Skogens Stønn

Nå virker det jo som denne saken har løst seg, og bra er det. Men når det gjelder frist for reklamasjon sier loven at det skal skje innen rimelig tid etter at man oppdaget mangelen. Denne fristen kan aldri være kortere enn 2 måneder (det vil si at to måneder vil alltid være innenfor rimelig tid uansett forhold ellers). Men begrepet "rimelig tid" innebærer at fristen vil være skjønnsmessig, at forholdene rundt kan gjøre at fristen må anses å være lengre enn to måneder. Jeg vil si at hvis du først har klaget til selger som drar ut tiden, ikke svarer og til sist ikke lenger har ansvar på grunn av å ha slått seg konkurs, så må man kunne hevde at det fremdeles er innenfor rimelig tid hvis man går videre til neste ledd umiddelbart etter at man oppdager at det er det man må gjøre, selv om det har gått lenger enn to måneder siden man oppdaget skaden. Det er i hvert fall slik jeg leser denne loven.

Hadde fristen alltid vært to måneder hadde det formodentlig stått at reklamasjon må skje innen to måneder og ikke "innen rimelig tid" etter at mangelen ble oppdaget og at "fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder".

Tessatroll skrev (10 timer siden):

Eg kan skjønne at ein synes at det vert drøyt mykje kamera i enkelte område, men meinar som sagt ein bør ta kontakt med dei det gjeld om ein synes noko er plassert dårleg, evt grunneigar.

Eg tenkjer elles at samfunnsnytten er eit vesentleg poeng. Vi treng den kunnskapen som både NINA og Nordlandsforskning bidreg med, om vi skal få halde fram i ei verd med intakt natur og artar.

Det kan til dømes vere interessant å sjå nettopp korleis vilt oppfører seg i forhold til menneskeskapt infrastruktur og menneskelege aktivitet, til ulike tider av døgeret.  

Sjølv har eg opplevd å ha gått på do framfor eit kamera eg ikkje hadde oppdaga. Det plaga meg ikkje nevneverdig. Den som eig kameraet har vel truleg sett ei naka rau før. Fekk også litt etter melding frå eigar om at han hadde oppdaga kva som hadde skjedd, og eg skulle kjenne meg trygg på at alt var sletta. Heilt ok. Eg hadde ikkje nett mista nattesøvnen lell.  

Nina og andre som setter opp kamera i forskningsøyemed merker kameraene sine og de er ofte satt opp synlige, i hvert fall hvis du står rett foran. Og de står som regel på steder der det ikke er særlig sannsynlig at det går folk eller et rettet inn så de ikke får med folk. Det er kameraene du aldri oppdaget som er problematiske. De som kanskje står i nærskogen din. Eller ved tjernet der du pleier å hoppe uti naken når du er alene. Og de tror jeg er mange ganger flere enn forskningskameraene. Du kan regne med at du har blitt tatt bilde av mange ganger som du aldri har fått vite om. Noen ser deg når du er i skogen. Leter du aktivt etter kameraer så finner du en del av dem, men neppe alle.

Man kan jo spørre seg selv hvordan man hadde reagert om det sto en person på samme sted, løftet kameraet og tok bilde av en i samme situasjon. Eller om man møtte noen på stien som løfter opp kamera og tar bilde av en i det man passerer. Det er ikke rare forskjellen fra å sette opp et kamera som tar bilde av alle som passerer forbi. Jeg betrakter det som samme sak. Spørsmålet er om man kan stole på at de sletter bilder av en som de finner"uinteressante". Mange gjør nok ikke det vil jeg tro. Nina gjør nok det rimelig automatisk da.

Umerkede kamera kan man egentlig bare fjerne. De er ulovlige og griper inn i privatlivets fred. Jeg pleier å se det an i den enkelte situasjonen.

Kristian V. skrev (1 time siden):

Er det egentlig så farlig å bli tatt bilde av når man bare er på tur og ikke gjør noe rampestreker/ulovligheter??

 

Hva hvis du var utro mot kona di og det ble fanget opp et bilde som kanskje dukket opp i hennes telefon som en sms?

Eller hva hvis du har stomi-pose og ikke ønsker å spre det for hele bygda?

Det er lett å tenke seg veldig mange ting som kan medføre sterkt ubehag om man blir avbikdet. Og når du i tillegg faktisk ikke vet om og når noen andre har tatt bilde kan det gjøre situasjonen enda mer ubehagelig.

Viltkamera i dag er på høyde med mobilbilder. I tillegg tar de bilder i mørket uten at du har muligheter til å se kamera eller lys (ir).

