Gå til innhold
  • Bli medlem

Null

Aktiv medlem
  • Innlegg

    18
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Null

  1. Den 30. desember 2015 at 2.46, Øyvind Joppe Gutierrez Lindheim skrev:

    Hva var det som ikke funka med geiteskinn-hanskene fra Dickies?

  2. Jeg tenkte på app'en Basecamp fra Garmin ja :)

    og generelt litt kursing i praktisk bruk av GPS.

    egen Basecamp lager jeg jo ganske ofte, så det går greit :)

    jeg har bare alltid klart med med kart. Men ser nå at på mine lengre turer over flere døgn, i nye og ukjente områder, så er en GPS etterhvert et must mtp både sikkerhet og mtp generell assistanse. Min aksjonsradius har doblet seg minst, etter st jeg gikk over fra en mann med pulk, til en mann og to topptrente alaskahuskyer :) 

  3. Den 28. desember 2015 at 1.04, zimwalker skrev:

    Hvilket merke og ev. modell?  På bildet du postet ser en vel bare at de har Thinsulate fór og at de er laget av ekte hjorteskinn....(?)

    Med det samme: Noen som vet om det er andre enn Outnorth som selger Hestra i Norge? (Søkt på prisjakt, og ser der bare Outnorth som forhandler av de hanskene jeg har sett på, bl.a. "Fält Guide")

     

    Dickies:

    http://www.dickiesstore.co.uk/product/GL0200-dickies-lined-leather-work-gloves

     

    Disse er geiteskinn  mener det er disse Øyvind har  

     

     

  4. 12 timer siden, LillM skrev:

    De fleste turene jeg har hatt de siste årene har naturlig nok blitt noe annerledes enn tidligere. Med først èn, så året etter to smårollinger med på lasset kreves en helt annen tilnerming til friluftslivet. Først må endel utstyr på plass, det skal bæres og dras og ungene skal holdes varme og tørre. Den største endringen befinner seg likevel på helt andre plan. Man lærer fort at det beste er å ta det som det kommer, ungenes opplevelse av turen er topp-prioritet. De fleste turer har kun ETT mål: ungene skal ha en udelt positiv inntrykk av å være på tur, og skal etter enhver tur ha lyst til å dra på tur i morgen også!

     

    IMGP34842.thumb.JPG.29cb3352e2458ccda421

    Dette resulterer selvsagt i mange turer der man stopper lenge før man har kommet halvveis, at man går ned til et vann og kaster stein i vatnet i stedet for til den planlagte toppen, eller man ender opp med å ha brukt store deler av turen med å finne noe å balansere på i stedet for å gå den planlagte ruta og å nå bestemmelsesstedet. Vi bestemte oss tidlig for å unngå å gi belønning i form av sjokolade eller rosiner underveis, og tar heller små pauser der det tilbys vann -og kanskje undersøkes en kongle eller de balanserer litt på en stokk, så er de plutselig klar til å gå videre. Men stadig vekk når vi også målet og vel så det, med unger som løper eller klatrer forran med foreldrene slentrende et stykke bak.

    Som liten ble også jeg dratt med på tur, og ser at utfordringen som voksen er å fremelske de tingene som er grunnen til at jeg dras ut i fjellet, ved sjøen eller til skogen i alle årstider. Noe av det som da stikker seg frem er fellesskap- både med naturen og de man evt. deler turen med, den store roen, og mestring. Jeg prøver å fokusere på dette grunnleggende, og heller droppe tanken på at vi ikke nådde toppen denne gangen, eller at dette var en skikkelig dum plass å stoppe. Å klare å videreformidle dette på en god måte til mine barn er for meg viktig, og jeg håper dette både kan gi dem gode opplevelser og hjelpe dem i vanskelige perioder i livet, slik det har gjort for meg.

    Noe vi også - som de fleste andre - har fokus på når turskoene snøres, er  å ha med noe godt å spise! Da er det "skikkelig" mat som gjelder, det hender vi har med sjokolade eller kjeks i sekken, men oftest glemmer vi faktisk det. Vi koser oss med god mat, og barna er gjerne med på pakkingen.

