Gå til innhold
  • Bli medlem

essem

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 224
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av essem

  1. Var det ikke kommunen selv som foreslo denne løsningen?

    Det er ellers vanlig at kommuner krever motytelse for å gi byggetillatelser. Det gjelder bygging av fortau, utvidelse av veikryss osv. Ting som egentlig er et offentlig ansvar. Må være korrupsjon og uhørt også det da, er jo en direkte sammenheng mellom ytelse og hva en oppnår.

  2. Opp Mohns renna til foten av Bladet trenger du ikke noe utstyr. Renna er markant og lett å finne, kommer du opp til Børresteinen (svær flat steinhelle, 2-3m høy) er det rett opp. Godt synlig tråkk opp mot renna, ganske vanlig fottur, ca samme vanskelighetsgrad som Jønshornet.

  3. Lurer på hvor mye energi som kreves for å lage en varmepumpe? Det bør også tas med i det store regnskapet. Hvor mye energi bruker man på å tjene pengene til varmepumpa? Kan man tjene inn igjen all denne energien i varmepumpas levetid? Det med energi som går med til jobb kan jo være noe diffust da jobber ofte må gjøres uansett hva pengene de generer brukes til. Men sett at man ikke behøvde å drive med telefonsalg om man ikke kjøpte seg varmepumpe for eksempel.

    Økonomisk er det for folk flest ikke lønnsomt å kjøpe varmepumpe. Til det er investeringen og vedlikeholdskostnadene for store. Skal en opprettholde effekten i ei varmepumpe må den ha løpende vedlikehold. Det er økonomien i det som til sjuende og sist betyr noe for folk flest.

  4. Det er når man har varmepumpe i stedet for konvensjonell elektrisk oppvarming at sparepærer får noe for seg i fyringssesongen. En varmepumpe gir mer varme inn i huset enn en lyspære per kW. Dette gjelder både konvensjonelle pærer og sparepærer.

    Dermed får du mer varme igjen for stømmen om du bruker mindre av strømmen på opplysning (vha sparepærer) og tilsvarende mer på varmepumpen. Og dermed mindre strøm for å oppnå samme innetemperatur.

    Forsåvidt rett, men effekten er marginal og kostnaden stor. Jeg har noen bedre tips. Senk temperaturen i huset et par tre grader. Kan gjøres umiddelbart, koster ikke ei krone. Fyr med ved som en tar ut selv. Gir god trim også, er alltids noen som har trær som de vil bli kvitt. Tidsstyrte ur får en for noen tiere, kan brukes til nattsenkning. En MÅ ikke nødvendigvis gjøre omfattende ting for å spare energi.

  5. Tenk hvis alle kunne hatt råd til og etterisolere husene sine og montert varmepumpe og byttet ut alle lyspærer med sparepærer. Lurer på om strøm forbruket hadde gått ned da? Det er jo lov og drømme.

    Lyspærer innendørs er en lyskilde OG en varmekilde. Bytter du lyspærer må du få varmen fra et annet sted.

  6. Selvfølgelig er det en sammenheng mellom statens inntekt og skattenivået Essem. Så lenge regjeringen må forholde seg til handlingsregelen hva oljeinntektene angår så må pengene som drifter vårt fantastiske samfunn komme fra andre steder. De siste årene har regjeringen brukt mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier, så ditt utsagn om at staten går med dundrende overskudd faller tilbake på sin egen urimelighet.

    Det beste hadde vært å kunne bruke 0% av oljeinntektene. Først da kan vi snakke om bærekraftig overskudd. Det som går inn på oljefondet idag, må i fremtiden dekke underskuddet på 25% når oljen snart går tom... (250 mill. i året) Vi dumpet oljen vår ut på markedet når oljeprisen var lav på 90 tallet, og peaket i 2001. Tiden hvor vi råner rundt i de flotteste bilene og største tv`ene er snart over.

    Jeg sa innemiljø, ikke klima. Men tette boliger er ett krav i nye TEK forskriftene, ikke noe magisk som er forbeholdt passivhus. Mugg og råte forebygges med god byggeteknikk, ikke ved å bygge hus med hønsenetting rundt vinduene slik man gjorde på 60 tallet. Man får jo følelsen av å kjøre kabriolet når det blåser i de husene :idea: Jeg vokste opp i ett... Nesa fryser til is om man snur seg bort fra vedovnen på vinteren.