Personlig synes jeg ikke det er greit å bli fotografert i smug, uansett når og hvor. Jeg kan heller ikke se noen grunn til at det ikke skal opplyses om at det er satt opp kamera og at det er godt synlig. Det skal jo ikke settes opp på stedet der det er sannsynlig at det vil ferdes folk, så sannsynligheten for at det blir stjålet er liten. I tillegg synes jeg ulempene skal følge den som eier kameraet, ikke den som tilfeldigvis går på tur forbi, så man får bare godta at det hvert syvende skuddår kan bli stjålet er kamera om man absolutt vil sette dem opp.

Det er nå min mening.

Fiskepadde skrev (10 minutter siden):

Jeg er ingen gass-mann, men tenkte at påstanden fra produsent om indirekte deteksjon av CO også gjalt for det forespurte tilfellet. Kanskje noen har god peiling her inne?

Det som står i manualen er følgende:

Sitat

Eksos og røyk kan komme fra motorer, varmeapparater, ildsteder og brann. GLA varsler om karbondioksid CO2 allerede ved 5000ppm. Dette tilsvarer normalt 25ppm giftig kullos CO i eksos fra en diesel motor/varmer. Mindre ved åpen varme og brann. Grensen for arbeidsmiljøet i Norge er 5000ppm CO2 og 25ppm CO for å unngå nedsatt ytelse og helse. GLA varsler når denne grensen overstiges. GLA er ikke typegodkjent som brann/røyk varsler for brannsikring av boliger, men vil gi ekstra sikkerhet, selv ved strømbrudd.

Den "indirekte målingen" består i følge dette i den observasjonen at det ved 5000 ppm i eksos fra dieselmotor/dieselvarmer normalt (!) er 25 ppm CO i den samme eksosen. Dette er en antakelse som sikkert gjelder for dieselmotorer og dieselvarmere i normal drift, men kanskje ikke for et turkokeapparat under bruk i telt. Man konstaterer jo blant annet at dette varierer kraftig mellom de forskjellige kokeapparatene. Det varierer også fra kjele til kjele på samme kokeapparat, og om man har kjele over eller ikke, og også med avstanden fra kjelebunnen til brennerhodet (egentlig: hvor høyt oppe i flammen kjelebunnen befinner seg). Personlig ville jeg derfor sett helt bort i fra denne "indirekte målingen", kanskje med unntak av dieselmotorer og dieselvarmere under normal drift. Det vil si, egentlig ville jeg ikke satset på det der heller, men absolutt evakuert rommet lenge før CO2 kommer opp i så høye verdier som flere tusen ppm (lufta inneholder rundt regnet i gjennomsnitt 420 ppm for tiden, sett jorda under ett).

Fiskepadde skrev (21 timer siden):

Denne er liten og lett, møtte på den på leie-hytte. https://www.sparelys.no/batteridrevet-gassalarm-gla-d?gad_source=1&gbraid=0AAAAADBZj4PE3Wnig7Zur7c2mcyQEmqI5&gclid=Cj0KCQiArby5BhCDARIsAIJvjIR81J11i0uHi0RpnO7rgXpAklKs73ZlvI13MbNHMdr7q8iMHJc8LAEaAl1bEALw_wcB

Jeg kan jo ta feil, men så vidt jeg kan finne ut måler akkurat dette produktet (iSens GLA-D) LPG (Propan, Butan), Husgass (Metan, Biogass),
Hydrogen, Eksos/Røyk, CO2 og Narkosegass, men ikke CO som vel var spørsmålet her. På hytta er den nok veldig nyttig hvis man har propananlegg.

My 2 ¢

sneakyowl skrev (1 time siden):

Liten digresjon om en litt morsom hendelse på dette området:

Disse begrensningene fikk jeg kjenne på på min Østmarka-rundt tur i 2020. Merkelig hele greia. Jeg hadde kommet sørover på vestsiden av Børtervanna og skulle runde av for å gå nordover igjen på østsiden før jeg støtte på en svær port. Jeg ringte nummeret på porten og spurte om å få kunne gå igjennom - Da kom han og hentet meg i en UTV og kjørte meg igjennom hele området til der turområdet begynner igjen på østsiden av Børtervanna Hyggelig nok interaksjon det.

Hmm, ja, det var nye takter. Det er å håpe at det har skjedd en endring. Det ville i så fall svært positivt.

Nå er ikke jeg på fjesboka, men det skal være ei gruppe der som kaller seg "Slipp Børtervanna fri" som gjelder akkurat adkomsten til Østmarka fra syd-øst.

DenGladeVandrer skrev (3 timer siden):

Får ta meg en tur, og ha med utskrift av det som er blitt sagt her, om noen skulle si noe. 

For å slippe å oppdage at de drar en eventuell forskrift opp av lomma de kan vise til kan det være en ide å sende en epost til klubben der du henviser til friluftsloven (eller bare denne diskusjonen som jo ramser opp det viktigste) og be om lovgrunnlaget de baserer sin bortvisning på.

