Swiss John

Hvis du mener denne turen: https://ut.no/kart/tur/116078/hardangervidda-pa-tvers-pa-ski-fra-finse-til-rjukan#8.43/60.279/8.027 Finse > Krækkja > Stigstuv > Rauhelleren > Mårbu > Kalhovd > Helberghytta > Rjukan, så vil det være merket fra Finse > Krækkja > Stigstuv > Rauhelleren, men fra Rauhelleren til Helberghytta vil det ikke være noen merking, og siden Kalhovd og Helberghytta vil være stengt, vil du ha laaaang vei fra Mårbu til Gvepseborg (45 km), forutsatt at Mårbu bestemmer seg for å holde åpent i påsken. Siden Krossobanen er ute av drift, må du gå ned Ryes vei og deretter langs veien til Rjukan.

Jeg tror disse nye tiltakene går mye lenger enn de fleste av oss kunne ha forestilt oss – og er absolutt mye verre enn forventet. Jeg tenker tilbake på påsken 2013 da jeg gjorde en veldig lang rundtur på Hardangervidda med start på Ustaoset og slutt i Røldal. Når jeg sammenligner gpx-filene fra den turen med de foreslåtte endringene, er det tydelig at veldig store deler av turen ikke lenger vil være merket om vinteren. Jeg drar ikke på tur med campingutstyr (hvis jeg kan unngå det) – spesielt ikke om vinteren, så jeg er avhengig av hyttene. Av hyttene jeg bodde i under den turen vil flere nå være stengt, nemlig: Kalhovd Stordalsbu Lågaros Hardaskard Og rutene Heinseter > Rauhelleren > Mårbu > Kalhovd > Stordalsbu > Mogen > Lågaros vil ikke lenger være merket. De eneste merkede rutene til Rauhelleren vil være fra Stigstuv og Sandhaug, og Mårbu vil ikke ha noen merkede ruter fra noen retning. Dette vil gjøre det ulønnsomt for Rauhelleren og Mårbu å holde åpent i påsken, så de kan like gjerne stenge også. Alle som er interessert i historien om Vemork-sabotasjen (som jeg er) og som ønsker å besøke stedene tilknyttet Grouse/Swallow og Gunnerside-lagene (som Svensbu og Jansbu) om vinteren, må pakke en pulk for å kunne dra dit. Heldigvis klarte jeg å besøke disse stedene i 2013. Jeg er overrasket over at disse tiltakene ble tatt før regjeringens tiltaksplan, men kanskje grunneiernes intensjon er å presentere regjeringen for et «fait accompli». Jeg håper at det er villreinen som vil dra mest nytte av tiltakene, og ikke bare grunneierne. Jeg vil sannsynligvis holde meg unna Hardangervidda om vinteren til omstendighetene endrer seg. Hardingervidda 2013:

Flott arbeid! Feedbackmeldinger (og mye mer) ble implementert veldig raskt. Muligheten til å låse utsnittet er veldig nyttig. Jeg er glad for å ha fått dette, og jeg kommer til å bruke det regelmessig på mine Norgesturer. Et spørsmål til: Jeg har bare klart å laste inn én GPX-fil om gangen. Kanskje jeg har oversett noe åpenbart, men finnes det en måte å laste inn en serie filer, enten én etter én eller alle samtidig? De fleste GPX-filene fra turene mine lagres som daglige logger. Jeg kan slå dem sammen i Garmin-kartprogramvaren, men jeg synes det er vanskelig (jeg bruker fortsatt den gamle Garmin 60CSx med Topo Adventure-vektorkartene på Garmin Map Source, siden jeg har alle 20 kartene i den serien som dekker hele Norge).

