Gå til innhold

Marius Engelsen

+Støttemedlem
  • Innlegg

    5682
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    132

Alt skrevet av Marius Engelsen

  1. Ja. Jeg har brukt denne en del nå. Den er helt fantastisk. MYE mer behagelig enn buff over nesen. Det blir mindre fuktig, man puster bedre, briller og goggles dugger ikke, men den beskytter en liten anelse dårligere siden vind kan komme inn på undersiden av nesen.
  2. Snøanker av plast på bardunene. Lettere og bedre hold enn 30cm snøplugger. Type Swiss piranha fra helsport, eller hjemmelagde av skjærefjøl i plast. Men jeg har en liten karabinkrok mot bardunen, så er de enklere å ta av enn å tre bardunen gjennom ringen. Til pluggfestene rundt teltet bruker jeg ski, staver og vanlige korte snøplugger (men 50cm er en fordel her om det er løs snø).
  3. Ikke dumt spørsmål i det hele tatt Ja, jeg har prøvd det. Men det ble faktisk værre. Det ble glatt skoen, slik at hælen glir lengre opp og kiler seg mer fast, og det blir hardere trykk. Men jeg har ikke prøvd i Alpina Alaska skoene, kun i Stetind. Så alt er verdt ett forsøk.
  4. Jeg sliter med nøyaktig det samme! Jeg kan gå dagesvis på fjellski, null stress. Men når jeg trekker pulk blir det hardt press på hælen fra skoen, og det blir jysla vondt etter en kort stund. Skiftet fra Crispi Stetind til Alpina Alaska, det er marginalt bedre, men problemet er det samme. Det hjelper en del å ha skoen veldig løst knytt, men det er jo ganske ustabilt. Det er vondest i stigninger. Leser i denne tråden at jeg kan prøve oppbygging under hælen. Fint hvis det hjelper, så jeg skal teste det ut, men da får man jo også kortere og mindre effektive steg. Det er jo litt dumt. Flere nye tips siden denne tråden ble startet?
  5. Det viktigste er at dingsen du velger har batteri, og faktisk er med på turer, også når du tror den ikke trengs. Dvs. også kortere turer og turer hvor du ikke tror du får bruk for den (kanskje ikke på handleturen da). Du kan fort treffe på noen andre som trenger assistanse også, ikke bare deg selv.
  6. I blå ring. Litt større enn en fyrstikkeske. Bredden tilsvarer bredden på skulderstroppen på en lett dagstursekk. Jeg tenker at uansett hvilke dings man velger må den være tilgjengelig på kroppen, ikke nedpakket. Og da må den også tåle det. Jeg vet ikke hvor mye en inreach tåler, men Spot er ihvertfall søppel i den forstand. Den tåler ikke vann over tid, og særlig ikke saltvann. En PLB trykktestes tilsvarende ganske stort dyp, og skiftes pakninger og trykketestes på ny ved hver batteriseevice (7år).
  7. Det er ett skjema som du fyller ut på NKOM sin side. Når du kjøper enheten følger det med ett programmeringssertifikat. Dette nummeret legger du ved søknaden du fyller ut hos NOKM, så kommer en faktura en gang i året på 500kr. Søknader godkjennes så lenge de er fyllt riktig ut. Det er like enkelt som å lage en bruker på fjellforum
  8. Null problem med en hånd og hansker, på ocean signal plb. Redningstjenesten glemmer vel ikke GPS-posisjonen din om enheten du bruker går tom for batteri… uansett type. Såvidt jeg har fått med meg har både redningsskøyter of scooterpatruljer slikt utstyr. Har du noen kilde som tilsier at det bare er helikopter som har slikt? Uansett, er det en stor fordel med radiopeiligen og stroben som PLBen er utstyrt med. Både i mørke, og dårlig sikt.
  9. Nettopp dette er en av grunnene til at jeg gikk for PLB. Jeg driver med friluftsliv hele året, og er mye på turer alene. De fleste ulykker skjer på «vanlige dagsturer», og da er det greit med en enhet som alltid er aktiv og aldri skal lades. Den kan nemlig tas med på alle slags turer, og glemmes ikke om den har fast plass utenpå vesten/sekken. (I det våte element (havpadling), virker heller ikke en våt smarttelefon).
  10. Har denne på padlevesten i padlesesongen, og på skulderstroppen på sekken i skisesongen. Den har alltid fullt batteri, er alltid aktivert, og festet slik at den er tilgjengelig om jeg får hoften ute av ledd i en steinrøys, ligger på toppen av ett snøskred, eller driver avgårde til havs. Den sender radiosignal, i tillegg til GPS, posisjon, slik at man blir funnet om man flytter seg etter den er løst ut. Den tåler samtidig alt, og er med på hundrevis av ruller i sjøen uten å ta skade av det. En dings man må ta av for å lade, må aktiveres i tide og utide, er ikke med på alle turer - og ligger da gjerne hjemme når man skulle hatt den. (Har også maritim VHF radio på padlevesten).
  11. Den kan du bruke til å snakke med jaktlaget ditt. Men du kan ikke bruke den til å tilkalle nødhjelp. Det er med stor sikkerhet ingen som kan høre deg.
  12. Hvis du har VHF radio til bruk på sjøen, skal du jo også ha VHF-sertifikatet og betale årlig konsesjon for denne. En slik radio er KUN til maritimt bruk, og har dekning i «line of sight». (Det burde du vite, hvis du har lovpålagt VHF-kurs). Den hjelper deg ikke i fjellet på noen måte, og om du skulle være så heldig å være på tur ett sted hvor du får kontakt med en kystradiostasjon ville du vel kanskje fått hjelp, men sannsynligheten for at noen hører deg er liten. F.eks. en ocean signal PLB, spot eller inreach er det du trenger på fjellet.
  13. Jeg har ikke prøvd akkurat det. Men bruker du PU-trelim vil det holde i massevis å gjenbruke gamle hull som er plugget. Kan ikke skjønne noe annet. Bor med en passende bor, dypp skruen i lim, og skru. Skal du være helt sikker kan du bruke epoxy, men det kan da være vanskelig å fjerne skruen i framtiden, uten å ødelegge skien.
  14. Marius Engelsen

