DoktorGjørelite

det høres ut som om de som har tilsvarene jakker fra andre merker er godt fornøyde, så jeg blir ikke mindre interessert i å bestille denne jakken. Friluftsbuttiken.no, som er fulsltendig ukjent for meg, er den eneste norske nettbutikken jeg har funnet som fører den, da til 2500,- ord. pris. http://www.friluftsbutikken.no/index.php?main_page=product_info&products_id=518&zenid=aa598707d483787bd5452435831c961a Den kan imidlertid fås billigere fra nettbutikker i storbritiannia, som f.eks http://www.webtogs.co.uk/Mountain_Equipment_Fitzroy_Jacket_123-13712.html?utm_source=NexTag&utm_medium=pricecomp&utm_campaign=NexTag&utm_term=FitzroyJacket som sender portofritt innenfor EU for 150 pund (ca 1430,- med dagens kurs!). Da vil det kanskje lønne seg å importere, selv om man må betale toll. Hvis man har mulighet for å hente den poste-restante i Sverige eller annet EU-land så blir det ihvertfall billig. Det blir vel til at jeg kjøper den, men det kan drøye til jul før jeg har den i hende. Da kan jeg imidlertid gjerne legge inn en liten rapport om hva jeg synes om denne jakka.

Noen som har erfaring med Moutain Eq. Fitzroy Jacket? http://www.mountain-equipment.co.uk/the_gear/clothing/insulation/fitzroy_jacket---279 Tenkte jeg skulle kjøpe en jakke til bruk vår-høst-vinter i grader fra pluss 5 til minus 20, men sannsynligvis mest i tempraturregionen -5 til +5, dette vil da erstatte stor ullgenser. Jeg kjøper den nok i utlandet, så prisen blir ikke så ille, sett den til 170 euro. Jeg ønsker ikke dun pga fare for fukt, jeg tenkte denne kunne være noe pga prisen og at den har lommer og en god hette, pluss at jeg har hørt at Primaloft skal være veldig komprimerbart og lett, men samtidig varmt. Jeg ønsker å bruke jakken under rast og under etablerign av leir, hvor det kan bli hustrig, og kanskje "for sikkerhets skyld" i sekken på dagsturer. Er det noen som har erfaring med denne eller tilsvarende Primaloft jakker? Vet Norrøna har noen til 3-4 lapper.

