Mitandi

*slettet*

Nydelig dag og fin plass for snøhule. 11. mai (2 dager før) gikk Randi og jeg på Saksa.

AMEN

Legg deg inn i posen. Hvis du får hele kroppen inni, passer den. Den skal IKKE være for lang. Da fryser du på bena. Lange poser må knytes igjen i enden dersom man skal holde varmen. Klem - Christin Fjellgeit

Enig med deg! Intervjuer og presentasjon kunne ligge på nettsidene deres, her kunne folk stemt på deltakerne osv osv - må være fin gulrot for å få folk inn på nettstedet. Ja til mer natur, beskrivelser av områdene de er i - og tøffere opplegg. Men da må de ikke velge ut deltakere som er "helt på vidda" når det gjelder friluftsliv...det legges jo opp til at de skal bli "hakkemat" på turene, og det syns jeg faktisk ikke noe om.

Sorry Atomsilda jeg startet en tråd om dette her før jeg så ditt og Langbein Rises innlegg: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=18266&highlight= ...ellers hadde jeg nøyd meg med å kommentere her Litt for kjapp på labben av og til... Klem Christin

Skriver om dette jeg også - her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=18266&highlight=

Dette programmet legger ikke opp til lagånd. Folk går på tur i stadig frykt for å bli dolket i ryggen. De som "truer" de andres vinnersjanser med kompetanse og evner blir stemt ut. Således blir det middelmådigheten som rår. Kanskje vi skal starte et nytt opplegg som premierer lagånd og innsats? Men - det er vel ikke TV-vennlig nok kanskje. Folk flest liker å akke seg og se på krangling og intriger. Det gjør ikke jeg.

Ja AMEN og takk for det - dere er de beste av de beste.

Fanden heller - dette er livet folkens. Gleder meg til vi skal på tur nå snart...

Det hadde gått helt fint. Men spørs om vi hadde giddet det - med alle de fine toppene rundt. Gallis og vesleGallis var jo ikke noe mål da.

Du kan få sagt det, du Jeg vrir meg i kattepine av og til... Christin

Aller først - jeg sitter her i sofaen og vrir meg. 1) Det kribler i hele kroppen - denne turen må jeg gå på nytt! Vi gikk fra Tverråbreen i 2007: Ser ikke på dette programmet hver gang - det er for mye tullball. Men Porten og fjellene der fikk jeg nå et deilig gjensyn med - det er så ulidelig vakkert av man bare kan sette seg rett ned og grine av lengsel... 2) Når det gjelder 71-gjengen er det mye morro å le av - og en del tragikomiske ting: - hvor mye går det an å binde dinglende utenpå sekken så man får minst mulig balanse i nedoverbakkene? - fjellklatring opp Illåbandet er vel å ta i... - hvordan er det mulig å gå 3 km feil ned Visdalen når man skal opp Bukkeholsbrean? - mange deltakere sier at dette er noe av det hardeste/værste de har gjort i hele sitt liv. Da må vel jeg være hakkendes gær'n som elsker dette over alt annet. - gnagsårene begynner å gjøre seg gjeldende - de har vel ikke valgt utstyret selv og har aldri brukt det. Synd! - hva har de i sekkene mon tro? MÅ de ha 40 kg med seg? - lette fjellski egner seg best på denne turen - og hvorfor går de med tau? Sikkert for at uerfarne folk som ser på ikke skal tro man kan gå på en bre uten tau. Men det kan man altså. Særlig når man går vårskiturer. Veldig glad jeg ikke var med denne gjengen. Frustrerende å gå på tur med sånne sytete folk. PÅ DEN ANNEN SIDE: de færreste hadde forutsetninger til å gå slike turer. Dermed skjønner jeg at de blir helt knekt både fysisk og psykisk og ikke klarer å gjøre turen til en god opplevelse verken for seg selv eller andre. Syns litt synd på dem stakkar. Med de sekkene og det utstyret blir jo turen en dødare. Men uansett mener jeg nå at deltakerne scorer pinlig lavt på "turintegritet": Det ækk'e åssen du har'e men åssen du tar'e som teller... Knallbilder fra Jotunheimen mm: http://picasaweb.google.no/mitanditur/Krembilder#5120163240529304418 Ser at flere skriver om det samme: Langbein Rise: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=18265&highlight= Atomsilda: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13694 Christin

Så nettopp programmet om turen på NRK1 - Ut i naturen : http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/554648 Kult! Nydelig øy og spennende natur!

