Torodd

Har du 4-5 timer til overs, kan du sette fra deg bilen på rasteplassen på Berge. Ta på deg fjellskoene/joggeskoene og gå OVER Frudalstunnellen istedet. Til höyre over tunnell inngangen på Berge, er det en markant rygg som kommer ned. Du vet sikker hva jeg sikter til. Gå opp til tunnellen slik at du får krysset elva og traverser over til denne ryggen. Derfra opp denne (med fantastisk utsikt) og opp til Frudalsbreen. Over denne og derfra ned Fossadalen. Hold godt til höyre ved den nederste fossen der det går en bra og luftig sauesti ned denne overhengende/vertikale fjellsiden. Derfra noen minutter ned til veien og tommelfingeren for en haik gjennom tunnellen ned til Berge igjen. Ta med kamera og godt med drikke. (SJEKK UT KARTET i tilfelle jeg tar feil)

Da jeg var et barn, ble det utgitt en kassett/plateserie(ca. 10 stk) med glemte skillingsviser fra land og strand. Dette var folkekultur og platene/kassetene solgte i et sekssifret antall. Musikkeksperter, meg selv inkludert, hatet disse platene som pesten selv da de ikke var "fine" nok for oss. Jeg tror ikke denne serien har kommet på CD. Noe den burde så lenge jeg slipper å höre en strofe av disse skillingsvisene. Skillingsviser er norsk, folk-flest kultur. Frem fra glemselen kan man også si at enkelte fjellområder burde komme. Dette er fjellområder som ikke er like "fine" som Sunnmörsalpene, Jotunheimen, Rondane og Lyngsalpene. Men allikevel gir de folk-flest som besöker disse stedene utrolig mye gleder. Simpeltent; de gir folk som oppsöker dem et langt, lykkelig liv. Men dette er fjellområder man aldri eller svært skjelden hörer omtalt. Jeg starter hermed en slik serie i dette forumet. Rens stemmen og syng med. Jeg lanserer Sogndalsdalen fjellene i denne serien. Sogndalsdalen ligger i Sogndal Kommune i Sogn & Fjordane. Den går fra Sogndal nordvest mot Fjærland. Den nye Fjærlandsvegen (rv 55 ?) går gjennom dalen og har ödelagt endel av denne perla. Men på en annen side; verden går fremover. Men la ikke dette skremme deg. Den delen av Sogndalsdalen fjellene som er finest, og mest alpint, er fra vannet (Dalavatnet tror jeg det heter) og opp dalen. Det finnes endel perler i Sogndalsdalen. Blaufjellet (Blåfjellet) er endel av et 1450 meter over havet platå som ligger over gården Gunvordal (hvor jeg har meget nær slekt). Fra det fjellet kan man gå ned til Trastadalen eller fölge ryggen vestover til Voggebreen og Gunvordalsbreen og evt havne nede i Frudalen igjen. Dette etter endel brevandring. Mellom Blåfjellet og Frudalen ligger Gunvordalen m/et vann samt Skjerdingane. Turen fra Gunvordalen rett opp Skjerdingane er en flott, vertikal tur på fin sti. Turen på Skjerdingane er også en fin tur. Dog er den stengt av en hammer helt överst oppe som må omgås til venstre. Her kreves det klyving eller klatring m/sikring. Frudalen er idyllisk fra tunnellen og inn dalen. Deriblandt med noen store bouldere som gir fin klatring (OK da. Kun en boulder da). Den fineste turen jeg har gått i Sogndalsdalen er dog Fossadalen fra tunnellen og opp til Frudalsbreen med retur ned til Frudalen igjen. Denne turen går opp en sti langs den store fossen og inn fossadalen til en ny foss som normalt sett ligger under snö. Opp denne og inn til en der dalen flater ut. Rett opp fjellsiden til höyre og opp til Frudalsbreen. En kvarters lang avstikker kan tas ut på fjellet som ligger over Annestölen. Meget flott utsikt. Det er fristende å fölge pinnaklene oppover. Men de ender opp i en hammer med rappell og kan derfor ikke anbefales. Gå heller opp langs pinnaklene på breen og opp på höyeste Frudalsbreen. Fin utsikt til både Fjærland og Sogndalsdalen. Fölg ryggen ned mot Frudalen igjen og hold til höyre når du slipper deg ned til Frudalen. Hvis man går til venstre, ender man opp i sva og loddrette hamrer (slik jeg gjorde). Derfra ut dalen igjen. Denne fem timers turen anbefales ! Nord for Frudalen, kommer man til fjell som jeg ikke er godt kjent i. Barnekona ligger som en mor som vokter over Annestölen. Til venstre for denne, er den flate Langedalen og til höyre den bratte Tverrdalen. Gå opp denne dalen til Steindalsbreen og de meget ville fjellene mellom Veitastrond, Fjærland og Sogndal. Torstadnakken og de fjellene er trauste og greie. Jeg anbefaler disse fjellene og mer informasjon kan fås tak i fra eieren av Fjelluft websiden. Sogndalsdalen fortjener å bli inkludert i Frem Fra Glemselen serien.

