~R

Ortlieb lager meget gode vanntette bager. Har diverse forskjellige typer av dem. Mye brukt. Men ikke den komprimerbare som de også har.

Men er kvaliteten å ligne med det de ellers har av vanntette bager, så er sikkert også den blant det ypperste.

Ja, kanskje det er tingen å gjøre. Men jeg har ikke den store erfaringen med 111T. Vet du hvordan den er i forhold til 111C - hva er bedre og hva er verre? Eller kommer det ut på ett?

Jepp, meget bra storm-kjøkken. Har selv Cobra-brenneren (i Explorer no.11 utførelsen). Enkelt montert i Trangia-et via Optimus sin egen tilsats, er det en suveren kombinasjon (på linje med KAP Arctic). Koker "vindtett", stille, stødig og nøyaktig. Og funker fint som varme- og tørkeovn i telt. Skjønte ikke helt hva Optimus tenkte på da de kuttet denne brenneren. I hvert fall ikke når de ikke erstatter den med noe lignende og bedre.

Greit nok at Cobra-brenneren veier noen gram mer og trenger litt mer forvarming enn Nova og desslike Primus og MSR lettvektsvarianter, men jeg mener kombinasjonen Trangia, stille brenner og meget gode reguleringsmuligheter, har absolutt hatt sin højdare med Cobra-brenneren (og KAP sin utgave).

Men kombinasjonen er sikkert fortsatt oppnåelig for den fingernemme, ettersom Cobra-brenneren vel fortsatt er å få fatt i på delelager...

Du har dessuten absolutt et poeng ang M-dysen. Jeg har riktignok stort sett alltid skiftet dyse på min Explorer no. 11, selv om brenneren også går på bensin med M-dysen. Har bare tenkt at siden Otimus også leverte bensindyse (no. 2510 merket G for gasoline) med brenneren, så var det den beste.

Coleman 550 ser forøvrig ut som en interessant modell, forutsatt at den går greit på parafin. Ser at Coleman hevder dette selv, så da stemmer det kanskje. Er på utkikk etter en stabil multifuel stillebrenner med gode reguleringsmuligheter og mulighet for ekstra store kjeler til bruk i telt/lavvo. Har egentlig landet på Optimus sin Hiker 111C. Regner med at den fortsatt er å få tak i en stund... Men Coleman-en så absolutt interessant ut.

Forøvrig enig med deg, runegutt123, når det gjelder Optimus. Tror de har fått nye eiere, og dermed nye tanker som hiver ut alt som er eldre enn fem-seks år. Dermed føyk ypperlige brennere som SVEA og Hiker 111C ut (Har riktignok sett en "Hiker+" med Nova-brenner på nettet, men denne nevnes ikke med ett ord på Optimus sine egne sider ) Om Optimus hiver ut flere av ungene sine med badevannet, kan en sannelig spørre om.

Når det gjelder det du skriver om stilebrennere med regulator, så er ikke Coleman aktuelt for meg, ettersom de vel ikke tar parafin, og ergo ikke er så "multifuel-e" som jeg ønsker at breneren skal være. Er det ikke kun bensin og Coleman-fuel over hele fjøla der?

Multifuel stillebrennere med regulator - russere og kloninger av 111 o.l. - må en vel jobbe litt mer for å få tak i og vedlikeholde?

De store merkene (MSR, Coleman, Primus og Optimus) er jo atskillig enklere å få tak i. Og få deler til.

Tar ikke sjansen på bensin i telt selv. Inntil jeg er tilstrekkelig overbevist om det motsatte, ser jeg på bensin som mer eksplosjons-kåt enn parafin. Skygger derfor banen når det gjelder bensin i telt.

Når det gjelder Nova-en, så har den universal-dyse. Dermed slipper du å skifte dyse når du skifter brennstoff-type. Muligens på bekostning av optimal forbrenning, men er selv fornøyd så langt.

Cobra-brenneren min er litt mer plundrete sånn sett, ettersom jeg må skifte dyse samtidig som jeg skifter brennstoff-type. Men vektmessig er det knapt merkbart. Dysen veier tilnærmet ingenting.

