essem

Fimax, du har jobbet i Bellona med dette spørsmålet i 20 år sier du. Ok.

AGW er mest synlig ved polene, Arktis har fått dobbelt så mye oppvarming som gjennomsnittet for resten av verden. Dette er IPCC sin konklusjon, oppsummert forskning på området.

La oss se på det da. Stemmer det?

Siden det ikke finnes temperaturmålinger i Arktis så veldig langt tilbake i tid er det iskjerner som er den viktige kilden. Fellesresultatet for Polyakov m fl 2002, Isaksson m fl 2005, Dahl-Jensen m fl 1998 som har tatt for seg dette for ulike områder i Arktis, er at temperaturen i Arktis steg veldig mye fram mot ca 1940, for så å falle mye tilbake før den igjen steg mye fram mot 1990-2000.

Rundt årtusenskiftet var temperaturen i Arktis omtrent den samme som ca 1940. De siste 10-12 årene har den steget enda litt, men det er uten betydning for poenget mitt.

Som er at på det tidspunktet du jobbet med dette spørsmålet var Arktis fortsatt ikke varmere enn hva det var 60 år tidligere. MEN global temperatur var blitt ca en halv grad høyere. Konklusjonen er dermed enkel, oppvarmingen globalt må ha kommet utenfor Arktis i disse 60 årene. Norges "Arktis-is-guru" Torgny Vinje har skrevet mye om dette de siste 10 årene og dette er et direkte sitat fra hans konklusjon.

Altså, oppvarmingen i Arktis er IKKE det dobbelte av hva den har vært i verden forøvrig hvis en ser på den tiden da vi virkelig har sluppet ut CO2 fra fossile kilder og konsentrasjonen i luft har skutt fart. Etter alt å regne er oppvarmingen i Arktis siden 70-tallet et resultat av naturlig variasjon, slik det også var fram mot 1940. Ser vi på oppvarming siden før 1900, kan det meget vel være at temperaturen i Arktis har steget dobbelt så mye som resten av verden. Men det kan umulig ha skjedd pga CO2 siden vi for alvor startet å brenne fossilt på 50-tallet og pådraget fra fossil forbrenning i 1940 bare utgjorde 1/6 av hva det gjør i dag .Nordlig halvkule var tross alt på vei ut av en liten istid og f.eks på Svalbard var breene etter liten istid på sitt største rundt 1900-1920.

Og IPCC's konklusjon er også at temperaturen fram mot ca 1970 kan gjenskapes ved klimamodeller, men at etter dette kan en ikke forklare utviklingen uten et antropogent pådriv.

Henger dette sammen? (vennligst forklar i så fall).

Det har f.eks også vært mange påstander om tilstanden på Grønland de siste 10 årene, etter at det har kommet stadig ny og bedre målinger. Alarmisme i et nøtteskall, forhastede konklusjoner basert på svært korte observasjoner. Vitenskapelig inspirert? Neppe. Men politisk motivert? Hva ellers. Så dukket det opp noen bilder fra et gammelt arkiv og alt blir snudd på hodet. Les denne http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329175

Ellers er det jo morsomt at man forventer korrelasjon mellom global temperatur og CO2 på ti-års skala, når det vitenskapelige grunnlaget for korrelasjon baserer seg på milleniumsammenligninger. Flere studier har sett på dette, CO2 endrer seg ca 800-1200 år etter temperatur. Så kommer påstanden at CO2 forsterker, dvs den MÅ forsterke (for at AGW skal være gyldig). Fordi de mener at endringer i jordvinkling/solinnstråling, albedoendringer osv ikke kan forklare klimaendringer.

Med andre ord er det vitenskapelige grunnlaget ikke at CO2 "bevises" å ha en viktig funksjon, men at man ikke finner at andre faktorer kan utgjøre dette og havner derfor på CO2 som årsaken. En lettvint løsning dette når det skal svært liten variasjon i både vanndamp og vegetasjon før jordens albedo endres vesentlig mer enn hva endringer i CO2 utgjør. Endringer fra 280ppm til 390ppm utgjør ca 2,5W pr m2 pådriv (3,7W pr m2 for en dobling ved disse konsentrasjonene). I tropene hvor det meste av energien i klimasystemet absorberes, kommer det inn solenergi på opp mot 1000W pr m2 som absorberes og fordeles utover kloden av vind- og havsystemer. Påvirkningen er med andre ord svært liten, langt mindre enn de 2,5W pr m2 som en VITENSKAPELIG har målt i kontrollerte former at molekylet CO2 absorberer av varmestråling. En må nemlig angi vekttall ifht hvor solinnstrålingen faktisk skjer

cornix treffer spikeren ganske så rent her.

