Gå til innhold
  • Bli medlem

~R

Aktiv medlem
  • Innlegg

    70
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av ~R

  1. Hvorfor er denne Antarktis buksa billigere enn disse andre moteplaggene til Bergans?

    Buksen er antakelig billigere fordi den er tynnere enn mange av fashion-plaggene til Bergans. Den leveres i to-lags Dermizax, noe som sikkert er rimeligere å produsere enn tre-lags i samme stoffet.

    Men hadde buksen kommet i tre-lags, tror jeg den hadde vunnet en del på det. To-lags Dermizax er ok nok det, men like slitesterkt over tid som tre-lags er det nok ikke. Sånn sett er nok Freke-buksen i en annen divisjon. I hvetrt fall med tanke på all kevlarforsterkningen.

    Og nettingfor (som to lags ogte (og tydeligvis også Antarktis) har i stedet for det tredje stofflaget) er noe herk når en skal ta på seg våte klær i litt trange situasjoner (inni telt o.l.) og/eller med sko på benene.

    Antarktis-buksen hadde derfor vunnet mye på å komme i tre-lags versjon. For funksjonelt virker buksen veldig ok (om en ser bort fra at den mangler drop-seat funksjon). Hadde sikkert kjøpt den selv til vinterbruk da. Har vurdert den i flere år, men synes den virker for pinglete i stoffet, så foreløpig holder jeg meg til den gamle goretex-buksen min til vinterbruk.

    Hadde forøvrig vært interessant å vite om utgavene som Gjeldnes, Skog & co bruker er ordinære produkter, eller om det er spesialgreier hvor f.eks tre-lags stoff benyttes.

  2. Hi Eric!

    I live in Norway and have pretty much the same gear: Åsnes Combi Combat, Rottefella Super Telemark w/wire, 10 mm plate and Scarpa T4. But without a release oportunity like the Voilés. I bought this equipment with much downhill in mind. It is very much up and down where I ski.

    If my touring had been more in flatter surroundings, I would have bought thinner skis and boots made of skin, and not so heavy and stiff. The Scarpas give me some pressure on my feets that I would not have accepted if the trips for the most part was straight ahead. But feets are individual, so that is my problem. I know people who have gone many miles without problems, day after day, in flat surroundings with T4s.

    I have never tried T3s, but if they are much the same as T4 regarding walking comfort, they are probably OK for you.

    After your information, I looked at the Voilé Hardwire 3-Pin CRB binding at their site. As far as I can see a very attractive binding. Absolutely a binding I would have had in mind if I should have bought my equipment today. If the release part works well and release when they are supposed to, and not everywhere else or not at all, it also seems like a good thing to have.

    I'm 6 ft 210 lbs and have 200 cm ski. Maybe I could have had 210 cm too, but I think the shorter length give me more control downhill.

  3. Kjenner ikke til om Bergans har bukser som tåler juling. Har kun en to år gammel Breheimen ll selv, og som to-lags er ikke akkurat den av de mest pansrede, men en helt OK vår-sommer-høst-bukse er det i hvert fall. Dermizax er god på vanntetthet og pusteevne, enn så lenge.

    Men vil du ha en mer solid sak, har sikkert Bergans det også. I hvert fall bør de kunne skaffe, om de ikke har det blant de ordinære produktene sine. Er jo nok av folk som både labber til og over polene i deres produkter. Og på verdens høyeste topper har de jo også vært.

    Ellers så Klättermusen-buksen, som sedvanlig fra den kanten, å være noe overpriset. Savnet dessuten vindklaff over glidelåsene, noe som gjelder de fleste nye jakker og bukser for tiden. Glidelåser ryker, også vanntette, og da har en lite å stille opp med i snøstormen i en sånn bukse (i hvert fall om en ikke har 3-4m med duct-tape i bukselomma...). I tillegg så den ikke ut til å ha drop-seat muligheter. Til den prisen burde en kanskje forvente noe sånt.

  4. Skulle hatt meg fjellski, har brukt langrennski på fjellturer så langt.

    Har dere noen anbefalninger?

    Tenker på pris, bindinger, sko, og skitype.

    Skal du utenom løypene og i litt mer kupert terreng, er Åsnes Combi Combat Cap, Fischer 109 og Åsnes Nansen alle velprøvde ski for dette. Vil du derimot ha en litt smalere og raskere ski som fortsatt er en fjellski, men mer tilpasset rett-fram-gåing, er Åsnes Rago og Fischer 99 gode alternativer.

    Du gjør neppe noe dumt om du lander på en av disse modellene.

  5. Arctic blir et litt malplassert plagg i alt som er varmere enn 15 kalde. Men liker du konseptet og ønsker å være rustet for temperaturer under minus 15, kjøp deg den vanlige Brynje netting i polypropylen pluss et greit ullundertøy. Tar du ullundertøyet oppå Brynje netting, har du tilnærmet et Brynje Arctic sett, men mye mer anvendelig ettersom du kan droppe en av delene når det er varmt i været.