Men skal du dra med deg flere typer brennstoff, så ender du nok opp med minst tre flasker: En til oppvarming, en til parafin og en til bensin. Selvfølgelig et moment det. Men har gjort det selv mange ganger.

Eksempelvis på sommerturer til fjells og i kajakk året rundt. Da har jeg både brennstoff og brenner til både koking i friluft (bensin) og koking og varming/tørking i telt (parafin). Cobra-brenneren er, pga lyden, selvfølgelig greiest innomhus, men Nova-en funker fint den også, om enn litt mer bråkete.

Neida, bensin (miljø-/4-takts) er utmerket det. Minimal forvarming og relativt ren forbrenning. Men jeg liker ikke det at den samtidig antakelig er desto mer eksplosjonsfarlig. Jeg ser at enkelte hevder at så ikke er tilfellet, men ser også at enda flere sier det motsatte. Har aldri testet det ut selv.

Jeg foretrekker forøvrig også bensin selv, og bruker det mye, men IKKE inne i telt. Da går jeg over på parafin.

Jeg har en Trangia-/Nova-brenner til Trangia-settet mitt. Funker fint den, men den tar, som du antyder, litt tid, om du skal bruke stekepannen. Kommer oppforbi vindskjermen på Trangia-en den. Men det går. Og det går enda bedre om du ikke står i trekkfull friluft.

Har også en Optimus Explorer 11 (Cobra-brenner) som også passer i Trangia-kjøkkenet. Bruker helst den om turen har utsikter til litt mer omfattende og tidkrevende matlagning. Den har god effekt-regulator (som Trangia/Nova-en), men i tillegg går den mye mer stillegående.

Kjekt å kunne høre mer enn jetmotor-lyden fra brennere, når en er ute i naturen sammen med andre og først skal bruke litt tid på matlagingen

Hadde jeg vært deg, hadde jeg gått en runde til og vurdert Trangia sin multifuelbrenner litt til.

Den brenneren er egentlig en Optimus Nova. I forhold til Whisperlite-n, brenner den parafin mer uanstrengt (Whisperlite-n er på mange måter en ren bensinbrenner.). Samtidig som den, som Whisperlite-n, også går på bensin. Å ha mulighet til å gå på parafin, ser jeg på som en fordel. Særlig om du skal bruke brenneren til fyring i telt.

Dessuten er det enklere å regulere effekten på Trangia-/Nova-en, ettersom den har effekt-regulatoren på selve brenneren. Whisperlite-n har denne på flasken. Dette pleier å gi en litt mer unøyaktig regulering. Skal du drive med litt mer avanserte kokkekunster, så er en god effekt-regulator kjekt å ha.

Fordelen med Whisperlit-en, er at den er litt billigere og mer stillegående. Noe som selvfølgelig også er en fordel.

Apropos dette: Hvorfor finnes det ikke lenger en multifuel stille-brenner med effekt-regulator på selve brenneren? Optimus 111C/Explorer 11 (Cobra-brenneren) og KAP er de eneste jeg kjenner til, men de produseres dessverre ikke lenger.

Det optimale for meg hadde vært en kombinasjon av bråke-brennere ala MSR Dragonfly/gamle Optimus Nova (med regulator på selve brenneren hos begge) og multifuel stille-brennere ala Primus Gravity MF. Eller med andre ord: En multifuel stille-brenner med regulator på selve brenneren.

Jeg verdsetter det å SAMTIDIG kunne føre en samtale takket være en stillegående brenner OG enkelt kunne regulere effekten på brenneren. Jeg tror mange med meg savner dette.

Brukte xl-1 på min første lange fjelltur som sekstenåring. Ble drittlei smaken etter den uken. Får faktisk ekle fornemmelser om jeg den dag i dag over tjue år etter får servert noe sånt noe.

Har holdt meg til vann siden. Og en kaffekopp om morgenen.