    Jeg har kun påstått at det ikke er samsvar mellom strømproduksjon/-eksport og skattenivået ellers. Ikke sammenheng mellom statens inntekt og skattenivået.

    Og handlingsregelen har ingen betydning for statens overskudd, den gjelder avkastningen på pensjonsfondet og har ikke noe med generelt skattenivå eller strømproduksjon å gjøre. 2011 budsjettet anslår 266,1mrd i overskudd. Summen av overskudd de siste årene er betydelige beløp, det ser du på hvordan pensjonsfondet har økt.

    Det hjelper ikke hvor gode forskrifter er, hus skal bygges og vedlikeholdes. Det har i mange år vært strenge krav til bygg, men likevel florerer feilene. Og i tette hus med tykke vegger/tak øker risikoen for muggsopp betraktelig. Det gjelder nybygg og ikke minst etter isolering av eksisterende hus. Dette er ei helsebombe av dimensjoner siden folk flest oppholder seg mer og mer innendørs. Om en kaller det innemiljø eller inneklima er likgyldig, det blir ikke mindre muggsopp av den grunn.

  7. Aspiranten,

    Det er ikke noen sammenheng mellom strømproduksjon/-eksport og skattenivået ellers. Staten har enorme overskudd, eneste som endrer seg med eksporten er størrelsen på overskuddet i statsregnskapet.

    Tettere hus gir ikke mer stabilt inneklima, hvor har du det fra? Tettere hus øker der i mot faren for muggsopp pga risikoen for økt fukt i vegger og tak. I tillegg kjenner en ikke langtidsvirkningene ennå, bygg forfaller som vi vet med årene. Bygger en derimot i massivt tre... men det gjør de færreste.

  8. K/kilo er kanskje det metriske systemet vi bruker i Norge, men her har vi nok adoptert bruken fra engelsk/USA. Tipper det dukket opp i forbindelse med årtusenskiftet og alle datamaskiner som skulle gå bananas.

  9. Idag finnes det rundt 200 vindmøller i Norge som er reist eller under bygging. Ca halvparten står rundt om i midt-norge i såkalte "Vindmølle parker". I adressavisen idag på forsiden står det om Smøla Vindpark, med ett bilde av en forsker som står ved en død havørn som følge av en kollisjon med en vindmølle...Jeg trodde havørnen viste at det var farlig og fly nærme vindmøllene jeg.. :-) <--IRONI!

    Jeg er enig i hovedbudskapet ditt, men vil komme med et par faktaopplysninger vedr dette sitatet. Ca 1/3 av disse 200 står på Smøla. Siste jeg leste var at snittet er ca 6 havørner som blir drept årlig, men at havørnbestanden likevel er i vekst. Det er en side av saken. En annen side er at går vi tilbake til 50- 60- og 70-tallet var havørnobservasjoner meget sjelden på Smøla, dette iflg svigern som er oppvokst på vestsmøla (bestanden er også minst 5 doblet på 20-30 år her til lands). Dette forteller meg at der er andre faktorer som har veldig stor betydning for havørnbestanden, og dermed vil ha like stor betydning for en evt reduksjon av bestanden - om det skulle skje. Vindmøller har sålangt ikke hatt noen innvirkning, og blir det naturlig færre havørner er det selvfølgelig også slik at færre vil bli truffet av rotorene.

  10. Jeg syns programmet er veldig bra i den forstand at det viser natur og fjell på en slik måte jeg liker å se det. Det er personer som uttrykker en voldsom glede av å være i naturen, å gjøre det de holder med på. Så få vi bare leve med at språket har endret seg i løpet av et par ti-år. Tenker vi etter så har vi nok brukt våre ord og uttrykk selv også :D

  11. Det er jeg ikke enig i. De kunne unngått dette ved å ha litt bedre intern kvalitetskontroll - men jeg synes det er korrekt nok å trekke seg fra avtalen.

    Rent juridisk sett så er den vel bindende, men hvis begge parter er enige om å avbryte avtalen så er det vel ikke noe problem.

