Gå til innhold

Marius Engelsen

+Støttemedlem
  • Innlegg

    5681
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    132

Alt skrevet av Marius Engelsen

  1. På Simmerlite og XGKII, som jeg har, er ikke dette mulig. Førstnevnte brenner penest på bensin, og sistnevnte går kun på bensin, så da er jo den saken løst
  2. Dette er en av grunnene til at jeg bruker parafin på brennere med fast tank (optimus 111/111T), og kun bensin på slangebrennere. Med slangebrenner som man driver og kobler av og på tanken blir det nemlig en dråpe her og der som søles. Med en brenner med fast tank kan man fylle ved hjelp av en liten trakt eller trangia sikkerhetskort ved behov, så slipper man griseriet med slangebrenner og parafin. Og rødspriten til forvarming passer i kassen sammen med fyrtøyet. Noen dråper rødsprit på litt papir vasker vekk evt. søl om man er uheldig
  3. Skjønner ikke helt logikken her. Jeg mener man kommer langt med 2 pumper. Om det er 2 standardpumper, eller 1 standard+1 arctic er ikke så viktig. Man har da alltid en pumpe man kan skifte over til om noe svikter, eller en å plukke reservedeler fra. Om man sjekker og smører opp pumpene hjemme, skal det mye til for at noe går galt på tur. Og om man bruker en pumpe lenge på en optimus flaske, kan den trolig blir vanskeligere å få tett mot en MSR flaske senere. Samtidig holder det strengt tatt med èn flaske. Så kan man ha med 1-liter bensinflasker/tennvæskeflasker å etterfylle underveis. De veier lite, og holder tett (men tåler ikke harde møter med skarpe gjenstander). NB! Har man disse elendige malte o-ringene i pumpen: Ta disse ut og gnikk vekk malingen før den klumper seg og lager lekkasje!
  4. Det hadde jeg faktisk glemt, at jeg opplevde nesten det samme på min siste tur. Ytterteltet ristet og slo noe voldsomt i vinden, nesten så jeg fikk dotter i ørene. Det var regnvær og sørpesnø i overflaten, og kondensen sprutet over alt. Jeg ble søkk våt av å forsøke på å fyre i ytterteltet. I innerteltet var det derimot ingen regnvær. Regnet fra ytterteltet landet på innerteltet og trillet ned til snøen. Så jeg tok en pose snø med inn der og gjorde unna kjøkkentjenesten 😅 Da er det greit med litt ekstra plass i teltet.
  5. Vel… Det trenger jo ikke å være enten eller. Det kommer an på hvordan situasjonen er der og da. Om ting ikke er vått, og trenger å tørkes, går det jo fint å ikke fyre. Men om man allikevel vil fyre, har jeg aldri opplevd at teltet blir mer vått. Det der går veldig fint, og fukten kommer jo ut av ventilene i ytterteltet også. Ting tørker når man fyrer, også teltet. Og man kan tørke vekk evt. smeltevann med en klut, som nevnt. Snøbørste er en fin ting å ha, så man ikke får med seg snø inn. Jeg tar snø med inn i en plastpose om jeg må sitte i innertelt å smelte snø. Som da jeg gikk hardangervidda, og måtte vri opp klærne i ytterteltet før jeg hang de opp, og tømte vann ut av skiskoene. Det tørker ikke akkurat på kroppen. Og om ting er vått, er det bikkjekaldt å sitte piss gjennomvåt i teltet og vente på at klærne blir en smule mindre våt. Det funker når ting bare er småfuktig, men man fryser jo da også om ikke brenneren er i gang. Eller det kan tørke under dunjakken. Og det er ingenting som er bedre enn å skifte til tørt tøy og sitte i 25 varmegrader mens klærne tørker i taket. Det må ikke undervurderes. Jeg har tørket vått tøy på kroppen når jeg er på padletur om «sommeren». Da fyrer jeg brenner mens jeg sitter i søkkvått padletøy og spiser frokost i teltet. Men det må være en varm brenner i gang, ellers blir det også bikkjekaldt. Det er kaldt å tørke, og soveposen blir våt om man går nedi med vått tøy. På tørre vinterturer, uten sludd og regn, kan man «gå seg tørr» før camp. Fyrer i innerteltet ved behov, ganske enkelt. Fungerer ypperlig.