Drivstoffet henter jeg fra kornprodukter eller risgrøt om morgenen. Kan gå langt på det. Langsomme karbohydrater varer lenge. Fyller jeg på underveis i tillegg av samme sorten, så holder det for meg. Og vil jeg ha søtt, så er kokesjokolade nam nam. Digger mørk sjokolade

Lommelun skrev:

Det lønner seg å melde seg inn i en kajakklubb som driver med havpadling om dere vil ha skikkelig innføring i sikkerhet, kameratredning, egenredning, eskimorulle osv.

I klubbene er det folk som har peiling på det meste av dette, samt at de har tilbud og kurs som gir god opplæring.

Når det gjelder egenredning - som du bare må kunne om du padler alene - kan jeg si følgende:

Pose/flotør festes på åren etter en velt. Mens du ligger i vannet stikker du den ene foten inni cockpiten på den kantrede kajakken. Da har du begge hendene fri til å feste posen/flotøren på åren. Tøm kajakken så godt du klarer for vann mens den ligger opp ned. Snu den.

Den andre enden av åren festes/holdes så på kajakken bak cockpitringen som en utrigger som hjelper deg å holde balansen mens du, forut for åren/utriggeren, aker deg opp på akterdekket av kajakken med hodet mot akterenden. Det lønner seg å ligge flatt i vannet og forsøksvis ”svømme” opp på dekket under denne biten. Legg foten som er nærmest åren opp på denne mens du entrer. Sørg, med fot og etterhvert arm, under hele prosessen for at åren holdes 90 grader ut fra skroget (Har kajakken ikke gode nok festemuligheter for åre, vil nemlig åren lett enten glippe ut av festene på kajakken eller å vri seg parallelt med skroget. Dette er hendelser som vanskeliggjør eller umuliggjør entring, og må derfor motarbeides.). Den andre foten stikkes opp i cockpit.

Når du er kommet vel oppå akterdekket med hele overkroppen, smyger/skrur deg ned i cockpiten. Underveis her, mens du snur deg og skrur deg ned i cockpit, skifter du kontrollen med åren fra fot til hendene. Foten som hadde kontrollen på utriggeren stikkes ned i cockpiten til den andre foten. Kroppen snus/skrus deretter ned i cockpit.

Kroppsvekten må, ved hjelp av fot og arm, hele tiden holdes på den siden hvor åren med pose/-flotør er. Om ikke tar du overbalanse på andre siden og ruller rundt der.

Posen/flotøren kan beholdes på åren til du har pumpet/øst ut gjenværende vann og er gjenetablert i kajakken med spruttrekket på. Og gjerne lenger også om forholdene er såpass røffe at du kun vil gå rundt om du fjerner støtten posen/flotøren gir.

Tren mye og jevnlig på teknikken. Gjerne under realistiske forhold hvor sikkerhete er ivaretatt. Da vedlikeholder du evnen og vet at du mye sannsynlig holder når det gjelder. Og tren på å få utført redningen så raskt som mulig! Vannet i Norge er jevnt over kaldt. Et for langt opphold i kaldt vann er livsfarlig. Er det om vinteren, går det kun ett minutt og to før fingrene dine får alvorlige problemer med å utføre de operasjonene selvbergingen krever (så som feste av flotør og åre, og feste av spruttrekk).

Sea wings er forøvrig et ypperlig supplement til pose/flotør. Fester du slike til kajakken før du entrer den, vil du lite sannsynlig gå rundt igjen etter at du ved hjelp av pose/flotør har kommet deg oppi. Men igjen: Husk på at du som oftest har liten tid på deg. Rigging av Sea wings tar ekstratid.

Hei runegutt123!

Takk for at du deler av kunnskap og erfaringer, men ble litt i stuss: Bortsett fra at du selvfølgelig forutsetter riktig bruk av brenner og drivstoff; om uhellet først skulle være ute, er miljøbensin da mindre eksplosivt enn vanlig bensin?

Kjekt om du presiserer dette

Du får reserfvedelssett til Optimus-brennerne. De inneholder det meste du kan få bruk for. Se her: http://www.uniflamesupply.no/

Bølger er gøy det, men havkajakk er for pingler

Å padle en flattvannsracer i store dønninger, det er saker det!