Nederste delen av Trollstigen har et rettstrekke der 100 km er veldig mulig. Men ikke for meg da bare tanken gir meg mareritt.

Fasthost er bra.

+ at det er veldig bratt FöR du kommer opp til tunellene. Topp punktet i Frudalstunellen er 570 meter over havet............. Jeg har bodd i Sogndalsdalen og har syklet opp her noen ganger fra Sogndal. Nei, glem denne veien. Den er kun farbar med buss og bil.

Jeg gjorde denne turen i 1994. Her er det du skal gjöre: Ta toget fra Oslo til Asker. Sykle forbi Liertoppen til Tranby og Sylling. Derfra til Vikersund og opp til Kröderen. Dette kan virke som en kronglete vei. Men det er feil. Denne ruta har kun noen få små stigninger (ved Asker og Sylling) og er veldig lite trafikkert. Ruta er også kort og lettsyklet. Tyrifjorden er en ren lekkerbisken på sykkel med sin veldig morsomme sykling. En favoritt hos meg. Fra Kröderen (stedet) til Noresund og langs Kröderen (innsjöen) til enden av denne. Legg merke til at det ikke er butikker samt lite vann her. Bunkre opp med vann fra Noresund. Badeplass og vann ved nordenden av Kröderen. Hallingdalen er flatere enn ei pannekake. I det hele tatt; fra stedet Kröderen til Gol er det flatt som ei pannekake med noen få korte byks og sprett for å holde deg våken. Hemsedalsfjellet er vel det letteste 1000 meters fjellet i Norge. Fra Gol er det bratt i ca. 8 km. Deretter legger Hemesdalen seg og viser det hvite flagget til en veldig undrende syklist som lurer på hvor det blir av blodslitet. Det kommer aldri. Fra toppen av stigningene fra Gol (rett för veien som går over Golsfjellet) er det kun et par korte bakker igjen för man er oppe ved demningen. Derfra er det ca. 7 km med flat vei til en bra campingplass. Derfra er det 5 km til Hemsedal sentrum og begynnelsen på stigningene til selve fjellet. De neste 30 km til fjellet er en lett klatring. Og det sier jeg som i 1994 var en feit, utrent syklist med racersykkel. Jeg brukte andre og tredje gir opp på fjellet. Kun et par steder var jeg nede i förste giret. Klatringen er rytmisk mellomhard grind. Et sted gikk jeg. Til sist sto jeg på toppen, med mistet respekt for dette fjellet. Når det er sagt, var det en morsom to og en halv timers klatring fra Hemsedal sentrum opp på fjellet i sol og vind. Et av mitt livs beste minner. Fra toppen går det langs dette vannet til en bratt bakke ned fjellet, forbi en fjellstue og ned til Borlaug. Deretter er det lette og morsomme seks mil ned til Lærdal. Nytt i år er at trailere og andre biler nå stikker av inn i et hull i fjellveggen ved Borgund stavkirke og at du har hele det trange, meget severdige partiet gjennom canyonen for deg selv. Du, andre syklister og fotgjengere. Samt hare, rev og rype. God utsikt forover er påkrevd. Når man tar igjen trailerene ei mil lenger nede, er trafikken ikke verst. Sjekk rutetidene på Gudvangen ferga FöR DU FORLATER OSLO. Hvis ikke den går; lei en taxi eller ta buss til Kaupanger senteret. De to neste tunellene er tilsammen 10 km lange (7 km og 3 km.). Dette slapp jeg i 1994 da det var Revsnes ferga og bratt bakke fra Kaupanger opp til Kaupanger senteret på menyen. Over dette eidet og ned til Sogndal. Så har du tre valg: 1. Sogndalsdalen og Fjærland. 