Det er mye grums i klimaforskningen, AGW trenger ikke å være en realitet pga usikkerhet. Både måleusikkerhet og statistisk usikkerhet. BEST studien som bygger på 39000 målestasjoner konkluderer f.eks med at tilbake til 1880 er global temperatur korrekt gjengitt innenfor 0,8 graders feilmargin. Og dette er IKKE basert på rådata/opprinnelige måledata. Men justerte data som er tilgjengelig. Feilmarginen skyldes i hovedsak svært dårlig global dekning tilbake i tid.

Roy Spencer har akkurat postet en liten studie som nettopp går på dette med justeringer av måledata.

http://www.drroyspencer.com/2012/04/ushcn-surface-temperatures-1973-2012-dramatic-warming-adjustments-noisy-trends/

http://www.drroyspencer.com/about/

Så klimamodellenes problemer med å modellere utviklingen av klimaet siden 70-tallet ligger kanskje i justeringer...

Når det gjelder Briksdalsbreen og utviklingen de siste 150 år, har breen i det store og hele vært relativt stabil i frontposisjonen de siste 50 år. Da ser jeg vekk fra at den i mellomperioden økte. En må skille her mellom at breen "normaliserer" seg etter liten istid da den lå flere km lenger framme, og hva som er AGW. AGW'ere var frampå vinterne 2010 og 2011 og fortalte oss at det som skjedde her til lands ikke var representativt for kloden (AGW skal føre til mildere og våtere vintere, det motsatte skjedde). Da må man forvente at de bruker samme argument ved neste korsvei. En annen ting er at breene gikk tilbake selv om temperaturen var under normalen, altså er det flere faktorer som spiller inn. Og det gjelder ikke bare nedbør. Solforhold, vind og vindretninger, vind i kombinasjon med nedbør osv. Det er et komplekst tema. Her på nordvestlandet har snøen lagt godt og vel et par uker nå i april (veldig unormalt), ganske enkelt fordi det ikke har vært særlig nedbør. 10cm snø kan ligge i 2-3 uker uten nedbør men likevel fordampe sakte men sikkert, mens 30cm snø kan forsvinne over natta med vind/regn.

Josteink, når du ser på de to linkene jeg har gitt, ser frontposisjonen på Briksdalsbreen unormal ut? Så hvorfor tror du Nesje som er klimaforsker, bruker en 10 års utvikling for å vise noe? (meteorologene har f.eks definert 30 år for å si noe om en trend eller normal fordi været varierer...)

Det er jo bare å se på de to linkene jeg har gitt, så ser en at breen har både vokst og minket mye.

Så lenge den er slått på så fungerer den. Bare sett inn et bilde, så kan du variere i back-end størrelsen på thumbs eller stort bilde. Så ser du at det endrer seg på nettsiden. Er veldig mange innstillingsmuligheter, så det blir sikkert litt prøving fram og tilbake før du har fått det slik du vil ha det

Merk at det genereres en ny thumb når du endrer innstillinger, dette for at det skal gå raskere å laste bilder senere.

BKthumb bygger på denne,

http://www.kreacom.dk/mambots/multithumb.html

Her ligger mye informasjon.

Skal du bruke gallerifunksjonen så setter du inn bare et bilde, så skriver du mt_gallery i Alt-feltet. Vips så vises alle bilder som ligger i mappen på nettsiden.

Joomla har blitt kritisert for å ha litt høy terskel for læring pga omfangsrikt og komplisert., men det gjør samtidig mulighetene svært store. Det kan fort gå en del tid pga tenking...