Havkajakk er for HAVET, tror jeg heller vi sier! Bølger er nemlig så mangt. Du har ikke mye på havet å gjøre i en flattvannsracer (uten skott, knestøtter og tett spruttrekk) når dønningene er en tre, fire meter samtidig som vindstyrken på omkring liten kuling gjør at de bryter!

Sitter du derimot i en god havkajakk, samt er en habil havpadler, er nødvendigvis ikke sånne forhold noe problem.

Det finnes dessuten en god del raske havkajakker som vil kunne ivareta farten ganske bra også, så som VKV Offshore, Seda Glider, Epic Endurance 18 og Seabird Designs H2O. Svensk form og lengre vannlinje enn en racer sørger for det.

He he...

Er vel det en kaller villedende reklame den tittelen der.

For på tross av tittelen, ble det ikke så mye loff på Monsen. Mener å huske at kosten i hovedsak besto av fisk, potetmos, kokesjokolade og risengrynsgrøt.

God helg!

Råder deg til å kikke i Lars Monsen sin bok "90 dager på loffen i Børgefjell". Han gjorde akkurat det som du planlegger; være stort sett selvforsynt (inkl. medbragt). Monsen var riktignok ute i et lenger strekk, men han provianterte med én måneds mellomrom.

Jeg har aldri padlet hele strekningen i ett, men har som lokal padler, over mange år padlet strekningene Bergen - Haugesund og Haugesund - Stavanger flere ganger, samt mye overalt ellers innen farvannet strekningen går gjennom.

Ut fra Bergen følger du Byfjorden sør for Askøy. For å unngå Vatlestraumen, kan du padle sørover vest for Bjorøy og Lerøy øst for Sotra-landet. Videre nedover inn mellom Lerøy/Bjelkarøy.

Her kan du velge om du vil følge en mer 1) indre eller en mer 2) ytre led nedover.

1) Velger du førstnevnte, padler du vest av Korsneset og sørover inn blandt øyene vest for Os. Herifra er det en ca fem km kryssing over Bjørnefjorden til Rekstern. Drar du øst for Rekstern, kommer du ned i Langenuen, øst for Stord. Følg så denne sørover øst for Stord. Padler du Bjørnefjorden i en enda mer østlig retning, kan du padle øst for Tysnes ned Lokksundet og nedover til Huglo eller Halsnøy.

Etterhvert som du padler sørover, enten ned Langenuen eller øst for Tysnes, kan du vurdere om du vil padle øst eller vest for Haugesund. For er været dårlig og/eller du ikke er en erfaren padler, er det mulig å, når du kommer til sørsiden av Stord eller sørsiden av Halsnøy (Borgundøy/Fjellbergøy), padle sør Ålfjorden eller inn til Ølen, og få fraktet kajakkene noen få km på land over til henholdsvis Grindefjorden eller Sandeidfjorden. Til dette må du enten ha tralle eller alliere deg med lokale. På det viset kommer du deg unna havstykket Sletta nord for Haugesund. Om du ønsker/foretrekker det.

Ut Grinde- eller Sandeid-/Vindafjorden kan du så velge om du vil følge Ryfylket (Sjernarøyene, øst eller vest for Finnøy, øst for Rennesøy) ned til Stavanger. Jo lengre øst du krysser over til Sjernarøyene, jo mindre utsettes du for havet i Skudenes-/Boknafjorden.

2) Velger du en mer ytre variant, følger du Sotra-landet til sør-øst-spissen. Dette er det beste utgangspunktet om du vil krysse Korsfjorden hurtig. Her er det snaue tre kilometer over til Austevoll. NB: Farvannet her er utsatt for havdønninger fra vest, samt vind.

Over på Austevoll-siden kan du velge om du vil holde øst eller vest for Huftarøy. Vest-siden har mange øyer og er et fint farvann å padle i, men du padler mer utsatt her, samt at du kommer ut på en litt mer utsatt plass på sørsiden, ettersom du da er lenger ute (vest) i Selbjørnsfjorden som er utsatt farvann.

