Robert Lien

Til en forandring så valgte jeg og Benny og være primitive i matveien og basere oss på å leve på fisk på denne turen. Fulle av forventning så løste vi inn fiskekort for Nordstul og Hellebergområdet på Blefjell. Ivrige tok vi oss inn til Nørstevatn som ligger mellom Harvedalsvatnet og Breivatn i Nordstulområdet på ca 750 m.o.h. Fredagskveld ved 21.00 tida så kom vi fram til en flott leirplass. Jeg kastet selvfølgelig ut stanga omtrent før sekken var av ryggen, mens Benny satt opp fjellduken og fuktet godt rundt den eksisterende bålplassen, så vi fikk fyrt opp ett lite kaffebål til en god og varm kaffikopp før vi satt opp teltet. Etter en resultatløs kveld på fiskestengene så sovnet vi til ett fantastisk spill av Orrfugl rundt i området. Det var tydelig at Orrfuglen i o0mrådet var på høygir for det spilte fra alle kanter rundt i leiren. På lørdags formiddag så fikk vi endelig fisk, men en utrolig liten Ørret som det nesten var sønderlig å ta livet av, men den hadde slukt kroken så voldsomt at den hadde vi ikke sjans til å redde. Utover dagen så fisket vi effektivt og flyttet oss rundt den odden vi hadde lagt oss til, i håp om ett bedre fiske. Det resulterte kun i en latterlig liten ørret til. Til vårt forsvar så kan det nok hende at det er litt tidlig i fjellet. For med kun en liten ørret til på søndags morgen, så reiste vi hjem ganske mye tynnere enn vi var på fredag, ikke det at vi hadde vondt av nettopp det. Oppsummert så var det en helt fantastisk tur med flotte naturopplevelser og nydelig vær. Høydepunktene får være Orrfuglleik på nært hold, spill av fjellrype, nærflygende ravn som ventet på at vi skulle sulte ihjel og en nysgjerrig firfisle i leiren. Turen kan anbefales, men la fiskestengene bli igjen hjemme (ihvertfall på denne tiden av året), null mobildekning, bruk godt fottøy og ta med deg mat. Turvideo fra turen kan ses på:

Har du sett vår siste turfilm fra Øvre Ramsås så bør dette være en enkel oppgave å løse. 1. Hva heter gapahuken? 2. Hva vesentlig var det som manglet i Gapahuken? 3. Hvilken månefase var det? 4. "Holmer'n" får fryktelig dårlig tid på lørdags morgen. Hva foretar han seg? 5. Vi disker opp med ett herremåltid på lørdagskvelden. Hvilket ingredienser? Riktig svar sendes til: [email protected] Merk med: Videoquiz Alle riktige svar er med i trekningen av t-skjorte. T-skjorten trekkes på fredag 25 mars 2011. PS! Her er det STORE muligheter for å vinne. Bemerkelsesverdig mye gale svar.

Notodden Jeger og fisk og en kommunal markedsbedrift har fått tillatelse av grunneier til å sette opp fire gapahuker i dette friluftsliv/rekreasjonsområdet, derfor er dette gjort på en ordentlig måte som ikke sjenerer noen, men er ett fantastisk tilbud. Jeg har kordinatene til den gapahuken som er på filmen. Det er nokså godt skiltet i området så det går nesten ikke an å gå feil, men her er kordinatene: 59.64705 N - 9.30071 Ø God tur og legg gjerne inn en melding på våre nettsider når området er besøkt. http://www.villmarkslivet.com

Notodden Jeger og fiskeforening i samarbeid med en arbeidsgruppe som kaller seg "Dårstulgjengen" har satt opp fire gapahuker til fri bruk ved flotte fiskevann i Lisleheradmarka. Lisleheradmarka ligger 5 km nord for Notodden og 4 km sør for Bolkesjø helt enkelt forklart. (søk på kart) Det er gapahuker med det meste av utstyr og av høy kvalitet som ligger på Fiskeløys, Dårstul, Årstul og Øvre Ramsås som vi besøkte. Dette er et kjempetilbud som kan anbefales til alle fiskere og friluftsfolk som ønsker høy komfort eller ønsker å ta med seg hele familien ut i villmarka. Jeg og en turkompis ønsket å videreformidle dette tilbudet med en turvideo, der vi naturligvis også forsøkte kanskje årets siste isfiske. Turvideo kan dere se her -

Får vel legge inn vår siste turvideo fra vår vintertur på Heddersvassåsen den 21 til 24 januar. Det var en knalltur med godt fiske på isen, tull og tøys, god mat og ikke minst knallvær. Turfilmen kan ses her -