Jeg sier ikke at det ikke finnes, men jeg vet ikke om noe og har aldri hørt om noe. Det eneste jeg har hørt om er at det er streng regulering av fiske fra båt (og lignende farkoster), men det har ingen ting med adgangen til ferdsel i vassdrag å gjøre.

DenGladeVandrer skrev (2 timer siden):

Jeg har jo desinfiseringsmiddel, brukt etter turer i Drammensvassdraget. Ikke hørt noe om at det er behov på de andre stedene jeg ferdes. Kan jo vanskelig bevise det. 

Får ta meg en tur, og ha med utskrift av det som er blitt sagt her, om noen skulle si noe. 

Dette var det jeg fikk til i 21, ble stoppa og måtte pakke sammen ved Tvekjelleren

Når det gjelder Børtervanna, er det vel drikkevann som hindrer aktivitet på sørsidene av Trangene (?)

 

 

Friluftsloven er ikke veldig enkel å forholde seg til, det skal være sagt. Og det kommer også flere andre lover og forskrifter inn. Alle lover og globale forskrifter er vel tilgjengelige på lovdata.no. Så kan det komme lokale forskrifter inn. De er det ikke alltid lett å finne ut av. Men de som hevder å kunne sette til side lover og forskrifter må kunne henvise til en forskrift. Hvis ikke er det bare å drite i det (hvis loven tillater deg å drite i det i utgangspunktet).

Det med desinfeksjon er fra Forskrift om dyrehelse (dyrehelseforskriften) §17:

Sitat

§ 17.Tørking og desinfeksjon av fiskeutstyr, båter og andre gjenstander

Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Brukt krepseredskap skal i tillegg tørkes og desinfiseres før ny sesong. Mattilsynet kan forby slik flytting dersom hensynet til å hindre smittespredning taler for det.

Det med Børtervatna gjelder tilgang til marka øst for Børtervatna fra syd (via Børter). Han har sperret veien med gjerder, port og skilt. I tillegg har han kjeftet på folk og trenert de som vil fram. Dette har pågått i decennier. Han driter i alle påbud om å fjerne grinder og hindre trafikk. Nå kan det se ut til at de i hvert fall har vedtatt å lage en slags vei rundt hele greia. Det er også flere lovbrudd der.

Når det gjelder adgang til Romeriksåsene er det bare å henvise til Friluftsloven. Det er de som eventuelt må vise til dokumentasjon som fratar deg retten til å padle der. Det er ikke nok med ønsker og påstander. De må vise til lover eller forskrifter. Når det er sagt er det selvsagt ikke ulovlig å ta hensyn til særskilte ønsker de måtte ha, men det må være helt opp til deg om du ønsker å følge dem.

Friluftsloven §6 sier følgende (jeg har uthevet det som gjelder for vann og vassdrag). dette er forøvrig del av det som på folkemunne kalles "allemannsretten":

Sitat

 

§ 6.(Ferdsel på sjøen og i vassdrag.)

På sjøen er ferdsel med båt fri for enhver. Ferdsel på islagt sjø er også fri for enhver.

Om ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller islagt vassdrag) gjelder reglene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann og lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.

 

lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjelder ikke for ferdsel uten motor.

lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) §16 sier (min uthevelse):
 

Sitat

 

§ 16.(allmennhetens rådighet over vassdrag)

Enhver kan bruke vassdrag til

a.vannuttak uten grøfting eller bruk av fast ledning eller motorkraft;

b.bading i samsvar med lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet;

c.ferdsel uten bruk av motor;

d.motorisert ferdsel på åpent eller islagt vassdrag når det skjer i samsvar med lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og grunneieren ikke har nedlagt forbud etter annet ledd.

Bruk av vassdrag i samsvar med første ledd skal skje så hensynsfullt at det ikke volder ulemper av betydning for grunneieren eller for andre brukere. Grunneieren kan forby motorisert ferdsel i vassdraget. Vassdragsmyndigheten kan sette et forbud til side dersom forbudet etter en avveining av de interessene som gjør seg gjeldende, må anses som urimelig. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at det tas en rimelig avgift for ferdsel med motorfartøy i kanaler og vassdrag som er tilrettelagt for dette formål.

Enhver har rett til å ta opp gjenstander som er sunket i vassdrag og til å fløte tømmer i vassdrag som er fløtbare så langt det ikke utløses konsesjonsplikt etter § 8. Hvis en opptatt gjenstand må regnes som hittegods, gjelder reglene i lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods. Må den regnes som avfall, gjelder reglene i forurensningsloven. Om retten til fiske gjelder reglene i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.