Ble litt nysgjerrig og googlet litt:) Faren med dehydrering i vinterfjellet er at allerede når du har mistet 2% av ditt vannvolum, har du tapt 30% av din ytelsesevne (http://en.wikipedia.org/wiki/Dehydration). Altså må man drikke, men problemet er at man ikke finner rennende vann og det krever utrolige mengder energi å smelte vann, faktisk mere enn det krever å koke vann (http://www.naturtips.no/overlev.htm) Ved vanlige tempraturer vil man trenge minst 2.5 liter væske per dag (http://en.wikipedia.org/wiki/Dehydration), mens man trenger vesentlig mere når man er i aktivitet, noen snakker om 3-4 liter væske per dag i kaldere tempraturer (http://www.naturtips.no/overlev.htm). I kalde omgivelser blir vann enda viktigere, fordi dehydrering gjør det vanskeligere for blodet å trenge ut i de tynneste blodårene, som bidrar til ytterligere nedkjøling(http://www.friluftsliv.no/node/645). Det er en ond sirkel mellom å drikke kaldt vann og å være dehydrert og sulten:(http://www.naturtips.no/overlev.htm), jeg siterer: "Kroppen kan ikke transportere vann gjennom blodet fram til muskler, hodet og andre viktige organer før det er varmet opp til 37 grader. Å varme opp vann krever energi. Energi som du trenger for å overleve. For å varme opp vannet må kroppen først ta av fettreservene i kroppen for å få energi. For å omdanne fett til energi trenger kroppen vann, som du allerede har for lite av.Har du noen gang drukket sprit, har du sikkert merket at du blir tørst etterpå. Kroppen forbruker mye energi og vann på å forbrenne alkohol. Prøv å spise snø. Du merker også da at du etter kort tid er mye tørstere enn du var før. Ta med en vekt og en plastpose ut. Vei opp tre kilo snø i posen. Se hvor mye det er! Tre kilovann er et minimum av hva du trenger i en overlevelsesituasjon hvert døgn, dersom du er i aktivitet. Tre kilo tilsvarer tre liter. Du vil trolig bli alvorlig syk før du har spist en fjerdedel av innholdet i posen — og uhyggelig tørst." Jeg har en gang opplevd å gå tørst på fjellet - vi var en stor gruppe med tenåringer som la ut på fjelltur en vinter med for få primuser. Selv om vi fikk smeltet noe vann, var vi konstant dehydrerte i tre dager og jeg kan godt se for meg hvordan dette hadde blitt en kjempeutfordring i en mere presset situasjon. Det blir siste gang jeg skal være så tørst i fjellet! Jeg mener å ansla at man kan smelte ca 40 liter snø med en liter parafin (se under). Med 0.5 liter parafin og en primus som sikkerhetutstyr kan du dermed smelte 20 liter vann, og du vil kunne holde dehydrering og kanskje også frostskade unna i inntil 5 dager for en person (kortere tid ved "kosefyring"). Hvis det står mellom primusen og zoom-linsa, så vet jeg hva jeg velger Nesten enda bedre er at stearin har nesten samme energiinnhold som parafin (det er jo parafin, så det er ikke så rart) (kilde:http://galileo.phys.virginia.edu/outreach/8thgradesol/FuelEnergy.htm). I prinsippet burde det gå an å droppe primusen og ta med en neve stearinlys. Jeg har ikke prøvd det, men det er utrolig hva de har på youtube: (http://www.youtube.com/watch?v=Oj8wv2z81Cs) ---------------------------------------------- Lang kjedelig utledning flyttet til bunnen av inlegget: En liter parafin inneholder 43 MegaJoule (millioner joule) (kilde:http://www.optimusstoves.com/seen/technical-support/faq/fuel-faq/). Det krever 4.2 joule å varme et gram vann en grad (http://science.howstuffworks.com/h2o.htm/printable) 334 kJ kreves for å endre fasen av vann fra is til væske (http://mrmackenzie.co.uk/wp-content/uploads/2008/05/heat.ppt). Det betyr at ved 100% effekt kan man med en liter parafin smelte følgende mengde vann fanget i snø til drikketempratur(37 grader): 43*10^6 J/(334*10^3 J/liter+37 grader*4200 J/(grader*liter))=87 liter, gitt at snøen hadde 0 grader celcius. Hvis snøen holder -20 grader celsius : (43 * (10^6)) / ((334 * (10^3)) + (57 * 4 200)) = 74.9912801 liter. Så må man ta høyde for at effektiviteten er en plass mellom anslagsvis 30-50%, altså ender man med at man med en liter parafin kan smelte anslagsvis 40 liter vann!? Dette støttes av MSR sine datablad, de oppgir at man kan koke opp 57 liter vann per liter parafin (http://cascadedesigns.com/msr/stoves/expedition-stoves/xgk-ex/product) (det går an å regne seg tilbake til hva effektiviteten er da, men det gidder jeg ikke). Når man vet at det trengs mere energi for å smelte vann enn å koke vann høres 40 liter rimelig ut som et tommelfingerestimat.

Jeg veide nettopp innterteltet på min Nammatj 3, og den veier 1.1 kilo! Uten innertelt veier Nammatj 3 2000 gram ferdig pakket med plugger, stenger og pose, pluss at volumet er vesentlig mindre. Jeg tenker jeg skal prøve dette på en solo-tur, så får jeg eventuelt ta med en presenning på noen hundre gram som bunnduk, da har jeg alikevel spart 800 gram. Mulig det gjør meg til mindre mann, men jeg liker ikke å bære tung sekk i fritida. :

Lynge: enig i at det jeg foreslår kan være litt drastisk i enkelte sammenhenger, særlig om vår/sommeren/høst klarer man seg fint med mindre. Ellers er jeg nok enig i at folk fra andre land synder myyye mer enn nordmenn på dette med sikkerhet og utstyr. Egentlig tror jeg at de som bruker fritida på et norsk forum for fjellsport allerede har dette i ryggmargen, dette gjelder kanskje mest "resten". Samtidig, så er det sikkert mang en turgåer som har tatt en uventet overnatting ute og frøset med sekken full av kamerautstyr, ubrukt isøks og lakenpose, for eksempel. Da hadde du satt mere pris på en primus Poenget mitt var at det veier ganske lite å være trygg, til og med primus som regnes som "tungt", veier lite iforhold til hva man kanskje ellers velger å drasse med seg. Selv går jeg ofte uten primus, altså, helt paranoid er jeg ikke. Ellers har jeg nylig lært at stearinlys inneholder like mye energi per vektenhet som parafin, så i samme ånden som mitt originale utsagn kunne man tatt med fjellduk og noen stearinlys, det burde blir riktig så koselig og kan vei under kiloen - det får du til og med plass til i en rumpetaske.