Hehe Kokekar og liggeunderlag har vi hatt liggende i barhytta til folk som kommer rekanes forbi, så pulkene var heller ikke så tunge denne gangen. Men det var lange strekk med bratte og vanskelig fremkommelige lier samt noen små urydda hogstfelt. Men det er det som gjør dette vannet så utrolig fint. Det er så utilgjengelig at vi vet at flere har gitt opp underveis (på den lista er også vi). Det er heller ikke mulig å komme frem med scooter på en forsvarlig måte, det er for mye tett vierkratt til å ta seg frem. Dette er absolutt ett vann og en tur vi kan anbefale til alle som vil ha det stille og rolig i en fantastisk natur og nydelige omgivelser.

Det er ikke et enkelt terreng å gå i med ski på beina, tro meg, vi har forsøkt det tidligere. Truger var tingen det, men kuldegradene og skara'n kom ikke før dag tre, da vi skulle nedover igjen. Vi ble litt overrasket over dyp snø og fem pluss grader når vi kom opp i høyden, noe som gjorde ferden opp tung.

Vi hadde en utrolig hard tur opp på Korphaug, men hvert eneste steg var verdt turen opp på åsen med flott vær, mye humor ved leirbålet og ikke minst flott isfiske. Turfilmen kan ses her: http://www.villmarkslivet.com/side244.html

Akevitten og konjakken er selvfølgelig med Finnes ikke makan til en liten tynn en ved kveldsbålet etter en vellykket tur på isen og det er nok ved for kvelden og natta i leiren.

Da er vi gutta i villmarkslivet pakket og klare for fire dager på Heddersvatn som ligger i Korphaugområdet mellom Årlifoss og Heddal, sånn enkelt forklart. Turen starter fredag 21 januar og avsluttes mandag 24 januar. Følg oss gjerne på mobilbloggen. Artikkelen med kart, værmelding og link til mobilbloggen kan lese her: http://www.villmarkslivet.com/side243.html Mvh Gutta i Villmarkslivet

For en helgetur så trenger du ikke planlegge vekt og volum i den grad som du må når du reiser på lengre og krevende ekspedisjoner uten å proviantere. Vi har for moro skyld testet en del poser med frysetørret mat og det er faktisk flere varianter som er velsmakende. Men vi er enig om at maten også bør være innbydende, og den kosen med å lage et måltid over åpen flamme eller på kokesystemet er noe helt spesielt, og en sentral hyggelig ting å gjøre sammen når vi drar på tur. Vi har gjennom våre turer utarbeidet noen dagsmenyer som vi vet fungerer veldig bra for oss og som vi sjeldent avviker fra. Det som er veldig viktig å tenke på, er at på vinterturer så krever kroppen mer energi og større porsjoner enn på sommeren. En annen ting det er verdt å merke seg er når du sliter hardt, er det avsporende å kunne se fram til et godt måltid mat mot slutten av dagen. Tungt fordøyelig mat med fett og proteiner bør du spise på kvelden, slik at du slipper å bli slapp og døsing midt på dagen. Når du spiser om kvelden, har du hele natta til å fordøye på og kan dra nytte av næringen neste dag. Derfor spiser vi lettere måltider gjennom dagen og ett litt tungt hovedmåltid på kvelden når alle pliktene er gjennomført. Her har jeg satt opp noen alternativer til turmenyer fra morgen til kveld utfra våre erfaringer. Frokost: Nudler med pølsebiter - Grønnsaksuppe med pølsebiter eller strimlet svinekjøtt/oksekjøtt - Potetmos med pølsebiter eller baconterninger - Diverse supper Mellommåltid/Lunsj: Karbonade i pita - Karbonade og nudler - Kylling i pita - Fisk og polarbrød - Suppe - Wok Hovedmåltid: Viltgryte med strimlet oksekjøtt og sopp - Indrefilet med bakt potet - Stekt ørret i rømme og bakt potet - Finnbiff i fløtesaus - Karbonade/fiskekake/medisterkake med nudler i pitabrød. God bedring vil noen sikkert si, men vekta er verdt hver kallori