2. Hella og Gaularfjellet 3. Sognefjorden til Vadheim. No 1 = tilsammen 20 km tuneller og et fjell, men er raskest. No 2 = to mellomstore fjell (900 meter og 600 meter) men ikke mye fin natur. No 3 = nesten hele Sognefjorden og lite bakker, men en lang tunell. Velg no 3. Turen fra Sogndal til Leikanger til Hella er veldig fin og flat. Lite trafikk også. Ferge fra Hella (2-3 ganger pr. time) og sykkel rundt Esebotn til Balestrand. Deretter ut fjorden, over en liten bakke (100 meter stigning) og ned til Höyangertunellen. Jeg syklet denne i 1994 og fant den helt OK. Beste er kanskje å bestille taxi fra Höyanger. Jeg vet hva jeg ville ha gjort, men kan ikke skrive dette. Höyanger er OK. Fortsett turen ut fjorden forbi vakre Kyrkjebö og med fantastisk utsikt over Sognefjorden til sydsiden. En meget mektig fjord. Ved Vadheim, ta veien over en liten bakkekam over Sande og over et lite 300 meter over havet fjell ned til Förde. På en skala fra 1-6, gir jeg denne turen 4 i hardhet og 5 i underholdningsverdi. Denne og andre sykkelturer ligger ute på www.toroddfuglesteg.com på engelsk.

Selv jeg som sitter i en liten by utenfor Glasgow i Skottland har de samme type fölelser som Tom (Gjest) gir uttrykk for. Jeg tror at når sommeren kommer og man er på/passerer Turtagrö, vil de som kjenner hotellet og den siste tragiske hendelsen ha andre fölelser for stedet enn i fjor sommer. Kanskje vil man må erkjenne at store deler av sommeren 2005 må brukes til å bearbeide fölelsene rundt tapet av Ole og den voldsomt tragiske Tsunami katastrofen istedet for å fullt ut nyte fjellvandring og klatringen. Hver person reagerer forskjellig, men jeg tror ikke jeg presterer skivebom i min antagelse. Takk til Tom for at han har reist dette temaet da det vil/kan bli brennaktuelt i sommer. Dere fjellfolk som skal innom Turtagrö og Hurrungane i sommer, burde ta denne debatten/samtalen nå og ikke i bare i sommer. Sjekk forövrig http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/article1478479.ece Jeg har ikke besökt eller kjört forbi Turtagrö siden det nye hotellet ble bygd. Men etter det jeg har sett av bilder, foretrekker jeg det gamle hotellet og dets design. Men meg om det. Rent personlig vil jeg til slutt legge til at denne katastrofen og Oles död har også gjort et sterkt inntrykk på meg. Selv om jeg sannsynligvis aldri har mött Ole. Men vi var visstnok i slekt, Fortun er en liten plass og jeg er en sentimental mann.