Jeg vet ingenting om denne telefonen, men jeg har bestilt flere ganger gjennom AliExpress, og opplevelsen har alltid vært positiv, så det er en plattform jeg ikke ville nøle med å anbefale. Den spesifikke modellen nevnt ovenfor (Doov R77 Pro) er tilgjengelig på AliExpress for 775 kroner, inkludert gratis frakt, med en nåværende leveringsdato mellom 17. og 26. mars. Du må bare sørge for at du velger fargen du ønsker, samt tastaturet (med mindre du vil skrive på hebraisk, russisk eller arabisk!): https://www.aliexpress.com/item/1005009569204837.html?spm=a2g0o.productlist.main.1.223cXrPAXrPADx&algo_pvid=8e058903-59df-408e-adc7-596149020ecb&algo_exp_id=8e058903-59df-408e-adc7-596149020ecb-0&pdp_ext_f={"order"%3A"145"%2C"eval"%3A"1"%2C"fromPage"%3A"search"}&pdp_npi=6%40dis!NOK!1061.64!774.98!!!108.55!79.24!%40210384b917711845537436557ec9ef!12000049489134692!sea!NO!2792198575!X!1!0!n_tag%3A-29919%3Bd%3A2e17eef3%3Bm03_new_user%3A-29895&curPageLogUid=op5JptPiOMxL&utparam-url=scene%3Asearch|query_from%3A|x_object_id%3A1005009569204837|_p_origin_prod%3A Du kan også være interessert i å lese noen brukerkommentarer (på engelsk) før du bestiller: https://www.reddit.com/r/dumbphones/comments/1pswqvh/doov_r77_pro_dumbdroid_first_impressions/

... men arbeidsgiverne til de som lager papirkartene blir kanskje ikke så glade hvis de ser at salgstallene faller!

Ville det være mulig å på en eller annen måte «låse» utsnittet slik at man kan bevege seg inni den? Slik det er nå, må man zoome ut og hente den delen av kartet som er utenfor utsnittet for å bevege seg rundt i kartet, ellers flyttes selve utsnittet. Et annet spørsmål: Hvis et forummedlem ønsker å vise sin egen rute/gpx-spor med dette bakgrunnskartet på forumet, hvordan står det til med copyright/tillatelser? Denne tråden fortjener statusen «sticky».

Det er veldig nyttig. Takk!

Ikke farlig i det hele tatt! Faktisk kan det å innta non-stick-belegg bidra veldig positivt til miljøet ved å begrense overbefolkning – selv om jeg må innrømme at det er mindre moro enn andre prevensjonsmetoder.

Hva med denne stekepannen? Sammenleggbart håndtak, Ø22 cm, har fordelene med rustfritt stål og aluminium kombinert (sandwich-konstruksjon). Selv om den ikke er den billigste, er den heller ikke dyr og kommer helt fra Kina. Den er ikke lett (470 g), men det burde ikke ha noe å si for bilcamping: https://firemaplegear.com/products/antarcti-8-frypan-stainless-steel-cookware Når det gjelder en gryte, har denne fra samme produsent også et sammenleggbart håndtak, er i rustfritt stål og kapasiteten er oppgitt som 0,8 l. Merk at de fleste produsenter oppgir kapasiteten til grytene sine som "kantfull", men Fire Maple gjør ikke dette. De oppgir maksimalt brukbart volum, så en Fire Maple 0,8 l gryte har faktisk en kantfull kapasitet på 1,0 l (jeg vet dette fordi jeg har en, men ikke stålversjonen): https://firemaplegear.com/products/antarcti-pot-stainless-steel-cookware-0-8l Dette er ikke "billige Kina-varer" – Fire Maple lager kvalitetsutstyr for friluftsliv.

