Gå til innhold
  • Bli medlem

essem

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 224
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av essem

  1. Kjøpte nyst dette objektivet http://www.pixmania.com/no/no/2538905/art/sigma/objektiv-18-250-mm-f-3-5.html med medfølgande

    Hama sirkulært poliserande filter og oppdaga raskt at det var vesentleg meire følsomt for solflekker enn mine tidlegare objektiv.

    Solskjermen hjelper lite og lurer difor på om det er nokon filter eller noko anna hjelpemidler som kan begrense problemet eller om

    det er noko eg må leve med på grunn av større tverrmål på objektivet?

    Prøv å varier blenderstørrelsen og se hvordan det slår ut, små flekker kan du klare å klone bort avhengig av hva du har i bildet. Ellers, om du ikke skal/må ha solen i bildeflaten, prøv å få skygge på linseflaten. Ene hånden funker greit :) Ellers er det alltid lurt å lese om motlysegenskaper i tester når en skal kjøpe turobjektiv, selv dyre objektiv har jeg opplevd å ikke være altfor gode i motlys.

  2. Bilde fra i år. Gikk fra Juvass, startet etter første pulje så det var folksomt når vi kom opp. Når første pulje returnerte fikk vi toppen nesten for oss sjøl ei god stund til neste pulje begynte å nærme seg. Vindstille og sol, hadde visstnok vært mangelvare tidligere i sommer. Var forresten ei mor med to barn (8-10 år) som krysset breen samtidig med oss, gikk ikke i taulag men brukte klær til å knytte ungene fast til seg seg selv... Kreativiteten kan kanskje bli vel stor.

    post-3473-133474767814_thumb.jpg

  3. Hvis du fortsatt har lån på huset så er hytta di belånt. Det er 900,000,- som kunne betalt ned husgjelden. Samme regnestykket gjelder for bil etc.

    Dersom du er gjeldsfri, gratulerer. Du er i ekslusivt selskap.

    Gjeldfri blir jeg aldri, er til enhver tid skyldig både skatt og moms, og det vil jeg sannsynligvis være helt til jeg blir pensjonist om et par-tre tiår. Gjeld gjennom ansvarlig selskap er også pr definisjon personlig gjeld jeg hefter for og kunne unngått ved å la være å være deltaker. Vil du argumentere for at jeg ved deltaker i kjøp av næringseiendom automatisk har belånt huset også? Litt artig dette, hvordan du henger deg opp i andre sin privatøkonomi i argumentene. Om man kjøper hytte med eller uten lån, opplevelsene ved bruk av hytta er de samme, ikke sant? Er det ikke det som betyr noe? Hytte og medlemsskap i DNT kan heller ikke sammenlignes slik du prøver å gjøre en forenklet alternativanalyse av. Nærmest du kommer er å leie en hytte på åremål, såfremt du ikke skal eie. Vi har veldig god råd i Norge, å plassere pengene i fast eiendom er historisk noe av det beste man kan gjøre. Bolig og fritidsbolig er gunstig både med tanke på salg og ved overføring til neste generasjon. Underveis kan en nyte godt av en dissymmetri i skattesystemet som er med på å finansiere det å eie foran å leie. Det er alltid gøy å få fradrag for noe (eller slippe å betale skatt på alternativinntekten) uten å måtte betale skatt når en henter ut gevinsten, at the end. Så det var et godt råd her på morgenen :) Det svir kanskje å tenke på at når noen låner 2 mill til 3,5% rente til hyttebruk, så er du og alle andre (meg inkludert) med på å subsidiere ca 20.000 av hyttekostnaden :)

    Btw, sitatet. Jeg vil heller si det slik at med hyttekjøpet har egenkapitalen min økt med minst 600.000 vs å ikke kjøpe hytte og heller bruke pengene på DNT og hytteleie. Sett opp en T-konto så ser du det også ;) Ikke det at jeg satt opp en T-konto selv...

