere. 

Det er sikkert det du mener, men bare for å ha presisert det: Det er fra offentlig vei det er forbudt å skyte/jakte. Private skogs/grus veier er det tillat å jakte fra, og det gjøres nok også.

Den så veldig pen ut. Hvis tanken er tom/tørr kan det være lurt å fylle den og la den stå noen timer , kanskje over natten. Jeg har en Optimus 8R ,og da jeg fikk den i posten fylte jeg med en gang en skvett bensin i tanken og ville prøve den. Skuffelsen var stor når den ikke ville tenne skikkelig. Dagen etter virket den som en drøm. Veken kan noen ganger trenge litt tid å bli skikkelig gjennomtrukket og mettet av bensin. Det er lurt alltid å ha noe drivstoff i tanken på slike brennere.

Jaktloven presiserer at jakt skal utøves " slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom." Dette gjør at selv om det i teorien kan jaktes overalt der grunneier tillater det , er det i praksis ikke slik. Når det gjelder  småviltjakt er det ikke noe krav om en bestemt størrelse på arealet , så terskelen der er nok noe lavere for hvor det kan jaktes. Men det med " fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom" gjelder. Når det gjelder storviltjakt , så er det krav om en viss størrelse på areal. I utmark kan det jaktes så og si overalt. Det jaktes også på dyrket mark. Grunneier bestemmer om han/hun vil tillate jakt , og så er det viltnemda i kommunen som bestemmer om den vil dele ut fellingstillatelser ( kvoter ) for storvilt der. Men for småvilt er det altså mer fritt farm , siden de ikke trenger fellingstillatelser. 

@HalkatlaPrøv å let etter en nettside som forteller hvor det til enhver tid befinner seg jenter på hest i marka. Jeg tror det er minst like hemmelig. I Kina derimot har myndighetene bestemt at alle landets  borgere må laste ned en app på telefonen som overvåker deres bevegelser. Hvis myndighetene  tar til vettet og innfører dette i Norge også , vil alle være trygge overalt ...

Vi har brukt spirorør som pipe i ei ganske primitiv jaktbu som vi har spikret i hop selv med lokale materialer. Det har fungert greit, men husk at det er en slags gummitetning i spiralene i spirorøret. Denne gummien smelter og oser en hel del med en gang, men når den er svidd vekk er det ok. Vi sveiset i hop en ovn av rustfrie plater som fungerte ganske greit , men vi kunne ikke stormfyre i den. Den ble fort rødglødende og vi fryktet at vi skulle brenne hull i den hvis vi var for ivrige med veden. 

Det skal ikke være noen risiko forbundet med å gå tur under elgjakta. Før i tiden hørte vi år om annet om vådeskudd og jaktulykker  , men dessverre er dette blitt en årlig ting nå. Jeg skjønner det ikke. Men fortsatt er det bare andre jegere som er blitt rammet. Aldri turgåere. Og jeg tror småviltjegere er overrepresentert i denne statistikken. Det er noe med det å gå flere jegere sammen med hagler,  som skal skyte på fugler som de støkker .  En helt annen ting er selvfølgelig at mange turgåere kan forstyrre jakten og noen jegere kan ha interesse av å hinte dette at det kan være en risiko å gå tur i skogen akkurat nå. 

jeg bruker alltid ei kukse , trekopp , når jeg er i fjellet. Ellers er det plast og aluminium/titan på det meste av det andre.  Kuksa er ikke  den mest praktiske koppen , men jeg liker stemningen den gir meg. Og så er den veldig fotogen.  Det mest praktiske , og rimeligste, hadde vært en bensinstasjon kopp fra Statoil. Men litt stil vil jeg ha. Jeg har også en håndsydd kaffepose i dels garvet lakseskinn og dels reinskinn , laget av ei dame jeg kjenner. En ziplock i plast hadde nok vært mer praktisk og billigere . Og jeg hadde ikke vært så redd for den. Jeg tror at vi mennesker liker å omgi oss med fine ting av og til , og at det er bra for miljøet. Plastposer som kastes etter hver tur , og nye bensinstasjon kopper hvert år er ikke det.