 

Til slutt vil jeg anbefale en bok som jeg synes er veldig informativ: Marianne Reusch; "Friluftsloven med kommentarer"; Gyldendal 2016. Den er ikke billig (700+ kr), men billigere enn veldig mye friluftsutstyr. Den er på noe over 500 sider, men det er en bok man heller bruker som et oppslagsverk enn å lese fra perm til perm (selv om det siste også er fult mulig). Den gir ikke bare kommentarer men også en god del bakgrunnsstoff for å forstå den enkelte paragraf i Friluftsloven.

My 2 ¢

DenGladeVandrer skrev (På 25.9.2024 den 15.09):

Vet om Bjertnes.

Via Nittedalsporten fikk jeg tips om å høre med Nils Thomas Fearnly. Han svarte dette.

Venter på svar fra J/F. 

Jeg drar ikke opp dit med båt igjen før dette er avklart. Jeg er også konfliktsky, så det å krangle på noe, selv om jeg har rett gidder jeg ikke. 

(Smerter jo litt at jeg ikke har sporlagt alle de aktuelle vanna, kun tre, men overlever)

 

Nå er det vel slik at Nittedal og Hakkadal fiskeforening ikke har myndighet til å tilsidesette loven. Det åpnes for å lage egne forskrifter, men det har heller ikke Nittedal og Hakkadal fiskeforening anledning til å gjøre. De må i så fall vise til en slik forskrift. Det de kan gjøre er å forby deg å fiske fra båt og bellybåt (fiske er ikke en rett du har, men noe man må få tillatelse til, for eksempel gjennom kjøp av fiskekort, og der kan det følge med begrensninger). I tillegg har du plikt til å desinfisere båt og utstyr hvis det er fare for overføring av smitte mellom vassdrag (Forskrift om dyrehelse §17)

Jeg skjønner godt at du ikke ønsker konflikt, og akkurat dette er det en del sære mennesker som utnytter (jfr. ulovlig hindring av tilgang til Østmarka via Børter). Det er imidlertid eksplisitt forbud mot slike tiltak i Friluftslovens §13 ("Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov.") Så her er det Nittedal og Hakkadal fiskeforening som bryter loven, ikke du (med mindre de altså kan vise til en forskrift som gjelder for det vassdraget de vil nekte deg ferdsel i)

Så igjen, du trenger slett ikke å ta noen konflikt. Det er bare å holde seg for ørene og gå videre. Det er ingen ting de kan gjøre med det med mindre de kan vise til en forskrift, og slik må det være. Det er en rett du har etter Friluftsloven ("allemannsretten") og ikke noe Nittedal og Hakkadal fiskeforening for eget forgodtbefinnende kan ta fra deg - selv om de sikkert skulle ønske at de kunne.

Nå skriver jeg altså ikke dette for å forsøke å presse deg til å ta en padletur i dette området. Men det kan være greit å vite hvilken rett du etter loven har og hva Nittedal og Hakkadal firskeforening faktisk tar i fra deg. Mitt råd ved en senere anledning er å bare gi dem det døve øret og gå videre. Men husk å tørke eller desinfisere båt og utstyr først hvis det er fare for smitteoverføring fra annet vassdrag. Akkurat dette gjelder forøvrig alle vann og vassdrag i hele Norge.

My 2 ¢

zimwalker skrev (På 22.9.2024 den 21.17):

Var der jeg også leste dette.
 

Jo, men ikke alltid lover følges, se feks: https://randulfvalle.no/bli-patreon/.  Men mulig Patreon ikke anses som en nettbutikk i så måte, men "randulfvalle.no" gjør nok det

Det er vel patreon.com som står for leveransen av tjenesten, og de regnes antakelig ikke for å være en norsk nettbutikk fordi de retter seg mot et verdensmarked. Du kan riktignok gå til patreon.no og blir videresendt til patreon.com med norsk språkdrakt, så de er vel kanskje i en gråsone. På randulfvalle.no står det i det minste +VAT (og man må da vite at VAT er det samme som moms), så han er nesten i mål. Man må bare huske å gange den oppgitte prisen med 1,25.

Enig i at utenlandske nettbutikker som opptrer som norske butikker (altså at det ser ut som en helnorsk nettbutikk) ofte ikke følger norsk lovgivning. De fleste jeg har vært borte i har en lenke til betalings-/leveransebetingelser der det framgår at man må påregne lokale avgifter (skatt, toll, fortollingsgebyrer...). Det kan være lurt å sjekke om man er i tvil. Verst synes jeg det har vært med transportfirmaer (spesielt DHL, men det har blitt bedre) der man plutselig får både fratkostnader og andre avgifter som man ikke har blitt opplyst om på forhånd. Det verste jeg har vært borte i var når DHL hadde beregnet utleggsgebyr for ei bok jeg bestilte fra Sverige. Utleggsgebyr er noe man betaler til DHL forde de legger ut for moms, toll etc. og så krever det tilbake fra deg. Men så er det jo ikke hverken moms eller toll på bøker, så jeg ringte sjefen på DHL på Skedsmokorset og spurte hvorfor de tok et utleggsgebyr for et utlegg de ikke hadde. De svarte da at det var et gebyr de tok fordi de ikke kunne ta utleggsgebyr. (en annen sak er at de opererte med rampegebyr og diverse andre gebyrer, noe jeg regner under kategorien blodsugergebyrer, men det har bedret seg betraktelig i de senere årene så vidt jeg kan se).

