jarmol

Det blir feil å si at den må være minst 800 moh, på Vestlandet finnes storslagne fjell rundt 800 moh.

Hvorfor er det feil å si det? Det finnes ikke noen definisjon på hva som er et fjell, og jeg er fullstendig klar over at det er mange som mener at grensen må være mye lavere. F.eks. i England bruker de 2000 fot, mens de i andre land går enda lavere. Personlig mener jeg imidlertid at dette blir for lavt, og det må jeg jo få lov til... Jeg er fra Vestlandet selv og vet at det er massevis av fine topper under 800 meter, men jeg ser på disse som berg, åser, nubber eller topper. For meg går det mest på hvor lang tid det tar å komme seg opp på toppen fra havnivå eller omtrent tilsvarende lavpunkt i nærheten (forutsetter da at man ikke må bruke tid på klatring/sikring). Jeg går ikke opp på toppen av et fjell på en halvtime hvis jeg starter på det naturlig laveste punktet i nærheten. Så enkelt er det for meg...

Jeg kan jo heller spørre deg hva du kaller en gresskledd topp på et par hundre meter i Irland eller England som ikke har trær på seg, siden det ikke er en ås

hjemsted: lærdal, sogn

fjell: må være høyt nok i forhold til nærliggende områder, uavhengig om det er snaufjell eller ikke. det bør være mulighet for å komme seg ned 800-1000 meter innenfor relativt kort tid (så kan det diskuteres hva det er...).

ås: må ha skikkelig vegetasjon (enten det er gress eller trær), så kan ikke være en knatt på spitsbergen. er ikke spesielt høy, men fort noen hundre meter

vidde: dårlig med trær på en vidde, og må være noen kvadratkilometer før jeg kaller det noe annet enn en flate.

berg: lite vegetasjon. det motsatte av en ås men kan være omtrent samme høyde

er kanskje noe påvirket av å ha bodd i utlandet med tregrense på over 2000 meter og engelske uttrykk (mountain, hill etc...)

jeg var der nede forrige uke og diskuterte det samme med en guide som har vært på toppen 15-16 ganger med kunder de siste par somrene. som flere nevner ovenfor er det ikke spesielt vanskelig klatreteknisk fra hörnlihytta. nesten hele ruta er klyving og sågar litt gåing, mens klatringen vel ligger på rundt 3? (turen er AD etter den franske standarden, og jeg mener å huske jeg har lest 5.3 YDS en plass, så det er kanskje knapt nok 3)

men man må ha klatret litt (utendørs) for å føle man mestrer de bratteste hengene, ikke minst fordi man henger høyt og neppe føler seg like sikker som når det er 1,5 meter til bakken i tilfelle et fall. trening på klatring/klyving på luftige steder er derfor et must før man drar nedover. Hurrungane er jo et bra treningssted. der er det også flere steder med mye løst underlag. f.eks starte med dyrhaugsryggen, så ta det videre til soleiebotntindane og videre til austabottstind og skagastølsryggen. takler du disse så takler du matterhorn.

man må også ha vært på et par 4000+ topper i tillegg slik at man vet hvordan man reagerer på høyden. det er en lang og slitsom dag, og det er ikke noe særlig å bli utkjørt etter 5 timer på veien opp, og være ukonsentrert i 5 timer ned igjen.

utenom dette er det også vanskelig å finne ruta og det er viktig å passe på løse steiner (selv om det mange ganger ikke er opp til en selv), så en erfaren guide er en grei ting å ha med seg for at ikke det skal ta veldig lang tid. normal tid med guide hadde han jeg snakket med erfart var ca. 8-10 timer opp og ned. rekorden fra i september i fjor av to unge lokale guider er 2 timer og 33 minutter tur-retur fra hörnlihytta (en syk tid, spør du meg).

ps! jeg klatret ikke matterhorn selv forrige uke, var kun på noen andre topper der nede, så jeg refererer bare til det guiden (som jeg for øvrig fikk et godt inntrykk av i forhold til kunnskap) fortalte meg.

ps2! det er sikkert flere her inne som faktisk har vært på toppen som kan fortelle nærmere om dette...