  6. Dette er kun ett problem på internett, ikke på tur Man får det varmt og tørt om man fyrer i innerteltet. Det blir mindre is, ikke mer. Blåser det og føyker skikkelig lukker man ventilen mot vinden så mye man trenger, eller helt, og har åpning i andre enden. Pleier å ha døren i innerteltet litt åpen i toppen, graden avhengig av vær og temperatur. Fuktigheten går ut av teltet når man fyrer. Om det er så kaldt at alt rimer ned om natten, legger du det tørkete tøyet sånn som du ville gjort om du ikke fyrer. I en plastpose, f.eks. Er det masse is i teltet, har jeg en klut som jeg kan tørke med. Wettex kluter er helt rå (selges på eks. Meny).
  7. Ett tiltak jeg har utført, er å ha med noen sikkerhetsnåler. Særlig om det blåser mye, er det kjekt å kunne sikre sokker, hansker, og andre ting som er til tørk. Nettet som Erik B Jørgensen bruker er heller ikke en dum idè, synes jeg.
  8. Deler din opplevelse. Både min MSR Simmerlite og XGK II klarer jeg å justere greit. Særlig Simmerliten. Både rød og grå pumpe. Noen få pump er nok. Så kan man pumpe litt mer om man vil ha mer guffe.
  9. Har har med en standard ny rød type på tur, men også en grå variant (med nye pakninger og o-ringer). Det jeg liker med den grå varianten er at den har lærpakning i pumpen, og justeringsskruen synes jeg er litt bedre å bruke. Innbiller meg at om den røde svikter, så er det greit å ha en variant med lærpakning å prøve seg med. Men den er reserveløsning pga. plasseringen av returventilen som ligger nedi drivstoffet. Om denne svikter er det bensin som kommer inn i pumpekammeret, og det er jo ikke så gøy. På sommertur er det kun en rød pumpe, og en mini beholder med 4 gram olje. Sjekker pumpen før avreise, så er jeg egentlig helt trygg på denne. En bitteliten beholder med mineralolje er uansett lurt å ha med. (MSR pump cup oil beholderene er fine). Tørre o-ringer er kjedelige greier, og spytt fryser til is.
  10. Jeg har fyrt mye i innerteltet. Under hardangervidda på langs ble det ett voldsomt regnvær som varte hele uken. Slaps, is, snø og regn. Jeg hadde dauet om jeg ikke hadde hatt rikelig med tørkesnorer i telttaket og kunne henge tøy utover i bredden og få det tørt. Se på min istagram @mariusengelsen, så ser du både bilder og film. Og når det er så vått og guffent, så blir snøsmelting også gjort i innerteltet, men da med flatbunnet kjele og ekstra god lufting når det foregår (det blåste også mye). 3 tørkesnorer i teltet gjør at man kan legge ting flatt og "fange varmen". Se også Erik B. Jørgensen på instagram. Han bruker ett garn i toppen av tunnellteltet sitt til tørking. Det virker ikke dumt. Han er riktignok en danske, men med erfaringer fra grønland og jegerpatruljen. Jeg har forsterket hempene i innerteltet litt. Sydde bare litt ekstra. For det er ikke gøy når det henger masse klær over brenneren og hempen ryker (det skjedde, men ingenting tok fyr. Jeg var ganske kjapp).
  11. Tja. Vet ikke. Problemet er kanskje at man ikke har 60 graders ullprogram, så man får både høy varme og mye agitering av tøyet. Om det er superwash behandlet, tipper jeg det kan prøves det også. Jeg bare vet at når jeg har sittet i kajakken i 2 uker en sommer, så er det kun koking som tar vekk lukten fra visse plagg.
