jarmol

Vi kjøpte det i en Rema 1000 butikk (mener jeg det var) på veien. Vi spurte to stykker som jobbet der, og begge sa at de ikke hadde det. Så fant vi det i hylla

Eventuelt kan du jo også teipe med sportstape før du setter i marsj. Hvis teipen løsner, så fjerner du den, men da har du prøvd iallefall

Sportstapen har jeg prøvd allerede. Mulig det var dårlig tape (lånte av en kamerat), men den hang fort fast i sokken i steden for foten

Fint hvis dere har en link til nylonsokker som dere har erfaringer med og som jeg kan prøve, hvis det er det som er det beste tipset.

Jeg har erfart et lite problem med det ene fjellskoparet mitt i forhold til at de blir FOR varme på deler av turer jeg tar. Dette gjelder sko som er beregnet for kalde områder (vinter eller i høyden).

Problemet er at hvis jeg skal på en høy topp sommerstid, der det er kaldt på toppen og mye bregåing så må jeg bruke disse skoene på hele turen for ikke å bli kald når temperaturen drar seg nedover (jeg drar naturlig nok ikke rundt på to par fjellsko). Hvis jeg da starter i "lavlandet" der det kan være mange varmegrader så blir det omtrent like varmt i skoene som det er å ligge i sola i Riyadh i juli. Dette medfører at jeg svetter mye på føttene og jeg får gnagsår på innsiden av hælen som følge av dette (har ikke problemer med gnagsår i det hele tatt hvis det er kaldt hele veien). Det er ikke snakk om blemmer, men at ytterste delen av huden blir mer og mer sår.

Jeg pleier bruke tynne ullsokker innerst, men må også bruke et litt tykkere par ettersom de er beregnet på bruk i kulden og dermed litt mer romslige enn de "vanlige" fjellskoene mine.

Er det noen som har noen gode erfaringer til hvordan jeg kan unngå dette? Hører rykter om at nylonsokker innerst skal være bra. Har ikke prøvd dette enda, og lurer litt på hvordan dette påvirker varmeisolasjonen i skoen.

Talkum skal også være et tips, men hvordan virker dette hvis man svetter mye?

Noen som vet om en pakke risengrynsgrøt hvor man kun tilsetter vann og som er rask å lage?

vet ikke om akkurat det, men hvis du tar med toro risengrynsgrøt 5 min og litt melkepulver så smaker det så godt som bare det. bland alt det tørre og smell på noe vann. spiste det senest på lørdag i rondane, og det er et kjapt og greitt måltid.

Ønsker å ta med barna (8 og 10 år) på fjelltur for første gang. Kunne tenkt meg noen forslag til turer som ikke blir altfor avskrekkende på 2 bedagelige unger.

Hvilket område snakker vi om (8 timer i bil hver vei er jo ikke akkurat noe som unger flest elsker), og snakker vi om en dagstur eller flere dager?

Tusen takk jarmol! Er forresten dette kartet mulig å bestille på nettet? Jeg finner ikke noe, og ser ikke ut som om statens kartverk har noe ordning ala en nettbutikk..

Ser de har det i utvalget sitt hos Nomaden:

http://www.nomaden.no/main/index.php?page=shop.product_details&flypage=shop.flypage&product_id=16057&category_id=12&back_list=1&option=com_phpshop&Itemid=1

Hva kart bruker dere for Rondane? Må en ev. bruke flere?

Ser at Ugland IT har et kart over Rondane Nord i 1:50 000.. Men dette dekker vel ikke hele turen..

Kartet 1718 I "Rondane" fra kartverket dekker alle ti toppene over 2K og er i 1:50 000 format. Passer fint for denne turen.

Jeg har ikke erfaring med D60, men med både D40x og D80. Har sistnenvte selv og er veldig godt fornøyd med det.

D60 er vel sammenlignbart med Canons 400D eller 450D, og hvis du spør hvilket som er best så tror jeg du får 50/50 svar, da kameraeiere ofte er som bileiere. Har du først begynt å kjøpe Mercedes så kjøper du ikke Audi neste gang (litt generaliserende, men dog...)