Mine spioner forteller meg at turen fra Kinsedalen ytterst i Lustrafjorden inn til Turtagrö/Berdalen/Fuglesteg er en fantastisk tur og en av de aller beste i Norge. Ta med telt da det er en minst to dagers tur. Denne urörte halvöya er en godt bevart hemmelighet......... og et fjellvandrer paradis. Men hysj, hysj, hysj................

Hei. Kan noen poste bilde av Heftyes Renne ? Gjerne også av Vigdals Sva. Et slikt bilde er vel det nærmeste jeg noen sinne kommer denne renna. Jeg har gitt opp ambisjonen om å klatre Storen da jeg er for feit, lat og i feil land. Dessuten mangler jeg helt balanse i kroppen, noe mine stadige sykkelcrash beviser. Et piano er en bedre fjellklatrer enn jeg er (med henvisning til Ola Berges uttalelse om "fortepianoer" i tauet). Et slikt bilde (gjerne flere) ville glede meg da jeg har sett bilder fra Hjörnet og over Heftyes Renne. Selve renna er for meg "the missing link". Jeg takker på forhånd.

Hei. Kamera, ja. Evne til å ta bilder; tvilsomt. Men jeg har noen bilder og de skal bli lagt inn på www.toroddfuglesteg.com under hver tur om en ukes tid. Muligens senere denne uken. Jeg har en lei tendens til å glemme å ta bilder da sykling for meg er en "nuet" opplevelse og noe jeg i mitt sinn har mye glede av etterpå. Det er derfor sykling er min store egotrip. I resten av mitt liv må jeg ta hensyn til andre mennesker. Nær sagt; dessverre.

(dette vil ikke min far like. Men heldigvis er han en data-analfabet så jeg tar sjansen) Min bestefar var förer på Storen (og Hurrungane generelt) mellom ca. 1930 og hans död i 1953. Rundt 150 turer ble det opp på Storen i den perioden. For å komme til saken. Min far, Lars Fuglesteg, satte sine fötter på Storen for förste og eneste gang sommeren 1947 (muligens 1948). Han ble födt i februar 1939. Ergo var han rundt 8-9 år gammel på den tiden. Min kilde er min far selv, som ikke husker noe som helst fra turen men som har blitt fortalt om turen av slektninger og venner av min bestefar, og DNT's årbok fra enten 1947 eller 1948. De ligger på et loft i Norge så jeg har ikke tilgang til dem her. Okke som; det jeg vet er at min far, min bestefar og min onkel Alfred (fem år eldre enn min far og dessverre död) sammen med 2-3 klienter av min bestefar klatret Storen via Vigdals Sva (er det brukt i disse dager ?). De returnerte samme vei. Er min far den yngste som noensinne har vært på Storen ? (Hvis det er noen som gidder å taue meg opp på Storen, kan jeg bli den tyngste mannen som noensinne har satt sine fötter på Storen......)

Jeg vokste opp med Tindeklubbens böker fra 1933 og 1958 (bestefar var innbedt medlem). I de bökene sto det endel om Strandåtinden som ble beskrevet som et av Norges ultimate fjell. Ferdinand Schelderup og William Rubenson gjorde sitt livs beste bestigning på den tinden (skrev de selv) og dette var også den siste store bestigningen av William Slingsby som dagen etter tok andre bestigningen fra den andre siden av fjellet. Beretningen om Ferdinand Schelderup og William Rubenson sin förstebestigning var en beretning jeg levde på i mange år.............inntil jeg oppdaget at jeg var en like stort fjellklatrer talent som et piano (uforbeholden unnskyldning til de av dere som spiller piano). Jeg har enda ikke vært på Storen. Jeg har sett bilder av Strandåtinden. Dette 717 meter höye fjellet ser OK ut. Men er det en gigant blandt norske fjell slik som hevdet av disse to, muligens storskrytende pionerer i norsk klatring ? Hva slags status har dette fjellet og den omtalte ruta som ble brukt under förstebestigningen ? Har noen av dere klatret denne tinden og/eller ruta ? Andre tanker ?