Jeg er kjent med ditt første forslag, bortsett fra delen fra Iungsdalshytta til Storestølen. Dette området er kjent som Skarvheimen/Hallingdal, ikke Hardangervidda, og er veldig populært for fjellskiturer. Der har du også litt mer fleksibilitet med hensyn til hyttene, ettersom Geiterygghytta og Iungsdalshytta holder åpent en god stund etter påske, og (tror jeg) Storestølen er åpen hele året, mens de fleste betjente hyttene på Hardangervidda stenger 12. april i år (sjekk UT.no for nøyaktige åpningstider). Det er usannsynlig at kvistene på Hardangervidda blir fjernet før 12. april. Jeg ville imidlertid nøle med å anbefale den turen på grunn av utsagnet ditt: «Vi har smala fjällskidor och har bara lite vana av att åka på fjället». For det terrenget ville jeg ikke vært fornøyd med ski som var smalere enn den «klassiske» fjellskien (ca. 55 mm i midje), og jeg vil også anbefale ski med stålkanter. Terrenget er heller ikke akkurat ideelt for de som «bare har litt erfaring med skikjøring i fjellet». Hardangervidda, derimot, spesielt den østlige delen, er mindre utfordrende enn Skarvheimen og ville være mer egnet for de med mindre erfaring med fjellskikjøring. Det er også gjennomførbart med smale ski – jeg har krysset vidda fra Finse til Haukeliseter med 49 mm ski, og det gikk veldig bra, selv om jeg vanligvis tar klassisk fjellski for den typen terreng. Et forslag ville være Finse > Krækkja > Heinseter > Tuva > Ustaoset (tog). Det er bare 4 dager, men du kan forlenge turen fra Heinseter til Rauhelleren (11 km) og tilbake til Heinseter på én dag. Alle de navngitte hyttene skal fortsatt være åpne en uke etter påske, men det er best å sjekke for å være sikker. Hvis du bestemmer deg for å gå gjennom Skarvheimen og ender opp på Storestølen, er de nærmeste jernbanestasjonene Ål eller Geilo, og en taxi fra Storestølen til Ål kan være ganske dyr. Merk at det går buss (linje 331) fra Myrland til Hagafoss, hvor du kan bytte til buss 330 til Ål stasjon (eller Geilo). Myrland ligger ca. 9 km (2 timers gange) fra Storestølen, men det er også en direkte skiløype fra Iungsdalshytte til Myrland, ca. 20 km. Sjekk tidene med busselskapet (Braker).

Jeg kan ikke kommentere de spesielle reglene til Norwegian, men jeg flyr hvert år med ski til Norge. Etter å ha opplevd et uopprettelig bindingsbrudd for noen år siden (på tur, ikke på grunn av flyselskapet) tar jeg nå med meg to par ski i én skibag og legger igjen bagen og ett par ski i Oslo som back-up. Til tuppene og endene av hvert skipar lager jeg en tykk lomme med bobleplast, og jeg pakker også inn bindingsområdet med et tykt lag bobleplast. Emballasjen legges i skibagen på depotet mitt og kan brukes om igjen på flyturen hjem. Hvis du ikke har et sted å legge igjen emballasjen når du ankommer destinasjonen (jeg antar at du ikke vil ha den med deg i pulken!), kan det være lurt å avklare på forhånd hvor du kan kjøpe bobleplast osv. på destinasjonen før flyturen hjem.

Ja, selvfølgelig! På 80- og 90-tallet var det vanlig å brette fellene lim-mot-lim. Jeg husker flere ganger da jeg tok ut fellene for første gang siden forrige sesong og måtte legge dem bak nakken og dra som en gal for å separere dem. Resultatet var ofte en "omfordeling" av limet, akkurat som du har beskrevet. Jeg tror det var en gang på 90-tallet at de introduserte nylonnettet, noe som gjorde ting mye enklere. Du legger nettet over halve fellens lengde og bretter deretter den andre halvdelen av fellen tilbake på nettet. Hvis du har mistet nettet som fulgte med fellene ved kjøp, kan du kjøpe erstatningsnett og bare klippe til størrelse, for eksempel: https://www.baechli-bergsport.ch/de/ausrustung/schneesport/felle/fellpflege-zubehor/colltex-107445-protective-netting Når det gjelder foldene i fellen som stikker opp fra sålen på skien, må du bare gjøre ditt beste for å prøve å strekke disse ut og glatte dem ned med håndballen. Med kortfeller, hvis du dekker hele lengden på fellene med netting, kan du bare rulle dem opp – så ingen folder. På et tidspunkt må du fornye limet på fellene dine, men dette burde ikke være nødvendig i ditt tilfelle, ettersom du oppgir at de bare har blitt brukt tre ganger.

