Marius Engelsen

Burde nevnt noe om dette ja. Jeg prøver å unngå rødspritsøl Men det er klart, når man bruker slike plastprodukter må man være mer forsiktig enn ved bruk av treplate. Jeg har glassfiberveke i alle brennerne mine, så det reduserer kjangsen for søl en del. Men, jeg har faktisk prøvd i garasjen med å legge ned en glødende flammering fra 111-bråk, og en skvett rødsprit som jeg fyrte opp, på gymgulvet. Flammeringen smelter ett spor, men gulvet tar ikke fyr og flammeringen smeltet ikke helt gjennom. Rødspriten brant selvsagt, men underlaget tok ikke mer fyr enn at det kunne slukkes ganske enkelt. Brannsikkerheten med en trefjøl er nok mye bedre. Men så lenge man er oppmerksom og forsiktig føler jeg det er trygt nok for meg. Til bruk i forteltet er det mindre fare, der er det jo snø og man har kjøkkengrop. I innerteltet bør man ha en vannflaske tilgjengelig uansett, tenker jeg. ——— Største ulempen med 111 og gymgulvet er at 111 blir veldig varm under når den kjører for varme/tørk lenge nok. Da kan gymgulvet få antydning til smeltespor i overflaten, hvis man ikke flytter brenneren av og til eller legger noe under. Så jeg har faktisk kjøpt ett lite gryteunderlag i kork til å bruke under brenneren når den skal kjøre lenge i innerteltet. Sist tur vippet jeg opp brennerhodet og stakk reguleringsnøkkelen under, for å unngå at det ble varmt under når jeg måtte tørke vått tøy halve kvelden, det også funket.

4mm kryssfiner er meget bra til den slags. Du kan ha med to stk, eller bruke ett skumundelag/gymgulv/gryteunderlag av kork til kjelen Trenger ikke å være så stort.

Tenkte på en ting i den forbindelsen. Hadde det beste kanskje vert en vanntett pose man kan trekke utenpå beddingen? For beddingen skal jo i sin helhet inn i teltet, og om den er våt så blir det jo også temmelig vått i teltet selv om innholdet i beddingen var tørt. Kanskje to søppelsekker, eller lignende, som man har trekkes over ved behov

Jeg har litt forskjellige, utifra situasjon og brenner. Men gymgulv fra biltema er både lett, billig, enkelt, har god friksjon og isolerer mot snøen. Det tåler mye varme, men har du en brenner som blir svært varm under, kan det komme smeltespor på platen om brenneren er i gang lenge nok. Fin å sette kjelen på også, uten at den seiler bort

Etter forrige uke på Hardangervidda, hvor det regnet voldsomt mye flere dager, tror jeg innholdet ville blitt vått om jeg hadde brukt bedding. Så sørg for en vanntett type, hvis det finnes, tenker jeg. Samt hvis beddingen er våt, så vil man nødig ta denne inn i teltet i det hele tatt. Om du bare er på tur i tørre vinterforhold, og solen ikke smelter snøen, så er jo ikke dette noe problem.

Bruker Nortent 9mm no-name stenger? De hadde sikkert hatt mye å tjene på noen gode, og litt tykkere, DAC- eller Yunan stenger. Man kan bestille teltet med doble stenger, men vekten er jo allerede noe høy.

Tunneltelt fra eks. Hilleberg og Fjellreven, i ekstremutgavene Keb og Black Label har ikke barduneringsflak/«elefantører» oppå duken mellom stengene. Men dette har eks. Helsport og Barents Outdoor. Alle disse har jo telt som tåler tilsvarende mengde uvær Dere som har prøvd begge deler på tunneltelt, eller har ett tunneltelt med disse flakene, er det stor forskjell med og uten disse? Tåler teltet mer vind pga. disse, eller er det i hovedsak for å holde duken mer i ro i vind? (Og få litt stillere telt). Eller utgjør de knapt noen forskjell? Hva er deres erfaringer? Fordeler og ulemper? (Åpenbare ulemper er jo selvsagt flere barduner, flere plugger, høyere vekt, større pakkvolum).

