Gå til innhold

Marius Engelsen

+Støttemedlem
  • Innlegg

    5678
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    132

Alt skrevet av Marius Engelsen

  1. Synes teltet virker bra. Men skulle ønske innerteltet dekket det ene ytterteltet. Det er litt unødvendig med to yttertelt på ett solo-telt. To åpninger er ok, men to yttertet er ett for mye.
  2. Tec7 er ett bra lim. Men til å lime sammen ting der fugen ikke får god tilgang på luft, eller inneholder mye masse som ikke får stor overflate mot luft, er håpløst. Det herder ikke skikkelig. Biltemas 5 minutter epoxy eller plastreparasjon er bra saker. 2-komponent.
  3. Spør hva hvit gass er for noe
  4. Mulig det ja. 350g (500 med barduner og tilbehør). Tynn og kompakt. En helt passe stor tarp er fint å ha. For liten gir dårlig ly, mens for stor tarp er bare styr å sette opp (og bære). Hilleberg UL, og helsport bitihorn ul kan også sjekkes ut
  5. Jeg tror man enten må kjøpe telt hvor dette kan løses, eller bruke tarp. den du skisserer kan kanskje funke. Jeg bruker selv en Naturehike Cloud Up tarp som er tynn, lett og billig. Den har tålt mye uvær.
  6. Kjøp heller den på Jula. Jeg bruker disse mye til kajakk, og gummihjulene på biltematrallene varer ikke lenge før de er morken og lekk. De pungteringfrie hjulene fra jula er mye bedre, men de har ikke rullelager, så du bør smøre akslingene med grease for å redusere friksjon og varme.
  7. Mange tråder om dette her inne. Det er vel kun i ekstremt fuktige forhold på nordpolen dette trengs. De som krysser grønland, svalbard, etc. bruker ikke dette - er mitt intrykk. En uke på hardangervidda er i hvert fall langt utenfor forhold hvor man trenger slikt. Jeg bruker gjerne en lakenpose av bomull på utsiden av posen, denne tar det meste av fukten. Innvendig i posen har jeg på ulltøy, evt. mer klær/dunjakke om det er veldig kaldt. Dette vil også spare posen for fukt, da klærne er med ut av posen etter natten.
  8. Jeg har 2 par randoski. Ett par med bakfeste, og ett par uten. Det skiparet paret uten bakfeste har da hakk i tuppen og «race-feste» i front av fellen (strikk med knute på). Det er på de skiene med bakfeste hvor snø kan krype under fellen til slutt. Det samme gjorde det på det andre felleparet, da de ble levert med en liten krok i bakkant. Men etter jeg kappet av bakerste del av fellen skjer der aldri mer. I konkurranser bruker de vanligvis rette feller som har samme bredde som midten av skien, og kappet av bakerste biten Det er faktisk det jeg og foretrekker på rando. Selv under traversering på hardt underlag er festet nesten like bra. På fjellski er det NULL vits i å ha felle som kappes jevnt med stålkantene. Der skal du ha feller med rett kant. Bedre glid, mindre kjangs for at snø finner veien mellom ski og fell, lettere, enklere å legge sammen uten at du får unnundertøy i limet, og rikelig med grep i alle forhold. Det er kun en fordel med halekrok om du allerede har klart å få fellen full av snø. Men i praksis er forskjellen i feste på selve skien veldig liten. Trekking av pulk i bratte bakker, uten halekrok, har jeg lite erfaring med. Det kan være èn faktor jeg ikke har for mye erfaring med. Men siden kortfellen henger bra, hvorfor i allverden skulle man trenge halekrok på langfellen da?
  9. På teltbunn har jeg brukt litt tykkere blanding (på undersiden). 1:1 eller 1:2 (white spirit er da 2 deler). 1:3-4 på klær. Sånn ca. Tørker på ett døgn. Blir svært bra!
  10. Jeg har penslet 2 teltbunner med denne varianten. Masse små hull. Teltbunnene ble helt tette, og det har holdt i flere år hittil. Tynn blanding blir helt usynlig.
  11. Hvilke typer hull er det snakk om? Er det små hull så bruker jeg bare en dråpe med Tec7/Sikaflex/Biltema Multibond/Aquasure, eller det jeg finner. En dråpe på innsiden av hullet, så er det permanent reparert. Ellers bruker jeg også en del av teipen Tear Aid. Den kan bruke både innvendig og utvendig på plagg. Vasker alltid plagget først, og gnikker med en klut med litt rødprit på, før jeg limer/teiper. Er det vadebukse/tørrdrakt, så merker jeg alle steder jeg må lime med tusj, og sparkler over områdene/sømmene med tec7 eller tilsvarende. Egne spesialprodukter er helt unødvendig.
  12. Hvis limet blir veeeldig dårlig, er halekroken kjekk å ha. Hvis du klipper fellen ca 20-25 cm fra bakskien er den klippet på et sted med godt marktrykk, og minimal kjangse for at den kan løsne. Gliden blir bedre, fellen veier mindre, og den blir lettere å ta av/på. Den tar også mindre plass i lommen/under jakken, når den skal av/på med korte mellomrom. Når man ta på fellen setter man gjerne bakkant av skien litt ned i snøen, og da er det også kjekt at man slipper at deler av fellen treffer snøen.