  12. Grunnen til at det ofte går fint er nok fordi det er superwash behandlet ull i det meste av det vi kjøper. Altså ull som er behandlet med ett slags plast. Ullskjorten din kan du prøve å koke. La ligge helt i ro til den er avkjølt. Ta så en vanlig runde i maskinen.
  13. Jeg liker selv best silnylon, sammenlagt. Men jeg har sett/brukt polyestertelt som er stramt som trommeskinn uten blafring, og ikke strekker seg og blir slapt når det blir vått
  14. Scott og Ficher har jeg opplevd god plass i bredden.
  15. Det var mye. Men jeg er ikke spesielt overrasket. Enkelte teltprodusenter som Exped og Robens anbefaler at man går for dukvariant med PU membran (er det polyester de bruker) ved veldig våte forhold. Vektøkningen man får på silnylon er betydelig, og overstiger kanskje dermed kanskje tilsvarende telte med polyesterduk. Polyesterdukene er veldig lett å riste nesten fri for vann.
  16. Det stemmer. Etter lange padleturer på havet (1-2 uker) må jeg koker ulltøyet jeg har padlet med. Koker i en kjele, og lar det ligge helt i fred. Umulig å få luktfritt på vanlig ullprogram. Strikken i boxer og Aclima har overlevd kokingen. Bevegelse pluss temperatur pleier å fungere. Jeg tover ullvottene mine med grønnsåpe fra apoteket og så varmt vann jeg takler på hendene. Gnir og gnukker som om det stod om livet med vottene på, så tover de seg bra 😅 Jeg har ikke prøvd med kaldt vann da, men har hørt at varmen også hjelper på.
  17. Det er klart man må få en rutine på hvor den er, som med alle andre småting man har med på tur. Det er derfor jeg foreslår å ha den i ett tynt strikktau på skulderstroppen på sekken/pulkselen. Den har hempe, slik at den kan settes vekk som en kort kulepenn når den ikke er i bruk, om man ikke vil ha den i lommen eller festet til mobildekselet. Jeg pleier å lime på en liten stoffbit på siste cover-side i alle notatbøkene mine til å ha pennen. Det samme kan man gjøre på ett billig mobildeksel f.eks. Med GPS enhet trenger man ikke å tenke på dette. Men de er små og trege når man skal orientere seg i ukjent terreng, særlig over lange avstander. Så de bør kombineres med kart/mobil om man ikke har lagt inn en rute på forhånd, eller er litt kjent der man går, synes jeg.
  18. Votter/hansker med berøringsfunksjon er ikke like presis og enkel å bruke. Dessuten koster de mye mer enn 49kr Med en sånn billig kort penn, kan man bruke de hanskene man har. Når det gjelder vann er jeg helt enig. En GPS med knapper eller den type skjerm er mye bedre. Det er en GPSMAP 67 jeg bruker. Men med denne billige pennen, fikk jeg til å bruke skjermen noe bedre enn med fingrene. Uansett, så er pennen+appen ett bra alternativ til de som ikke bruker en dedikert GPS enhet. I kajakken blir det nok fortsatt brukt Garmin. Fordelen med Topo GPS er at det eneste du trenger å gjøre er å ta telefonen opp/ned av lommen, så går skjermen på/av av seg selv. Du trenger ikke å trykke på noe for å navigere og låse skjerm/taster.
  19. Vet ikke. Men disse billige pennene er en veldig lett aluminiums-hylse, kun noen veldig få gram. Så jeg tror uansett at man får bedre funksjon med hele pennen. Og mye mindre kjangs for å miste den. De er korte, ca 10 cm, så det er som en 2/3 dels kulepenn.
