bakke43

Det er de fineste steinpartiklene i brevannet (silt) som gir den blågrønne fargen. Du finner forresten samme farge på vannet i fjorder og langs kysten når det er algeoppblomstring på forsommeren. Hvorfor partiklene gir akkurat denne fargen, vet jeg ikke, men må jo ha å gjøre med hvilke farger som blir absorbert av partiklene.

Når det gjelder kulden, er det soveposen og underlaget som avgjør. Ellers er det greitt å sove med en behagelig lue på, og armene nede i posen. Myggens tilstedeværelse må du tåle, men dersom du smører ansiktet med myggmiddel, stikker den ikke, og da gjør det ikke noe. Men du må være beskyttet mot evt. regn. Derfor er en tynn presenning som du spenner opp som et skråtak nødvendig. Den må ha festpunkter i hjørnene, som et minimum. Med snorer til feste. Jeg har i alle år brukt en selvgjort en av tynt regntøystoff (180 gram). Størrelse 230 cm x 120 cm. Men Fjellduken er sikkert et godt alternativ. Plasser soveplassen slik at skråtaket åpner seg i le i forhold til vinden. Bruk gjerne terrengformasjonen til hjelp her, altså finn et sted i le. Er været trygt, kan du kutte ut skråtaket, men vær klar over at det beskytter mot duggfall på morgenen. Det er alltid morgentimene som er kaldest. Det er flott, og også praktisk, å klare seg uten teltet. Kjekkere å våkne om morgenen og kunne nyte utsikten fra soveposen uten å måtte se den gjennom en teltflik. Og selvsagt en lettere sekk.