Som det ble nevnt ovenfor. Med en god linse så er du garantert et bra kjøp med D60.

Det eneste jeg kan si angående Nikon er vel at det generelt sett er noe tyngre enn en del andre kameraer (min erfaring med de kameraene jeg har prøvd i alle fall). Det er jo ikke nødvendigvis en fordel hvis du skal dra det rundt i fjellet. Men for egen del syns jeg det gjør kameraet mer stabilt så jeg foretrekker det slik.

Fikk du noe inntrykk av snøforholdene på ryggen sørover fra Store Midtmaradalstind?

Eg må innrømme at eg tenkte ikkje så mykje over det dei få minuttane eg sat oppå der. Det kom ein del skyer og skodde austfrå akkurat mens eg var på toppen i tillegg til at det snødde, så eg knipsa omtrent berre bildet mot Storen før eg snudde ned att. Eg vil nok tru at det er meir stein som stikk opp langs ryggen enn det var nede i dalførene, men den øverste delen mot toppen har nok ein del snø fortsatt.

Tok ein tur på Storbreatind og Veslbreatind søndag 29.juni og tenkte eg kunne legge ut eit par bilder slik at fok får sett forholda (tenker då på snømengder). Det nærmar seg jo ferie, så det er vel mange som er på veg opp i høgden...

Det ER Fjellvåk ..... ingen tvil om det. Fjellvåk er den vanligste fuglen i fjellet og kjennetegnes bl.a. på den lyse undersiden med en mørk flekk midt på vingen (begge vinger).

________________________________

Rune.

Sjå der, ja. Så fekk eg greier på det også. Godt med ny kunnskap om fuglar for ein som knapt ser forskjell på ein pingvin og ein fossekall

Da har eg eit oppfølgingsspørsmål også. Det var to av dei. Betyr det at det er eit par som voktar over reiret sitt, eller kan det være at det var to individ med kvar sitt reir så tett ved kvarandre?

Det var for lyst mot himmelen til at eg klarte sjå noko forskjell på dei, i tilfelle det er store forskjellar på ho og hann.

Å heisann. På forhåndsvisningen kom bilda i motsatt rekkefølge av det eg hadde lagt dei inn så eg snudde alle, men så var det jommen meg forhåndsvisninga som hadde feil...

De får sjå på bilda andre vegen

Siste fredagen i juni tenkte eg det var på tide å ta Store Stølsmaradalstind. Litt utpå ettermiddagen samme dag, fann eg ut at ein betre dag ville vore å venta ein måned eller to, men moro var det likevel.

Eg kom meg ut av bilen ved Murane ca. klokka 0800 og tok fatt på spaserturen opp Austanbotn. Det såg rett så bra ut, med lite snø og eit brukbart vær som besto av litt skiftande skydekke med opningar av blå himmel. Austanbottstindane reiste seg raskt opp framfor meg, og kom ut av skodda som låg rundt mange av toppane i Hurrungane.

Det gjekk enkelt og fint opp det vesle dalføret så eg nådde relativt raskt ryggen nedanfor Austanbottstindane. Der oppdaga eg to ting som ein start på ein litt tyngre tur. For det fyrste hadde eg ringa rundt Austanbottstindane alt for høgt, så eg måtte ned att eit par-tre hundre høgdemeter. Hadde ikkje sett tydeleg nok på kartet før eg stappa det ned i sekken i iveren på å komme meg ut. Den andre saken eg oppdaga var at øverste delen av Gravdalen i praksis var dekka av snø, så det var berre steinar som stakk opp her og der. Jaja, berre å hive seg ut i det.

Eg sklei raskt ned i frå høgda på snøen og vabba meg over dalen og bort til foten av Stølsmaradalstind ved vatn 1368. Eg heiv i meg litt mat før eg byrja opp breen som ligg lengst ut mot Gravdalen. Det var tungt oppover, men ikkje så bratt som eg trudde det skulle være. Eg var likvel glad eg hadde med meg isøksa den aller siste biten av breen for å få litt betre tak, då det var nokre bratte snødekte meter heilt øverst. Resten av vegen til topps er relativt slakk og fin, men med all snøen måtte eg være forsiktig, for eg datt igjennom og mellom steinar med foten både støtt og stadig. Det går med ein del krefter på slikt føre også.