  4. Jeg skjønner likevel ikke hvorfor folk tar opp 2 millioner i lån for å få bo vegg i vegg med naboen, bare i tynnere luft. Du skal gå på tur med hele familien din minst en helg i måneden i 80 år før det har spart seg inn kontra medlemskap i DNT! Og da har jeg ikke tatt høyde for renter, vedlikehold, kommunale avgifter, forringet kvalitet på friluftslivet som følge av fortetning etc.

    Hvem sier at de tar opp lån? :roll:

    Regnestykket ditt er forresten ikke helt korrekt. Jeg har hytte i felt, finansiert uten lån, som har kostet meg rundt 900.000 i løpet av de siste 6 årene. Kunne solgt den i morgen for 1,5mill, en del mer når jeg fant rett kjøper. Det betyr altså at jeg har tjent minst 2000 kroner i uka på å eie den, fratrukket utgifter til strøm osv. OG tapte renteinntekter. Alle plussene som ikke kan måles i penger, kan det skrives en bok om.

    Morten, legg merke til forskjellen på gammel og ny vei. Den nye veien kommer det også til å vokse vegetasjon på, om en del år, og den blir mindre synlig ved lavtflyging.

  5. Skulle likt å sett regnskapet til Nordkapps Vel AS....

    Er ikke noe spesielt, jeg har oppslagsverk. Eierselskapet derimot, Nordnorsk Hotelldrift AS som eier 95% av Nordkaps Vel A/S. Tall for 2010:

    Sum inntekter 31,6 mill

    Res før skatt, 24 mill

    Res før skatt 2009, 2008 osv til 2006 er 20,1 mill, 18,8 mill, 17,7 mill, 18,1 mill. Alle år med resultatgrad på 67-75%.

    Ingen hoteller driver med slik margin... :shock:

  6. All valgforskning viser at Frp har overaskende, og - etter min mening - skuffende stor oppsluting blant visse velgergruppene sam har et heller labert forhold til spørsmålet om bevaring av Marka..

    I demokratiet har hver mann/kvinne en stemme som de kan bruke slik de vil, eller benytte seg av retten til å la være (med mindre sosialister som snakker om tvangs-stemming får gjennomslag..). At noen blir skuffet fordi andre velger annerledes enn dem selv... Tja, hva skal en si? For å sitere Jensemann, en stemmer på det partiet som har saker hvor en er mest enig. Så vil det alltid være noen saker hvor man er uenig. Det trenger ikke å være marka-politikk som gjør at folk stemmer Frp... for å si det slik. En del ting er imidlertid underordnet for folk, skal Maslow's legges til grunn kommer dette spørsmålet ikke akkurat langt opp på listen over viktige saker. Så for å snu litt på sitatet ditt, hvorfor tar du for gitt at du får tilfredsstilt de fundamentale behov? Burde du ikke være opptatt av at det ble ført en politikk som først og fremst sikret deg dette? Er ikke Frp "politi-partiet" framfor noe annet parti? Som et lite eksempel...

  7. La oss være rause og se litt mer historisk på det, Nesje dramatiserer voldsomt (old news),

    http://www.nve.no/Global/Vann%20og%20vassdrag/Hydrologi/Bre/Nedlastinger/Briksdalsbreen_revised_length_change_1900-2006.pdf

    I 2001 var frontposisjonen ca 400m lenger FRAM enn gjennomsnittet 1950-1975. Siden 1950 har altså denne breen knapt endret seg, mulig den er litt mindre nå enn snittet 1950-75, jeg har ikke sett oppdaterte tall på frontposisjon (linken går til 2006). Kanskje noen har disse?

    Edit:

    http://www.bre.museum.no/Default.aspx?tabid=7957&language=nb-NO

    Kurven øverst til høyre. Fin grafisk framstilling som viser utviklingen de siste 100 år.

    Når en ser på utviklingen 1930-1950 vs 2001-2010, så faller vel Nesje sine kommentarer om at "vi ikke trodde det kunne gå så fort" på steingrunn!!