  6. Militærbindingen M98 det. Har ingen erfaring med den, men tåjernet minner mye om Riva 3 fra samme produsent (Rottefella), men med en litt annen strammemulighet på wiren. Overlater til de med erfaring å uttale seg.

    Men anbefaler deg å se på denne også: http://www.oslosportslager.no/product/2670/2770/354250/Rottefella_Super_Telemark_m_Vidje.html

    På Super Telemark med wire har du mulighet til å droppe wiren på helen når du stort sett går bortover og oppover, for så å ta den på til nedturen. Dermed har du en binding som er av de lettere å gå bortover og oppover med ettersom den gir mindre bøyemotstand (friere hæl), samtidig som den likevel har mulighet for hælstøtte via et enkelt håndgrep. I tillegg er det at du kan feste skoen både via tå og hæl en sikkerhetsdetalj som du ikke oppnår med rene hælbindinger om du ikke drar med deg ekstra wire.

    Men bindingen lever en litt anonym tilværelse, og mange (inkl ansatte sportsbutikker) vet knapt at den eksisterer lenger - Rottefella omtaler den heller ikke på nettsidene sine http://www.rottefella.no/ - men den er å få tak i (den står i produktkatalogen som du kan laste ned via de samme nettsidene.

    Samtidig anbefaler jeg deg å montere en 10 mm oppbyggingsplate, gjerne med hæl-løfter, for bedre kante- og svingmuligheter, enten du skaffer deg Super Telemark, M98, Riva 3 eller andre lignende bindinger.

  7. Hei, har nettopp skaffa mæ en Explorer. Har opplevd flere gang at koplingen på pumpa har "dryppert" etter frakobling,Hva kan dette komme av? Lave temperaturer. Bruker parafin. Har utført "OFF" prosedyre men det er litt trykk i tanken enda. Transporterer flaska med pumpa i.

    Hjertelig Thomas

    Har Optimus Explorer no. 11 selv. Pumpen er den samme som Nova sin (gammel utgave, ikke den nye Nova+versjonen). Ergo har den ingen stengemulighet på pumpen når alt er koplet sammen. All åping og lukking skjer via brenneren. For å få ut trykket må brennstoff-flasken snus 180 grader. Pumpen kommer dermed i OFF-posisjon hvor drivstoffinntaket (gummislangen) på pumpen kommer fri av brennstoffet i flasken, og lufttrykket siver ut via brenneren (om denne er åpen (+posisjon på hjulet)

    Når det gjelder problemet med at det fortsatt er trykk igjen i flasken, selv etter at denne prosedyren er fulgt, så kan det kanskje ha noe med at drivstoffslangen på pumpen, eller filteret helt ytterst ute på denne, er tettet til. Dermed kommer kanskje ikke trykket fullstendig ut, noe som kanskje kan forklare hvorfor det fortsatt er trykk i flasken selv når OFF-prosedyren er fulgt. I så tilfelle kan det lønne seg å rense slangen/filteret.

    En annen ting kan være at du mangler filteret helt ute på slangen. Dette er festet dårlig og har lett for å falle av. Dermed trekkes mye lettere rusk inn i pumpen, inkludert drivstoff som kanskje drypper ut når du kopler i fra.

    Du nevner også at dette skjer under "lave temperaturer". Er ikke fysiker, men kanskje det også kan ha noe med at lufttrykk ikke drives like effektivt ut når det er grisekaldt. :(

  8. Om jeg ikke tar helt feil, er Varg Morgedal en videreføring av Asolo Morgedal. Så de to modellene er nok ikke så veldig ulike.

    Asolo lager ikke skistøvler i lær lenger. Mener Vertikal i Norge har hatt et avgjørende ord med i utformingen av begge modellene gjennom å ha stått for spesifikasjonene på begge, samt de andre av Asolo og Varg sine lærskistøvler. Pluss skistøvlene fra Merrell i en kort periode etter Asolo og før Skavl.

    Har selv et par gamle Asolo Morgedal. Husker ikke helt hvordan Asolo Snowdrift var. Var det den modellen som var enda lettere og spinklere enn Morgedal? Eller var det den som var hakket tyngre og stivere? Om det er sistnevnte, så er antakelig Varg Skavl en slags etterkommer. Denne er litt tyngre og kraftigere enn Morgedal - en fordel om hun ikke bare skal gå rett fram. Men den er antakelig litt mer tidkrevende å gå inn, da den er stivere.

    Men er det mye topptur hun har tenkt seg ut på, er heller ikke Scarpa T3 eller T4 så dumme. Betraktelig bedre støtte har de i hvert fall. Noe en definitivt har glede av på nedoverturene. Og sånn som du beskriver føttene hennes - smale og med lav vrist - så tror jeg de passer veldig godt inn i Scarpa-ene. Relativt varme er de også. Med skall og innerstøvel er de nok varmere enn en enkel lærstøvel.

    Svetter hun mye, er dampsperresokk (plastpose) et alternativ, og ligger hun i telt, så sikrer den uttakbare innerstøvelen at hun kan ta den ut og lettere tørke den i soveposen. Noe i hvert fall ikke jeg gjør med enkle lærstøvler.

