Halkatla

Jeg har tittet litt på Keen Targhee Mid, da disse etter sigende har veldig godt grep, er lette, og ikke minst har "bred" (dvs. normal - hvor tærne faktisk IKKE skives innover 🤪) lest. Hvordan er vanntettheten på disse?

Galexon skrev (11 timer siden):

Til lette turer har jeg kjøpt Hoka TOA GTX. Knallgod demping, og har enda ikke greid å få dem gjennomvåte. Til alt annet er det Alfa sine jegerstøvler jeg fikk utlevert i Forsvaret som gjelder. 

Hvordan er grepet på disse? Ser de får dårlig score for grep hos Outdoorgearlab.

sturela skrev (3 timer siden):

Er ikke helt enig med deg. Dem som driver med trekkhund og avl er ikke ute etter og avle på hunder med stort jaktinnstingt,  de vil ha hunder som elsker å løpe. Det kan jo hende at de som har avlet fram rasen Greyster har fått fram linjer med lite jaktinnstingt. Rettelse hvet ikke sikkert om Greyster er en godkjent rase. 

Greyster er ikke en (godkjent) rase, nei. Det kan man se ved et kjapt nettsøk.  Når det gjelder trekkhunder, har vel mer eller mindre alle rasene de bruker til dette mye jaktinstinkt (polarhunder, ymse fuglehunder, greyhounds, osv.). Det skal avles lenge og selektivt før man klarer å dempe jaktinstinktet på slike hunder, det er tross alt en av de grunnleggende driftene hos alle rovdyr. Myndeblandinger, ofte kalt lurchers, blir i bl.a. England brukt til kaninjakt og veddeløp, og har ofte vel så mye driv som de renrasede myndene. Og i greyhoundavelen er selv hunder fra rene utstillingslinjer jaktlystne nok til at man generelt ikke kan ha de løs.

Trekkhundblandinger er for spesielt interesserte. Tar man en titt på "bruktmarkedet" for hunder, ser man at alaskan husky og tilsvarende trekkhundmikser er en av de få blandingshundtypene som fremdeles selges billig - og det er nok ikke uten grunn.

Tiur3 skrev (1 time siden):

Jeg har ingen personlig erfaring med Greyster, men er litt kjent med det Nordiske trekkhundmiljøet (og Barmark) og som tidligere brukte mye av dem. Men jeg har hatt en del Vorsteh hunder opp i mellom årene. Og har mange bekjente som har Vorsteh. Jeg har brukt mine Vorsteh hunder som jakthunder, men de har vært trent året rundt med sykling om sommeren og snørekjøring om vinteren i tillegg til jakt, jaktprøver og jakthund trening. Kommer med noen tanker og synspunker på dine spørsmål. Men du hadde sikkert fått bedre svar hvis du tok kontakt med det Nordiske forbundet, som bruker slike Greystere.  

De fleste hunder vil trekke i kobbel, uten dressur. Værst er nok de med bra jaktinstinkt! Hvis du ikke klarer å få en vorsteh til å gå pent i bånd, som er en av de jakthundrasene som er lettest å dressere, så er min påstand at en "dum" Greyster" vil bli ennå værre! En må vel over på "sauehunder", for å få mer lettdresserte hunder enn vorsteh! Selv om mynder opprinnelig at brukt til å løpe inn småvilt, er det nok lite jaktinstinkt igjen i Greyhaund hundene, som blir brukt til denne form for avel. Så med lite jaktinstinkt, er det ikke sikkert den er like oppsatt på å jakte på egenhånd, som normale vorsteh hunder og kanskje holder seg i nærheten med bra dressur.  Men dette varierer mye, så en skal kanskje ikke tenke så mye på det. Jeg har tillgode å se en løs, bra/brukbar vorsteh "dasse" rundt eier på luftetur, tross god dressur ellers. De kan på "på plass" (fot, som brukshund folket sier), gå bak, men ikke løs forran. Det går ann å dressere inn, det å ikke trekke i kobbel. Men skal du også bruke hunden til trekking, tror jeg du må konsekvent må bruke sele i begge situasjoner. (lettere å nekte en slik hund trekking, hvis den ikke skal bli brukt til trekking). En type Nome sele for trekk og en annen (eks. for spor søk) for å gå i bånd. Det bør gå greit. Men jeg har aldri brydd meg med dette, kun korrigert hvis de forran har trukket for mye. 

Tror ikke Greyster er værre til å bjeffe, enn vorsteh. (Dressur løser dette)  Bastarder bruker å ha bra nærver og jeg har ikke inntrykk av at de er nærvøse. Hvordan hunder er mot andre hunder, kommer som regel mest ann på eieren, dernest sosialisering med andre hunder. God dressur løser det meste, fra valp kommer i hus og så holde det vedlike opp gjennom livet. 