Forresten: Bjertnessjøen er vel drikkevannskilde med forbud for bruk av båt og telting nærmere enn 100 m. Det er dog tillatt å fiske der.

Nå har ikke jeg sett det skiltet, men jeg vet at det er ganske strengt med fiske fra båt på Romeriksåsene (kano, kajakk, packraft, bellyboat...). I noen vann er det dog tillatt å fiske fra båt, for eksempel i Råbjørn som du nevnte at det ikke skulle være tillatt med båt. Jeg har aldri hørt at det ikke er tillatt å ferdes på vann og vassdrag i båt uten motor. Jeg har heller ikke sett noen sted at grunneier kan nekte slik ferdsel. Det finnes dog områder med egne forskrifter, men de er jo for det første ikke laget av grunneier og for det andre vet jeg ikke om noen som hindrer ferdsel med båt på Romeriksåsene.

Loven sier også ganske klart at ferdsel i båt (kano, etc) uten motor er fritt fram i utmark, så jeg ville personlig bare viftet bort personer som hevder at de har rett til å nekte ferdsel på vann og vassdrag med mindre de kan vise til en forskrift for det området de nekter ferdselen i. Skogeier Fernleys private meninger er ikke å regne for en slik forskrift.

Hvis du går inn på lenken "Salgs- og leveringsbetingelser" nederst til venstre på siden der abonementsprisene står vil du se at det under overskriften "1. Betaling" står at "Alle oppgitte priser inkluderer mva."

Dette er også lovpålagt i nettbutikker som retter seg mot det norske privatkunde-markedet (dvs. framstår som en nettbutikk eller nettbutikk rettet mot norske kunder). Jeg har handlet på garmin.no (som  blir videresendt til  www.garmin.com/nb-NO/) flere ganger og har aldri opplevd at det har blitt lagt til moms på de oppgitte prisene.

Når det gjelder det andre spørsmålet ditt er jeg usikker siden jeg aldri har benyttet meg av abonnementet som kan suspenderes i perioder, men slik jeg tolker det som står på nettsiden er det hvis du sier opp abonnementet og ønsker å tegne det på nytt at du må betale de 525,- kronene. Jeg har alltid tolket suspenderingen som en tjeneste under det spesifikke abonnementet og at dette ikke har noe med oppsigelse av abonnementet å gjøre. Altså at du fremdeles abonnerer, men ikke kan bruke inReachen mens den er suspendert mot at du slipper å betale for perioden den er suspendert. Men dette vet jeg altså ikke.

My 2 ¢

Tessatroll skrev (52 minutter siden):

men er ikkje samd i at det alltid er så enkelt.

Hvis jeg skrev (på eller mellom linjene) at det alltid er enkelt, så er jeg nok ikke enig med meg selv i det 😊 Nei, det er ikke alltid enkelt. Det gjelder forøvrig veldig mange ting i livet - for ikke å si selve livet selv. En østerriksk forfatter (S. Zweig) skal ha sagt at "Ingenting er mer skadelig for et åndsmenneske enn mangelen på motstand." Han skal også ha sagt at "det er illusjonen som skaper lykke, ikke realitetene." Det er kanskje noe i det...

Tessatroll skrev (2 timer siden):

Forøvrig har eg ikkje tenkt å venje meg til støy på tur i fjellet, ei heller overdreven lysforureining. Då skal eg heller bruke litt energi på å protestere, klage og følgje med på utbygging.

Jeg tror kanskje vi snakker om to forskjellige ting, det å venne seg til og det å akseptere. Jeg mener også at man ikke skal akseptere en utvikling som man ikke er enig i, men forsøke å påvirke utviklingen i den grad man er i stand til å påvirke den. Å venne seg til handler mer om ens egen psykiske helse. Hvis man skal irritere seg, hisse seg opp, føle sorg, på en negativ måte ta inn over seg hver gang et fly passerer, eller en bil passerer, eller enhver vinnmølle man får øye på i et vakkert landskap, så vi det i hvert fall for min del gå veldig ut over gleden ved livet. Jeg må gi litt f... og rett og slett venne meg til å overse det.