Det regnes ikke som tryggere å sitte i et telt (på samme måte som det er i et hus eller i en bil). Om det utgjør en større fare er jeg imidlertid usikker på. Personlig ville jeg nok kommet meg ut av teltet og prøvd å finne en liten grøft eller et søkk i bakken hvor jeg satte meg på huk.

Det blir anbefalt å samle beina og krølle seg sammen som en ball. Du skal ikke legge deg ned flat på bakken da dette gjør at du er mer eksponert hvis lynet slår ned i deg eller like ved siden av deg. Det er også en god idé å holde hendene over nakken/hodet og prøve å dekke til ørene, så du ikke skader hørselen.

Her er en side som gir en del informasjon om hva som er bra og ikke (mye passer ikke for en telttur, men likevel...):

http://www.lightningsafety.noaa.gov/outdoors.htm

Jeg sitter med alle 250 historiene rett fremfor meg nå. Så hvorfor tvile på det.

At en person ved Astor Furseth har funnet ut dette er vel ikke så rart. Han har brukt 10 år på å studert kirkebøker, tingprotokoller, skattemanntall osv osv osv.

Han har rotet veldig langt inn i systemet og har kommet lenger en NINA og de andre som utaler seg.

Jeg stoler vel ikke 100 prosent på alle de historiene pga kildene til Furseth. Det er mange teorier om hvor sanne alle historiene er i kirkebøkene tilbake på 1600 og 1700-tallet. Blant annet blir det hevdet at en del drap begått av mennesker trolig er bortforklart gjennom bjørnedrap, eller som andre sier, at det rett og slett er forfylla prester som ville skape litt blest.

Ikke vet jeg hva som er sant, trolig er noen sanne og noen oppdiktet, men det er i alle fall mange gode historier (hvor grusomme de enn er med tanke på utfallet)...

Med fare for å blåse i gang en lang ulvedebatt. NINA skriver i NINA-NIKU Fakta 2002 Nr. 1: "ingen er blitt drept eller skadet i løpet av de siste 200 år". Det står ikke noe om at en person ble drept i 1800. Det mest siterte tilfellet av menneske drept av ulv i norge er fra Leksvik i 1612 (http://no.wikipedia.org/wiki/Sagnet_om_Anders_Soli). Men historien kan vel neppe kalles godt dokumentert, da sagnet har en del inkonsistenser og islett av vandrehistorier.

Det er WWF som siterer NINA når de sier at siste kjente dødsfall etter ulveangrep var i 1800. Jeg regner bare med at de refererer riktig. På den annen side så sier de på zoologi.no (med referanse til Miljøverndep.1997) at det ikke er funnet dekning for at ulv noen gang har drept mennesker i Norge.

Uansett, la oss holde saken til flaggermus og hveps. Ettersom dokumentasjonen er heller tvilsom både i den ene og andre retningen så blir man aldri enige om hvor mange som er drept av ulv i Norge

fuglehunden skriver:

Hvor har du disse opplysningene fra? Over hvor lang tid? Ikke det at jeg har spesielt lyst til å begi meg inn i en ulv/bjørn-diskusjon.

Mvh

Martin

Ville ikke inn i den jeg heller, siden jeg fikk beskjed om at det sto mye om huggorm et annet sted i forumet

I følge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), så er det ett (1) tilfelle av at ulv har drept menneske i Norge, og det var i 1800. Tilsvarende vet de om at 11 personer er drept av bjørn siden 1800, den siste i 1906. Dette er tall fra 2002, men jeg kan ikke huske å ha hørt om flere de siste 6 årene.

Så det hele kommer vel an på hvor langt bak i tid man går. Det er helt sikkert 63 totalt hvis du går hundrevis av år bakover, men jeg er usikker på hvor mye av dette som er dokumentert...

Det bør gå helt greitt. Ettersom det er brukbar meldinger til helgen med fine temperaturer, så kommer det til å være en hel del folk som går oppover. I tillegg er turen opp fra Spiterstulen bra merket.