Hvis du kunne fortelle meg hvilken buss som stopper på Litlos, ville det spart meg for mye krefter til fots eller på ski neste gang jeg drar dit.

Hvis du starter på Finse, foreslår jeg at du går Kjeldebu > Dyranut > Nybu > Hadlaskard, i stedet for å gå ned til Liseth, da det tar deg ned fra vidda og du må stige opp igjen. Du bør også merke deg at fra Hadlaskard til Torehytten har du en stigning på ca. 400 m, noe som burde være morsomt med en tung ryggsekk. Du kan unngå dette ved å gå direkte fra Hadlaskard via Åremot til Litlos, og passere øst for Hårteigen (selv om du fortsatt har en stigning på ca. 300 m). Lykke til! Det er et veldig vakkert område. Hvis du planlegger å returnere via Ustaoset, er returveien enkel: Litlos > Sandhaug > Rauhelleren > Heinseter > Tuva > Ustaoset.

Du nevnte ikke om du skal campe eller være avhengig av DNT-hyttene. Hvis du ikke allerede vet dette, bør du være klar over planene om å stenge Torehytten permanent, og at Litlos sannsynligvis vil gå over fra betjent til selvbetjening. Bla ned til «Tiltak på Hardangervidda»: https://www.dnt.no/aktuelt/dnt-stenger-fem-hytter-av-hensyn-til-villrein/ Om disse endringene vil bli implementert før neste sommer, fremgår ikke definitivt av artikkelen, så det er best å sjekke med DNT-seksjonen som er ansvarlig for de aktuelle hyttene. Når det gjelder Torehytten, Litlos og Hellevassbu, er dette DNT Oslo & Omegn.

«Best» er selvfølgelig helt subjektivt, men angående ditt andre spørsmål, nei, det er ingen merket sti fra Jakobsbu til Hansbu, men det er ingenting som hindrer deg i å dra østover eller (bedre) vestover rundt Kolbsbuhalsane. Det er bare ca. 5 km fra Jakobsbu til Kvenna hvis du tar den vestlige veien rundt. Når det gjelder ditt tredje spørsmål, har du tenkt på å søke i forumet? Det finnes en eksisterende tråd om dette emnet, og selv om den er datert 2005, vil ikke geografien i det området ha endret seg mye siden den gang. Det som kan endre seg, fra dag til dag, er vannstanden i Kvenna. To sitater fra den nevnte tråden: Gjest Anonymous Skrevet 10. november 2005 Ja, det er særleg kryssing av Kvenna som kan være en kneik. Ved Hansbu er det ofte folk, som man kan spørre pent om båtskyss. Ellers er det flere vad som er fullt brukbare. Andreas Skrevet 10. november 2005 Vel og merke om det er lite vann! Så vidt jeg har hørt er det ikke spøk å krysse selv etter bare noen dager med regn. Man bør ha krysset seriøse elver før eller velge trygge steder, der man i værste fall bare må svømme litt.... Ang. båtskyss ved Hansbu, er det ikke alltid folk der, men som regel ettter jakta har begynnt i alle fall. Mitt poeng er ikke å være negativ til kryssing av Kvenna, bør som regel ordne seg, men man må være klar over at det kan ta ganske mye tid og kan by på problemer. I værste fall må man gå til Litlos og det koster deg i alle fall en laaaang dag ekstra.... Jeg har ikke gått denne ruten selv, selv om jeg har gått Sandhaug > Litlos > Hellevassbu flere ganger, mest om vinteren. Jeg har tidligere vurdert ruten du har foreslått, men bestemt meg mot det på grunn av usikkerheten ved å krysse Kvenna.