Tessatroll skrev (2 timer siden):

Har ei vennine som budde på Jessheim i mange år. Ho vart aldri van med støyen.

Uten at jeg kjenner til din venninne, hvordan hun opplevde det og hennes situasjon, så tenker jeg at man kanskje burde ha forsøkt å gjøre noe med situasjonen hvis hun ble plaget av den (sikkert enklere sagt en gjort når man er avhengig av jobb, familie og annet). Å plages og irriteres hjelper i hvert fall ikke mot hverken flystøyen, antall flyginger pr dag eller plasseringen av flyplassen. Man kan selvsagt jobbe for å forsøke å få folk til å avstå fra å bruke fly, men det vil neppe få noen særlig innvirkning på den akutte situasjonen man opplever. Klarer man å venne seg til støyen (overse den) har man i hvert fall en litt bedre hverdag.

Men ellers veldig enig i det du skriver. Jeg har selv ganske sterke meninger om "forurensing" av forskjellige slag, men klarer fint hver morgen å nyte morgenbadet i tjernet en kilometer inne i skogen her selv om det går haugevis av fly over hodet hele tiden på morgenen. Jeg tar til og med avisen og en liten thermoskopp med kaffe med på solrike dager. Og når avisen er lest studerer jeg heller fugler (spesielt mye korsnebber i dette området), blomster (faktisk en god del blomstrende blomster selv nå i september, mye svever, føllblom og småsmelle) og insektene (masse flotte øyenstikkere ved tjernet for tiden, blågrønnlibelle og faktisk også blåvingevannymfe som sjelden finnes i stillestående tjern) i stedet for å hytte med neven mot de tusener av flypassasjerer som svever over hodet mens jeg koser meg. Jeg lar dem ikke ta fra meg roen, gleden og naturopplevelsen - selv om jeg gjerne så at de hold på en helt annen plass. Det samme gjelder hjortelusfluene (HLF som en kammerat kaller dem). Jeg har plukket 5 stk av meg etter at jeg kom hjem, den siste nå mens jeg skrev dette. Og så var det en da jeg sto opp o morges, en som nok satt igjen fra i går. Finner sikkert flere etter hvert. Det er sånn det bare er.

;-)

Jeg bor rett under innflyginga fra syd til Gardermoen. Flyene ligger typisk fra 1000 til 2000 meters høyde når de passerer. Det er ingen problemer å høre dem (😁). Husk på det neste gang du flyr til Syden for å slappe av fra kjas og mas. Det er noen som betaler i støy for det. Det er forøvrig adskillig verre lenger nord mot Gardermoen. Her er det ikke verre enn at man venner seg til det. Spesielt fordi vi bor på ett av de svært få stedene rundt her der vi relativt sjelden hører noe til E6-en som ikke er veldig langt unna. Dermed er det flystøyen som er støy her. I rushflygingen er det gjerne 3 fly annethvert minutt. I andre perioder er det helt stille (mens jeg har skrevet det over her har det for eksempel passert 3 fly).

Så er jeg så heldig at jeg har ei hytte halvannen time unna i et område der det er veldig stille. Det hender det går et fly over, men da i 5 km høyde og oppover. Det hender vi kan høre dem, men det er ikke mange flyene som går forbi akkurat disse områdene. Så her er det øredøvende stille for å si det sånn, med mindre vinden suser i furukronene og storlomen roper ute på vannet da, eller tranene og gjessene synger, råbukken bjeffer eller uglene roper. På lørdag trakk tranene rett over hytta, formodentlig mot Hornborgasjön i Sverige som neste rasteplass. Det går fint å venne seg til dette også. Og selv om det kan være mye lyd synes jeg ikke det kan karakteriseres som støy. Mørkt er det også. Så mørkt at man fint ser melkeveien og masse stjerner på den tida av året det blir mørkt nok. Jeg så for eksempel fint melkeveien i forrige uke. Det kan bli så mørkt en vinternatt at jeg ikke ser hendene mine en gang.

Akkurat hva som oppfattes av den enkelte som støy tror jeg varierer veldig. Det som er viktig er å ikke bli opphengt i det. Det er da man blir plaget. Det er litt som med plagene som kommer med alderen (jeg er 65 og har fått noen av dem etter hvert - og flere blir det nok med tiden). Man må rett og slett bare venne seg til dem (men kanskje få fastlegen til å uttale seg om dem før man slår seg til ro).

Personlig synes jeg disse bretteskjermene er for vaglete og lett blir blåst over ende (man bruker den jo når det er vind, eller?).