Takker for svar. Da får vi se om vi tar med et tau og seler også, eller om vi bare slenger oss på en guide med utstyr der nede. Vet ikke hvor mye jeg orker drasse rundt på under selve reisen.

Da er det et par dager til jeg stikker til Zermatt. Bare et par spørsmål som jeg håper noen kan svare på.

Gitt at det ikke brygger opp til storm hele uka så regner jeg med at det i alle fall blir turer til Breithorn og Castor (muligens også Pullox). Slik som jeg forstår det, så er det til tider veldig mange som går på disse toppene hver dag. Det kan man jo like eller mislike så mye man vil, men vi må vel bare ta trafikken som den kommer og heller tusle rundt på mindre besøkte topper i Jotunheimen når vi kommer hjem.

Betyr dette at det er relativt greitt å gå disse turene uten guide og tau over breen, ettersom det sikkert er et autostradaspor i snøen? Eller er det områder med store (og muligens skjulte) sprekker slik at det anbefales å gå med en guidet gruppe? (Vi drar ikke med oss noe særlig utstyr annet enn stegjern og øks, tenker jeg)

Det er samme ruta som jeg gikk for to uker siden. Vi brukte vel ca. 5 timer på turen fra brua rett før Rondvassbu, uten å stresse ettersom jeg sliter litt med et kne. Det var også tett tåke mesteparten av turen, så det bør ikke være noe problem på en dagstur.

Anbefaler imidlertid sykkel, som sagt, hvis du skal ta det på en dagstur, for det blir fort 2,5-3 timers ekstra gange hvis du skal gå fra parkeringsplassen til Rondvassbu og tilbake. Vi hadde telt og gikk tilbake til Spranget etter runden på Storronden, Vinjeronden og Rondeslottet, og hadde vel totalt 6-6,5 times gange den dagen.

Hvis ikke det kommer en fæl kuldeperiode de neste ukene så er sjansen for å måtte traske i snø veldig liten på Rondeslottet. Jeg gikk 8 av 10 topper der oppe for to helger siden (inkl. Rondeslottet), og det var knapt så jeg måtte sette foten min på en snøbre.

Angående sko anbefaler jeg absolutt fjellsko pga all steinen.

Som tkjoerlaug sier så anbefaler jeg også å kjøre opp fra Otta over Mysusæter og parkere ved Spranget (stor parkeringsplass som det ikke går an å ta feil av). Jeg ville også å tatt med sykkel slik at du kan sykle inn til Rondvassbu (eller brua et par hundre meter før Rondvassbu). Dette er en grusvei, så du trenger ikke en 20 tusen kroners mountainbike. En gammel bestemorssykkel med ballongdekk holder i massevis. Den kjipeste delen av hele turen er nemlig å traske de 6 kilometerne mellom parkeringsplassen og Rondvassbu.

Det går helt fint å gå over til Storronden fra Vinjeronden. Det er en litt slitsombakk med en del halvstore steiner og 450-500 høydemeter fra skaret, men hverken luftig eller veldig bratt.

Den øverste delen er ganske så steinete, men mesteparten av turen er det helt greitt med joggesko hvis det er en tørr og fin dag. Det går for så vidt også helt fint med joggesko den øverste delen, selv om du jo har noe større sjans for å tråkke over. Hvis det har regnet og er vått på bakken så ville jeg vurdert lette fjellsko, da det kan bli litt gjørmete enkelte steder, og steinene på toppen blir glatte.

De fleste bruker jo forresten også joggesko når de springer Skåla Opp.

Hørte om hele historien på P3 i dag også. Utrolig morsomt.

Hvis man har kunnskap om bruk av kart og kompass og har alt det riktige utstyret med seg, så syns jeg dette høres ut som en god idé. Det er jo bare flott å høre om ungdom som har lyst å ferdes i fjellet. Hvis foreldrene er fjellvante så kan de jo være med på pakkingen for å forsikre seg om at dere har alt dere trenger. Et annet punkt kan jo være at man avtaler tidsintervaller når man skal melde hjem via mobiltelefon. Kommer man seg litt opp i høyden er det stort sett mobilsignal, og flere av de største fjellhyttene har jo i tillegg fastlinje.