Template har jeg aldri kommet over noe som er slik jeg vil ha det uten å måtte gjøre noen større eller mindre justeringer. Det fine her er at du kan endre når tid som helst bare hovedtrekkene er slik du vil

Angående å sette inn bilde, du bør finne deg en komponent som administrerer bildene. Noen vil skille artikler og bilder, andre vil ha bilder i artikkelen. Ifht administrasjon er det en prinsipiell forskjell å velge bilde i artikkel eller bildegalleri. Du kan f.eks ha to kolonner, tekst i den ene (artikkelen) og bilder i den andre (relatert album).

Eller gjøre som meg å bruke en bilde-i-artikkel komponent, som denne,

http://extensions.joomla.org/extensions/photos-a-images/images/articles-images/9346

Størrelsen på bilder styrer du back-end. Jeg liker denne fordi bildene blir lett tilgjengelig i lag med teksten + at ved å sette inn kun et bilde i artikkelen så vil komponenten laste opp alle bilder som ligger i samme mappen på serveren. Du kan også laste opp bilder senere og de kommer automatisk opp i artikkelen i lag med andre bilder som du tidligere har satt inn. Bruker du f.eks FileZilla med synkroniserte mapper mellom pc og server, så går dette på no-time når du har plukket ut de bildene som skal være med. Enkeltbilder gir du tekst i editoren, for undertekst til bilder i galleri må du bruke en txt-fil som du laster opp i lag med bildene.

Jeg bruker denne komponenten her.

Anbefaler deg å bruke tredjepartstillegg kun fra "stabile" leverandører. Sjekk hva som er laget før og hvor ofte de kommer med oppdateringer.

Dette ble helt kort, mulighetene er mange. Vil også nevne at det det lønner seg å ha litt oversikt før man tar i bruk viktige komponenter. Hva hvis komponenten går ut eller ikke lenger blir kompatibel med nyere versjoner av Joomla pga manglende oppdateringer? Da bør man være forberedt på å kunne endre/tilpasse databasen for å spare seg mye arbeid. Har man bare 10-20-30 artikler så er konsekvensen ikke så veldig stor, er det 300 artikler så...

Det VAR 2m snø på hyttetaket på 485moh nå i helga, på 100m er det snøfritt. Kontraster...

Så lenge en får mer effekt ut av hver kg fossil energi ved å forbrenne den ved kjøring, er det grunn til å spørre om hvorfor en skal kjøre el-bil. Hvis Norge var et lukket marked og det var vindkraft som havnet på bilene... men slik er det ikke. Vi har et felles strømmarked der kullkraft er billigste kraftkilde. Jo mer strøm vi bruker, jo mer kullkraft kommer på markedet.

Om jeg hadde kjørt med bindinger jeg var redd for at skulle løse ut på grunn av slag mot underlaget, eller som jeg ikke stolte på ned der det er så utsatt at et fall blir katastrofalt tror jeg at jeg hadde kjøpt meg noen tøffere bindinger gitt..

Ikke noe negativt om bindingene, det er utelukkende bevisst risikostyring hvis noe uforutsett skal skje. Du ser det også i alpint, bindinger løser av og til ut samme hvor godt utstyret er testet, sjekket og dobbeltsjekket.

Det kan godt være at du har helt rett, men jeg forstår ikke helt. Har sikkert ikke samme erfaring som deg. Kansje du kan forklare når det kan være lurt å låse bindingen på vei ned? Jeg trodde nemlig at dersom du faller er det bra at bindingen løser ut. Faller du, så har du liksom falt allerede tenker jeg. Og har du stoppere, eller fanremmer må du bare opp på bena igjen, og på med skiene.

Forstår jeg deg rett at du mener på på skareføre, kan skiene løse ut dersom man har bindingene rett innstilt? Gjelder dette Radical også? I så fall er det jo noe galt med bindingen slik jeg ser det? Eller så må man justere de litt "hardere"?

Hvis et fall medfører at en stopper opp, så er det ikke noe problem. Men det skal ikke så mye helling til med skare/is før du ikke stopper, da er gåmodus risikostyring. Ja bindingen kan løse ut på skareføre pga slag mot underlaget. Sannsynligheten for å miste festet under klatring grad 3 er veldig liten iom det er teknisk enkelt, likevel sikrer man hvis utfallet kan bli fatalt. Same story

Du tenker på at man i såfall skli eller spretter, og ikke setter skien fast på skare?