Nei, det har jeg ikke opplevd. Men det er jo noe jeg må passe på, nå som du har gjort meg oppmerksom på det. Jeg ser for meg at det kan skje, så det tror jeg på. Kanskje det er en god idè å ha med to lengre/bedre plugger, til de to pluggfestene mot vinden? Og strekke de godt ut til siden og skråstille de godt? Alle telt har sin greie og sin metode/teknikk man bør øve litt på før ting sitter. Unna går fint å sette opp i en del vind med riktig teknikk, men jeg tviler ikke på at solou sannsynligvis er enda enklere å sette opp når det blåser mye.

Hehe, takk for det. Samtidig synes jeg det er kjempevanskelig å forsvare enda ett teltkjøp. Det var derfor jeg heller kjøpte ett ekstra stangsett til Abisko Endurance, som jo har fungert bra, og har en ganske beskjeden vekt. Nå gjør jeg faktisk samme øvelsen med Helsport Lofoten Pro 4 (pluss bytter til doble stangkopper), for å ha ett enda større vintertelt også. Men jeg skal ta det til etterretning, og nøye vurdering, og se om det ikke blir ett skikkelig bomberom etterhvert.

Stengene på mitt unna går rett inn, og rett ut, uten noe krangling. Samtidig er det 2 vs 3 stenger. Men det var litt øvelse som skulle til, før jeg fant ut hvordan jeg får stengene enklest mulig inn/ut av kanalene. Som med alle telt, er det vel en greie å øve på med oppsettet, også med dette teltet.

Jeg synes teltet er bra. Men perfekt er det ikke. Men akkurat når det gjelder å sette det opp i sterk vind synes jeg det er ganske enkelt, hvis man kan sette det opp med kortsiden mot vinden. 1: Plugg ned to pluggfester (de med stangposene på), og to tilsvarende barduner mot vinden. De bardunene kan strekkes så langt det går, da blir de akkurat passe når teltet reises. 2: Tre inn begge stengene, spenn de så opp. Det er først når du spenner opp siste stangen at teltet trenger å reises fra bakken, og da holder begge bardunene og pluggene mot vinden teltet meget godt. 3: Plugg ned resten. Jeg har ikke prøvd å sette opp Solou, men jeg er litt glad for å slippe å klipse en masse klips hver gang jeg setter opp Unnaen

Dette er jeg absolutt enig i. Mange sier «storm» om frisk bris med litt kuling i kastene. Forskjellen på 10-15ms vind er veldig stor. 15-20 er enda større. Og forskjellen mellom 20-25ms er enorm. Synes jeg da. Jeg antar jeg har hatt Unna ute i 17-18ms kastevinder, middelvind kanskje 12-13ms. Det tålte det bra, men det er mye bevegelse i teltet. Det har to store flater, men de barduneres jo ganske greit egentlig. Jeg tror det ville taklet 20m/s, det har jo blitt brukt under Sydpol ekspedisjon, har jeg blitt fortalt (men med hvilke stenger, aner jeg ikke). Unna kan brukes med tykkere stenger, (staika stangsettet?), og det er mange som visstnok er fornøyd med det, har jeg lest. Usikker på om doble stenger går i stangkoppene der, men jeg tror faktisk det. Det vil jo gjøre at teltet blir betydelig roligere. Jeg tror det vil være ett godt valg om det skal brukes i mye skittvær, for tykkere stenger på over 10mm er veldig mye stivere enn DAC Featherlite 9,X mm, som brukes. Solou derimot, er vel dokumentert bra i stor vindstyrke på Youtube.

Bruker du bensin på denne dysen får du mindre effekt enn om du bruker bensindysen som har større hull. Brenner den fint, og du er fornøyd med effekten, er det ingen fare. Hva står på dysen du har? Den skal være merket med en eller to bokstaver.

Dere har jammen rett. Det er bare en liten søm på webbingen som må tas opp, og sys igjen. Webbingen er ganske tynn og myk, så da bare bruker jeg det jeg har Det blir jo veldig enkelt dette. Hehe. Vel, det kommer nok an på hva man skal sy. Jeg hadde sett for meg at jeg måtte sy gjennom duken, og det er noe annet enn å lage fotposer, skifte glidelåser på klær, og den slags hobby-virksomhet jeg driver med. Jeg visste faktisk ikke at færre hull gir sterkere søm. Jeg har bombardert ting med hull, skjønner jeg 🤫🤫🤫 Men det har gått bra hittil