    Av alle turer vi har gått sammen med barna er det faktisk den hittill aller lengste turen som sitter mest i, og som de har mest lyst til å gjenta. Jenta på fem år spurte senest for et par uker siden om vi ikke kan gå i Børgefjell fra Norge til Sverige igjen neste sommer. "Og nå er vi så store at vi kan gå eeenda lengre enn sist. Og jeg kan bære maten, så blir det plass til det gule teltet i din og pappas sekker"  Herlig. Gleder oss til til flere turer sammen. 

    Henger til slutt på en oppskrift på kanelsnurrer på bål, disse ble godt mottatt av både store og små i høst, en fin "dessert"  både sommer og vinter.

    Oppskrift

    2 1/2 kopper mel

    1/2 ts salt

    2 ts bakepulver

    1 kopp melk

    5 ss smør

    Rør sammen deigen. Ha sukker og kanel i en pose. Når du har snurret deigen på pinnen rulles den i sukker og kanel.

    Jeg foretrekker i grunn å steike denne i panna; en liten klatt smør eller olje i panna, legg på en ikke for tykk "pannekake" av deigen, strø sukker og kanel over og steik over "middels varme". Jeg brukte en blanding av grovt og fint mel. Neste gang skal jeg forsøke å presse noen tynne skiver eple ned i deigen også, tror det vil funke!

    IMGP34852.jpg.1197aff11eb9d5a0a9b5d99c74

    Ønsker alle Fjellforumere en riktig god jul og et godt nytt år :)

     

    Flott tips. Og hyggelig lesing fra aktive og engasjerte foreldre <3

    den beste gave vi kan gi de små, er TID :)

    • Liker 1
  5. Trøndelag har masse nedbør...

     

    Nei, reis nordover, det er et Norge du bør få med deg!

    lyset, naturen og folka er en opplevelse du ikke får andre steder. 

    Så hvis du er på jakt etter det ypperste innen natur, med tinderangling, toppturer på ski, fantastiske strender for surfing, en utrolig skjærgård for padling og et folkeslag som ER anderledes, så er det nord som gjelder!

    Hvis du i tillegg tar med de økonomiske fordelene i tiltakssonen (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/opprettholder-tiltakssonen-i-kommunereformen/id2424803/) så er dette et eventyr du aaaldri vil angre på ;) 

    hilsen østafjells :)

    • Liker 4
  6. Enig med Larix, den du linket til funker. Men jeg ville ikke anbefalt den til noe annet enn å "pusle rundt på gårdsplassen" evnt til spaserturer. På ski kan hastigheten bli såpass høy at jo mer lys, jo bedre. Og da mener jeg at 1200 lm og oppover er et minimum. 

    Nå er det riktignok vanskelig for det menneskelige øyet å se store forskjeller fra ca 1200 lm og oppover, så 1200 og 1800 kan se identiske ut, hvis lyskilden sitter i samme optikk. Optikk er minst like viktig som lumen, da mange produsenter etterhvert bruker samme dioder fra Cree. 

    Jeg er litt sånn "jo mer lys, jo bedre". Men det er fordi ting skjer fort når hastigheten blir relativt høy bak huskyer eller på sykkel.

    Men selv før hundene ble en del av mine skiturer, så er det godt med mest mulig lys.

    En ting du ikke nevner, og som faltisk er ganske viktig, er din fars alder :) Er han 45-50+ så har han mistet halvparten av nattsynet sitt, og trenger mye mer lys enn en 25-åring for å se tilnærmet det samme. Verdt å tenke på :) 

    En svært ok all-round lykt, innenfor ditt budsjett, og en vinner i "lys-per-krone" er Magicshine fra XXL

    https://www.xxl.no/magicshine-ms-610-2000-multi-sykkellykt/p/1114076_1_style

     

    Personlig bruker jeg Lupine Piko på hodet, og supplerer med lykta over på enten styret på stisykkelen, sparkesykkelen på høsttrening av hundene, og montert på bøylen på sleden på vinteren. For meg er dette en solid kombo, til en god pris. Men du trenger ikke bruke penger på Lupine til veiledende priser. Det er bare tull :) 

    Det eneste minuset med Magicshine, er batterikvaliteten. Det er nok ikke de beste cellene som er brukt. Men siden prisen er såpass lav kan du vurdere en batteripakke i tillegg.  

     

    Lykke til :)

    Let there be LIGHT!

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.