Ooops............ her snakker du med/om en synder i sommerregn. Jeg sykler ultra lett samt at jeg bor i Skottland. Mitt hus er derfor ikke langt unna med tog og buss hvis noe galt skjer. Ta dette med i betraktningen. Her er min "setup": Klær (fra hode til tær): Hjelm Brillesnor (ettersom jeg bruker briller) Vanlig tynn sykkeltröye ala det proffene bruker om sommeren (min er knallgul) En mellomstor ryggsekk Kort sykkelbukse med for som rekker ned til lårene Tynne joggesko som er både behagelige å gå i og å sykle i Tynne sokker Sykkel: Raleigh racersykkel uten bagasjebrett men med tynne, tynne dekk. Sykkelen kostet £ 279 (3500 kroner) og er perfekt her. Lykt Styreveske Triatlonstyre (for å kutte vind samt sove i mens jeg sykler) Sykkelcomputer Flaskeholder Sykkelpumpe I sekken og i styreveska: Undertöy (skift for hver dag) 1 sett med xtra sykkelbukse og sykkeljakke Overtrekksbukse Overtrekksjakke 2 håndkler (til å törke svetten av meg i oppoverbakker) 1ste hjelpsaker Myggspray (MEGET VIKTIG da myggen her er morderisk) 4 extra slanger Litt verktöy Kart Kamera 1 - 3 xtra flaske (kommer ann på dagens etappe og dets tilgang til vann/brus) Penger, Pass og bankkort. I den gjennomsiktige lommen på toppen av styreveska har jeg et hvitt A4 ark med rutebeskrivelse for hver dag, spesielle bratte bakker, distanser og vegnummer (f. eks A909 eller i Norge; E 18 ). Det er i all vesentlighet det jeg har. Som turist fra Norge vil jeg anbefale det ovennevnte MEN MED en lett trenings racer med bagasjebrett, xtra klær etc etc. Telt er egentlig bortkastet her da teltmulighetene ikke er bra (mye privat land med teltforbud og få campingplasser). Uansett er det massevis av billige Bed and Breakfasts (B & her borte. Bare glem ikke å si at du er nordmann og ikke tysker (som alle tror du er). Da kommer rabattene fort.... Fordelen med B & B er at man slipper myggen, sosialt samvær med skotter + en gratis frokost som vil vare deg til godt over lunch. Rene rakettdrivstoffet er disse frokostene. Hvis B & B blir for dyrt, er det gode ungdomsherberger her også. Fasiten er at telt, sovepose og liggeunderlag legges igjen i Norge. Vindtette klær er bortkastet her borte da det er rimelig varmt her om sommeren. Selv under nedkjöringer fra fjellet. Disse varer aldri lenger enn 10 - 15 minutter allikevel da fjellene er lave og vegene er vertikale både opp og ned. Du blir fort varm etter å ha kommet ned.... Glem ikke å sjekke og montere på nye bremser för du gir deg i kast med Skottland. Fasit: Skottland gjöres best light. Syklingen er også rene paradiset med mye lekker teknisk sykling over fjell, myr og langs sjöen. Jeg håper at det besvarte noen av dine spörsmål.

Sutherland omraadet er veldig ode. Der kan du gaa rundt i noen dager uten aa treffe folk. Om det holder for 14 dager er jeg usikker paa. Men ta kontakt med turistinfoen i Wick eller Inverness.

