pb

OBS: Bildet er paa 2.3 MB, min nettleser tar dette dårlig.. Det er kanskje lettest å laste ned bildet dersom man vil ta en titt.. Petter

2. juledag tok jeg dette panoramabildet fra en lokal (1072m) topp i Lillehammer Vestfjell. Foruten en hel del andre fjell kan en se over 20 2000 meter topper (de fleste er navnsatt på bildet). Ikke verst ?? Se: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/Aaltjern/230-239_anno_web.jpg Vær oppmerksom på at filen er relativt stor ! Petter

Ang. PF til Galdhopiggen, den er 2372 mao under 2400, sadel ligger borte ved kanalene mellom ostersjoen og volga/nordishavet.. Petter

Morten, du har helt rett i dette og en forklaring på hvordan dette vanligvis gjøres er på sin plass. Basert på topografiske kart er høyden på toppen som regel kjent til nærmeste meter. Det er verre med skaret som definerer PF. Slike finnes også av og til på nærmeste meter på endel utenlandske kart, skjelden på norske. Det er da vanlig å interpolere mellom de to aktuelle høydekoter, er ekvidistansen feks. 20 meter, så velger man 10 metern imellom som et beste estimat for skaret og beregner PF som da vil ha en usikkerhet pp 10 meter, gitt at toppen er sikker. En topp uten høyde vil måtte behandles på samme måte. I Norge kan man imidlertid finne mange skar på økonomisk kartverk som har 5 meter ekvidistanse, Dette fordi skar i større grad enn topper ofte finnes i daler, nær bebyggelse, der en vei går etc. I så fall er det greitt å interpolere 2 meter ned fra siste 5 meter kote. PF kan da være inntil 3 meter høyere og i verste fall evt. 2 meter mindre. Det er greitt å dokumentere dette, slik du vil se dersom du feks. sjekker Rondeslottet på min liste over fjell med høy primærfaktor i Norge. Rondeslottet 2178 meter har primærfaktor 1229 meter (nummer 20 i Norge), dersom man klikker på dette fjellet kan man lese: "Saddle: Is on Fokstumyra at 950 meter if interpolated from the 20 meter contour map. This is near Hwy. E-6 between Dombås and Hjerkin. A closer examination on the 5 meter contours shows Horrtjern at 945.5 meter draining north, it is further fed from as small pond at 948.5 meter further south on Langmyren. The 950 contour goes through this meadow as two parallel lines, we therefore conclude that the saddle is 949 meter." I dette tilfellet var det mulig å bli enda mer presis ved hjelp av å studere vann og hvor små bekker rant. Poenget er at man gjør så godt man kan og fortrinnsvis dokumenterer hvilken fremgangsmåte man benytter. Mer nøyaktige data som blir kjent senere kan da brukes til å justere tallene. Det pågår om dagen et prosjekt for å bestemme de omlag 1500 høyeste PF fjell i verden, her brukes folk og ressurser via internet, lokale kart, pluss RADAR data fra Space Shuttle (STRM data) som faktisk har den egenskap at de ofte er meget nøyaktige på pass noe mindre nøyaktig på (spisse) topper. Petter

Hei igjen, En kjapp titt hjelper deg med disse: Spåtind 479 Høgevarde 209 Knutshøi 427 Bitihorn 512 Petter

Hei Lyngve, Bra tiltak å registrere primærfaktorer. Som du sikkert vet har jeg laget en liste over alle fjell i Norge med pf > 600 meter. Du burde derfor sjekke Midtstolhyrna, 1771, pf der er 501 meter, ikke 600. Du finner endel lister over pf dersom du kikker paa kategorien M711 Maps, paa min hovedliste over diverse pf og hoydelister. Dessverre langt fra komplett. PF regnes til ISBRE dersom det ligger en slik i aktuell sadel, dette kan selvsagt medfoere at PF varierer dersom isbreen vokser/smelter, men det er temmelig analogt med aa regne hoyden paa topper til hoyeste punkt selv om det ligger en iskappe paa toppen. (dvs. med is..) Matterhorn har PF 1031, Du finner de 100 høyeste pf i Europa under min liste Europa, alle disse har pf omkring 1500 m eller mer. Ellers er det en imponerende liste fjell du har vært innom !! Hilsen Petter

Vel, siden "noen" allerede har pekt paa tema med primaerfaktor. Dere finner komplette lister over fjell ordnet etter synkende primaerfaktor paa http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/mountain-lists.html (WEB er nede denne weekend, boer vaere oppe paa mandag) 1. De 50 "fineste" i verden 2. De 100 "fineste" i Europa 3. De 100 "fineste" i Norge 4. De 100 'fineste" i henholdsvis Sor - og Nord-Norge Det er 85 topper i Norge med primaerfaktor over 1000 meter det er omlag 600 topper i Norge (litt faerre) med primaerfaktor over 600 meter det er omlag 1500 topper i Verden med primaerfaktor over 1500 meter. Ting som taler "for" aa samle paa fjell med hoy primaerfaktor: 1. Den brukes jo til aa definere hva som er "et fjell" i utgangspunktet, mao. et objektivt maal paa hvor HOYT noe rager opp over omgivelsene. 2. Jeg begynte for alvor aa like dette maalet i Colorado, mens jeg samlet fjell over 14.000 fot, der er det 3000 km til naermeste hav, saa hvor hoyt man er 'over havet' synes paa mange maater meningsloest. Det er mer interessant hvor hoyt man er over omgivelsene.. 3. Mange fjell "kan ha god utsikt", Fjell med hoy primaerfaktor er garantert aa ha god utsikt (saalenge vaeret ikke slaar seg vrangt..) 4. De hoyeste fjellene i et land er ofte samlet i ett eller noen faa omraader jfr. Jotunheimen (ikke ett vondt ord sagt om stedet!!), Fjell med hoy primaerfaktor er ofte mer spredd ut over stoerre omraader. Man kommer med andre ord mer rundt i Norge, Europa, Verden, etc.. 5. Fjell med hoy primaerfaktor kommer i alle mulige utgaver, lette, vanskelige, lett tilgjengelig, ikke saa lett tilgjengelig (feks. Gunnbjornsfjell paa Gronland), hoye, og ikke saa hoye, mao. stor variasjon. De har likevel det til felles at de som regel representerer en GOD TUR, man maa som oftest gaa flere vertikale meter opp enn primaerfaktoren, dvs. hvert enkelt fjell representerer en fin tur, det er ikke lett aa raske med seg en hel rekke, for eksempel paa en dag. God Tur ! Petter