En slik tur forutsetter imidlertid at man hører på sin sunne fornuft og ikke skal prøve på all slags ville stunt for å nå de spisseste fjelltoppene og gå de mest utsatte eggene.

Ikke så lett å forklare med ord...

Det holder stort sett med en enkelt omgang tape, så det som gjelder er å få den til å henge på riktig plass selv med svette og fuktigeht. Det beste tipset i så måte er å tape langt nok til at du får "tape på tape" (den henger bedre på seg selv enn på foten).

F.eks. hvis du får gnagsår på hælen, så bør du tape langt nok frem på begge sider til at du kan tape rundt fotbladet (under foten og over vristen) og over de to endene av tapebiten som går rundt hælen. Omtrent som når du skal stive av en ankel (hvis du har gjort det noen gang).

Og kjøp god tape. Det er mye dårlig sportstape ute og går som knapt nok henger fast i seg selv... Den du får på apotekene fra Scansport har bra lim, og er fleksibel nok til å følge fotens konturer.

Jeg så igjennom et par andre tråder om huggorm og fant ikke svar på spørsmålet mitt, derfor stilte jeg det her.

For å understreke det, så er jeg overhodet ikke bekymret for huggorm selv, men siden det ble sagt at faren for dødsfall som følge av vepsestikk er 10 ganger så stor som huggorm, måtte jeg bare spørre. For jeg kan ikke huske å ha hørt om noe konkret for noen av dem de siste 10 årene. Lurte derfor på om det skjer med jevne eller ujevne mellomrom uten at jeg får det med meg.

Forstår det jo uansett slik at både insektstikk og ormebitt i Norge stort sett kun er forbundet med fare i forbindelse med allergier.

Veps er faktisl mye farligere enn flaggermus. Veps dreper hvert år like mange mennesker i Norge som huggorm gjør på 10 år.

Litt på siden dette her, men jeg måtte bare spørre. Når var sist gang noen døde av huggormbitt i Norge? Jeg vet det har skjedd noen ganger, men normalt sett skal men jo være ekstremt uheldig (og/eller allergisk) hvis man dør av et huggormbitt.

Eneste jeg tenker på er sekken.. har du prøvd den før? Sekker og mennesker er forskjellige

Det er et meget godt poeng med sekken ettersom ikke alle sekker passer til alle. Men, siden jeg har en Gregory Whitney 95 så kan jeg jo nevne at den har gode justeringsmuligheter som burde passe de fleste. Det den imidlertid mangler, er justering på rygglengde (den finnes heller i flere størrelser), så jeg håper cpt.morgan har sjekket dette opp mot egen kropp. For egen del har jeg en medium sekk og er 183 cm høy, og den passer meg veldig bra. Det bruker vel et slingringsmonn på omtrent 5 cm i rygglengde for hver størrelse mener jeg å huske.

For øvrig er jeg veldig godt fornøyd med sekken. Gode pakkemuligheter pga flere innganger til sekken (uten at dette ser ut til å påvirke sekkens vekt nevneverdig ettersom 95 liters sekken min er akkurat under 3 kg). Den er også bra vanntett, men jeg er dog litt usikker på hvor lenge "gummipakningen" rundt glidelåsen holder. Den ser ut til å kunne bli slitt relativt raskt (uten at jeg egentlig har noe grunnlag for å si det ettersom det ikke har skjedd noe med den).

Jeg har heller ikke fått prøvd den på mer enn noen få overnattingsturer enda, så jeg kan ikke si så mye om holdbarheten, men Gregory har jo et bra rykte på seg sånn sett. Så i mine øyne er i alle fall sekken et veldig godt kjøp.