Etter at jeg og Benny har overveid flere turalternativer, så er vi enig om at årets første tur blir opp til Korphaug og Årliåsen sitt fantastiske landskap og natur. Med ville lier og mye snø så blir det en knallhard tur vi begir vårs ut på. Premien er å komme frem å tenne bål etter en god porsjon melkesyre og flere timer med truger på beina. Trøtte og slitne Avstanden vi skal gå med truger og pulk er ikke avskrekkende på sommerføre, men landskapet gjør sitt til at dette uansett blir en utfordring. Det er omtrent 300 meter høydeforskjell på 4 km og landskapet er skogskledd uten stier å gå etter og er veldig kuppert. Med mye snø så blir det krevende nok for to turkamerater som har inntatt nok av julemat i høytiden. Heddersvatn Vi har satt oss som mål i 2011 og være lengre på tur enn det som har vært tilfelle til nå. Det ser derfor ut til at vi koster på oss en ekstra dag, å blir fire dager på tur fra 21 til 24 januar. Det er stor sansynlighet for at vi kommer til å gå helt til Heddersvatn og til gapahuken som vi lagde på våren i fjor og kommer ikke til å ta med oss noe annen bolig på denne turen. Det er nesten ikke nødvendig å nevne det for det er vel ganske opplagt at vi kommer til å ta med oss pilkeutstyr på denne turen. Følg oss gjerne på - http://www.villmarkslivet.com

Tusen takk for flotte tilbakemeldinger. Nå er datoen for neste tur spikret. Det blir en helg med vandretur. Målet for turen er at vi skal gå så langt vi klarer på en helg med vinteroppakning på ryggen i utråkket terreng fra 12-14 november. Vi ser på dette som en treningstur til noen fremtidige turprosjekter som vi grubler på, så dette blir en hard med artig erfaring å ta med seg. Gå gjerne inn på hjemmesidene våre for å lese mer og følge oss turgutta året rundt.

Legger til vår siste turvideo fra helgen 8-10 oktober på Sønstevatn som ligger mellom Bolkesjø og Hovin i Telemark fylke.

Mange har sikkert tatt noen blinkskudd på sine flotte turer i den norske fjellheimen. Vi har lyst til å kjøre igang en fotokonkurranse på villmarkslivet.com med én månedsvinner for september, som får tilsendt en overraskelse i posten. Les de enkle kriteriene i artikkelen på http://www.villmarkslivet.com/side202.html

Tusen takk For det Ole-Petter! Alle årstider og måneder har sin sjarm pleier jeg å si, men det er noe helt spesielt med forandringene, fargene og lyset på høsten, og da blir det enkelt å få til flotte motiver.

Vi har planer om en lignende tur neste år Dag G, men håper å unngå å livnære oss på bær Men jeg tror jeg har hørt noe sånt som at et voksent menneske trenger å spise 8 liter med bær i døgnet, for at det i det hele tatt skal monne i kroppen. Det som er viktig for en sånn "helvetesuke" er vel å gå i et området som man ikke trenger å bruke mer krefter enn man får av det naturen kan gi oss av næring. Da tenker jeg spesielt på å ferdes i et området med gode fiskevann, for proteiner er det som det skorter på, ved å gå langt uten å ha med seg 30 kg+.

Dere har helt rett i deres antagelser...! Vi hadde med oss alt for mye god mat i sekken. Vi hadde gourmet-mat til hvert måltid som kostet mer enn det smakte, men sånn bør det være på tur. En liten fjellknært bør også følge med, men ikke i overkant. Jeg tror vi skal klare å redusere vekten vesentlig til neste tur, men da forventer vi at fiske også bør være vesentlig bedre.