På sørsiden av Austevoll, enten du havner øst for Stolmen, Selbjørn eller Huftarøy, kan du velge om du vil padle øst eller vest for Stord. Padler du østlig, padler du over til nordspissen av Stord, og videre nedover Langenuen til sørenden av Stord som beskrevet over. Herifra er det mulig å padle inn Ålfjorden (som beskrevet over) eller gå nedover Bømlafjorden og over Sletta vest for Sveio/Haugesund.

Padler du mer vestlig når du krysser Selbjørnsfjorden, kommer du over til Fitjar-øyene, vest for Stord. Her kan du padle relativt beskyttet nedover mellom Stord og Bømlo. På østsiden av Bømlo er det mulig å gå gjennom Røyksund-kanalen og beskyttet følge Bømlo-landet, via Tjongspollen, nedover til sørenden, hvor du møter den ikke like så beskyttede Sletta. Her kan du på forhånd krysse over Bømlafjorden til Sveiosiden, enten mot Buavåg, Eltravåg eller Ryvarden. Vær og erfaring bestemmer.

Går du ikke gjennom Røyksundkanalen på østsiden av Bømlo, kan du følge østsiden av Bømlo ned til Føyno og Otterøy nord for Mosterhavn. Her er det drøye to km kryssing over Bømlafjorden til Sveiosiden. Følg så Bømlafjorden sørover til du kommer ut på Sletta. Her padler du utsatt til, så vit hva du holder på med før du går over denne til Haugesund.

Det er også mulig å padle vest for Bømlo når du har krysset Selbjørnsfjorden. F.eks inn mellom Fitjarøyene og vest til Brandasund eller Slåtterøy fyr. Derifra vest eller øst for Goddo, og sørover på vestsiden av Bømlo ned til øysamfunnet Espevær. Derifra setter du kursen over Sletta mot Haugesund enten i en sør-østlig retning mot Ryvarden og langs land nedover, eller over til Røvær, og så inn til Haugesund, eller utenom Haugesund vest for Karmøy, ned til Skudeneshavn og over Skudenesfjorden/Boknafjorden til Stavanger via Kvitsøy.

NB: SISTNEVNTE VELDIG VESTLIGE RUTEVALG FRA SELBJØRNSFJORDEN OG NED TIL HAUGESUND/KARMØY, OG VIDERE OVER BOKNAFJORDEN VIA KVITSØY, ER KUN FOR MEGET ERFARNE HAVPADLERE!!! Er været bra en sommersdag, kan "alle" padle farvannet, men det skal ikke mye værforandring til før knapt noen bør befinne seg der!

Fra Haugesund padler du sørover Karmsundet på østsiden av Karmøy. Du kan da følge Karmsundet ned til Skudeneshavn og gå over til Stavanger som beskrevet over. Eller du kan følge Karmsundet for så å gå enten vest eller øst for Vestre Bokn. På sørsiden av denne krysser du Boknafjorden (NB: Utsatt farvann.), og legger deretter kursen mot Stavanger enten vest for Fjøløy og Mosterøy, mellom Mosterøy og Rennesøy eller øst for Rennesøy.

Turen Bergen - Stavanger er på det korteste ca 18 mil. Noen padler den på tre dager (noen sikkert mindre enn det også), men fire er nok mer vanlig.

Vil du derimot ha litt mer med deg enn å kun padle korteste vei fra A til B på tre-fire dager, så er mulighetene mange, men da må du beregne mer tid.

Jeg kjenner ikke erfaringsnivået ditt, men vil uansett til slutt oppfordre deg til å tenke sikkerhet hele tiden, samt merke deg at en del av turen går i noe av det mer utsatte farvannet langs norskekysten. Det vestlig rutealternativet, Sletta og Skudenes-/Boknafjorden hører med her. Kryssingene over Korsfjorden, Selbjørnfjorden og Bømlafjorden er heller ikke å kimse av. Du bør derfor kjenne og respektere havet og hva det innebærer av bølger og vind, samt være klar over at du kan bli utsatt for vind og bølger (opp i to meter og mange plasser over) også i de mer beskyttede fjordene (så som Bjørnefjorden, Hardangerfjorden, Halsnøyfjorden, Ålfjorden. Ølsfjorden, Vindafjorden, Nedstrandsfjorden, Finnøyfjorden og Brimse- og Hidlefjorden ned mot Stavanger).

