primusreparatøren

Jeg leste den artikkelen, og forstod det som at de gikk opp fra Veobreen, ikke Djevlebreen. På veien fra Memuruskaret til Veoskaret så jeg på mulige oppganger, og skjønte at det burde være mulig.

På nytt ble det gjort klart for fjelltur da finværet ble meldt i slutten av forrige uke. Fredagens plan var å gå opp Djevlebreen, og deretter traversere Memurueggen, men da vi kom opp i fjellsida over Hellstugubreen så det bratt ut, i tillegg til at det hang en skavl på toppen. I oppgangen til Veoskaret lå det innbydende snø, og vi ombestemte oss. Djevlebreen får derfor vente enda en gang. Traversen fra østtoppen til vesttoppen på Store Memurutinden gikk helt uten problemer. Vi brukte stegjern og øks på et is/snøfylt sva, ellers var det bart fjell. For de som lurer på om pressekanna var med denne gangen også, må jeg melde at turfølget foretrakk te! På lørdag gikk vi over Glittertinden og ut på Grjotbreen under Austre Glittertindoksle. Akkurat over knekken var det en bred sprekk som jeg anslo til 15 m. Den så snøfylt ut, men da jeg gikk utpå sank jeg nedi, og så gapet under meg. Vi var bare to i taulaget, og vi trakk derfor helt ut til østsiden uten å sjekke sprekken mer. For øvrig nesten bare blåis på denne delen av breen. Opp til skaret mellom Trollsteinseggi og nordveggen på Glittertind så holdt vi ganske tett inn til veggen nettopp fordi det var minst bratt. Ikke lenge etter raste det ganske mye snø fra toppskavlen som delvis la seg over sporene våre. Der vi hadde gått var det helt uten spor fra tidligere ras. Folket er herved advart! Deretter bar det raskt opp til toppvarden på Trollsteinseggi før vi satte kursen hjemover mot Spiterstulen. Vi benyttet en oppgang fra breen opp som ledet opp til ryggen over Glitterholet. En relativt lettgått passasje som også burde egne seg for skiløpere dersom skredfaren er liten. Over ryggen lå det en del tunggåtte snøfonner som er i ferd med å smelte bort. Turene til henholdsvis Store Memurutinden og Trollsteinseggi etterlater et par spørsmål som jeg lurer på om forumets ærede deltakere muligens er villige til å svare på. Det første spørsmålet er om noen har erfaringer med oppgangen fra Djevlebreen (for de som stusser på hva jeg mener er det breen som starter i fjellsida/botnen rett øst for Hellstugubreen og som løper opp til ryggen et stykke vest for Store Memurtinden (vesttoppen). Det andre spørsmålet er om noen har utforsket sprekken på østlige Grjotbreen (ca i linje mellom nordveggen på Glittertinden og toppen av Austre Glittertindoksle). Det er en skikkelig V-sprekk, og dersom den er 15 m bred burde man kunne anta at den er snøfylt.

Helgeturen med gutta var avtalt for lenge siden, og det kan vi vel også si om været siden høytrykket var meldt i minst én uke. Turmålet ble derfor bestemt skulle være Skardstinden. Etter å ha spent på oss skia rett utenfor dørstokken på Juvasshytta bar det i fin marsj over Styggebreen, ned Porten, over Storgjuvbreen til Illåbandet. Og faktisk fikk vi Skardstinden helt for oss selv, til tross for alle høytrykks mor over Jotunheimen. Opp bratte snørenner med vassing minst til knes, opp i skaret mellom Nåla og toppeggen, og derfra til topps. De siste to årene har det blitt en tradisjon å bære med brenner, kaffe og pressekanne på de fineste toppene. Termoskaffe er for bønder! Slik var det også denne dagen. Lunsjmiddag og nypresset kaffe i T-skjortevær ved toppvarden. Nede igjen på Storjuvbreen ble det bestemt at Ymelstinden og Storjuvtinden skulle besøkes. Opp til eggen, først til Ymelstinden og deretter Storjuvtinden i greit tempo, men likevel bare 60 minutter tur-retur breen. Med dette artige intermezzoet fant vi ut at vi også måtte besøke Veslepiggen. Opp Porten , og holdt høyden under veggen/toppryggen til et passende hakk som vi benyttet. Begynte å få litt dårlig samvittighet for kokken på Juvasshytta. Derfor raskt opp til toppvarden med like rask retur. Deretter som en kule på ski over Styggebreen og videre ned til sommerskisenteret. Skiføret helt frem til Juvasshytta var dessverre brånet vekk i løpet dagen, men vi rakk anstendig middagsservering likevel. Fasiten ble en super skitur med fire flotte 2000-metere i nydelig sommervær. Med andre ord en tur av høy kvalitet. Tar med pressekanna også neste gang!