  8. Vi har eksempler på at kommuner som selv eier tomter, f.eks. Ullensaker som forøvrig er Frp styrt, ikke selger egne tomter men heller støtter opp under såkalte investorer, også kalt spekulanter, som også hjelpes til å komme gjennom den kommunale papirmølla på enkleste og billigste måte. Dette kalles effektiv styring.

    Jeg vet ikke hva du syns om dette.

    Det beste hadde vært at tilbudet av tomter økte, da ville den generelle prisen sunket og alle fikk mest mulig like muligheter. En investor er pr definisjon en som investerer for å få avkastning, gitt en risiko. Dette kan alle gjøre, men ikke alle ønsker den risikoen det medfører. Du kaller det å spekulere, javel. Men det er slik arbeidsplasser skapes. Offentlig sektor er forbruk av de verdier privat sektor skaper (i grove trekk, i Norge har vi olje som gjør oss en smule spesielle).

  9. Jeg stemmer heller ikke Frp, men noe annet blått. Frp har mye fornuftig politikk, men når det har blitt slik i politikken at kun yrkespolitikere lykkes så gagner det ikke Frp. For mange trakker i salaten og kan ikke prate for seg, resultatet er at vi sitter med en gjeng politikere knapt uten erfaring fra the real life. Men har snakketøyet i orden og ser ut til å ha gått på dette kurset,

  10. Det var ironisk ment. At selskaper går godt betyr ikke at en bør skatte de enda hardere. Jeg har forresten ikke sett noe til at Frp vil senke skatten på oljeselskaper, men de vil redusere avgifter betraktelig. Fordi avgifter er usolidariske, de rammer likt uavhengig av økonomisk evne. Skatter bygger på evneprinsippet, så det er noe annet, og er mye bedre å bruke til å dra inn inntekter til det offentlige. Summen av skatter og avgifter er nok en god del lavere i et Frp program enn i et SV program ja. Og noe annet som er bra med Frp er at de vil investere i landet for å øke framtidig konkurranseevne, noe som vil gi et bredt skattegrunnlag. Så lenge en sparer mye penger så reduseres totaløkonomien innenlands. SV havner forresten snart under sperregrensa likevel, det ser jeg fram til.

  11. Halla Essem. Artig at du vil være med å leke :)

    Husker du hva som skjedde med oljeprisen når det ble litt opptøyer i Libya?

    SWOOSJ sa det, som en nyttårsrakett.

    Verden er på vei til å gå tom for olje. Idèt folket (markedet) skjønner dette, og det får synke inn, så vil prisene løpe løpsk. Nå kommer Nissan Leaf, den første fullverdige utfordren av VW Golf drevet av 100% elektrisitet. 5 stjerner i kollisjonstest og heftig utstyrspakke. Etterhvert vil BMW, Audi m.m. lansere sine tilsvarende modeller, det vil komme elektriske stasjonsvogner, pickuper og kassebiler. Høye oljepriser samtidig som raffinert batteriteknologi blir billigere vil sammen føre til at folket etterhvert oppdager hvor lønnsomt det kan være med elbil. Salget vil på ett eller annet tidspunkt ta av, og da vil det komme ett enormt press på nåværende strømnett. Ser du for deg prisene stige? Det gjør ihvertfall jeg.

    Å selge unna kraftandelene våre NÅ, blir som å skulle selge olja på 70 tallet. Kraft vil, med mindre vi vinner i lotto og finner opp noe tilsvarende en evighetsmaskin, være fremtidens gull. Og allerede for 130 år siden skrev J.A. Lees i Tre i Norge ved to av dem om norges enorme kraftressurser og dets særposisjon til å kunne servere Europa med energi. Slik gikk det ikke, men slik vil det sannsynligvis bli. Spesielt dersom det blir privat eie med sterke eksportinteresser. Det eneste private ønsker ved å kjøpe disse kraftverkene, er å tjene penger. Dersom ett privat selskap kjøper kraftandelene for nesten 50 milliarder, så kan du banne på at det finnes store inntjeningsmuligheter. I Danmark og Sverige er strømmen langt dyrere enn i Norge, det er kanskje noe å tenke på for selgekåte velgere.