Ja, i mitt hode er 99% scenarioet todelt. Det ene er hvis en mister kontroll skjer det i sidelengs utglidning. Et helt par ski er noe helt annet enn et halvt i en slik situasjon. For ikke å snakke om hvis begge løsner... Det andre er at slagene mot underlaget kan være nok til å løse ut skiene hvis en må tverre hardt.

Har du ikke stoppere eller fangremmer da? Slik jeg ser det er det direkte farlig å låse bindingen. Hva hvis du faller, og skien vrir seg rundt, henger seg fast eller noe sånt? Da kan du virkelig ødelegge foten.

Det er kanskje greit å låse den dersom du ser at akkurat ned dette henget her vil det være direkte farlig å miste skien, men da bør du frigjøre den når du har kjørt ned henget.

Du kan ikke sammenligne fall i løssnø med "fall" på skare/is. Mister stålkanten feste foretrekker jeg å ha begge skia på beina for å gjenvinne kontrollen. Alt annet er i grunn underordnet i en slik situasjon.

Skarejern = crampons.

http://www.telemark-pyrenees.com/en/dynafitcrampons-p-14243.html

De biter på is/skare der feller ikke fester, og i brattere traversering sklir ikke skiene ut.

Jeg bruker dynafit i skitrekk også, de få gangene jeg er der. Null problem å kjøre på. Forskjellen mot ei bakkeski i praksis, ligger i støvelen, som er mykere enn alpinstøvler. Men her er selvfølgelig forskjell fra støvel til støvel. Noen bruker alpinstøvler på toppturer også, men det blir nok veldig stivt å gå med.

På hard skare eller is låser jeg uansett bindingen i gåmodus for at slag ikke skal løse ut. Ikke at jeg er plaget med at de løser ut (har vertical FT12 og TLT), men liker ikke tanken på å miste ei ski på slikt føre

Ville IKKE kjøpt støvler uten å ha prøvd de først. Ellers ville jeg heller gått for Dynafit binding (bruker selv, kjempefornøyd). Og kjøp med skarejern, så brede ski er ikke så gode å kante med hvis det blir for hardt. Du får i alle fall skarejern til Dynafit, vet ikke angående marker.

Kjøp med skarejern, så er 98mm ski ikke noe problem å traversere med. Jo hardere jo bedre

Ski som takler dårlig føre er viktig skriver du, da ville jeg helt klart gått for Hardside. Jeg har Völkl Mantra som er ei ganske lik ski, brukes i bakke de få gangene jeg er der og på toppturer med alle typer føre.

Jeg kjører både bakke og går topptur med Völkl Mantra, Dynafit FT12 og Scarpa spirit 4. Støvelen kan bytte pløsen i front, en myk for behagelig gange og en mye kraftigere/helt stiv for god støtte under kjøring. Vekten er ca 10kg med feller, så det er ikke noe lettvektsutstyr. Men det er og blir en vanesak. Jeg ville ikke kjøpt noe fjærlette ski til bruk i hard preparert bakke i alle fall. Og på topptur er bra flate under skiene en stor fordel på veien ned. Jeg vurderer å gå litt tilbake til telemark, kanskje det blir Gotama og da fåt jeg 12kg på beina. Men gøy blir det nedover!

Jeg har ingen ambisjoner om å vinne noe, kun å forstå. GISS temp er styrt av en som har vært arrestert flere ganger for sivil ulydighet, FLOTT at du stoler på en som har uttalt at sivil ulydighet er et legitimt virkemiddel for å oppnå noe så nobelt som å redusere forbrenning av fossil fuel. Og alle temperaturseriene bygger på de samme dataene. Det er ikke slik at GISS har hentet inn data fra hele verden, så har Met office gjort det samme osv. De kommer fra samme prosesserte kilden, så bruker de ulike algoritmer for å beregne global temp. Var framme i media dette for ei tid tilbake, at det ville ta 3 år å samle sammen alle data på nytt - nettopp pga ingen hadde lenger rådataene. Kun de prosesserte dataene. Angivelig for å spare plass. Vi vet jo alle hvor mye plass data tar nå om dagen

Så hvem kan sjekke om utviklingen i global temp er riktig?? Svar: Ingen, ennå. Men husker jeg ikke feil, så var f.eks svenskene ute å sa at de gikk ikke god for dataene som GISS hadde for Sverige.