Fredag 3 september klokka 16.30 så sto vi der streken på turen opp til foten av Rupefjell startet. Vi hadde i overkant av 30 kg oppakning hver og var spent på hva denne turen kunne tilby av både villmarksopplevelser og fiske. Å gå 12 km og 350 høydemeter for å dra på fisketur, er nok i overkant av hva folk flest ønsker å gjennomføre. Etter denne turen så er vi helt enig. Vi hadde satt oss som mål å komme opp før det blei mørkt, men den planen gikk i vasken. Turen opp var knallhard med mye vassing i blautmyr og med søkkblaute fottøy. Synet av flere storfugl og ei elgku holdt motet oppe, selv om de siste kilometerene ble en tålmodighetsprøve. Vi ga dermed aldri opp og kom fram til Tørjebuvatn klokka 21.00, og satte umiddelbart i gang med å finne ved for kvelden og natta. Teltet lot vi være å sette opp, men vi satt opp tarpen som en gapahuk med bålplass i front. Vi sovnet ikke helt overraskende tidlig ved siden av det knitrende bålet, etter en hard etappe opp til foten av Rupefjell. Selv om gradestokken nok var tett ned mot null i løpet av natta, så var det en varm og behagelig natt. Tidlig på lørdags morgen våknet Benny av kraftige vingeslag. Det var noe så uvanlig som tre Storskarver som dykket kun få meter fra leirplassen. Storskarven er en majestetisk fugl som søker næring ved å dykke etter fisk. hunnen blir 2,5 kg og hannen kan bli opp mot 3,5 kg. Skarven spiser fra 300-700 gr fisk pr dag, men det er registrert individer som spiser langt mer om tilgjengeligheten på fisk er stor. Spesielt én Skarv holdt oss med selskap hele helga, noe som kanskje var grunnen til det dårlige fiske. Vi hadde fiskestenger ute hele helga på mark, men kun to små ørreter ble det, så det var turens dessiderte nedtur. I ettertid så angret vi på at vi ikke flyttet oss opp på den tjønna hvor jeg tok to fine ørreter på 800 og 1500 gram i juli, men det er lett å være etterpåklok. Vi hadde et fantastisk vær hele helga og fjellet har allerede forvandlet seg til et fargespekter som bare må oppleves. Vi hadde med oss mye god mat som kompenserte for det dårlige fiske denne helga, så turen var absolutt ikke forgjeves, selv om det kunne oppleves sånn da vi pakket sammen på søndag. Turen nedover var en prøvelse uten sammenligning. Vi regnet med at turen nedover skulle bli hakket lettere enn turen opp, men der tok vi feil. Rimelig støle og stive etter fredagens marsj og med verkende fotblad og gnagsår pga dårlig fottøy, så virket turen nedover som en evighet. Vi var nokså samstemte på at dette var den hardeste turen vi hadde gjennomført, og at 24 km på tre dager blir i overkant for en fisketur, men at sånne turer også må gjennomføres, for da husker vi turene bedre. Uansett sitter vi igjen med en fantastisk villmarksopplevelse, og en tur som virkelig har satt sine spor. Alle turer har sin sjarm, det kan vi skrive under på. Video fra turen kan ses på - http://www.youtube.com/watch?v=cdQZa8v7mvM

Hvordan legger jeg til bilder som vedlegg? Har flere bilder fra turen som jeg ville lagt til