Eidsbugarden i dag: http://www.jvb.no/eidsbugarden/jvbcam.htm

Hold motet oppe - se mulighetene. Det er mange fine skitopper man kan hygge seg med. Jeg håper snøen kommer kjapt og legger seg som en kompakt hinne over stein og ur. Bra for knærne - fint for skiene. Til inspirasjon - bilder fra skitur til Tomashelleren i romjula 2006: Christin

Jeg og vindsekken er med! Christin

Når man først skal gå "Gallis" for 3. gang er det greit å gjøre det i godvær. Som du ser på bildene var det upåklagelig. Min søster Anette ønsket å gå 2000-meter topp nr 2 - og hva er da mer natulig enn å ta den høyeste slik at alle andre topper blir for blåbær å regne Vi var glade for å ha eget taulag der vi sto på brekanten og iakttok alle som skulle føres over breen. Vi liker å tusle og gå i eget tempo uten stress og mas. På toppen var det sinnsykt mange folk. Kan ikke no for det - men jeg blir deppa over å gå glipp av stillheten og utsiktens storhet på grunn av folk som står rundt og hoier. Skulle suget etter toppen komme igjen, går jeg midtvinters. Da er det rimelig folketomt der, skulle jeg tro. Men - bildene ble bra!!! Og turfølget var helt topp! Se flere bilder fra turen: http://picasaweb.google.com/nettamoon/GaldhPiggen?authkey=Gv1sRgCMaf8cOd79LS0QE&feat=content_notification# Christin

Eter man en hel kake om gangen blir man kvalm. Et lite stykke om gangen, derimot... Christin

Det skal jeg sjekke ved neste anledning! Christin

Veldig bra Julia. Vi har samme spiriten. Alternative start-topper er også Soleibotntind, Steindalsnosa eller Stetind. Se flere Nila-bilder her: http://mitandi.com/cogb/nila_oldebraten_tjomsland/ Og les mitt innlegg "Barn er ikke alt": http://35354.vgb.no/2009/03/27/barn-er-ikke-alt/ Søt jente du har - går gjerne på tur med dere. Leter etter damer med barn som har samme innstilling som deg! Christin

Ha, ha . jeg gjettet på at du og dine var på nett, ja Snart kan vi ta frem skiene, ja!

Jeg syns signaturen til Mayhassen er god: God tur, yr.no tar feil!

20.09.09: Denne dagen var det min tur til å gå en 2000-meter topp. Bjørn hadde gått dagen før i strålende vær og fått med seg hele 5 stk 2000-metre. Fra Hageseter bar det med med bil innover veien mot Snøheim. Ivrig som jeg var - og skråsikker på at kartet satt limt i hue - rattet jeg meg raskt ut i veikanten ved første bro hvor det sto skilt til "Svånådalen". På sykkel bar det forbi Haukberget. Her begynte jeg å ane at noe var galt fatt - men jeg skjønte ikke for alvor at jeg var på ville veier før veien løste seg opp i lyngen og jeg sto omringet av 4 voksne og 4 små moskus. Vel vant med nysgjerrige elefanter i Uganda bød ikke dette på store dramatikken - jeg var mer opptatt av å komme meg tilbake til start og finne riktig vei. Klokka 9 var jeg tilbake ved bilen...litt svett, men ved godt mot. Så kom regnet. Tåka la seg 10 meter over bakken og ingen topper i sikte. Jeg bestemte meg likevel for å kjøre inn mot Snøheim for å ta en titt. Ved enden av veien var været like kjipt, så jeg slappet av litt og leste skiltet til forsvaret som hang på bommen. Det sto et eller annet med at de drev og rustet opp et anlegg på østsiden av Snøhetta og at de likevel ønsket turfolk en god tur - bare de holdt seg utenfor piggtråden. Litt merkelig - sett i lys av at de driver og rydder opp etter seg i området forøvrig. Jeg snudde bilen og kjørte ned til broa ved SVÅNÅLEGRET. Nå begynte været å blir bedre - like fort som det tidligere hadde blitt dårlig. Noen turister kom kjørende med digre kameraer for å se på et par stakkars moskus som sto og gresset i seg frokost like ved. Guiden - en trønder med skjegg - var litt bekymret over at jeg skulle gå alene til fjells. Jeg sa at jeg godt kunne bli med dem og skremme moskusen. Nei, da fikk jeg heller ta meg en tur alene... Sykkelen og jeg fòr innover dalen. Det tok ca 40 min eller noe sånt (folk som kjenner meg vet at jeg er veldig flink til å angi tider og avstander) inn til krysset før Maribui. Her tok jeg til høyre over en bro og syklet på til lyngen tok meg ved veis ende. Her var det både sol og fjell i sikte! Det ble en nydelig tur oppover - jeg holdt mellom Flathøi (1703m) og elva Svoni og skrådde så opp syd for høyde 1564. Herfra gikk det enkelt rett opp østryggen (syd for vann 1621) til topps på Skredahøin (2004m). Det bar ned samme vei og ingen hjelpemidler var nødvendig (isøks, stegjern etc). En fin skitopp, dette - her var mye stein. Veien tilbake gikk som en lek - jeg var tilbake ved bilen lenge før jeg hadde trodd. Så var det jo bra da, at jeg fikk meg en sykkeltur både før og etter toppen. Det er nydelig å telte i dette området og gå de andre toppene også. Men husk sykkel! Det er dritkjedelig å tråkke veien inn og ut. Håper inderlig at Snøheim åpner en dag - de klarer visst ikke å bestemme seg. Jeg ville foretrukket om det var bom ca 45 min sykkel-avstand fra hytta, sånn som på Glitterheim. Da slipper man biltrafikk og annen "støy" i dette vakre området. Christin