Personlig så tror jeg du bør fortsette med vorsteh, da du har erfaring med en KV. Og skal du ikke jakte, så skaff deg en KV fra det Nordiske miljøet, der er ofte jaktinstinktet noe labrere. Eller en pointer fra det svensk-/norske trekkhundmiljøet.

Det stemmer ikke helt at greyhound har lite jaktinstinkt. Selv de fra rene utstillingslinjer er risikable å ha løse, for ikke å snakke om de fra mer sportsrettede linjer. De har en naturlig tendens til å løpe etter alt som beveger seg, og som ser sånn ca. ut som et byttedyr. Jaktinstinktet sitter hardt i hos alle mynder, og det er generelt bare selskaps/utstillingslinjene av whippet og silken windhound som kan trenes til å bli sånn ca. pålitelige på innkallingen, når man snakker om raser som helhet.

"Bastarder"/blandingshunder har nok heller ikke jevnt over bedre mentalitet ("nerver") enn rasehunder, da det avles på vel så mange mentalt ustabile hunder i blandingsavelen som det gjør i raseavelen. Det er ingen automatikk i at dårlige gener blir borte av seg selv, bare fordi man krysser to hunder av ulik rase. Den gamle myten om at blandingshunder har bedre helse (og gemytt) enn renrasede hunder, er det svært lite hold i.

sturela skrev (På 6.10.2021 den 12.55):

Greyster er en blanding mellom greyhound og vorsteh.  Jeg har en vorsteh som har trekkhundlinjer. Hunden er helt topp, bortsett fra at den trekker i bånd når jeg går tur. Det jeg egentlig lurte på var hva som forandrer seg av egenskaper når en blander inn greyhound i vorsteh. 

Det man får ved å blande inn greyhound er mye jaktinstinkt (synsbasert jakt, da mynder er "sighthounds" og jakter på det de ser fremfor det de lukter). I tillegg får man en lettere kroppsbygning, tynnere pels, og gjerne en god dose selvstendighet. Mynder er blant de hundetypene som ikke nødvendigvis har det så travelt med å gjøre det du ber om, og du får altså ingen lettrent hund ved å blande inn greyhound. De er notorisk vanskelige å ha løse da jaktinstinktet er såpass sterkt at det generelt overkjører alt man måtte ha drevet med av innkallingstrening.

Jeg ville tenkt med grundig om før jeg kjøpte blandingshund, enten det er greyhoundmix eller noe annet. Det er mye useriøs avl og ofte vanskelig/umulig å få oversikt over helsa på forfedrene - og dermed vet man ikke hvilke arvelige lidelser man eventuelt bringer med seg videre.

Når det gjelder båndtrening, er dette først og fremst en treningssak. Selv om visse raser tar det lettere enn andre, avhenger det til syvende og sist av hvordan hunden er trent. Det samme gjelder til en viss grad bjeffing; hunder som ikke får nok mental og fysisk trening, og/eller ikke er sosialert godt nok, har lettere for å bjeffe.

Har du noen oppdatering å komme med i forhold til jakten på lette, vanntette støvler? Leter etter det samme selv.

Flotte farger!

Nesten som skattejakt dette jo!    Kanskje fylkeskonservator har svar?

Dytter litt på denne, og lurer på ca. det samme (dvs. disse: https://www.hektapatur.no/fottoy/fjellstovler/dame/cmp-rigel-mid-wp-dame ). Jeg har aldri hørt om dette merket, men det påstås at sålen har ekstra godt grep - og prisen er i tillegg veldig hyggelig - så jeg lurer!

elgen skrev (15 timer siden):

Hei

Ble litt alminnelig "hundenysgjerrig" så jeg leste om de nevnte raser - og noen flere😀 Ut fra både egen erfaring og det leste er jeg enig med @ fenrisfrøya i at de fleste gjeterhunder kan være noe krevende. Men kan lese beskrivelsene på norsk Kennelklubb, hvor raseklubbene som regel alltid er ganske entusiastisk begeistret for egne raser.

www.dyrebar.no virket umiddelbart noe mer vel avbalanserte. Australsk gjeterhund beskrives merkverdig vis som en amerikansk konstruksjon? Den egentlige australske gjeter er vel heller Kelpien. Da det gikk "kennelklubb" og utstillinger i denne ble den splittet i (utstillings) kelpi og working Kelpie, siste kan likne på en hyene, men vokte kan den. og de må ikke utstilles, bare bruksprøver. Jeg har vært bort i et par Kelpie, som var greie, men svært tøffe hunder. Og igjen med "kennelklubb" - hunder avlet for utstilling, skal man passe veldig på arvelige sykdommer og skavanker. www.dyrebar.no opplyser tilsynelatende om disse. 