Onsdag 28 juli hadde jeg pakket ferdig en 30 kg tung oppakning med telt, mat, kokeapparat, sovepose, liggeunderlag og fiskeutstyr. Været var strålende å gå i, og skoglandskapet og fjellet viste seg fra sin beste side. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå ca 10 km inn til foten av Selslinatten. Jeg visste turen inn til Selsli ville gå mye i bratterreng. Turen starta på 450 m.o.h og jeg skulle opp til 760 m.o.h. Jeg og Easy tok den første delen med ro. Jeg kjente ganske fort at jeg hadde sekken på ryggen og at formen helt sikkert kunne vært litt bedre, men staheten og gleden av å komme inn i et folketomt området, fikk meg til å overse og glemme smerten i skuldrene og beina. Da vi kom inn på Løkjestulåsen så lettet det en stor Tiur fra blåbærmyra kun noen få meter foran føttene våres. Det er helt magisk å få en så stor og majestetisk fugl på så nært hold. Da vi kom innover mot Havsteinbu og foten av Solfoknatten, så skjønte jeg at vi hadde kommet inn i storfuglens rike, vi hørte for det meste storfugl men fikk også se flere storfugl lette i disse fantastiske myrområdene. Her bør sjansene være store for å få med seg en leik eller to på våren. Etterhvert åpnet landskapet seg mer og mer og bjørka og furua blei mer og mer krokete, da var det to letta turgåere som forsto at nå var det ikke langt igjen til vi var oppe på Selsli. Etter en drøy kilometer til så kom vi endelig frem til Selslihytta, herifra hadde jeg pekt meg ut noen fjellvann som jeg ville forsøke fiskelykken i. Spesielt ett vann hadde jeg pekt ut til leirplass. Med krampetendenser i låret og en smule sliten hund og eier så kom vi fram til fjellvannet jeg hadde pekt meg ut. Da var det bare å ta en kort pust i bakken før fiskestanga skulle klargjøres og teltet settes opp. Det var enormt med mygg, i størrelsesorden som vi kun ser på fjellet, så bålet måtte også etableres fort, for myggmiddel hadde jeg selvfølgelig glemt, igjen... Det var blitt meg fortalt at Fjellvannene her oppe kunne være fisketomme, så det var ikke en veldig optimistisk fisker som satt de første timene bak fiskestanga uten å se ett eneste vak, men da mørke kom sigende på så hørte jeg flere store vak og optimismen steg noen hakk igjen. Ved midnatt var både hund og eier så slitne og trøtte i kroppen etter 10 km vandring at da fristet soveposen så mye at vi krøyp inn i teltet og tok kvelden som vassfis. Torsdags morgen så våknet jeg og Easy til en umisskjennelig lyd. Regnet nærmest pisket mot teltduken og jeg vurderte å gjøre om planene jeg hadde for dagen, og heller ligge "værfast" til eventuelt bedre vær. Det fristet ikke mye å pakke ned det våte teltet og vandre videre med såre skuldre og støle bein. Jeg angret akkurat ikke på den planen, for utpå formiddagen så gikk jeg ned til vannet for å sjekke marken på stanga. Mens jeg sveivet inn så kruset det i vannet bak marken og en flott fjellørret fulgte etter marken. Den tok marken kun fire meter fra land, og tok med seg dupp og krok til bunns, og jeg skjønte straks at denne må jeg jobbe med for å få landet, for maken til sprek fisk er det lenge siden jeg har kjent på stanga. Etter flere utrusinger så fikk jeg endelig tak på den inne ved sivkanten på vannet, og lykken var stor etter at den første ørreten på 800 gr var på land. Etter at jeg hadde jobbet med å få opp fisken, så hadde jeg blitt dyvåt på beina og avgjørelsen om å bli ved dette vannet til fredag, da jeg kun hadde med meg ett ekstra skift var i grunn ganske enkel. Resten av dagen, kvelden og natta så regnet det ustanselig og fisket ble derfor lite effektivt. Mesteparten av tiden ble tilbrakt i teltet med en radio som såvidt klarte å overdøve piskregnet ute. På fredags formiddag så lettet heldigvis regnet og da bestemte jeg meg for å fiske mer intensivt. Jeg forsøkte å kaste med litt forskjellige sluker. En enorm fisk fulgte etter den ene sluken og slo til akkurat i det sluken forlot vannskorpa helt inne ved land, men falt like raskt av som den hugde til. Jeg forsøkte derfor mark og dupp igjen, mens jeg småpakket litt utstyr til hjemreisen. Kun to minutter tok det før duppen forsvant ned mot bunn og stanga nærmest vrengte seg. Jeg kjente straks at dette var en mye større fisk enn den jeg fikk dagen i forveien. Jeg hadde fisken inn ved land fire eller fem ganger, men hver gang så ruset den ut og ned i dypet igjen. 10 minutter måtte vi kjempe mot hverandre før jeg endelig fikk fisken inn i det samme sivet som jeg landet den forrige fisken. Skjelvende på hånda så fikk jeg tak i ørreten som veide 1,5 kilo ferdig rensket. Da gjensto det bare å pakke utstyret og komme seg ned til Lisleheradmarka før ettermiddagsbygene skulle komme. Det ble en våt opplevelse, da stiene hadde blitt til bekker, bekkene hadde blitt til små elver og myrene lå som våtmarksområder. Det var en god del lengre å gå enn det jeg hadde regnet ut på forhånd. Hele 12 km ble det ned igjen til Dårstul, da privatsjaføren vår kom å hentet oss. Hjemme så kontrollveide jeg fisken og tenkte tilbake på en fantastisk tur som jeg garantert skal gjenta, men da skal jeg følge mer med på værmeldingen. Ønsker du å se turvideo fra denne turen også? Trykk på linkene: Selslifjellet Del 1 - http://www.youtube.com/watch?v=XRZ4QjrbzQE Selslifjellet Del 2 - http://www.youtube.com/watch?v=PE715jJ1H2g

Heisann turfolk! Her kommer det to nye videoer som vekker mye oppmerksomhet. Vi har vært så heldige å fått låne to dressiner som vi har syklet Tinnelva på langs med, den 2-5 juli 2010. Vi tror og håper dette kan bli et tilbud for alle friluftsinteresserte i nær fremtid. Promovideo - Tinnelva på langs Turvideo - Tinnelva på langs

Takker for tilbakemelding dimex. Vi har flere videoer på http://www.villmarkslivet.com og flere kommer. Vi har planer om å være på tur hver eneste måned (12 turer) i 2010 og dokumentere turene med usminka turvideoer. Neste tur blir imidlertid 2 Juli.

Lisleheradmarka: Et fiskeeldorado Del 1 Lisleheradmarka: Et fiskeeldorado Del 2

Her kommer link til vår siste turvideo. Undertegnede og hunden høster frukter av ørretkultiveringsarbeidet i Lisleheradmarka i Telemark. To Ørreter på rundt kilosgrensen var turens desiderte høydepunkt. Videoen kan sees her.. http://www.villmarkslivet.com/side166.html