    Vedr. veibygging er jeg kritisk til hodeløs utbygging. Sverige har bedre veier enn Norge sies det, likevel er det langt flere drepte og skadde per 100,000 innbygger i Sverige. Jeg har også lest en del rapporter ang. trafikkadferd, fart og tiltak. Rapporter skrevet i det store utland på gode veier, og konklusjonen er at det i all hovedsak er fart som er ulykkesårsak. Reduser farten, og du reduserer drepte og skadde drastisk. Så lenge vi ser så mange nordmenn rase rundt i 80-90-100 så ser vi jo at trafikksikkerhet ikke er årsaken til ønsket om bedre veier. En fartsøkning på 10% over 65kmt resulterer i 4 ganger høyere risiko for å bli drept\skadd. Du er raskt oppe i 3200% høyere risiko dersom du vil kjøre litt fort. Selv kjører jeg konsekvent fartsgrensen, og gjerne under på vinterstid, selv om piggdekkene mine er best i test og bilen har 5 stjerners kollisjonsresultat.

    Morgendagens kunnskap om energi kjenner vi ikke. Det eneste vi vet er at de fleste teknologier blir utkonkurrert av nye og bedre.

    Men igjen, det er et ideologisk spørsmål om kommuner skal eie næringsvirksomheter eller ikke. Frp er til høyre i dette synet, altså privat eierskap er best egnet. Går kraftselskapene så det suser i framtiden, trenger vi bare å beskatte de hardt slk vi gjør med oljeselskapene. Det er jo god SV politikk, regner jeg med du er enig i.

  12. Men fattigdom er ikke bekjempet Essem. Grunnlaget for fortsatt fri kunnskap til de som trenger det er fremdeles tilstede.

    Edit: Uten at vi trenger å diskutere dette, vil jeg bare vise deg denne saken som er førsteside på db.no akkurat nå, siden du tok det opp tidligere. 7 av 10 lærere vil avskaffe de nasjonale prøvene. http://www.dagbladet.no/2011/09/01/nyheter/innenriks/skolepolitikk/utdanning/17911978/

    Jeg er sikker på at 7 av 10 selgere også kunne tenke seg å fått bort resultatmåling av egen innsats. Hadde vært mindre pes da.

    Angående bibliotek og fattigdom, fattigdom er en grense som er politisk definert. Under denne grensen finner du en rekke grupper som ikke har problem med å få tak i kunnskap. Verden har forandret seg siden bibliotekene ble opprettet, og bibliotekene har langt på vei utspilt sin rolle.

  13. FPU gjentok i år Carl I. Hagens spørsmål- og ønske fra 80 tallet om å privatisere bibliotekene. Jeg linket direkte til dette lenger opp, og viste spesifikt til at det var ett utspill fra FPU. FPU er fremtidens FRP, all den tid de har en tendens til å vokse opp og ta over fra "gamlekara".

    Angående bibliotekene, så må du få med deg grunnen til at de ønsker å privatisere. Bibliotek ble opprettet i en tid da bøker og kunnskap ikke var allemannseie, da det var mange fattige her til lands. Slik er det ikke lenger. Derfor sier de at det ikke er fellesskapets oppgave lenger, da målet om (så godt som) fri tilgang til kunnskap er oppnådd.

    Så i stedet for å betale for biblioteker gjennom skatteseddelen (ja vi betaler for biblioteker i dag også..), så kan de i stedet bli betalt av de som faktisk bruker bibliotekene.

    En slik tilnæring er nødvendig for å gjøre kommuner dynamiske og effektive. Når en ordning er etablert, må det alltid stilles spørsmål ved om den skal fortsette å eksistere.

  14. FRP vil selge unna Oslos kraftandeler for 47 milliarder. Med på lasset følger en årlig inntekt på 3,6 milliarder. Etter bare 13 år har Oslo tapt penger på denne handelen. Dersom strømprisene stiger går det enda kortere tid.

