Gå til innhold
  • Bli medlem

Fredrik Smith

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    10
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Vi gikk over hammeren. Vi pleier å forsøke å gå på egg så langt som mulig, det er jo litt av poenget å gå luftig! Man kan sikkert også gå rundt slik du skriver. Men klatring er morsommere enn klyving i småstein! Spør du meg, var det denne passasjen som gjorde turen verdt å huske. Den satte liksom en ekstra spiss på smaken.
  2. XO-en blir som regel hjemme, men sigle malten får bli med!
  3. Er det noen som vet noe om radiodekning dalene i Jotunheimen? (i teltet, altså) Nå som høsten og etter hvert vinteren kommer, er dagene kortere, og telttimene flere. Kortstokk er vel og bra, men radio er heller ikke å forakte. -Selv P1 og P2 duger! Det finnes helt sikkert forskjellig radioer, og forskjellig dekning i forskjellige områder, men er det noen som har erfaringer, kan dere dele dem her! Finnes det gode nok radioer til å få dekning med en skikkelig god antenne, er det fint om dere skriver type radio også. Dette er det sikkert flere som lurer på!
  4. Det gjaldt de som skrev over at de ville gå nordvestover fra hornet. Der kommer man til et punkt, ca midt mellom hornet og der breen kommer opp fra nordsiden til et sadelpunkt på ryggen. Vi la sekkene på dette sadelpunktet for å hente hornet, for så å gå tilbake til sekkene og ned til teltet. Det var lett, men tynn svaklatring på ett punkt da vi gikk ut (opp), og like lett og tynn svaklatring tilbake (ned). Men jeg vil anbefale folk å bruke tau der, selv om det fint lar seg gjøre å passere uten. Hvis du er kjent der, så er det en rødlig vegg du møter på vei ut til hornet, som først
  5. Turen går nok greit, men ta med tau for rapell på en av de sydligste toppene på Tverrbotnryggen. Vi hadde teltet rett nord for Kyrkja. Vi gikk de fire sydligste Bukkeholstindane, over bre til Tverrbotntraversen, ut til de norligste toppene på Tverrbotntindane, og ned til de sydligse, og tilbake til teltet på 12 timer. (!) Fin tur, men det som gjorde turen morsom var de siste toppene. Spar de til sist! Vann kunne vi fylle på toppen av breen i en liten pytt. (August). Litt sen info, men dersom det er noen som skal gå den til neste år, er infoen god som ny! God tur.
  6. Det er mulig jeg blander litt, jeg husker også at det var ett svært utsatt parti ned til et laveste punkt, men jeg synes å huske at det var mellom Kniven og Store. Det er mulig jeg husker feil. Når det gjelder graden av vanskelighet, er det alltid lurt å se i boken din, og lese føreren. Der står hhv trekanter og grader som gir en god pekepinn om hvordan problemene faktisk er. -Men når man kommer ut til virkeligheten, tar man en siste vurdering. -Og er fjellet fast med gode tak, blir det fristende å spare tid ved å la utstyret ligge i sekken. -Jeg vil ikke anbefale noen å gå denne t
  7. Det var bare den ene. Litt klyving, og èn rapell.
  8. Nei, ingen bilder, men vi leget en film. Den blir ferdig idag. 40 minutter er vel litt mye å sende på nett.(!?) Vi ser frem til neste tur!
  9. Klokken var syv, teltet var klissvått, humøret var bra, kaffen ble tilberedt og planene var klare da vi våknet ved det ene av de tre små vannene like vest for det store Smørstabbmassivet. Med Morten Helgesens fabelaktige turplanleggningsverktøy, Norges topper over 2000 meter, og Klatrefører for Jotunheimen hadde denne turen vært planlagt og sett frem til i noen uker. Frokosten var inntatt, sekken var pakket med et munimum av sikringsutryr, tau, seler, fire kiler, økser og stegjern, og vi la i vei klokken åtte. –Vi må være tilbake klokken åtte, sa broderen, da vil mørket gjøre forhol
  10. Er det mulig å komme opp på Stetind alene uten tau? Er det lett klyving eller klatring? Noen som vet om en fører på nett?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.