Jeg tror det er dette trådstarter er ute etter:

Det var mer eller mindre akkurat det jeg skulle til å si, men @sneakyowl kom meg i forkjøpet. Hvis trådstarter har tenkt å bruke en brenner han ikke er kjent med i et telt om vinteren, og han planlegger å transportere utstyret sitt i en pulk (der litt ekstra vekt er mindre viktig enn i en ryggsekk), er det et veldig fornuftig forslag å ta med en CO-måler. Måleren som vises i Hansens video er liten og lett (93g), men den er ganske dyr og er ikke lenger oppført på produsentens nettsted (selv om noen enheter fortsatt kan være tilgjengelige på markedet): https://senko-gasdetection.com/portables/ Teknologien i disse CO-sensorene er moden og pålitelig. Det er mulig å finne slike enheter som ikke er mye større/tyngre enn den som vises, men som er mye billigere. Enheten jeg har veier 122g, har et digitalt display og har et permanent (dvs. ikke-utskiftbart) batteri som varer i 10 år fra det øyeblikket det aktiveres for første gang (av brukeren). Den har også en alarm som vekker de døde: https://www.fireangel.co.uk/products/fa3322-eux10-carbon-monoxide-alarm/ Det finnes flere lignende enheter på markedet.

En av de beste måtene å oppleve stillhet i naturen på er å gå på tur med en finsk ledsager.

Jeg har gått denne ruten (i begge retninger) seks ganger på ski og én gang om sommeren, og jeg kan anbefale den. Det er også muligens det beste stedet i Norge å praktisere det franske språket! Som Fjellrypa har sagt, er vintermerking planlagt til 27. februar, men dette bør tas som en «Declaration of Intent» og en indikasjon på sannsynlighet. For definitiv informasjon nærmere avreisetidspunktet ville det være bedre å ringe Iungsdalshytta og Geiterygghytta. Unngå å ringe dem når de er opptatt med middag eller frokost/utsjekking. Merk at i fjor, på grunn av de uvanlige snøforholdene, var den merkede ruten mellom Sulebu og Breistølen helt annerledes enn den vanlige vinterruten. Jeg gikk turen i fjor og kommenterte på dette, samt lagde noen andre innlegg med bilder som kan være av interesse for deg. Tråden er «Hvor har du vært på tur i dag 2025» og datoene for innleggene mine er: 19.03.25 (tur 19. mars) 22.03.25 (tur 20. mars) 24.03.25 (kun tekst) 24.03.25 (tur 21. mars) 24.03.25 (kun tekst) 25.03.25 (tur 22. mars) Alle innleggene ovenfor er på denne siden: https://www.fjellforum.no/topic/63251-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2025/?page=3 Fjellrypa nevnte også kvistekartet. Jeg bruker fortsatt dette, da det gir en god oversikt over de merkede skiløypene og avstandene mellom hyttene. Det er imidlertid ikke godt nok til å fortelle deg når rutene blir merket. Så vidt jeg vet sluttet DNT å publisere dette .pdf-dokumentet («Vintermerking») i 2022 – og jeg legger det ved her: Vintermerking 2022.pdf Du finner sannsynligvis andre relevante innlegg hvis du søker i forumet etter «Skarvheimen».

Jeg brukte bestillingstaxi i juli i fjor for å komme meg ned fra Sota til Lom (uten å måtte bytte til buss i Bismo). Hvis jeg husker riktig, kjører den bare på tirsdager, fredager og lørdager, men siden ting kan endre seg fra sesong til sesong, er det bedre å sjekke med busselskapet (Innlandstrafikk). Taxinummeret i juli i fjor var +47 906 87 836. Taxituren kostet det samme som en vanlig bussbillett. Privattaxien (Skjåk Taxi) fra Bismo til Sota er veldig dyr (kr. 1200). Det finnes en Facebook-gruppe («Samkjøring til Sota Sæter DNT») som du kan be om å bli med i. Kontakt Ove eller Silje (vertskapet Sota Sæter).

Enda et kapittel i Shackleton-historien. Jeg likte spesielt godt dette sitatet: "This is an old-fashioned version of a flat-pack house. They would've been brought down from Norway on ships and then assembled on the island." Så «flat-pack»-systemet var i bruk av nordmenn lenge før noen hørte om IKEA. https://www.bbc.com/news/articles/cm212zexpypo

En annen måte å se det på er at hvis de menneskene du møtte i løpet av de første 5 km også mistet tellingen på hvor mange de hadde møtt, så ville du ha vært en av altfor mange turister ...... etter deres mening.

