Tror du hadde blitt overrasket over hvor lang inn i utilgjengelig terreng jeg har opplevd å finne rester etter (og bortgjemte) stormaskede garn. Hva som foregår bak pannebrasken hos folk som drar rundt med den slags utstyr langt inn i fjellet kan man bare lure på. Tror noen simpelthen ikke forstår hvor skjør balansen i et fjellvann er, mens andre gir blaffen. Heldigvis er den slags faunakriminalitet sjeldent forekommende langt fra bilvei.
Hvorvidt et vann kan fiskes tomt for fisk er egentlig uinteressant. Poenget er at vi turgåere overfører fangsttradisjoner fra havet til fjellvann, hvor småfisk kastes ut "for å bli stor", mens storfisken tas vare på som mat og trofeer. Fiskebestanden i fjellvann er som regel veldig gammel, og har kultivert seg naturlig mer eller mindre uten innblanding siden forrige istid (9000 år siden). Bestandene består naturlig av store og små fisk, hvor stor fisk holder bestanden nede, noe som i sin tur fører til at man får større gjennomstnittsstørrelse på fisken. Stormaskede garn som fisker opp stor fisk og lar småfisk bli igjen er derfor svært ødeleggende for små vann. Balansen blir brutt, og du får det du kaller "overbefolkning". Derfor bør man sette ut igjen de største fiskene man får, spesielt i små vann. Dette gjelder også anadrome arter (sjøørret og sjørøye).
Vekstpotensialet målt i antall kilo fisk i et vann er forøvrig konstant uavhengig av hvor mye fisk det er. Dersom det for eksempel står ti fisk per kubikkmeter vann hvor næringsgrunnlaget tilsier et kilo vekst per år, vokser hver fisk 100 gram. Står det bare en fisk der, vokser denne 1 kilo per år (inntil en vis grense, selvsagt). Fisker man ut storfisken mister småfisken fiender, og vannet blir overbefolket, og veksten for hver fisk blir veldig liten.