Ting kommer forhåpentligvis til overflaten en gang, spørs bare hvem som tør å åpne kjeften først...

Det er vel et greit kompromiss å dele sovepose litt først på kvelden

Jeg synes du selv avslører ditt vitenskapelige syn når du mener at relativitetsteorien er tilbakevist (falsifisert) av eksperimentene til CERN (se f.eks: http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.7881612). Jeg ville ventet mye lengre før jeg ville latt ett eksperiment, som er gjentatt, tolkes som en tilbakevisning av den mest sentrale teorien innen fysikken (relativitetsteorien). Det er akkurat det samme du driver på med når du diskuterer global oppvarming - du henviser til enkelte svakheter knyttet til teorien om menneskeskapt global oppvarming - og mener at de svakhetene forkaster hele teorien.

Jeg er popperianer (http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Popper). Jeg tror ikke noe teorier kan bevises, bare at teorier kan falsifiseres. Jeg tror likevel på vitenskapen, postmodernismen byr meg i mot. Jeg tror at jorda er rund, at jorda går rundt sola, på darwinismen, på relativitetsteorien og teorien om menneskeskapt global oppvarming. Kun sterke eksperimenter som falsifiserer grunnlaget for teoriene, vil jeg godta. Om du Essem mener at du har gjennomskuet teorien om menneskeskapt drivhuseffekt driter jeg i. Klarer du derimot å henvise til vitenskapsmenn som gjennom publikasjoner i fagfellevurderte magasiner vinner vesentlig genhør for at teorien om menneskeskapt global oppvarming er feil - da skal jeg lytte. Essem - du kan snakke som mye om "Watt" du vil - det er bullshit. Og du burde vite det. Henvis til kildene dine!

Einstein blir utfordret, så får vi vente å se. Men sålangt er det vel grunn til å tro at han kunne snudd seg i graven (som var mitt ordvalg..). http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/309095

Watt er måleenhet for pådraget, skjønner ikke hvorfor du kaller faktaopplysning for bullshit. AGW er ca 2 watt pr m2 (inkl aerosoløkninger), mens solkonstanten er ca 1370 watt pr m2. Er du uenig i disse tallene, så får du heller korrigere meg og si hva som er feil - i stedet for å mase etter kilder.

Du har ikke lest så mye av det jeg skriver hvis du påstår at det bare er enkelte svakheter. I det virkelige liv er ikke 2 watt pr m2 ute i fri luft så mye å rope hurra for, alle andre enn alarmister vet hvor lite det er. Det er ikke så mye inne i et lukket rom heller, ei lyspære på 40 watt i et 20m2 rom. Det fundamentale spørsmålet er om det er egnet til å ødelegge kloden med et gallopperende klima slik alarmistene spår.

Og for å snu det på hodet, jeg har aldri sett noen forklaring på hvordan 2 watt kan varme en gjennomsnittlig 3km dyp vannsøyle og en ?m høy luftsøyle i 1x1m med en hel grad (dvs i gjennomsnitt godt mindre enn 2 watt siden økt CO2 har virket i over 100 år). Der vannet fra før er 4 grader varmere enn luften. Og som vi alle vet, klimagasser fanger varmeutstråling fra hav og jord. Dvs ETTER at solen har varmet opp jord/vann, aldri før. Understrek dette 4 ganger. Og prøv å få til at luften kan varme opp det som den henter energien fra, når energikilden allerede er varmere enn det som skal varme den.

Trond Viggo sang en gang om "tenke sjæl". Godt sunget.

Englevakt, definitivt. Godt du er like hel Sondre.

Hva med et lite forsøk på empati, her?

Skjønner ikke hvorfor du drar fram empati her. Hvis dette er så viktig hvorfor gjør de det ikke på egenhånd uavhengig av en tv-produksjon? Betyr det å bryte disse terskelene at de plutselig blir å finne ute i naturen veltende og krypende i steinura etter at kameraene er slått av? Neppe.

