drogin

Som regel klarer den å holde seg. Den tisser ikke konsekvent inne, men noen ganger skjer det helt ut av det blå. f.eks 15 minutter etter å ha vært ute på tur. Det kan jo være flere årsaker til det. Mer enn bare sykdom eller å vente for lenge med tur. Det kan være trass/opponering, uhell, opphisselse/annet. Når hun var på besøk i min leilighet skjedde det f.eks kort tid etter å ha vært på tur. Antakeligvis var det dette med ny leilighet som gjorde at hun tisset inne rett etter å ha vært på tur. Dessverre tok jeg henne ikke på fersken, så kunne ikke korrigere det. Oppdaget dammen på den harde måten. *plump* Jeg synes jeg har lært veldig mye nyttig på kursene og av filosofien. Det er mange ting jeg nå trener positivt(og som funker), som jeg før ville gjort mer brutalt. Det jeg stiller meg skeptisk til er det at man må gå "all in", og aldri kunne kjefte eller bruke fysisk makt på hunden(uten at den skal kastes, sparkes, slåes, klypes eller utsettes for noen form for smerte). Det at "alle som ikke gjør som meg er dyremishandlere", og at "jeg har løsningen for alle hunder". Jeg er forøvrig også skeptisk til det å la det gå så langt at man løfter og fillerister bikkja.

Jeg opplever det nesten motsatt, at de som trener positivt er fordomsfulle mot de som trener tradisjonellt. At vi er dyremishandlere så og si. Kan bare snakke for hundene jeg har vært med, men de var glade og livlige som bare det. Og den de var aller mest glade i og gira på å treffe var fattern, som gav dem mest ris(og ros). Selv ingen av instruktørene på kurset klarte å få henne til å sitte på snø(hun liker det ikke, og velger det derfor ikke). Oppnår man det man vil, så er det jo topp med positiv innlæring, men dersom hunden velger å ikke lystre, så mener jeg man bør kunne bli hardere. Og det er vanskelig, for man kan jo alltid unnskylde hunden med at "akkurat denne settingen har vi visst ikke øvd på". Der mener jeg de ikke er så dumme som enkelte tror. Har man trent "hit" i et år og i div miljøer, så VET den hva du ber om men VELGER å ikke lystre. Instruktøren vår mente derimot at vi da bare måtte gjøre oss mer interessante enn den katta eller hunden på andre siden av veien

hehe, neida Med "kjefte" mener jeg (alt ettersom hvor mye krutt som trengs), scenarier som: "STOP!" "NEI!" "Nei! Fyyy" "Errrrp" "Fysj" "ØØØØØY!"(*brølelyd*) Evt kombinert med fysisk kontakt(ikke bank, men ting som å ta tak i halsbåndet, holde under kjeven, dytte den litt mot bakken etc). Fortrinnsvis bare et enkelt "Nei / Stop" selvfølgelig. Når det gjelder valper og tissing, så skrev jeg da at jeg mener valper utelukkende bør ha positiv innlæring? Tar gjerne innspill på det med å "kjefte"(si at det ikke er greit med en FY / FYSJ), om de tisser inne også når det er min feil. Det har skjedd et par ganger, og det føles skikkelig råttent av meg, og jeg gjør selvfølgelig ikke det med vilje - men årsaken til at jeg sier fra også da, er for å være konsistent.

Gode tips det. Mener selvfølgelig ikke at å kjefte eller straffe er noe mål i seg selv, hva som trengs er avhengig av hunden