    Det jeg leste var at DNT har sagt opp avtalen og krever pengene tilbake. Og det er jo fint gjort siden (slik jeg forstår det) navn og slagord allerede var kommet oppå bilen. En minnelig løsning her er faktisk at DNT betaler kr. 5.000 i "erstatning" for ekstraarbeidet jentene er påført. Så får ledelsen gjøre opp dette på kammerset i ettertid.

    Aspiranten, styreledere er så godt som aldri involvert i beslutninger om bruk av 5.000 kroner. "Verket" som du kaller det, ja det er en leders "verk". Han som sitter med beslutningsmyndighet i slike saker.

  12. En ting er at de inngår en avtale om sponsing til russebil (mange avstår utelukkende pga negative assosiasjoner), enda verre er det at de trekker seg fra en inngått avtale (trodde de var bindende jeg..) og krever tilbake pengene pga dårlig dømmekraft. Dette var slett håndverk, TO ganger.

  13. Det skulle ikke overraske noen at jo mer fart og spenning jo større risiko for skader/ulykker.

    At løssnøkjøring er risikoaktivitet tror jeg ikke mange er enig i. Det er forskjell på 20 grader og 50 graders helling.

    Ved å se på statistikken til hovedredningssentralen får en et greit inntrykk av hvor skoen trykker,

    http://www.hovedredningssentralen.no/files/statistics/Detaljer_HRS_S-Norge_2010_71201115019.pdf

    Og utvikling siste 10 år,

    http://www.hovedredningssentralen.no/files/statistics/Utvikling_10aar_SN_71201115325.pdf

    Ser ut som folk har blitt flinkere til ikke å gå seg bort. Hørte på radioen i fjor ifbm at det var flere dødsulykker. Av antallet søk etter personer som er meldt savnet, er ca halvparten knyttet til psykiske forhold hos den det blir søkt etter.

  14. Er man på feil sted til feil tidspunkt og gjør det meste gale, er det livsfarlig samme hvor det er og nesten samme hva en gjør. En brødkniv er også i utgangspunktet livsfarlig for mennesker, men er det noen hensikt å sitere en selvfølgelighet i en avis? Nordmenn er oppvokst med naturen og naturkreftene, vi har fått det gjennom morsmelken hva som kan skje. Enten det er på fjellet eller på sjøen. Utlendinger der i mot...

  15. Standaleidet med Kolåstinden, Sætretindane og Fingersida er 3 gode muligheter fra samme basecamp. På andre siden finner dere Sylvkallen og Dalagubben, bra vårskiturer også det. Det er nå helårsvei over eidet, så dere har faktisk bare ca 20 min til f.eks Randers topp også. Jeg vet ikke snøgrensa der nå, men tror nok den ligger oppå 300m i alle fall.

    Dere bør absolutt se litt på f.eks Stordal også. Litt andre typer fjell men veldig bra skiterreng. Området rundt Overøye er veldig bra med Ausskjeret, Overøyestolen, Dyrdalstind, Fokhaugtind og Ådalstinden. Alle mulige fra samme basecamp med et minimum av anmarsj. Fokhaugstua er tilholdssted for mange tilreisende grupper, da er f.eks Dyrdalstind formiddag og Fokhaugtind ettermiddag glimrende pga solforholdene. Ådalstinden er mer nordvendt, et godt alternativ hvis temperaturen blir for høy. Eller det kommer nysnø :D Med litt anmarsj hvis en ønsker det er f.eks Storbua en veldig bra tur, her ligger flere fjell på samme rygg som en kan gå på. Rollsbotnskorkja er bratt, hvis en har lyst å prøve seg på den. Jeg har gått f.eks Nonstinden også fra Overøye, vel lang anmarsj men der venter ei fin 1000hm fjellside å kjøre ned :D

    På Overøye kan basecamp legges nær vei/bil om en ønsker det, men her ville jeg nok gått innover til Pusken og funnet noe. Et bredt dalføre med gode solforhold dette.

    Begge steder er forresten utfartssteder i påsken, men det er fint mulig å finne seg et sted litt bort fra folk. Standaleidet mest spektakulært, Stordal bedre på trygge skiturer pga mindre "kronglete" terreng.

    Et par linker fra disse to stedene, se på relaterte artikler helt nederst for flere turer i samme område:

    Kolåstinden

    Overøyestolen

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.