Jeg hadde buhund i 17 år og vil gjerne anbefale denne som fin familie hund forutsatt den blir aktivert noe, men ikke voldsomt krevende. Dessverre er bestanden av buhund ikke så stor, så det oppstått øyeproblemer (katarakt), men ikke noe vesentlig handikap for hunden. Jo flere buhunder der kjøpes og bestanden økes av denne urnorske hunden dess bedre. Den er vaktsom, men ved passende behandling og oppdragelse er det ikke nødvendigvis en gneldre hund. De gamle gårdshunder var det, men de stod vanligvis ofte tjoret i dages vis. Det samme gjelder norsk elghund. Buhund kan bli med på enhver aktivitet, er godt pelset til norsk vinterføre, smarte, lærevillige og veier ca. 15 kg. Jeg har 2 huskyer nå fordi de skal trekke mig. Det er buhunden for lett til, men kan bære kløv i passe størrelse. Buhund vil sikkert gjerne gjete kommende høner og sau, men skal selvfølgelig lære ikke å jage dem rundt. (gjelder veldig mange hunder). Mine nåværende huskyer ville jage og spise de, så det er ikke en aktuell type.

Elgen

 

Ja det er fryktelig mange raser der ute, ikke lett å velge!

Australsk gjeterhund er noe annet enn kelpie ja, og det kan nok stemme at det er en amerikansk rase (amerikanerne har også laget noe de kaller "english shepherd" 🤪). De jeg har snakket med så langt beskriver australsk gjeterhund som en tyngre, noe roligere utgave av border collie (og avlet for å gjete andre dyr). Den har visst også en del mer "vokt" i seg enn border collie. Jeg har snakket med et par som har den kun som (velfungerende) familiehund, men det stemmer sikkert at de generelt krever en del mentalstimuli for å ikke kjede seg.

Buhund står på lista over raser jeg vurderer, de virker som flotte hunder. Jeg hadde lundehund i 13 år, og hun var nærmest som en liten "urhund" å regne, ganske krevende på sitt vis. Jeg er usikker på hvor like buhund og lundehund er, men vil tro det er noen fellestrekk. Bjeffingen var helt klart en greie, og noe jeg dessverre ikke jobbet nok med på min.

Fenrisfrøya skrev (1 time siden):

Har erfaring med gjeterhunder.  Dette er hunder som er tildels svært krevende, da de krever mye fysisk trening og mental trening. Hvis de ikke får dette i rikelige mengder kan de bli krevende og utfordrende å ha.Det er ca 400 hunderaser å velge imellom, og slik du beskriver ditt hundebruk, er det flere aktuelle raser, men jeg anbefaler labrador. En slik du har. 

Var det jeg fryktet ja. Labrador skal jeg nok ikke ha igjen på en stund, kunne tenke meg noe litt mindre og lettere.

jevne skrev (32 minutter siden):

Har du sjekket ut Hvit Gjeterhund? Vi gjorde mange av de samme vurderingene som deg og landet på den. 

De er veldig (!) flotte, men jeg har lest de har en del arvelige helseproblemer (dvs. mer enn vanlig)? Også er de store, jeg forsøker å finne noe på rundt 15-20 kg, det glemte jeg å nevne i hovedinnlegget ser jeg.  

Vi er på jakt etter hund nr.2. Har fra før av en 6 år gammel labradortispe. Hunden vil bli brukt som selskap på turer (fjell- og skogturer, iblant med overnattinger ute i sommerhalvåret) og få generelt mye fysisk trim, men vi har ikke planer om å drive med agility, spor eller andre mer typiske "hundesporter". Vi kommer til å anskaffe oss en del andre dyr etterhvert (høns, sau, mm.) så vi ønsker å unngå raser med sterkt jaktinstinkt. Kan en australsk gjeterhund fungere/trives med et slikt liv eller krever de mer mentaltrening? Tar også gjerne imot tips til andre raser!

Tusen takk for oppdatering, dette er jo som en bok/film allerede. Fantastisk prosjekt!

(Den knurrende polarhunden din minnet meg om min gamle lundehund. Det er mye språk og ansiktsuttrykk i slike gamle raser 😁)

Er kvaliteten på barne-fjellstøvler generelt på nivå med støvler for voksne? Jeg oppdaget nettopp at en del fjellstøvler for barn selges i store nok størrelser til at de passer meg, og at de også gjerne er opptil et par tusen kroner billigere enn voksenmodellene. Reflekterer den lavere prisen kvaliteten, eller har det mest med produksjonskostnader (mindre materialer) å gjøre?