The Western Isles/Ytre Hebridene (Skye er endel av de Indre Hebridene) har meget gode sykkelmuligheter. Spesielt Lewis og Harris. Jeg har aldri vert der, men skal dit neste aar. Scotland har de verste sommerene i Europa. Hebridene er intet unntak. Kuling og regn er endel av pakka. Men regnbygene er som regel ikke mer enn 10 minutters lange. Avbrutt av 10 minutters solskinn........ med paafolgende 10 minutters regnver. Kort og veldig, veldig brutale regnbyger. Saa brutale at det er umulig aa sykle. Man maa bare stoppe og vente i noen minutter. En gang utenfor Banff nord for Aberdeen, maatte jeg stoppe opp fire ganger i timen fordi sikten var under 5 meter grunnet de enorme vannmassene jeg fikk i hodet i regnbygene. Det er toft, men ganske morsomt ogsaa da dette er ekstrem sykling. Jeg staar paa mine ord om at jeg er utrent. Jeg trente som bare det sommeren '92 foran en stortur rundt Vestlandet i Norge. Bare for aa maale hvor godt trent jeg var, tok jeg en test hos legen paa Universitetet i Oslo. Testen viste at jeg var utrent (langt under gjennomsnittet av befolkningen) og et vandrende vrak. To dager etterpaa syklet jeg fra Oslo til Gol (ca. 200 km) som endel av Oslo - Bergen. Jeg brukte tre dager paa den turen via Hardangervidda. Jeg har ikke blitt bedre trent enn den gangen. Tvert i mot. Men naa er det slik at lange sykkelturer for det meste er som et sjakkspill. Mann mot natur. Hittill er jeg ubeseiret. Jeg bruker ultra lett utstyr med lett racersykkel. Noe som hjelper stort. Jeg planlegger ogsaa hvor jeg skal ta det med ro samt hvor jeg skal pushe paa veien. Inntak av mat og drikke er ogsaa planlagt. I tillegg er jeg kjempemotivert og virkelig paa hugget. Jeg har det forferdelig morsomt naar jeg sykler. Spesielt i fin natur. Selv om syklingen paa Skye var desperat tung til tider, var naturen slik at man virkelig koste seg. Det var nesten for mye som var fint der. Ergo drar jeg dit igjen i sommer. Summa sumarum: Utrent ? Motivasjon flytter fjell.

Det er endel historier om "Stegane-folki" (Les: folk fra Fuglesteg) blandt gamle folk i Fortun og blandt oss med etternavnet Fuglesteg. Noen av Fuglesteg avstamning burde samle dem sammen og putte dem paa nettet. Jeg tror at han som opprinnelig bygde steinhuset som naa er gjenoppbygd, er min tipp-tipp-tipp oldefar (jeg maa ringe min far i kveld for mer info) og het Sylvfest Fuglesteg. Huset ble bygd paa 1800 tallet og var en gigant jobb i sin tid. Jeg vet ikke om det var av dumhet, stahet eller genialitet. Det gjenreiste huset er en tro kopi av det huset. For aa returnere til Fjellvandring, det jeg forstaar blir ruta fra Fortun til f.eks Austbotn tinden via Fuglesteg, er en 8 - 10 timers flott tur. Stigning paa rundt 2150 hoydemeter fra dalbunn til tindetopp. Muligens den turen i Norge med hoyest hoydeforskjell ? Noe aa tenke over over juleribba.............. ?

Litt mer bilder fra Fuglesteg.

De som foretok gjenoppbyggingen har gjort en fantastisk jobb. Jeg tar av meg hatten i beundring !!!!!!!!!!!! Naar det gjelder Fuglesteg sin rolle i DNT nettverket av ruter, aapner denne selvbetjente hytta opp en helt ny ruteverden. Man kan gaa fra Fortun opp til Fuglesteg paa et par timer. Derfra opp Berdalen og opp til Hurrungane fra den siden. Min farfar var tindeforer i Hurrungane for Tindeklubben og han gjorde bl.a dette. Ergo blir Fuglesteg i DNT regi et godt alternativ til Turtagro og teltlivet rundt det hotellet. I seg selv, er Fuglesteg et godt turmaal da utsikten utover Fortun og Skjolden er meget fin. Fuglesteg ligger paa ei lita fjellhylle halvveis oppe i en tusen meters fjellvegg. Ergo navnet da vinger er en stor fordel. Fuglesteg ble forovrig fraflyttet kun 45 aar siden. PS: Jeg synes det er merkelig aa sitte her i Skottland og skrive om en gaard der jeg har mitt etternavn og en god del "bagasje" fra. Ikke for aa bli taapelig og oversentimental, men............ Vi kommer alle fra et sted og jeg synes som en ubetydelig person av ca. 250 Fuglesteg'er at det er meget flott at Fuglesteg er gjenoppbygget samt overtatt av DNT. Jeg er skikkelig glad for dette. Kall meg dum hvis dere vil.