  20. Jeg ser at mange foretrekker å bruke smarttelefonen som GPS. Jeg er, og har lenge vert fan av, en håndholdt GPS enhet. Pga. vann, hansker, robusthet, batteri etc. Men de er steinalderteknologisk innvendig… ——— Jeg synes kartet i appen «Topo GPS» er veldig bra. Topo GPS er laget for å kjøre telefonen mer eller mindre om til en GPS enhet, ikke bare en kartapp. - Kartet gir ett perfekt nivå av detaljer på land, og virker veldig smooth i forhold til mye annet. - På sjøen viser den dybder og fyrlykter, så jeg slipper å bruke egne sjøkart. - Appen kan stilles inn slik at kartet er aktivt hele tiden, mens skjerm låses og går i svart når frontkamera tildekkes. Når frontkamera eksponeres igjen, er du umiddelbart tilbake i kartet - Appen kan stilles inn slik at ett dobbelttrykk i øvre den av kartet er zoom ut, og dobbeltrykk nede er zoom in. Dvs. det holder å trykke med èn finger eller stylus-penn - GPX ruter lages veldig enkelt og kan sendes til Garmin APP og videre til GPS enhet, om det er ønskelig. MEN: Touchskjerm og hansker fungerer dårlig sammen. Vann er enda værre. En slik billig stylus penn fra Clas Ohlson kan henge i ett strikk på skulderstroppen eller ligge i brytslommen sammen med mobilen. Da er hansker ikke lengre ett problem, og våt skjerm blir mulig å håndtere en del bedre. Jeg henger sikkert langt bak i utviklingen, men jeg synes denne kombinasjonen fungerer så bra at jeg måtte dele tipset
  21. Jeg bruker også diverse telt i samme pulkposen. Men siden jeg alltid bruker samme pulk, og ikke vil at teltet skal stikke utenfor pulken, er lengden på posen tilpasset lengden på pulken. Med tynn silnylon duk viklet rund enden av brettede stenger, er det ikke rare dunket imot noe hardt som skal til før man slår ett lite hull i duken eller skader enden på ett stangledd.
  22. Kan også ha noe med hva slags teltpose man bruker. Og ikke minst om man er alene på tur. Er man flere på tur sammen er det jo ikke noen stor utfordring å få opp ett telt. Sydde en tynn og glatt pose som er litt kortere enn pulken. Bretter da stengene i to deler som er like lang som posen, og får en seksjon på ca. 1-3ledd som jeg bretter tilbake. Da ligger det kompakt og godt beskyttet mot skader. Og klar til å kunne slås opp uten å ta av vottene eller få snø/is i stangleddene som gjør stengene vanskelig å sette sammen. De ferdigkjøpte posene er vanligvis for lang i forhold til pulken, og jeg mener de bør sys igjen for at det ikke skal stikke ut ett telt som er utsatt for skade. (Togturen og bussturen er også litt greiere om man har litt mer kompakt pakning)
  23. Jeg gikk hardangervidda på langt i fjor. Jeg vurderte å skaffe meg en bedding før turen, men det gjorde jeg ikke. Uken før, og etter, jeg gikk turen, var det ned til 20 kuldegrader. Men jeg fikk regn og ett helsikkens uvær. Med bedding ville ting blitt vått i regnet. Med bedding ville det vert større kjangs for pulkvelt i vindkastene. Jeg traff folk med bedding som slet med å komme seg framover pga. pulkvelt. Min veltet aldri, dels også fordi jeg brukte stivt drag. Pulkpose til teltet er derimot veldig kjekt å ha om det er dårlig vær! Men knekk helst stengene slik at ingenting stikker utenfor pulken. Da unngår du å ødelegge stengene og dunke små hull i teltduken.
  24. Hei. Min ca 1 år gamle Garmin GPSMAP67 tok inn vann i luken for minnekort. Kortleser og kortet ble ødelagt. Jeg har fått ny GPS, men jeg ser at gummiluken på denne er enda løsere. Kan umulig være vanntett! Lokket løfter seg 2 mm når jeg slipper det… Min gamle Etrex 30X har vert med på utallige rulleøkter under vann i kajakken. Den tåler alt, men er skikkelig treg og liten skjerm. Noen flere som har hatt dette problemet? IMG_7194.mov
  25. Staika var laget opprinnelig laget med tanke på havpadling Selv har jeg Exped Orion, og synes takhøyden er digg. Men bruker nok mest Unna på solo-tur.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.