Etter at det fulgte med en vindskjerm av tykk aluminiumsfolie med et bruktkjøp på finn som jeg dermed fikk testet har jeg gått helt og holdent over til dette. Jeg mener det er MSR sin jeg har, men her finnes det flere merker og de fleste er betydelig billigere enn MSR sin. Jeg har også laget vindskjerm selv av aluminiumsformer, slike som det kommer matvarer i. Det største av disse er store nok til at man kan klippe ut ei fin remse til vindskjerm. Man får vel også kjøpt slike former på flere matbutikker mener jeg å ha sett.

Jeg synes aluminiumen holder greit til tross for at jeg bretter dem sammen når de pakkes. Jeg har til gode å ha måttet kaste en fordi den gikk av, og da snakker vi flere års bruk. Man kan også rulle den rundt noe i stedet for å brette om man er redd for at den skal gå i stykker over tid.

My two cents.

Jeg hadde en som jeg har solgt siden jeg har for mange brennere og noen blir dermed sjelden brukt.

Den fungerer etter hensikten. Jeg har testet den med både kvist, rødspritbrenner og gassbrenner. Rødsprit (Trangia-brenner) og gass (Trangia gassbrenner) fungerer veldig bra. Som kvistbrenner er den litt liten synes jeg, noe som fører til at den må mates med ny kvist hele tiden.  Men synes man det er greit så fungerer det fint. Man har jo kanskje ikke så mye annet å ta seg til når man skal koke seg en kopp kaffe. Lager man et fakkebål (aka. "Swedish torch") slipper man å gjete bålet, men må bruke tid på forberedelser i stedet da. Det fungerer forøvrig veldig bra. Det fungerer også ganske bra å mate med fingertykke kvister som står oppreist. Jeg har da pakket den full med kvister som rekker akkurat opp til kanten og fyrer et lite bål på toppen. Det fungerer omtrent som et fakkelbål.

Det som kanskje er det største minuset er at den ikke kan plasseres hvor som helst siden den har veldig spinkle ben og er veldig liten. Man må altså ha et stødig underlag, helst en planke eller en flat stein, også når man bruker "X-boksen" som underlag (jeg hadde det også). Selve brenneren står jo greit nok, men når man plasserer en kjele med en halv kg vann eller mer oppå blir det fort litt vaglete synes jeg. Men har man et ordentlig fast underlag står den stødig nok.

Det største plusset er jo vekta og fleksibiliteten. Så får man veie for og imot.

Jeg har også Trangia triangle og synes den fungerer bra. Ulempen i forhold til Nanoen er jo at den ikke kan brukes som kvistbrenner. Men trianglet står mye stødigere enn nanoen synes jeg. Jeg har modifisert litt for å kunne bruke kjele med liten diameter (se bildet). Den gjør også at stekepanna står mye stødigere og ikke vipper så lett når man driver på oppi der.

My two cents.

Firebox Nano med X-box.

Trangia triangle med ekstra kjelestøtte for små kjeler.

Håkan S skrev (27 minutter siden):

men man dricker ju ej mjölken på tur som hemma

Joda, det gjør i hvert fall jeg. Men jeg lar den alltid stå minst to timer før jeg drikker den (og rister litt av og til den første halvtimen). Da smaker den mye bedre. Jo lenger den står (innen visse grenser selvsagt), jo mer likt vanlig melk smaker den synes jeg. Når jeg er på tur og det ikke er for varmt om natten, pleier jeg gjerne å blande den ut om kvelden og lar den stå så kjølig som mulig over natta. Jeg har for eksempel gravd flaska ned i ei myr for å holde den kjølig, eller lagt den i kjølig vann/elv, eller bare på en kjølig plass hvis det ikke er for varmt i lufta om natta. Så drikker jeg den om morgenen til frokost. Hvis jeg skal gå lenge drikker jeg gjerne en hel liter til frokost, enten jeg har brødmat (som jeg helst vil ha) eller grøt til frokost (til frokostblanding bruker jeg noe i blandingen og drikker resten). På den måten får jeg fylt opp godt med væske før jeg starter å gå. Og frokostspising er helst noe av det siste jeg gjør før jeg starter å gå.

haugoy skrev (2 timer siden):

Usikker på hvor sammenlignbart det er, men marktrykk har mye å si. Og elsykler er tyngre. 

Elsykler er jevnt over tyngre, men jeg som en gang veide på 120 kg var også tyngre enn en spjæling på 65 kg. Jeg kan ikke se at akkurat de få kiloene en elsykkel veier mer enn en vanlig sykkel skulle være særlig utslagsgivende for slitasjen. Derimot tror jeg nok at fler sykler mer og lengre med elsykkel.

Droppen skrev (11 timer siden):

Ganske forskjellig fra mine erfaringer både som turgåer, jogger og syklist i skogen. Har til gode å møte en syklist på sti som ikke tar hensyn enten jeg kommer til fots eller på sykkel.