Jeg må si meg uenig i det, selv om poenget er OT. Jeg brukte et telt i 100 % bomull for første gang i sommer og ble veldig overrasket over å oppdage hvor vanntett det var. Produsenten anbefalte å la teltet bli vått først, før det tas i bruk for alvor, slik at stoffet krympet og dermed blir vanntett, men advarte om at noe vann ville trenge gjennom ved første eksponering for regn. Her hvor jeg bor, fra midten av mai til omtrent midten av august kan vi få veldig kraftige tordenvær, vanligvis om kvelden etter en varm og tørr dag. Jeg satte opp teltet i den første uken i juni på en varm dag, og ganske riktig, kvelden brakte kraftig vedvarende regn og minst to tordenvær i løpet av natten. Jeg sov ikke mye, da jeg trodde jeg kom til å bli gjennomvåt og måtte løpe for å finne ly til dusjbygninen. Jeg ble imidlertid positivt overrasket over å oppdage at selv om noe vann sivet gjennom kalesjen, falt det ikke vann på soveposen min eller på gulvet i teltet. Merk at dette var et “single-skin” telt – uten overtelt/innertelt. Siden den gang har jeg bodd på et fjellhotell som hadde et lignende telt (dvs. single-skin duk) satt opp utendørs som «spillover»-innkvartering, og en campingplass i Ticino som hadde to av dem spikret til treplattformer og satt opp «semi-permanent» som utleietelt for hele sommersesongen. Denne typen telt tåler tydeligvis de kraftige tordenvær som er typiske i Sentral-Europa om sommeren. Min første erfaring med teltet ble rapportert her (med bilder) i forumet: https://www.fjellforum.no/topic/63920-sibley-canvas-tent/

Det er riktignok et veldig smalt tema, men jeg vil kommentere likevel. Jeg har to av flaskene du listet opp ovenfor, og vektene er nesten identiske med vektene du har oppgitt, nemlig: Primus 0,6L (uten kork): 131,5g Primus 0,35L (uten kork): 86,65g Jeg har ikke Trangia 0,6L drivstoffflasken, men jeg har en 0,6L flaske laget av SIGG, selv om jeg bare har brukt den til drikkevann, aldri til drivstoff. Vekten uten kork er 91,35g, så den er veldig lik din Trangia-flaske. Jeg mistenker derfor at Trangia-drivstoffflasken faktisk ble laget av SIGG. Du kan teste dette selv ved å finne en butikk som har 0,6L SIGG-flasken og ta med Trangia-flasken din til butikken for en side-ved-side-sammenligning. Merk at SIGG-flaskene bulker veldig lett, mens Primus-flaskene ikke gjør det. SIGG lager en 0,35-liters flaske, men den er ment som en drikkeflaske for barn, og jeg aner ikke om den er kompatibel med Primus Ergo-pumpen. Igjen, du må finne en butikk som selger den og sjekke kompatibiliteten selv. https://sigg.ch/products/kinder-trinkflasche-miracle-kids?_pos=1&_fid=58bc0fa94&_ss=c&variant=49804091130202 Den lille MSR-flasken, som har en litt større kapasitet enn den lille Primus (325 ml, sammenlignet med 300 ml), veier 88,35 g uten kork, så nesten nøyaktig det samme som Primus. Men hvis jeg husker riktig, var lekkasjen umiddelbart åpenbar da jeg prøvde den med Primus-pumpen. Når det gjelder å forbrenne bensin, er sikkerhet langt viktigere enn å spare noen få gram i vekt. Det står i Bibelen: «Gi keiseren det keiserens er, og Gud det Guds er.» Jeg tror de mener med det at man bør bruke MSR-flasker med MSR-pumper, og Primus-flasker med Primus-pumper.