Det snødde på toppen, så eg slappa berre av ei lita stund mens eg naut utsikten av Storen og Styggedalsryggen som halvvegs stakk ut av skodda. Eg kom meg så ned att så raskt eg orka, då det såg ut til at det skulle tjukne til. Men då eg hadde sklidd ned breen att mot 1368 så lysna det opp att, og sola kom fram. Eg vabba meg gjennom snøen som til tider gjekk langt opp på leggen (og låret dei gongene eg datt heilt igjennom) på vegen bort til Gravdalsbandet. Må innrømme at eg var dyktig sliten då eg kom meg bort mot Austanbotn att og kunne få litt bar bakke under føtene. Tusla så dei siste kilometrane ned til bilen og gleda meg til middag heime hjå foreldra mine.

Neste tur på denn toppen blir litt seinare på året

PS! Det var to fuglar som stupte etter meg i Austanbotn, då eg sikkert var i nærleiken av eit reir. Nokon som kan hjelpe meg med å finne ut kva det var (sjå bilete nedanfor). Eg tenkte umiddelbart hauk for dei virka for små til å være ørner, men eg er strengt tatt ganske uvitande når det gjeld fuglar...

Rekka frå Veslfjelltinden og bort til Storbreatind er enkle fine topper (hvis man går fra Krossbu). Bare ikke gå for langt da det er bratt på baksiden ned mot Leirdalen )

Loftet fra Jotunheimen fjellstue er heller ikke luftig.

I Rondane er de fleste toppene også snille for folk som ikke liker klatring/klyving.

Er ikke dette i prinsippet allerede offentlig tilgjengelig informasjon? Nå er ikke jeg jurist, så jeg må spørre om det da er stor forskjell om det havner på nettet?

Morsomt tiltak. Som andersno har jeg også alltid lurt på hvor det blir av de gamle bøkene som jeg har rablet navnet mitt i siden jeg var liten gutt.

Det må snart komme noen sånne fra "mine topper" også, slik at jeg kan sitte og mimre litt...

Eg trur standpunktet ditt er ein plass midt i vedlagte bilete, Eg synest eg kan kjenne at formasjonane i framgrunnen av biletet ditt. I så fall har du vore i nærleiken av Eldrevatnet. Då kan eg tippe på Slettind.

Not too shabby, afe!

Slettind stemmer på en prikk

Jarmol: Jeg tror du står i området rundt Berdalseken (1814), nøyaktig hvor aner jeg ikke.

Nei, nøyaktig hvor er jo ikke så enkelt

For øvrig et bra forsøk med Berdalseken (fint tur opp dit forresten), men du må nok litt lenger vekk...

Det store poenget er ikke hva vi ser, for det er vel ganske innlysende med Storen glisende mot deg... Spørsmålet er hvor jeg står når jeg tar bildet.

Et hint kan være at jeg er på full 300mm zoom, uten å croppe bildet.

Jeg har byttet ut den gamle Lowe Alpine sekken min med en årets modell av Gregory Whitney. Kjøpte den fra USA og har vel betalt ca. 2400-2500 inkl. frakt og mva. (kjøpte en del andre ting også, så det kommer an på hvordan jeg fordeler frakten). Er foreløpig veldig godt fornøyd med bæresystemet, så den nyeste varianten kan i alle fall anbefales. Testet den senest i går på en tur med 23-24 kg i sekken.

Jeg er 183 cm høy med relativt normal lengde på ryggen (tror jeg), og har en M (95 liter).

27000 meter over hva? Havet eller rullekaka?

27000 meter over snittet av overflaten på Mars, slik jeg forstår det. Vi må bare huske på at det ikke er så mange store hav på Mars, så hvis vi skulle regnet på samme måte på Jorda, så ville Mt.Everest ha vært over 11000 meter, ettersom gjennomsnittlig "høyde" ligger ca. 2400 meter under havflaten på jorda.

Og med så liten tyngdekraft som det er på mars (som det nevnes ovenfor) syns jeg ikke Mount Olympus er så imponerende. Takke meg til en spiss topp på 1000 moh.