    Det sto mye rart i det innlegget jeg har hentet dette sitatet fra. Jeg lar dette være et kroneksempel på både ensidighet og kunnskapsmangel:

    3,6mrd i 13 år er 46,8mrd, stemmer. Målt i dagens kroner. En nåverdiberegning vil i teorien gi 47mrd. Når en kjøper og selger møtes, er framtidige kontantstrømmer og forventninger grunnlaget for prisen. I et slikt marked vil det alltid være usikkerhet. Kraftselskaper er lønnsomme i dag. Om 10 år kan det ha endret seg, de kan tjene enda mer, eller de kan tjene mindre. Så kan en argumentere fram og tilbake og opp i mente for både det ene og det andre.

    Så cluet. Ved å investere 47mrd andre steder, gir det en annen type avkastning. Du må altså regne samfunnsøkonomisk nytte mellom 3,6mrd årlig inn i kommuneøkonomien, og 47mrd investert i den samme kommunen etter et salg. F.eks 47mrd til bygging av kommunale veier, vil gjøre næringslivet langt mer effektivt, liv vil blir spart, færre ulykker og skadde, bilene trenger færre reparasjoner etc etc etc. Get it? Kraftvirksomheten er en pågående virksomhet som ikke forsvinner, den vil fortsette å gi arbeidsplasser og skatteinntekter til kommunen. Spørsmålet er helt og holdent ideologisk. Skal en kommune drive næringsvirksomhet, eller skal fellesskapet drive næringsvirksomhet gjennom en annen type eierskap. Vi har et velfungerende kapitalmarked som heter Oslo Børs, det burde holde så kan kommuner holde på med det de faktisk skal gjøre. På en mest mulig effektiv måte gi oss innbyggere de tjenester vi har bestemt at kommuner skal yte. Den dagen næringsvirksomheter går med underskudd, da dekkes dette opp av midler som skulle gå til offentlige tjenester.

    SV og Frp er i hver ende av skalaen. Sosialisme har veldig mange likhetstrekk med kommunisme, altså statlig kontroll, statlig styring, statlig eierskap osv osv.

    Bare en digresjon, jfr SV kommuner bruker mest på skole mens Frp styrke kommuner bruker minst. Er det relevant? Er det ikke bedre å se på resultatene i skolen i stedet for pengebruk (som like gjerne kan være et mål på effektivitet). Ææææhhh, sorry. SV vil ikke vite resultatene i skolen, nasjonale prøver er jo som å banne i SV kirka :)

  15. I dag er det stort sett store utbyggingsselskaper som bygger ut boligområdene. De bygger så tett, lite og billig som mulig og selger til max pris. De er jo resultatorienterte selskaper som skal ha max profitt. Dette har ført til at mange unge mennesker aldri klarer å finansiere sin første bolig.

    Dette kan de gjøre fordi det er underskudd på både tomter og boliger. Hvis det fantes flere tomter ville presset blitt mindre og utbyggerne ville ikke fått regjere slik som de gjør. Men da må det frigjøres arealer til boligformål. Selvkostprinsippet er greit nok det, hvis det er nok tomter til alle som ønsker. Hvis ikke vil de som får billig tomt være gratispassasjerer, de får en merverdi på bekostning av de som ikke får billig tomt. Det er lite solidarisk. The key er å ta vekk flaskehalser, altså frigjøring av arealer. Jeg syns Carl Ivar skal ha ros for å dra dette opp til debatt. Det er lite konstruktivt å rope på høye boligpriser og samtidig ikke ville se på de fundamentale problemene til hvorfor prisene er så høye. Areal er vel det vi har mest av her til lands, et fantastisk luksusgode. De som bor på markagrensen i dag, syns sikkert det er kjempegreier. Kort vei til friluft og nytelse. Hvorfor skal grensen gå akkurat de den er i dag? Før disse boligene ble bygget, lå de vel pr definisjon I MARKA. Og noen andre bodde på markagrensen :D

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.