Er det slik at uhell og dødsfall rammer blindt i fjellet? Det tror ikke jeg. For eksempel leste jeg nylig at i trafikken så involverer en stor andel av trafikkulykker sjåfører som kjører for fort og/eller som er uppmerksommme, mens de som ikke bruker sikkerhetsseler utgjør en stor andel av de drepte. Mitt intrykk er at det er slik i fjellet også. Det er de som ikke respekterer fjellet/naturen og som mangler nødvendig sikkerhetsutstyr som oftest omkommer, er mitt intrykk. Særlig har jeg intrykk av at det er enkelt overnattingsutstyr som kan redde mange en situasjon. Blir man utsatt for dårlig vær, roter seg bort eller blir forsinket og ikke kommer seg frem før mørkets utbrudd, eller man blir skadet (brekke en fot for eksempel), så er det med en gang en krisesituasjon hvis du ikke har med deg overnattingsutstyr. En liten tre-sesongers sovepose, et lite liggeunderlag, en snøspade, og eventuelt en vindsekk veier tilsammen ikke mere enn 2-3 kilo og kan være nok til at man kan klare seg en natt eller to i fjellet om vinteren, så å dra på tur uten et slikt minimum av utstyr burde frårødes mener jeg. En liten primus og en halvliter parafin trenger ikke veie mer enn en kilo ekstra, da kan man i tillegg smelte snø for å unngå å bli dehydrert, fortsatt vil dette sikkerhetsutstyret veie under 4 kilo. Da er det nesten aldri verre enn at man stort sett alltid kan sette seg ned og vente der man er en natt eller to hvis noe skulle skje. Jeg har særlig inntrykk over at mange sløyfer ovennevnte sikkerhetsutstyr på toppturer, både her i Norge men også de som bestiger topper på 7000-8000m. En midlere påkledd fjellklatrer har vel 70-100 kilo som de må drasse til toppen, men de har ikke råd til å ta med seg fire kilo i en ryggsekk, selv om det kan redde livet? Mulig dette var innlysende for erfarne fjellfolk, det er innlysende at man bør bruke bilbelte også, men jeg har intrykk av mange som havner i trøbbel ikke har fulgt disse rådene? Noen andre som har synspunkter rundt dette?

Kan man bruke Primus brenselflasker på MSR brennere? Jeg trenger ny brenselflaske til MSR brenner, og jeg ser at både på Axel Bruun i Trondheim og på UTE.no (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6954&highlight=msr+flaske) selger de kun primus brenselflasker samtidig som de selger MSR brennere. Hvorvidt man trenger original-flasker har vært diskutert tidligere på FF (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6954&highlight=msr+flaske), da var konklusjonen at det måtte være originalflaske, hvis det er tilfellet lurer jeg på hvorfor så få fører MSR flasker? Jeg regner med at endel på forumet kanskje har prøvd kombinasjonen Primus brenselflaske+MSR brenner. Går det greit?

jeg lurer på om det er nødvendig med innertelt nå om høsten (da er det forresten offesielt høst...)? om sommeren vil man vel ha innertelt for å holde myggen borte, og om vinteren vil pose og klær kunne bli ganske våt av snøen man ligger på, samt at kondensproblematikk kan bli ganske prekær på grunn av stor tempraturforskjell mellom ute og inne når man fyrer primus, men hva med om høsten? Nå er det jo verken mygg eller snø, og det er ikke behov for å fyre primus til annet enn matlaging. Da er den eneste grunnen jeg ser til å bruke innertelt kondens som kommer fra deg selv (pusting og våte klær) og bakken, og dette burde kunne minimeres med god lufting. Selv har jeg et Nammatj 3, som er godt ventilert særlig for en person, så det burde heller ikke være et argument. Jeg kan ta med en liten mikrofiberklut til å tørke kondens i taket hvis det skulle bli litt. Dette forutsetter naturligvis at man setter opp teltet en plass hvor bakken er rimelig tørr (ikke midt i myra). Fordelene i å sove med kun yttertelt er at man kan spare endel plass og vekt i sekken, samt at man får større tilgjengelig areal inne i teltet. Jeg hadde kanskje tenkt å prøve dette en helg, men jeg tenkte jeg skulle spørre først om noen andre har gjort noen erfaringer i å sove i kun ytterteltet? Vil dette fungere og være behagelig? DG