Eneste jeg tenker på er sekken.. har du prøvd den før? Sekker og mennesker er forskjellige

Det er et meget godt poeng med sekken ettersom ikke alle sekker passer til alle. Men, siden jeg har en Gregory Whitney 95 så kan jeg jo nevne at den har gode justeringsmuligheter som burde passe de fleste. Det den imidlertid mangler, er justering på rygglengde (den finnes heller i flere størrelser), så jeg håper cpt.morgan har sjekket dette opp mot egen kropp. For egen del har jeg en medium sekk og er 183 cm høy, og den passer meg veldig bra. Det bruker vel et slingringsmonn på omtrent 5 cm i rygglengde for hver størrelse mener jeg å huske.

For øvrig er jeg veldig godt fornøyd med sekken. Gode pakkemuligheter pga flere innganger til sekken (uten at dette ser ut til å påvirke sekkens vekt nevneverdig ettersom 95 liters sekken min er akkurat under 3 kg). Den er også bra vanntett, men jeg er dog litt usikker på hvor lenge "gummipakningen" rundt glidelåsen holder. Den ser ut til å kunne bli slitt relativt raskt (uten at jeg egentlig har noe grunnlag for å si det ettersom det ikke har skjedd noe med den).

Jeg har heller ikke fått prøvd den på mer enn noen få overnattingsturer enda, så jeg kan ikke si så mye om holdbarheten, men Gregory har jo et bra rykte på seg sånn sett. Så i mine øyne er i alle fall sekken et veldig godt kjøp.

Heilt riktig! Ein flott utsiktstopp lett tilgjengeleg frå Myrdal.

Det var jo direkte flaut at eg ikkje kjente at Hornsnipa, som har gått på ski i nærleiken av toppen mange gonger. Eg trudde faktisk ikkje det var så langt vest, så eg leita i hovudet etter ein høgre topp meir i mot Hånosi og Skruven, men det såg eg jo at det ikkje var. Jaja, godt det er fredag og helg...

Om St. Ringstind er skjult er eg ikkje sikker på, er ikkje lommekjend i Hurrungane. Men biletet er ikkje tatt frå Vikafjellet.

Hmmm, kor god zoom har du? Det har jo vore ein klar dag i dag...

Eg kjenner heller ikkje att den nuten til venstre, men vinkelen må være lenger vest enn eg var på mitt bilde frå Slettind ettersom det ser ut til at vesle og store skagastølstind går i eitt. No vart eg litt i tvil her...

Jeg har erfaring med å drikke smeltevann fra en isbre opptil flere ganger, og har aldri blitt syk.

Jeg har også skrubbet meg til blods på en isbre uten å bli syk.

Nysnø på en bre er sjeldent farlig å spise, jeg har i alle fall aldri blitt syk av det (men sår i munnen hvis jeg spiser mye...). Dog noe mer usikker på gammel sne som sikkert kan inneholde litt av hvert.

Sorte prikker ville jeg stort sett ikke anbefalt å spise enten det er på en snø-/isbre eller noe annet sted

Jeg har hatt en Fairydown sommerpose i omtrent 10 år, som jeg kjøpte for 400 kroner på New Zealand. Den er helt gull. Har vært brukt i alt fra 30 varmegrader for å unngå insekter i Malaysia, på den kinesiske mur under åpen himmel og null grader i luften (det var riktig nok kaldt uten skikkelig liggeunderlag), i den norske fjellheimen i telt, på en gammel sofa i en studentleilighet etter en liten fyllekule og på et tog i Slovenia.

Ettersom jeg har fått med meg er Fairydown nå blitt Macpac (det er et merke fra New Zealand), og den posen jeg har produseres ikke lenger, men den minner en del om denne:

http://www.macpac.co.nz/public_catalogue/displayItemCode/item,Escapade-350-/code,ES3SU08

Som du ser har den bred fotende så du har god plass. Jeg kan også åpne min helt opp så den nesten blir som et kvadratisk teppe. Det er riktig nok dun, så hvis du har tenkt å ligge ute i sjøen med den, så er den nok ikke spesielt godt egnet, men ellers kan jeg anbefale den på det varmeste (bortsett fra når det er kaldt...)

Med tanke på prisen, kanskje det kjøpet jeg er mest fornøyd med, bortsett fra en Burton fleecejakke jeg kjøpte i 1991 som fortsatt er god som ny