    Fjellduk

    Tvilsomt, siden rasen har opphav fra Cuba…
  15. Marius Engelsen

    Fjellduk

    Den har glidelås med 2 dragere, som man kan dra inn på hver side mot halsen. Så varmen holdes inne der også. Men hunden må ligge mer eller mindre i samme stilling ja. Jervenhiet virker egentlig enklere i bruk sånn sett, om man ikke har en liten hund som det jeg har.
  16. Marius Engelsen

    Fjellduk

    Jeg har en mye mindre hund enn deg, en Bichon Havanais. Vi bruker Non-Stop dogwear sin hvilkepose. Sitter hun på fanget koser hun seg i posen, men eller får vi henne ikke til å sitte/ligge i posen. Designet på synes jeg dog ikke er bare dumt, og den finnes jo til store hunder også. Kanskje du kan titte på den også.
  17. Flere. - Mindre volum. - Varmere når det er kaldt, og krever mindre drivstoff om man fyrer for varme. - Mindre telt er ofte enklere og raskere å sette opp/ta ned - Ofte færre plugger og barduner. - Mindre telt har mindre vindfang. - Ofte enklere å kombinere med tarp. Eller kanskje det er tilfeldig at jeg får det betydelig bedre til med mitt enmannstelt enn mine andre større telt. - (Billigere i innkjøp).
  18. Jeg var på 2 ukers padletur fra Kristiansund til Sandnessjøen. Siste uken var det ØS PØS regnvær og mye vind. Jeg brukte Hilleberg Unna, kombinert med 2 stk teleskop tarpstenger og en lett Naturehike Cloud tarp. Det fungerte ypperlig, og man får en fin uteplass og god utsikt Jeg har i ettertid oppgradert til Exped Orion Extreme 2 som kajakktelt. Det gir mye bedre innvendig plass og høyde, men ikke samme friluftsfølelse og uteplass/terrasse som Unna+tarp gir. Så jeg vet ikke hva jeg liker best, egentlig. Poenget er at jeg er enig. Lite telt pluss en liten tarp fungerer særdeles bra!
  19. Bare vær obs på at batterier selges både med og uten sikkerhetskrets. Få riktig type.
  20. Såvidt jeg har fått med meg, er primusbensin ett produkt som kan variere en del i hva man får i flasken. Siden drivstoffet er beregnet til å bare bli brent i en primus, er det ikke slike strenge krav til spesifikasjoner som bensin beregnet på bruk i motorer (eks. 4-takt alkylat). Det kan forklare luktforskjellen. Så med alkylat vet man hva man får, med ganske spesifikke krav til innholdet. Men med primusbensin får man bare «noe som brenner» innenfor ett bredt spekter av spesifikasjoner. Begge deler brenner fint i en primus, men bare den ene kan også brukes i en motor.
  21. Jeg gikk fra Abisko Shape 3 til Abisko Endurance 3. Jeg fikk mye større plass, for en beskjeden vektøkning. Men Shape var mye bedre på varme dager, fordi man kunne rulle opp fotenden på ytterteltet og få god gjennomlufting. Så Abisko lite trenger ikke å bli så varmt om sommeren som man kanskje tror, om man ruller opp endene
  22. Ja. Å kombinere to jakker er en svært bra løsning! Jeg har en tykk Trollveggen dunjakke. Og så har jeg to syntetiske jakker: Arceryx Atom LT og Arcteryx Atom AR. Atom jakkene har jeg hatt i mange år, og de brukes HELE tiden. Når jeg gikk Høgruta på ski gjennom jotunheimen hadde jeg med en ullskjorte og disse to jakkene. Det fungerte PERFEKT, og vi hadde alt av vær og uvær. Jeg gikk med en vindjakke (ikke vanntett skalljakke), og brukte Atom LT enten over eller under vindjakken ved behov under marsj. I pausene slengte jeg på