Fuglesteg gaard, hvor jeg har mitt etternavn fra, skal aapne som DNT hytte i sommer etter en lang restaurering etter en brann. Jeg har vert oppe paa Fuglesteg gaard noen ganger. Det er som kjent en to timers gange fra Fortun opp langs ei fjellside. Men jeg har aldri vert inne da den ikke har vert i vaar gren av Fuglesteg sin eie. Jeg har aldri spurt om nokkel heller....... Men med DNT sin overtakelse, kan dette blir forandret. Jeg har planer om aa dra dit i sommer (eller neste sommer) sammen med far og broder. Er det noen som har mer detaljer om naar tid DNT aapner hytta ? Har ogsaa DNT planer om aa gjore noe med den naa utviskede stien fra Fuglesteg opp til Berdalsbandet ? All info mottas med takk.

http://www.summitpost.org/show/mountain_query.pl?continent=Continent&country=Scotland&state=US+State&keyword=Key+Word&sort_by=Alphabetical&x=16&y=10 Mer info om fjellene i Skottland. Deriblandt en 11 kilometer lang eksponert fjellrygg klatring ved navn Cuillins......... og vi snakker ikke om et annet navn for Mazzano ryggen paa Nanga Parbat. Sjekk ut linken. Deriblandt gir den endel nyttig info om Ben Nevis. Jeg er klar over at merkingen er elendig paa toppen. Det er hovedgrunnen til de dodsulykker som forekommer der. Dessverre. Her er forovrig et budsjett for Ben Nevis t/r Sandefjord: Ryan Air t/r Sandefjord 600 kroner Tog til Glasgow fra flyplass t/r 60 kroner Buss fra Glasgow til Fort Williams t/r 500 kroner Overnatting billig hotel 500 kroner natta. Mat, drikke og taxi/buss til starten paa turen fra Fort Williams kommer i tillegg. Ikke verst...

Global warming........... Sne er det ikke saa mye av. Regn derimot.......... Jeg glemte aa nevne Glen Coe omraadet. Dette er jo det beste tinderangling, fjellklatring og fjellvandring omraadet paa de britiske oyer. Dette paa begge sider av dalen Glen Coe, som forovrig er en utrolig flott dal. En av de fineste jeg noensinne har besokt. Denne dalen ligger ca 2 timer unna Glasgow mot Fort Williams. En meget god grunn til aa besoke Skottland. Eller som jeg har gjort: bosatt meg i Skottland.

Ben Nevis er OK og krever ingen tekniske hjelpemidler som truger, isoks etc hvis man gaar normalruta. Selv om vinteren. Klatrerutene paa nordsiden krever derimot full vinterklatring setup. Dvs samme setup som i Hurrungane. Normal ruta (som gaar fra 50 m.o.h til over 1400 m.o.h.) er vanlig gakking opp en bratt sti. Den er veldig eksponert ovenfor veret saa ta med full vinterkledning. Det er folk som hvert aar omkommer av forfrysning paa denne ruta. Kart og kompass er ogsaa en god ide da ruta er noe diffus paa toppryggen. Det er endel ulykker med folk som gaar for langt mot nord og ut stupene/juvene til en sikker dod. Stien er dog godt merket saa en fjellvant nordmann burde ikke gjore denne feilen. Skottland er et toft land naar det kommer til ver og vind. Ta med gode kler og forbered deg paa det verste. Dog er det ikke mye sne paa den ruta, saa vidt jeg vet. Jeg er av og til oppe til Fort Williams (tog fra Glasgow) og jeg har nesten aldri sett mye sne paa den ruta (dvs mer enn 25 cm). Men vanntette fjellsko er essensielt. Hvis du bor i Oslo omraadet, er en bestigning av Ben Nevis noe du kan gjore for rundt 1500 kroner t/r Sandefjord. Lykke til !