  13. Du kan legge fellen noen mm for langt til ene siden, og kutte langs stålkanten med en tapetkniv. Flytt fellen til andre siden, og gjenta. Helt enig. Gliden blir bedre med rette feller, og det er mindre kjangs for at det kryper snø under fellen. Jeg har samme fellene til fjellski. Anbefales. Du sliter nok ikke disse ut, uansett hvor mye skare du går på. Men jeg kjøpe med halekrok, og dynamisk tuppfeste (altså en bøyle på en gummiforlenger). Dette vil jeg anbefale uansett om du skal klippe fellen i bakkant eller beholde bakkroken. Fordi at da blir det enkelt å dra fellen av uten å ta av skien, og dette er veldig digg i dårlig vær hvor ting blåser bort. Dersom du klipper fellen i bakkant kan det være noe hærk å pille av fellen bak for å løsne den, særlig med votter/hansker. Med det dynamiske tuppfestet løsner du den foran først, og det kan gjøres enkelt med votter på.
  14. Jeg er nesten helt sikker på at jeg leste at MSR pump cup oil er «mineral oil». Altså symaskinsolje. Jeg har fyllt på mine MSR tuber med symaskinsolje, virker helt likt. Disse tubene er så små og greie å ha med på tur, de veier kun ca 5 gram.
  15. Mohair er overlegent. Blir kanskje fortere slitt ja, men jeg har gått mye på skare, og har enda ikke slitt ut ett par. Jeg like best å de så brede som mulig, uten at de dekker stålkanten. Da får man grep også når skiene er på kant. Kun i oppkjørt løype liker jeg smale feller, for da kan jeg kante skiene og få bedre fart når fellen løfter seg fra snøen.
  16. Hei. Jeg er også 171. Har vert 73 kilo, nå 65 kilo. Norrøna bukser i Størrelse S har passet meg bra. Til skibruk (toppturer, randonne og slalom), bruker jeg en gammel Norrøna Lyngen med Driflex membran. Denne er ikke på noen måte vanntett lengre, men tåler fuktig snø og vind. Denne er vid, løs, myk og stille. Avtagbar bib. Til bruk i regnvær bruker jeg en Norrøna Falketind bukse. Denne bruker jeg kun på skiturer hvis jeg vet at det kommer mye regn. Skibruk tar fort nekken på vanntettheten i en skallbukse. Støvler gnager hull, stålkanter, staver, skarejern etc, skader buksen. Falketid er mye smalere i livet enn Lyngen buksen. Så min anbefaling er faktisk å bruke en gammel slitt membranbukse til skiturer (finn.no/tise), og ha en «finbukse» til bruk når du trenger en vanntett bukse. Når det gjelder glidelåsen mellom bib og liv, er den faktisk grei om du må trekke ned hele buksen uten å ta av jakke/genser. Litt vanskeligere å få på igjen da, men man kan oftest bare stramme buksen i livet og gå videre uten at biben er fast. Er du opptatt av lufting og løs passform rundt BIB, tror jeg faktisk at vikafjell (Sport Outlet) kan være et bra og billig alternativ!
  17. Heldigvis har jeg aldri hørt om Vebjørn Sand før. Så da har jeg én ting mindre å bekymre meg for.
  18. Jaha, okey. Litt av en påstand. Ingen hensikt å gå videre her ser jeg 🤦🏻‍♂️
  19. Akkurat dette er vel ikke noe å le av. Å erstatte mye av oksekjøttet vi konsumerer, med grønnsaker eller andre mer bærekraftige næringskilder, vil jo være veldig bra for helsen, klimaet, dyrevelferden og reduserer arealbeslaget (som ofte går på bekostning av eks. regnskog).
  20. Teip isolerer nesten ingenting. Limen og teipen smelter/blir seig, om det er sånn at platen blir varm under. Eks. MSR XGKII er en brenner som blir jysla varm under. Jeg bruker trillium basen på den. Jeg må flytte den litt rundt på liggeunderlaget i teltet, slik at den ikke lager smeltemerker, eller legger en skje under når jeg skal kosefyre.
  21. Jeg gikk josten på langs for noen år siden. Det er to overnattinger på breen. observerte kanskje 200 andre mennesker denne helgen. Kun èn brukte pulk. Pulk er fint i moderat terreng. Men i bratte fjell er det best med sekk. På «dagsturer» går jeg ofte inn med pulk og randoski til der bakkene begynner, setter opp telt, og morgenen etterpå går jeg topptur med lett sekk, og tar med pulken og utstyret tilbake til bilen når vi kommer ned igjen.
  22. Ulempen med en aluplate er at den blir veldig varm, og glatt, på undersiden. Enkelte brennere blir veldig varm under. Andre brenner varmer ikke opp underlaget så mye, og da er alu helt fint å bruke.
  23. Disse korte fellene foran løsner veldig lett i bratte oppoverbakker. De krøller seg litt fram, og da er det i gang. Samtidig gir det vesentlig dårligere feste og glid enn langfeller som dekker hele skien eller bak til ca 20 cm fra bakski. Prøv selv, i praksis er det en svært dårlig løsning.
  24. Jeg er hjertens enig! Det er grunnen til at jeg trives godt i eks. Hilleberg Unna.
  25. Flott video Bergans teltet så ut til å stå svært bra i vinden!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.