Forresten litt artig at Lars Monsen legger ut på en ekspedisjon med en fjelltopp som mål. Det har vel ikke skjedd før..

men når det gjelder det samiske vs det norske er det vel ikke akkurat det norske som står som tapende part?

har det muligens vært litt forskjell på nordmenn og samer i noen år allerede?

er nordmenn imot å prøve å rette opp noe av uretten som har bliitt begått? feks:

der min morslekt kommer fra bor det nesten utelukkende samer, men ingen samiske skilter og svært få samiske stedsnavn på kartet, og det er bare en liten ting.

Man gjør ikke opp en urett ved å begå en ny urett.

Enig i at det er totalt tullete å gi folk særlige rettigheter slik samene har fått. Men som med mye annet, når det er politisk bestemt at sånn er verden så preller det som vann på gåsa når en prøver å argumentere med hvor urimelig dette er. At det blir konflikter og gjør mer skade enn gagn, utvilsomt. Det er jo forskjellsbehandling basert på rase/kultur, satt i system. Altså rasisme.

Og Essem ser ikke ut til å være den eneste her på forumet som tror han kan "sette fast" klimaforskere. Jeg skjønner ikke hvilket tiltro dere har til dere selv - dere som hevder at global oppvarming ikke er et problem.

Jeg for min del har gitt opp. Synes det er værre at Stoltenberg, som faktisk stoler på vitenskapen, godtar at AP går inn for å utvinne kull på Svaldbard, enn at de fleste innleggene i denne debatten er klimaskeptiske.

Likevel, det fasinerer meg at "vanlige folk" gidder å bruke så mye tid til å bekjempe teoriene om global oppvarming. "Dere" har vunnet - det blir ingen handling - ingen kraftige kutt av utslipp av drivhusgasser. Dermed får vi får se konsekvensene, innen de fleste debatantene her døde. Jeg lurer på hva dere vil si til barnebarna hvis de spør hva du gjorde for å stoppe global oppvarming

Her er en morsom artikkel om forskning fra Minerva-skribenten Bjørn Sterk:

http://www.aftenposten.no/meninger/Hva-skal-man-tro-6719218.html. Synes han drar fram noen viktige argumenter. Noen høydepunkter:

- Den viktigste er at jeg er skeptisk til små, grådige ideer som ønsker å snu opp ned på store mengder eksisterende kunnskap.

- En annen tommelfingerregel er å være skeptisk når ideer og verdensbilder beskytter seg selv med aggressive informasjonsfiltre, filtre som gjør det mistenkelig lett å bortforklare motstridende fakta og teorier.

- En annen varsellampe er når tilhengerne av en idé gjør et stort poeng av hvor upopulære og forfulgte de er – og bruker “politisk ukorrekt” som et synonym for “riktig”. Å gå mot strømmen er modig, men tilhengernes mot gjør ikke at en idé blir mer riktig.

- Fagfolk som gir opp å overbevise sine egne fagfeller, og henvender seg direkte til det allmenne publikum med sine nye og modige ideer, er også en varsellampe.

Mener for øvrig at det er god kutyme å henvise til kilder og fagfolk når en diskuterer vitenskapelige spørsmål (slik som mange av innleggene her de facto er). Skjønner godt hvorfor motstanderne av global oppvarmingsteorien ikke gjør det - da blir dere mye lettere å avsløre.

Jeg har uthevet, helt enig med deg. I at det har vært (og er fortsatt) en politisk kamp. Du traff spikern god der..

Ellers må denne Bjørn Sterk være søvnløs nå når CERN med partikkelakselleratoren sin har fått Einstein til å snu seg i graven. Tenk at etablert kunnskap kan være feil!!

Jeg har forresten ikke gjort så mange henvisninger her, jeg har vel heller gitt noen viktige punkt og forklaringer på hvorfor jeg mener teorien har store svakheter. Les innleggene mine så ser du det. Stikkord, havtemperaturen er 3-4 grader høyere enn lufttemperaturen (termodynamikk), AGW er målt netto til 2-2,5 watt pr m2 mens solkonstanten er ca 1370 watt pr m2 og langs ekvator der det meste av energien fra solen absorberes kommer opp til ca 1000 watt pr m2 inn i systemet. AGW er altså en liten faktor, en dobling av CO2 (fra 280 til 560ppm) betyr bare 3,7 watt pr m2.