Hei. Sne og ski er kanskje ikke din greie ?? Redd for sneras ? Lei av DNT ? Bare for aa minne om at Skottland har superb fjellvandring AARET RUNDT !! Vi snakker om vandring i daler (glens) og paa de hoyeste tinder. Ogsaa fjellklatring og klyving. Veret kan vere ekstremt her i Skottland. Mange omkommer hvert aar. Men bruker man normale fjellregler, gaar det bra. Skottland ligger kun 500 kroner retur fra Oslo (OK, Sandefjord med Ryan Air). Fra Glasgow kan man raskt ta for seg av mange flotte fjellruter. La meg nevne noen faa: 1. Isle Of Arran. Bratt terreng med muligheter for fjellklatring. 2. Isle Of Mull. Heiete fjellvandring med bestigning av hoye fjell. 3. Rannoch Moor. Hardangervidda i miniatyr med bestigning av hoye fjell. 3. Isle Of Skye. Fra heiete fjellvandring til skarp fjellklatring. 4. Ben Nevis. UK's hoyeste fjelltopp. Mye bra vandring rundt Ben Nevis. 5. Sutherland. Fra fjellklatring til heiete fjellvandring. 6. Trossachs. Alt fra skog via heiete fjellvandring til bestigning av hoye fjell. Alle omraader har gode, billige hoteller med pub og god mat. Massevis av kultur og samkvem med engelske/skotske fjellvandrere. Utveksling av erfaringer og fjellminner er garantert !! Fjellvandring er en av Skottland og UK's storste hobbier og faktisk langt storre enn fjellvandring er i Norge. Ergo er tilbudet mye storre. Som sagt; Skottland kan vere en god ide for de av dere som ikke liker sne og ski.

Jeg kan bekrefte dette. Selv om man faar selektiv hukommelse (glemmer alt det triste) etter endel aar borte fra Fortun, kan jeg ikke huske at det var mye regn der. Ei heller sne. Jeg husker de varme, gode kveldene med fiskestang langs lakseelva og klatring paa de store steinene rundt Steig. Det er noen av mine minner fra Fortun.

Ettersom jeg kun bruker en lett racersykkel, sier det seg selv at jeg kun holder meg til asfalt. MEN dermed er det ikke sagt at det ikke finnes grusveier her borte. Det er faktisk veldig mange av dem og mountainbiking er veldig populert her. Som asfaltsyklist, er jeg en liten minoritet blandt syklister her i Skottland. Hvor skal jeg begynne........ ?? Da engelskmennene slo ned jacobitter opproret i Skottland for to hundre aar siden, bygde de militaryroads (veier) over fjellene her for aa lett transportere tropper (skottene er generelt kranglete ovenfor engelskmennene ). Noen av disse er asfaltert og vanlige veier. Den store majoriteten er dog gruslagt og aapen for syklister og fotturister. Mange av dem gaar langt unna alle former for sivilisasjon. Den meste kjente og en sykkelvennlig military road er West Highlands Way som over tyve mil gaar fra Glasgow til Fort Williams. Denne ruta gaar langs den ode ostbredden av Loch Lomond, opp en bratt dal til Crianlarich, opp myrene til Tyndrum og deretter over Rannoch Moor og rundt Ben Nevis (britenes hoyeste fjell) ned til Fort Williams. Denne stien/grusveien er verdenskjent for sin utrolige natur. Og tro meg; den er utrolig vakker. Jeg bor i det omraadet og er ofte langs denne stien. Det finnes mange andre kjente stier........... som jeg ikke vet navnet paa. Det er bare aa google litt og man finner tonnesvis av info.