Lurer spesielt på Alfa sine, (https://www.alfa.no/collections/junior/products/kratt-jr-gtx-brown), mon tro om disse kunne vært et alternativ til voksenmodellen Kvist..?

Hva er det med Kvist-skoene som gjør at de ikke er så godt egnet i fjellet? De ser jo veldig stive og stødige ut?

Flotte steder og interessant rapport! 👍

Lurt å sjekke Artsdatabasen! Merkelig at det ikke finnes hjoretlusflue der i det hele tatt, jeg ville nesten trodd det var minst like ille der som her med tanke på klima (og antall hjortedyr?). Fantastiske nyheter ihvertfall, tenk å gå tur i skogen om høsten igjen uten å bli dekka i insekter æ... 😍

Hvordan er det med forekomst av hjortelusflue i kyst- og fjellområdene i Møre og Romsdal? Er det en dum idè å dra på tur dit på høsten? Hvor høyt opp i fjellet må man for å slippe unna?

(Ja jeg lar altså insekter diktere hvor jeg drar på tur. 😅 Å ha masse kravlende småjævler på kroppen ødelegger turgleden totalt for min del - her i Østfold kan man ikke gå i fred midt på brede traktorveier en gang når disse lusene herjer som værst på høsten) 

Ble spent på om det kommer en oppdatering her, jeg..

Flotte bilder! Tre uker på tur høres himmelsk ut!

Synes det fungerer best med ulike typer videoer til ulike formål. Hvis man lurer på noe/ønsker å lære mer om et bestemt tema, er det nyttigst med kortfattede, ryddige snakke-videoer med så lite ekstra "stæsj" som mulig.

Til avslapning og kos derimot, er det fint med lengre videoer med stemningskapende scener og lydbruk. Skal det brukes musikk bør den passe til stemninga generelt i videoen, noe jeg synes mange sliter litt med (evt. er det mange "Youtubere" der ute som er i full partymodus på tur ). Ofte er det fint med bare naturlyder, forutsatt at det er tatt opp med riktig utstyr.
Litt snakking og forklaring underveis kan også være interessant, men er ikke et must. Fokuset bør være på turen og naturen. Filmer som viser dagene fra morgen til kveld og følger turen fra start til slutt gir ofte en mer engasjerende struktur på det hele enn hva vilkårlig samlede filmklipp gjør. En kombinasjon av fjerne utsikter og de mindre, nære tingene er også fint. Synes det er mange som glemmer å filme på "macro-nivå", og da mister man de små detaljene man ellers legger merke til når man er ute.

Rett og slett, filmer som gir en følelsen av at man er med på turen selv!  

Jeg ønsker meg elsykkel mye av samme grunn som trådstarter, så jeg benytter sjansen her til å spørre hva dere gjør med batteriet når dere har syklet frem til turstart, spesielt hvis turen skal vare en stund? Tar dere med batteriet i sekken eller tar dere sjansen på at sykkelen og batteriet får stå i fred der dere parkerer?
Og hvor lenge kan et batteri være utendørs slik, før det går tomt for strøm?

Nydelig!

De sliter visst med noe tollgreier, jeg var i kontakt med de for noen uker siden og de kunne bare informere om at "de jobber med saken", så intensjonen er nok å få ordnet det.

elgen skrev (På 10.7.2021 den 2.51):

Hei

Mitt foto er altså helt perfekt horisontalt på min egen PC, men gikk vertikalt ved overføringen til Fjellforum.

Nugatti og peanøtt smør duger ikke om vinteren! - kanskje med ostehøvel?

PS Jeg hører altså til dem, som ikke syns at Polarbrød metter noe særlig - for så vidt heller ikke knekkebrød. Her tenker jeg ikke på kalorier pr. vektenhet, men metthetsfølelsen i magen - også over tid. Grovbrød er bedre. kanskje svensk rugbrød enda bedre, men dansk rugbrød allerbedst. 

Merkelig nok hører Norge ikke med til den nordtyske/baltiske rugbrødstradisjon? Rugbrød i ulike varianter i Nederland, Tyskland, Polen, Baltikum, Finland, til dels Sverige (som regel ikke så massivt der) Men ikke Norge? Hvis rug kan gro i Finland, så kan det vel også gro i Norge? Har noen kyndige agronomer, landmenn, kostfolk her en troverdig forklaring? Jeg har spurgt rundt omkring, men så langt bare fått litt tåke bortforklaringer. 

Elgen

Kan det være fordi gjærede brød (som krever spesialkunnskap og -utstyr) stort sett har vært et byfenomen her til lands, og at man på den sparsomt befolkede landsbygda foretrakk ugjærede brødtyper pga. økonomi og lagringsevne? Flattbrød og slikt har vel vært normen her, tror jeg, snarere enn det vi kaller "brød" nå for tiden.