Hei Gard, Jeg er "kompisen" som Arnt referer til. Ta en kikk paa min lille rapport fra Colac. Jeg nevner to boeker som er gode referanser med baade beskrivelser og gradering av vansker. Ta ogsaa en titt paa bildene. Som du ser hadde jeg med meg gutten min paa 15, han synes dette var spennende og goy.. Til dine spoersmaal: 1) Man bruker ikke guide. 2) Du maa ha en klatresele og vaere fortrolig med hvordan du bruker denne. Du boer ogsaa kjope deg en klatrehjelm, da stein (ovenfra) kan skje her som andre steder, men spesielt fordi det kan vaere folk over deg paa en rute som sender noe nedover. 3) Du maa kjope deg et "Via ferrata kit", best aa kjope i Dolomittene. Dette bestaar av et kort (dynamisk) tau med to selv-lukkende karabinere, samt en friksjonsbrems som bare vil tre i funksjon ved evt. betydelige fall. (For aa hindre braastopp som baade kan skade deg og verre rykke ut Via-Ferrata forankringer i fjellet) Se noen av bildene, saa ser du hvorledes et slikt "kit" ser ut og brukes. 4) Man boer ikke ha (akutt) hoydeskrekk, evt. vaere innstilt paa aa bli kurert for denne rimelig raskt. 5) Du behover i prinsippet ikke klatre-erfaring, men det skader ikke om man har "krabbet litt rundt" i smaabratt terreng tidligere. Rimlig form er ikke dumt. 6) Det finnes klassifiseringer av Via ferrata ruter, som baade ser paa teknisk vanskelighet og "committment".. Begynn med noe enkelt, de enkleste rutene er ikke annet enn en sti med litt wire her og der. De mest krevende er definitivt bratte og luftige.. 7) Via ferrata ble opprinnelig i stor grad konstruert under 1. verdenskrig for aa sikre transport og bevegelse av soldater/utstyr i bratt terreng. Idag vedlikeholdes de av den italienske alpin klubben, de fleste gaar IKKE til topper, men mellom hytter og ofte mer paa tvers enn opp. Colac, var i saa maate et unntak. Ta kontakt dersom du lurer paa noe mer spesifikt..

Jeg har akkurat vaert paa Finsteraarhorn, 4274m. Dette fjellet har hoyest primaerfaktor i Sveits. Rapport paa: www.ii.uib.no/~petter/mountains.html#finster Turen kan anbefales!

Har nylig returnert fra en privat tur til Elbrus. Rapport og bilder paa: www.ii.uib.no/~petter/mountains.html under Elbrus.

Hei, akkurat returnert etter fin tur til Spanias høyeste topp (fastlandet). Til tross for råd fra "lokal ekspertise", var det et STORT feilgrep ikke å ha med ski. Det er godt med snø over 2000 meter. Vi (min 14 åring og jeg) gikk fra 1800 meter på sydryggen til toppen på omlag 6.5 timer. Det ble tungt til fots i såpass mye snø, og med skare som bare stedvis bar. En mer fullstendig rapport pluss bilder kommer i løpet av julen på min fjellside.. Fjellet er bratt mot nord, mens sydryggen er meget slak. ikke umulig. En slakere rute fra vest vil holde syd for toppen og komme opp på sydryggen før det aller siste stykket. Petter

Hei, så innlegget ditt om Mulachen i Spania. Jeg har tenkt meg opp der den 20/12, sammen med min gutt på 14. Vi går fra syd da vi har hørt at det ikke er like greitt fra ski-stedet på denne tiden av året. Ingen ski, men en øks og stegjern, skal visst være endel is på ryggen. Jeg kan sende deg en liten beskrivelse av forholdene når jeg kommer hjem rett før jul.. Hilsen pb (petter)

Hei, dette kommer kanskje sent, men la gaa: Var paa toppen ifjor helt i slutten av september, vi hadde mye (opptil en meter) sne, men fant en meget bra rute som er beskrevet paa min WEB side. Beste "base camp" for denne ruten er oppaa Dumho saa naer der ryggen mot Skardstind smalner av som mulig (der vi slo leir) Ruten krever litt lett "klyving", men ikke bruk av sikring/tau etc. Anbefales, er antagelig ikke mulig aa finne en teknisk enklere rute.. God tur !! Petter