Atom AR, og om jeg skulle stå i ro veldig lenge kunne jeg ta på begge jakkene (men det ble aldri nødvendig). De tåler fukt mye bedre enn dunjakken, er enkel å vaske, og enkel å tørke. Sammenlagt er de (nesten) like varme, veier omtrent det samme, og de er mye lettere å pakke ned enn dunjakken. Den tykke dunjakken er egentlig bare brukenes som campjakke, og den er ihvertfall ikke med på toppturer eller dagsturer noen gang. På toppturer er en av de syntetiske med. Bruker jeg dunjakke over vindjakken, og tar en svett sekk på ryggen, klapper dunet gjerne sammen når jeg har kjørt ned fra fjellet. Mister jeg en av de syntetiske jakkene blir det kjøpt nye med en eneste gang. Mister jeg den tykke dunjakken blir det nok ikke kjøpt ny. Jeg tror at noe av grunnen til at to jakker er så varmt, er fordi det blir veldig lite konveksjon (vandring av luft) i isolasjonsmaterialer sammenlignet med i en jakke. Isolerende jakker med ytterstoff som puster veldig godt isolerer dårligere enn jakker som har tettere stoff (jf. fjellsportpodden, en eller annen episode). (To stk 200 grams sokker har høyere isolasjonsverdi enn en stk 400 grams sokk i følge tester. Om det har noe å si). Jeg sier: Kjør på med en tynn og en medium jakke, så sparer du penger, og du trenger ikke å ha med noe eget mellomlag (som genser) på tur (sparer velt/volum). Unntaket er i øs pøs regnvær, da synes jeg en luftig gener er god under skalljakken.
  23. Jeg er ofte kald på nesen på skitur. I dag droppet temperaturen med 48C når jeg gikk ut av bilen, det var 26 kuldegrader utenfor bilen. Nesen renner, og brillene dugger om jeg tar buffen over nesen. Ansiktsmaskene jeg har prøvd er mikkmakk å ta av/på flere ganger under skituren, og helt umulig å få til med hansker/votter. Tok Aclima buffen min, som er laget av ull, og sydde på en liten rest jeg hadde av 3mm neopren. Løsningen viker EKSTREMT lovende, og var enkelt å få til.👍 Ingen dugg på brillene med denne løsningen, så slipper man fuktig og våt buff. Man får pustet godt, den trykker ikke på nesen og nesen er temmelig bra beskyttet 👌
  24. Synsing: Hvis det er mest mulig varme per gram man er ute etter, er nok ett tynt og lett superundertøy tingen vil jeg tro. Når ting er tørt, varmer syntetisk og ull like mye, det er tykkelsen på plagget sol bestemmer hvor varmt det er. Og syntetisk veier mindre enn ull. Jo mer av kroppsvarmen man klarer å holde i kroppen, jo varmere føler man seg. Så da tenker jeg at superundertøy er varmere enn en tynn liner.
  25. Kult! Jeg har bare prøvd den gamle 575 lumen under nedkjøring på rando en gang eller to. Hvilke profilinstillinger bruker du på Nao+ når du er på randotur? Jeg bruker alltid Nao til turen opp, men har en relativt billig Magicshine Monteer 5500 med gopro-hjelmfeste og ekstern batteripakke, som jeg bruker til nedkjøringen. Men Nao+ skal prøves ut ved neste anledning. Jeg har også hørt dette med at lysstyrken må dobles før man ser stor endring i lysstyrken. Så kan nok forklare at opplevd økning i lysstyrke mellom 750 og 575 er liten. ——— Dette med varmeutvikling i lykter, dioder og elektronikk er jeg faktisk ikke særlig stødig på, og henger ikke med på utviklingen der 😅 Så jeg tar for gitt at alt du skriver er helt korrekt 😉
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.