oj så mange svar, dette var tydeligvis noe flere hadde tenkt på Den West-wind varianten så jo kjekk ut. En trangia gassbrenner kan jeg vurdere på sikt også. Er det noen som vet hvor man kan få tak i den typen aluminums "folie" som MSR lager vindskjermer av? Er så utrolig lei av alufolie som rykter for et godt ord.

Jeg er eier av et trangia kjele og spritbrenner-sett. Jeg har ikke brukt dette særlig mye de siste åra, det har stort sett gått i MSR whisperlite. Når jeg går i skog og fjell på sensommer eller høst kan man ofte basere seg på bål, men erfaringsmessig hadde det av og til vært greit å ha en liten brenner med i stedet for å fjase rundt og finne ved i regnet for å koke frokost. Når jeg drar alene og bare skal bruke brenneren "av og til" virker det litt overkill å ta med både Whisperliten og å ta med hele spritbrenner-settet. Det beste hadde vært å hatt et bittelite stativ som jeg kunne satt selve spritbrenneren på. Jeg kan selvsagt kjøpe Trangia-mini settet ( http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=10701&prodid=13892 ), men det virker drøyt å betale 400 kroner for et lite stativ. Da er det kanskjebåde morsommere og billigere å improvisere noe. Mitt spørsmål blir derfor: Er det noen som har gode forslag til hvordan man kan improvisere stativ for spritbrenner? Den bør være lett og stødig og helst fungere som varmereflektor/vindskjerm for økt effekt?

glidelås på innsida av låret høres jo lurt ut med tanke på lufting uten at regnet kommer inn, men hvordan unngår du at glidelås-hempene gnisser mot lårene dine når de er trukket opp mot skrittet?

Ikke så lett dette, når regn eller "utrygt for regn" er den vanligste værtypen så må man enten kle seg sånn at man klarer å trives i regnet det, eller så må man vente til de få gangene det er meldt fint vær den helga du vil gå pluss at værmeldinga stemmer (altså sjeldent i denne landsdelen). Det er nesten så det hadde vært like greit med regnbukser med glidelås for lufting, så kunne man regulert sjøl i forhold til hvor mye man svetter/hvor mye det regner, de fleste Gore-Tex jakker har jo noe slikt under armene. Spørs om det er like lett å finne en tilsvarende god patent for buske da, måtte være glidelåser med "flapper" over for å hindre innsprut, og glidelåsene burde vært på lårene en plass, men jeg vet ikke helt hvordan det skulle fungert i praksis.

Boomstick: nå er det mulig jeg spør dumt, men kan problemet ha vært at det var en fin sommersdag? Da er det som kjent ganske klamt å gå i det meste? "Sommeren" i Trøndelagstraktene er jo stort sett 8 grader og yr, det er ytterst sjeldent det er både varmt vær og regn. Ellers fikk jeg låne noen lårings i helga, av typen god-og-gammel, men de var som nevnt alt for lave og jeg ble våt ovenfra.... Det skal ikke være enkelt. Samtidig var det såpass surt og kalt at jeg lurer på om jeg hadde klart meg greit med et par forede helly-hansen regnbukser av typen helt-vanntett. Jeg får ta meg en tur neste helg det blir like dårlig vær og prøve () Jeg veide HH regnubksene og de veier jo skarve 300 gram. Hvis man kombinerer de med et par Bergans Microlight til finværsbruk(240g) er det snakk om en totalvekt på ca 550 gram, det er så lite at et par kraftige Gore-Tex bukser kan veie like mye, så da blir ikke vekt-argumentet for GT så sterk, tenker nå jeg.