Takk for det De var sørlig og vestlig vind ja. Så da stemmer nok det du sier, at slik vind kan gi regn på vidda 😮‍💨

Jeg har ett skumunderlag som gulv. Det trekker jeg noen ganger over «dørteskelen», så får man kjøkkenbenk helt ut til forteltet:

Ja. Posen fungerer utmerket. Når det regnet, pakker jeg vindsekken over, for å være sikker på å ha tørt telt. Lurt å lage posen litt romslig, også i lengden. For noen ganger blir pakkingen og sammenrullingen med votter litt sånn halvveis

Jeg har ett 2018 modell Helsport Lofoten Pro 4. Jeg har bestilt Xtrem stenger, og doble stangkopper. Da blir det også ett stort og godt vintertelt. (Det har samme duk som xtrem, men mangler stormklaffer og baeduneringsflak). Stangkoppene krever av man spretter opp en søm for å skifte (stangkanalene passer to stenger). Det skal jeg nok klare fint, jeg tar meg god tid. Helt der nede er det sikkert ikke så vesentlig med hvilke nål og tråd man bruker på maskinen. Men allikevel: Hvilke nål og tråd bør jeg bruke? Jeg klarer fint å sy med maskinen, men jeg trenger nok en link eller noe konkret produktnavn om jeg trenger en spesiell nål og tråd. Jeg vil gjøre det skikkelig når jeg først skal skifte stangkoppene.

Knelte det såpas lett ja. Det var skuffende. Jeg har Orion Extreme. Det har svært lite bevegelser i vinden, og står veldig stabilt etter min erfaring, jeg kan lene meg mot teltet. Veldig bratte vegger. (Kan bruke doble stenger om man har, på dette). Det teltet er designet sånn med hensyn til inngangene og en liten lufting langs bakken på lesiden. Når tyske outdoormagazin kjørte vindmaskintest av Keb Endurance, så var vel dette tunnellteltet som tålte mest vind, om jeg ikke husker helt feil. Det tålte også mer vind fra siden enn fra enden, og det var veldig overraskende for min del. Jeg antar det da fort kan bli veldig sårbart om en bardun skulle løsne i sidevind, for da er det vel ikke mye som holder teltet oppe lengre.

Førsteintrykket var at dette er solid, basert på visuelt inntrykk. Men det er åpenbart feil. Samme med den gamle myten om at «kryssende stenger», gjør teltet så vindstabilt. Kan det ha noe med at teltet ikke er så bratt i endene? Det skal mindre deformering av stengene til før det presses ned mot bakken? Ett telt som har brattere vegger vil vinden trolig ta mer tak i, men på den annen side må stengene/konstrusjonen bøyes mye mer for å få det helt ned mot bakken. 18m/s middelvind er jo ganske heftig. 18m/s kastevinder er derimot mer normalt høyt til fjells, eller langs kysten når det er ruskevær.

Takk for det Jeg la til ett lite avsnitt om valg av brenner på turen, under nerding, det fortjener den 👍 Wettex kluten var tips som jeg plukket opp fra deg. Oppbevarte den i en liten lynlås-pose mellom bruk. Den kan tørke uendelig mye, fordi den absorberer mye etter hver gang den ble vridd opp. Tørker fort på tørkesnoren i taket også.

Takk for det. Ja, mohair er overlegent. Særlig på tørr snø er det helt fantastisk bra glid. Brukt mye på steinhard skare/is, slites de fortere enn syntet.

Takk for det 👍

Takk for det 👍

Å grave seg ned til overvann er gull verdt, synes jeg. Friskt og godt vann på ett øyeblikk. Tror jeg så en åpen bekk på turen (men jeg så mest ned i hetten på turen). Jeg har en kloss tilfeldig glider (rosa glider), som jeg smører fellene med hver morgen etter de har tørket om natten. Samt at jeg bruker flytende impregnering før jeg dro hjemmefra. Det hjelper VELDIG mye, og mohairfellene mine takler våt snø, kram snø og fokksnø uten å klabbe. Så tørk fellene etter endt dag, og gnikk voks over de neste morgen, er mitt tips Ja, det er mine dekk som er merket i Åsebøskogen ja Jeg tenkte faktisk på å ta de hjem for sesongen nå, for nå blir det nok mest padling framover, og sikkert noen få randoturer før skiene settes vekk for sesongen.