Jeg vokste opp med 2 fuglehunder(irsksetter), og en oppdrettskennel(münsterländer+welsh springer), samt i tenårene og tidlig 20årene pass av et par fuglehunder(gordon), og fikk en del hundefilosofi gjennom oppvekst, familie og venner. Nå har jeg flyttet til Oslo, og dama har hund, som jeg har blitt med å oppdra, men har fått klar beskjed at det hovedsakelig er positiv innlæring som gjelder. Nesten alle på min alder(27) som jeg kjenner i Oslo vil kun ha positiv innlæring, og når jeg på diskusjon.no(et allmennforum hovedsakelig bosatt av folk fra storbyene med data-interesse), så slo samtlige av brukerne seg vrange og kalte meg nærmest et moster for å foreslå å bruke BÅDE gulrot og pisk. Min filosofi om hunder: Utelukkende positiv innlæring(godbiter og ros) så lenge den er valp Etterhvert som den blir eldre, kan ting den skal utføre innlæres ved godbiter og ros så lenge det fungerer(som å få den til å forstå hva "sitt" betyr. Nekter den konsekvent å sette seg kan den tvinges ned fysisk, og så roses). Når den har klart og forstått kommandoen på en 3-4 forskjellige settinger, kan jeg begynne å kjefte om den ikke følger ordre, samtidig som den får belønning når den lystrer. Når den begynner å bli eldre, begynne å kjefte på den og ta den ganske hardt(ta den i halsbåndet, presse den ned mot bakken, bruke kjeft etc(alt avhengig av situasjon selvfølgeig)), om den blir tatt på fersken i å gjøre ting som å tisse inne, eller biter(inkludert lekebiter) ved å lukke kjeven rundt et lem. Tissing inne straffes såppas konsekvent at den straffes selv om det var min egen feil(dvs ventet litt for lenge med å gå tur). Ved tissing inne skal straffen umiddelbart oppfølges med å ta den ut pronto asap, hvor tissing ute kan roses. Uønsket adferd (som å bykse mot andre hunder, bjeffing osv) slåes ned på som nevnt ovenfor personlig foretrekker jeg at kommandoer sies med normal(min stemme er naturlig ganske dyp) og bestemt stemme(men ikke sint), mens belønning selvfølgelig kan gå så høyt det stakkars stemmebåndet mitt makter. Dette gjorde meg altså til en dyremishandler. På hundeskolen dama går på lærer jeg derimot: Aldri kjefte på hunden om den gjør noe feil, om den ikke har lært hva den bør gjøre riktig. Å tisse inne skal man f.eks ikke kjefte, men heller bare utelukkende bære den ut,og SPESIELT ikke gi den kjeft om det var din egen feil at du ventet for lenge med å gå ut Kommandoer skal være "dullete" og lyde som ros, for at hunden skal synes det er gøy å adlyde Dersom hunden din bykser mot andre hunder når du passerer dem på tur, så kan du ikke kjefte på den - da er det du som hundeeier sin feil, som ikke har gjort deg spennende nok. Den eneste unskyldningen for å bruke kjeft(og da kun å snakke med litt morsk stemme), er om hunden glefser eller knurrer på deg, eller om den har lært en kommando i alle settinger på forhånd. F.eks må man først lære hunden å høre på deg istedenfor å løpe etter en annen hund, før du kan kjefte på den for å bykse etter den andre hunden. Dette til tross for at hunden din kan og utfører kommandoen når andre hunder ikke er i nærheten. Eksempel: Hunden vår nekter å sette seg ned i snøen, fordi den synes det er litt ubehagelig. Den setter seg ned hvor som helst(på stua, på gresset, på kjøpesenteret osv), men ikke på snøen. Den begynner å senke rumpa, men så spretter den opp igjen når den finner ut at det var litt ubehagelig. Her kan vi ifølge positiv innlæringsskolen ikke kjefte på bikkja, eller fysisk dytte hunden til den sitter på snøen(for å deretter belønne). Isteden har vi stått med godbit i time etter time uten resultat. Om hunden skal lære "sitt", men ikke vil sette seg til tross for bruk av godbit, så kan man ikke sette den i riktig posisjon med makt. Da skal man isteden prøve å stå med godbiten i hånda helt til hunden prøver alle posisjoner selv, eller tilfeldigvis setter seg, og da stå slik og vente i flere timer om nødvendig. Årsaken til at jeg spør her, er at alle kontakter jeg har nå i livet, alle hundeskoler jeg har vært borti, og forumet jeg postet på, mener at min måte å oppdra hunder på er helt forkastelig. Jeg begynner å få inntrykk av familien min og mine voksne bekjente fra barndommen var de eneste som gjorde dette og oppdro hundene feil. Og det gjør meg bekymret, for hunden til dama er ganske liten, og jeg ønsker å kjøpe meg en større hund(Alaskan malamute) om et par år. Og selv om den lille hunden dama har er helt håndterbar med oppdragelsen den har fått, så kan ikke en Malamute på 40-60kg det. Den kan rett og slett ikke lekebite, hoppe opp, storme mot alle bikkjer den møter på tur, nekte å sette seg ned om det er snø, eller la være å høre på meg om jeg ikke har en godbit i hånda. Jeg er ikke i tvil om at enkelte andre greier å oppdra enkelte hunder med utelukkende positiv innlæring, men jeg klarer ikke, og vil ikke ta kjangsen på det med en Malamute.