Morten Gjerde

Sparktur til Kolsjø - Lille Nyttårsaften 2016

Audun ringte meg i går og spør: Har du spark... Jeg må dra litt på det... tja, kanskje? Jeg må sjekke. -Om du ikke har fortsetter han, så kan du låne av meg, for jeg vil ha deg med på sparktur på Kolsjø i morgen!

Slik ble det. Når jeg fikk sjekket min egen spark viste deg seg at den hadde frosset fast i isen bak uthuset. Jeg forsøkte selvsagt å få den løs, men det endte i katastrofe. Den knakk i det ene trestaget som går frem til meia... vel, da ble det å låne!

Bildet over er ved veis ende rett ved "Kolsjø-hytta" til Sølverket. (Statskog) - ei hytte som forøvrig er til utleie for almenheten. Vi var selvsagt ikke hundre prosent sikre på isforholdene så vi utstyrte oss med ispigger rundt halsen, med kasteline i sekken og med is-bor for sikker verifisering. Vi startet med å borre ca 15 meter fra land, her var det 30 cm... så litt lenger ut, rundt 50 meter fra land kanskje, her målte vi 40 cm. Vi så også en del sorte flekker så vi boret like så godt opp en av disse også og også der målte vi 40 cm is. Da følte vi oss klare for den store is-ekspedisjonen i 2016.

Når det nå engang er slike merkelige vær og føreforhold så må man finne nye varianter av det enkle friluftslivet. Det er spennende å finne på nye måter å nyte naturen på og det er viktig å finne de små gledene ved det å være ute i den frie natur. Jeg har alltid vært tilhenger av det enkle. Man trenger ikke det dyreste utstyret eller de lengste turene, ofte er det gode løsninger rett i nærområdene. - Som her på Kolsjø om du bor i Kongsberg eller Notodden området. 

Litt glatt for hundene var det, men de klarte seg overraskende bra. Vi gutta hadde tatt på oss brodder og det var nok aldeles nødvendig. Det gjorde i alle fall at du slapp å ramle, noe som ikke hadde vært like kult med tanke på at det lå en fin hinne med overvann stort sett over hele vannet. Det var tross alt + 7.5 grader i lufta, så da er litt overvann uunngåelig. Med hensyn på hundene så dro vi ikke så forferdelig langt avgårde. Vi krysset vannet og siktet oss inn på en plass der vi så det var noen gamle stubber og noe nedfall i vannkanten, da med tanke på å finne litt ved til en liten flamme. Vi hadde jo tatt med noen solide pølser til bålkosen. Tross alt så handler friluftslivet om å nyte dagen ute i det fri...

Her er rasteplassen avmerket og koordinatene til høyre...

Her blei det bålkos med nydelig lukt av tyri-ved og pølser med lompe. Termosen var full av varm solbærtoddy, Audun hadde kaffe og en melkesjokoladebit ble også funnet fra forrige tur lengst ned i sekken. Kan man ha det bedre? I dagens verden er man jo også tilgjengelig over alt, så vi sendte et par direktesendinger på facebook til venner og kjente underveis og fra rasten. Audun hadde tatt med reinsdyr-skinn så vi breiet oss noe aldeles der vi nøt stillheten. Her inne var det helt stille, bare brutt av svisjelydene fra en og annen skøyteløper som for att og fram på andre siden av vannet.

Audun ligger rett ut mens han røyker og sjekker siste meldinger fra omverdenen... ikke burde han røyke og mobilen burde kunne få fred når man er på tur, men hvordan er ikke verden blitt? Så slik er det med den saken!!!

Tyri både lukter og brenner godt...

Audun og fuglebikkja nyter livet. Bildet taler vel for seg...

Nå er vi på hjemveien etter andre runde... da jeg hadde glemt igjen is-piggene jeg hadde lånt av Audun, så satte vi bikkjene i bilen sammen med sekkene våre og så tok vi en rask tur tilbake over isen for å hente piggene. Det ble litt høyere puls på den siste etappen og det ga oss muligheten til en ekstra runde rundt noen øyer før vi rundet tilbake til bilen. Nå hadde det mørknet betraktelig og vi fikk med oss solnedgangen over Kolsjø denne nest siste dagen av 2016.

Takk for et flott initiativ Audun og for nok en strålende dag ute i friluft.