Jeg har samme erfaring som deg. De aller fleste smiler og hilser.

For det første er det ikke snakk om at elsykkel skal bli forbudt. Det er snakk om at man skal fjerne det unntaket man la inn i motorferdselsloven for bruk av elsykkel også utenfor vei og opparbeidet turvei (altså sykling på sti). Kommune og grunneier beholder akkurat samme mulighet som de har i dag til å endre på dette hvis de ønsker det. Denne muligheten har de alltid hatt. Det at kommunene aldri har lagt inn forbud mot elsykling gir nok en pekepinn på hvordan de stiller seg og at de nok vil ønske å åpne opp der det er strør ønsker om det fra friluftslivets side)

Argumentasjon for å gi generell tillatelse i utmark kun på veier og turveier og ikke utenfor er blant annet at man ønsker å demme opp for en antatt kraftig økning i bruk av elsykkel på stier i utmark, kanskje særlig med tanke på den kraftige veksten vi har sett i friluftslivturtisme de siste årene. Når halve verden får opp øynene for at man kan sykle på elsykkel over Hardangervidda og i andre spektakulære områder av norsk natur er det kanskje litt lurt å tenke litt føre var. Moderne elsykler gjør sykling i norsk natur mye mer tilgjengelig. Det er altså ikke at de enkelte elsykkel utgjør mer slitasje på en gitt strekning enn en vanlig tråsykkel (det gjør de ikke i følge undersøkelser) , men at det potensielt fører til en mangedobling av antall sykler på den samme strekningen. Dermed øker slitasjen totalt på strekningen.

Jeg må jo spørre meg hvorfor man er så gira på at det skal være tillatt med elsykkel på stiene når man jo kan bruke en vanlig sykkel i stedet. Er det ikke nettopp fordi man da gjerne vil sykle både mer og lengre? Ja, hvorfor kjøpe en dyr elsykkel hvis en standard og mye billigere tråsykkel hadde vært like greit... (uten at jeg nå har gitt uttrykk for hva jeg skal mene, bare så det er sagt)

Jeg foreslår å lese NOUen jeg lenket til for å forstå argumentasjonen som ligger bak. Og det er altså ikke et forbud det er snakk om. Det er å fjerne litt av det eksisterende unntaket til det eksisterende forbud om motorferdsel i utmark som ligger i paragraf 2a i motorferdselforskriften (og ja, alle elsykler er og har alltid vært motorkjøretøy). Den blir da faktisk slik det opprinnelig forslaget var til dette unntaket når det ble innført i 2017. Før 2017 var det helt forbudt med elsykkel i utmark på linje med for eksempel bil, fly og motorsykkel.

MT 2 ¢

Når jeg forsøker å søke etter informasjon virker det som at man avkreves bevis for desinfeksjon når man kjøper fiskekort. Det virket ikke som at de har klart å forestille seg at man faktisk kan tenke seg å padle med elva uten å fiske. Det er sikkert over middels interesserte fiskere (jeg har aldri møtt eller hørt om en laksefisker som ikke er en skikkelig nerdete fiskerboms) som har laget reglene. Å padle uten krok etter båten??? Hallo — kan man puste uten luft?

For å kunne danne seg en mening om hva saken gjelder og hvilke vurderinger som er foretatt kan det muligens være av interesse å lese utvalgets vurderinger og konklusjon. Elsykkel omtales i kapittel 24:

https://www.regjeringen.no/contentassets/6643b7714a0f45b3837e6e014599116e/no/pdfs/nou202420240010000dddpdfs.pdf

Det finnes flere pålegg en smøreost som holder lenge på tur. Fenalår er et eksempel, kuvertpakniger med leverpostei eller makrell i tomat er to andre eksempler. Syltetøy også. Ta en runde i en velasortert matbutikk, så finner du mer.

Når det gjelder brødmat har det jo litt å si hvor lang turen er. Det går helt greit med grovbrød opptil ei uke hvis du passer på å velge et som er litt saftig og ikke tørker ut så lett. Det beste er å bake selv. Eltefrie brød pleier å være et bra alternativ, og et brød der man erstatter en god del av melet med moste kokte poteter ("potetbrød", en del arbeid, men veldig saftig og godt).

På lengre turer er lefser, lomper og tilsvarende mulige alternativer, og selvfølgelig knekkebrød og kjeks.

Har du vakuumpakker med mulighet for manuell betjening vil også det kunne forlenge varigheten av myke bakevarer. Man suger da ut luften til rett før det punktet hvor ting begynner å klemmes flatt. Selv har jeg brukt det på polarbrød med veldig bra resultat. Det virket nærmest helt ferskt selv etter mer enn ei uke. Kanskje det er verdt å prøve på ferdig oppskjærte brødskiver (uten pålegget da).

My 2 ¢