God tur!

Havkajakker er nærmest like forskjellige som sko. Den såkalte "testen" som kom ut i fjor var kun et tilfeldig sammenrasket knippe av en brøkdel av alle kajakkene en kan få tak i. Disse ble så i løpet av kort tid gjenomgått av et noen mer eller mindre kompetente folk etter følgende kriterier:

"Hvem båten passer for (erfaringsnivå, bruk, personstørrelse, benlengde osv.), opplevd stabilitet (primærstabilitet rundt nullpunktet og sekundærstabilitet ved krengning), lukenes størrelser, sittekomfort, styring (rorsystem, innstilling etc.), kvalitet / finish og til slutt en totalvurdering (utseende, inntrykk, følelse, pris etc.)."

Testen sier dermed ingenting om at mange kajakker "avslører" seg først etter at du har padlet mye med de. Dette fordi en kan tilpasse seg en tilsynelatende dårlig sittestilling etterhvert - det går seg til. For ikke å glemme at det er først over tid og når været blir dårlig at svakheter i design/konstruksjon viser seg.

"Testen" hadde vel ca samme seriøsitet som om en skulle ha testet kategorien "sko" og deretter rasket sammen likt og ulikt av sko - inkludert høyhælte damesko, gummistøvler, lakksko, sandaler og fjellstøvler for deretter å kåre en "vinner".

Kajakker, ja selv kategorien havkajakk, kjøper en akkurat som en kjøper sko: Det viktigste er at den er tilpasset DITT bruksområde, DIN erfaring og DIN kropp/fysikk.

Derfor er det viktig å ta seg god tid, prøve mye og gjerne opparbeide erfaring før en kjøper seg en havkajakk en ønsker å bli fornøyd med over lengre tid.

At mange tilsynelatende små/store nok ikke finner seg helt til rette i Hasle Expedition skyldes at kroppslengde nødvendigvis ikke er synonymt med så og så lange bein. Har en lange bein, vil en ofte erfare at Hasle-ne gir for lite rom til disse. Det er rett og slett ikke beregnet god nok beinlengde for lange bein. Paradoksalt nok, da kajakken ellers er relativt stor.

At noen opplever kajakkene som vonde å sitte i (selv om de har korte nok bein), kan ha noe med hvordan fotstøtte/pedalanordningen har vært utformet. Denne gir både god støtte og styrekontroll, men en blir samtidig temmelig låst i beina når en sitter med føttene oppi anordningen ettersom en har små muligheter for å flytte på føttene for å strekke ut/forandre beinstilling innimellom. Å sitte stastisk på det viset i mange timer, vil derfor av mange føles ukomfortabelt.

Anordningen rigger dessuten godt i cockpiten. Noe som nok går ut over plassen.

Men mener å ha hørt at Hasle har foretatt noen modifikasjoner for å komme ovennevnte kritikk i møte. Vet ikke om det stemmer, men er det så at du lurer på modellen, så finner du nærmere ut av dette via en henvendelse til produsenten (som jo er norsk).

Fischer 109 eller Åsnes Compi Combat Cap (den nye militærskia). Overstiger nok kjapt 1.500 - 2000 begge de to, men gode fjellski er de begge. Har Åsnes selv. Kongeski.

Men kanskje kan du være heldig med å gå deg noen 109 til en rimelig penge nå: De kommer med nytt design til neste år. Skia er lik, bare litt annerledes fargelagt. Kanskje butikkene derfor er mer ivrige på å kvitte seg med denne sesongens utgaver.

Hei Turid!

Fornuftig valg når du har anledning til å legge ned 5.000 i en GPS, men sørg for all del å få med deg den nye CX-modellen fra butikken!

Mye bedre antenne på den! SiRF-antenne. Har selv en Vista uten SiRF-antenne, og det er ganske irriterende å stadig miste kontakten med sattelittene i skog og mellom høye fjell.

Selger butikken deg C-modellen for 5.000, vil jeg kalle det lureri, for da betaler du mer for en gammel og utdatert modell enn det den nye og forbedrede utgaven selges for på nettet.

~R