Er det noen som har erfaring med lårings? jeg driver å vurdere å kjøpe nye "3-sesongers" turbukse-løsning og har vurdert goretex, paclite,dermizax (sp?), softshell, bomull/polyester osv. Det virker for meg som om turbuske er vanskelig fordi den skal fylle så mange forskjellige behov, den skal hverken være for varm og klam når sola skinner eller slippe gjennom vann på regntunge høstdager. Samtidig ønsker man noe som er både lett og slitesterkt og billig. Så vidt jeg kan lese meg til er det knapt noe buske som klarer å være billig-lett-slitesterk-vanntett-pustende. For relativt tørt vær ser det ut som om man kan få greie bomull/polyster bukser f.eks. fra Fjällräven eller Haglöfs som endel har anbefalt her på forumet(lett, slitesterk, billig, pustende). Så ser jeg at xxl selger lårings (vantett, slitesterk, billlig, lett) http://www.xxl.no/shopping/showitem.aspx?id=64885 til den nette sum av 200 kroner. Ta denne buksen som utgangspunkt http://www.oslosportslager.no/produkt/haglöfs-mid-flex-pant-turbukse-med-softshell-herre-09-21084.aspx(sikkert mange andre alternativer her). Da får du til billig-lett-slitesterk-vanntett-pustende, men en vekt på 130g+ 535g = 680 gram til en pris av 200kr+100 = 1200 kroner! Den totale "ekstra" vekten på ryggen i forhold til å Gore-Tex-løsningen er med andre ord kun 130 gram. En GoreTex/Dermizax bukse kan på den andre siden fort koste 3000-4000 kroner, men er til gjengjeld kanskje noen hundre gram lettere. Hva man har på overkroppen blir en annen diskusjon, men det bør være en lang jakke som dekker skrittet hvis man skal ha lårings. Det er selvføligelig ikke så "kult" å gå i lårings som det er å gå i en GoreTex klatrebukse til 4000,-, men er det det ikke litt befriende å snobbe litt ned i klesveien når man er på tur? Dessuten ser jeg for meg at lårings og polysterbuksa kan brukes lenge etter at klatrebuksa er kassert. Når sola skinner er du mindre klam enn kameraten i Gore-Tex-bukse og når det regner er du mindre våt enn han. Hva sier dere? Fungerer lårings?

jeg ser Cripsi Skarv har fått sykt god kritikk på nett, men ulempene er kanskje prisen og at de veier like mye som mine gamle Beseggen. Jeg begynte å tenke litt da jeg så denne testen: http://www.klikk.no/helse/trening/article471578.ece I denne testen er det sko som veier halvparten av det mine gamle Beseggen gjør, for eksempel : http://www.klikk.no/helse/trening/article471704.ece, som veier 920 per par, mot 1800 per par for mine gamle sko. Det jeg er usikker på er om slike sko gir god nok støtte til å gå med 10-kilos sekk, og om de eventuelt er veldig smale i vristen. Disse lett-skoene ser jo ut som en krysning mellom ordentlige fjellsko som Beseggen(og sikkert Skarv) og joggesko. Noen som har prøvd noe lignende?

jeg har til nå brukt Crispi Beseggen sko, gjerne til fjellturer med 20-kilos sekk på flerdagsturer, med påfølgende vonde knær. Jeg har egentlig alltid hatt litt problemer med føttene mine, jeg har tråkket over ganske hardt tidligere og har slitt endel med knærne, i tillegg fåt jeg lett gnagsår eller blir øm og rød under fotbladet på tur. Støtte til ankler og støtdemping er altså viktig. I det siste har interessen dreid mer mot turer i skog og mark med færre overnattinger og adskillig lettere sekk, og etter å ha redusert sekk-vekten til halvparten lurer jeg på om jeg kan finne et par fjell/tursko som er lettere enn mine gamle Crispi Beseggen men som passer til mine "typisk norske" brede føtter, som har "god nok" ankelstøtte og kanskje forsatt stiv støtdempende såle? Dette i seg selv burde vel redusere belastningen på føttene endel? Har noen noe å anbefale? Kanskje noe i syntetisk materiale? Jeg er klar over at det beste er å prøve, men det er vanskelig når det meste kun er tilgjengelig via nettbutikk.