14.09.09: Bjørn og jeg var så heldige å ha barnevakt, så denne dagen skulle vi på en ordentlig 2000-metertur sammen. Det var en evighet siden sist! Med base i Vågå var det en kort tur med bil inn til Netosætri. Bilen ble parkert oppe i bakkene ved ei hytte, og så forserte vi skråningen oppover gjennom lyng og vier. Vi hadde nok følelsen av at stien var i nærheten, men visste at bare vi kom oss opp i høyden, ville buskvekstene bli færre. Det stemte selvsagt - oppe på snaufjellet ble alt så meget bedre og vi kom oss raskt frem til Høgsetbreen. Her var det fint å krysse rett nedenfor brefronten på tørre, fine sva og jumpe over bekken. Vi fulgte så oppover på siden av breen på fint fjell. Etter en liten rast fortsatte vi og skrådde vestover under topp 2103m og videre over flatene som rammer inn Heimste breen. Her traff vi en ordknapp bergenser i ura - han taslet i samme retning som vi kom fra. På vestsiden av Heimste breen gikk vi fra topp 2150m og videre ut over eggen. Denne gang var stegjernene med og da vi støtte på sleipe hamre med nysnø ver det bare å komme seg ned på eggens østre side, for her å følge breens øvre snøkant under eggen. Jeg var først utpå med isøksa. En stor bregleppe øverst var lett synlig, og vi kunne se at den strakk seg videre under snøen i vår retning. Et bestemt stikk med isøksa bekreftet dette; gjennom hullet kunne jeg nesten se til Kina. Noe som fikk meg til å flytte mitt tyngdepunkt vekk i en viss fart. Vi gikk i en stor bue rundt sprekken. Deretter gikk det greit bortover snøen, som nå bar mer preg av en langstrakt, kompakt fonn. Ved enden av snøen kravlet vi over en kant, og kom opp på eggen igjen som nå endte i en is-hard, bratt og vakkert buet snøfonn som lå i skyggesiden. Vel nede på bandet mellom Ytste breen og Heimste breen la vi igjen sekkene, tok av stegjern og tuslet til topps - en grei bakke med grov steinur. Returen gikk samme vei via snøen på østsiden av eggen. Vel oppe på topp 2150m igjen beholdt vi jernet på og suste mellom steinene og ned på den vesle breen på sydsiden. Fulgte venstre kant på denne ned til bunnen av dalen. vi så nesten ikke antydning til sprekker. I dalen krysset vi steinflaten med alle de små vannene. Holdt oss nord for høyde 1565 og 1393 og krysset krysset Geitåi før den satte av gårde ned i sitt bratte gjel. Stien fant vi på øst-siden av Geitåi, så det gikk greit nedover. På andre siden av elva kunne vi også skimte en sti - til hjelp dersom man skulle være så uheldig å ikke få krysset Geitåi i tide... Alt i alt - en nydelig tur i deilig vær med flott utsikt til alle kanter. Denne turen egner seg også godt på ski! Christin