Oh, and by the way... en RULLEKAKE???

Send det inn. Et telt skal ha en levetid på over 2 år selv om du har brukt det temmelig mye, så dette høres ut som en grei garantisak.

jeg tenkte i utgangspunktet begge treningsmetodene på generelt basis, men dette kommer an på om man er trent eller ikke.

hvis man er "dårlig" trent, så kan den del sett med repetisjoner være tungt nok både til knebøy og utfall (kom på hva lunges heter på norsk )

man vil imidlertid kunne legge på vekter ganske fort. ettersom det er store muskelgrupper du trener så merker man som regel raskt fremgang.

tar man utfall i en bakke og aldri har gjort det før så kan man få seg en liten overraskelse på hvor tungt det er. på flaten er det greitt med vekter hendene og armene ned langs siden.

For all del, ikke begynn med knebøy! Det er ikke en anbefalt øvelse for å styrke knærne (ikke med det første om du har skjøre knær), man kan lett gjøre det verre, spesielt med enfotsknebøy.

skjønner poenget ditt, men er likevel litt uenig i det du sier. jeg mener det absolutt er en øvelse som kan anbefales for å styrke musklaturen. dog forutsetter jeg at det ikke er skader i kneet, og at man gjør det riktig (som du indirekte sier).

det stemmer for så vidt at det er flere som har redusert bruken av knebøy pga skaderisiko (blant annet A.Thorkildsen), men da snakker vi i stor grad om dype knebøy (eller ATG, ass to grass, som de så fint kaller det på engelsk) med stor vektbelastning. det er IKKE det jeg snakker om her.

så lenge man starter lett, f.eks. uten vekter som jeg nevner ovenfor, eller med lette dumbells, så er det minimal skaderisiko. i tillegg er det en øvelse som styrker rygg og mage i tillegg til de fleste muskelgrupper i beina, da man må stabilisere kroppen i bevegelsene. det er bra for å slite rundt på en tung ryggsekk.

jeg har også fått anbefalt dette både av treningsinstruktører og av kirurg etter en kneoperasjon. og det har fungert veldig bra for meg. men igjen, vær forsiktig med vektene og pass på ryggen. hvis man har tilgang på treningsstudio så finnes det sikkert en instruktør som kan vise riktig teknikk hvis man er uskker på det.

for øvrig er jeg veldig enig i at sykling også er bra. og fottøyet er selvsagt viktig, men det sier seg jo egentlig selv.

Ettersom det høres ut som det er mangel på trening (?) som er årsaken til at du blir sliten/får vondt i knærne, så er det flere enkle øvelser som hjelpe for å styrke musklaturen rundt knærne.

Hvis man ikke har anledning til å stikke til fjells eller vandre i skogen så ofte så er det ting man kan gjøre i stua eller i nærmeste vesle bakke.

Knebøy/squats er en veldig god "stueøvelse" som styrker alt fra leggmuskler og opp til setemuskelen (dog merker man det best på forsiden av lårene og i setemuskelen). Man kan starte uten vekter med mange repetisjoner og etter hvert legge på vekter (enten på skuldrene eller holde i hendene til å begynne med) og ta færre men tyngre løft. Pass på ryggen når du begynner med vekter!

Hvis du har en liten bakke i nærheten så er en annen god øvelse å gjøre noen 'lunges' opp bakken. Jeg husker ikke det norske ordet for denne øvelsen, men det vil si at du setter den ene foten foran den andre og bøyer kne og hofteledd slik at forreste kne er ca. 90 grader (ser ut som et telemarknedslag). Blir tyngre med brattere bakker. Her kan man også holde vekter i hendene (armene ned langs siden) hvilket gjør øvelsen enda tyngre.

Spensthopp med samlede bein opp bakken er også en god øvelse som gir både spenst og styrke.

Et par tre dager i uken med 30-45 minutters trening så vil musklaturen relativt raskt styrke seg. Normalt skal dette føre til at knærne tåler mer vandring så sant det ikke er andre ting som forårsaker smertene (f.eks. menisk eller andre problemer med skjelett, leddbånd eller lignende)