    Men er det helst bortoverski hun skal ut på, er nok en lettere lærstøvel å foretrekke.

    Ellers, i tillegg til Skavl, lager både Garmont, Scarpa og Crispi tradisjonelle lærstøvler. I tillegg er det de siste årene kommet noen 75mm støvler som ligner på lærstøvler, men i syntet-materiale, som vistnok ikke er så verst - har ikke prøvd dem selv, men har venner som er godt fornøyde.

  9. Hva med ett ekstra alternativ for å ikke bare fange inn de som har eller ønsker seg en 111? For å fange inn de som har hatt og/eller overhode ikke kunne tenke seg en 111, kan du jo føye til som et mulig avkrysningsfelt:

    "Nei, jeg foretrekker/har andre brennere."

    Om det har interesse...

    Og så burde du kanskje ta med den nye 111-en, 111+, den med nova-brenner. Er ikke den ute for salg nå?

    Har forøvrig selv en nylig innkjøpt 111T, fra forsvaret. Kjekk den :)

  10. Er det kun snakk om bører på over førti kilo, bør du satse på pakkramme. Norrøna Recon Pack eller Bergans Powerframe er gode store pakkrammesekker.

    Begge produsentene lager også gode store anatomiske sekker, men skal du kun bære 40 kilos lass, er pakkramme bedre. Ikke fordi det nødvendigvis ikke går an med slike vekter i en anatomisk sekk, men fordi de anatomiske sekkene på sikt vil miste mer av passformen og bli fortere utslitt med sånne belastninger. De er ikke avstivet i samme grad, og blir rett og slett slufsete av for mye belastning.

    Men er det sånn at du kun skal rusle noen korte turer med ungene når du har 40 kilo, men kanskje vil bruke sekken mye på egenhånd (uten ungene) til lengre turer med mer vanlige vekter, så er kanskje en anatomisk sekk vel så fornuftig likevel.

  11. Hei runegutt123! Jeg mener å huske når Coleman kom til Norge for noen år tilbake. Husker at de ble markedsført som bensinbrennere og med den enkle opptenningsprosedyren de har. Men som "god nordmann" var jeg lært opp til at bensin "det er fali det", så merket fikk aldri helt min interesse den gangen, selv om jeg også mener å huske at Ousland samtidig dro på polferd med Coleman.

    Men motforestillingen mot bensin har etterhvert skrumpet inn betraktelig for mitt vedkommende, og jeg bruker derfor etterhvert bensin jevnlig, men av prinsipp ikke inne i telt.

    Hvorfor så ikke Coleman?

    Selv om det viste seg å ikke være korrekt, så har jeg, inntil du i en annen tråd nylig henviste til Coleman 550 (som kan gå både på bensin og parafin), levd med den overbevisningen at Coleman er rene bensinbrennere. Ergo har de inntil nå ikke vært ansett som aktuelle for meg, da jeg alltid har likt å kunne koke i og varme teltet med parafin.

    Dessuten fikk motforestillingene litt mer fyr da jeg for fem år siden leste denne saken http://www.friluftsliv.no/index.php?a=61&mode=thread&order=0

    Om det er noe i den, vet jeg overhode ikke, og kanskje dreier det seg kun om noe som med de rette grep er enkelt å bøte på, men ettersom jeg i utgangspunktet ikke var klar for Coleman, så styrket ikke akkurat konklusjonen som dras der, Coleman sitt kandidatur hos meg.

    Liker dessuten for egen del best brennere som jeg kan montere i Trangia-et. Liker stødigheten og vindbeskyttelsen det gir. Har derfor Optimus Nova og Optimus Explorer 11 til det formålet.

    Men bortsett fra det, ser Coleman kjekke ut de. Merket er jo det store borte i USA (sammen med MSR). Og det er sikkert hendig med integrert tank og brenner, som jo mange av de har. Sånn sett er de godt i slekt med mange av de gamle primusene.

    Jeg tror nok Coleman hadde vært mer utbredt om de hadde vært litt mer tilgjengelige, slik at folk kunne oppleve de ved selvsyn når de går i butikken for å se på/handle brenner.

  12. Loffen skrev.

    Hva med co/kullos utslippet fra de foskjellige brennerne? synes jeg hørte noe negativt om coolman anngaående dette for noen år siden???

    Er sikkert denne du sikter til http://www.friluftsliv.no/index.php?a=61&mode=thread&order=0 Her er konklusjonen "Ikke bruk Coleman i telt" i hvert fall ikke om du bruker den til koking.

    Men når det gjelder Coleman og kullos, så har jeg forøvrig ikke så mye mer å bidra med - overlater det til dem som selv har erfaring og kjennskap til apparatene - men husker jeg ikke helt feil, så mener jeg at Børge Ousland har brukt Coleman (stort sett i telt) på en eller flere av polferdene sine. Og han døde i hvert fall ikke av kullosforgiftning, han.

  13. Krysset av for Optimus Nova, men bruker egentlig min Optimus Explorer 11 mye mer, men fant den ikke som et alternativ. Både Nova-en og Explorer-en min har tilsatser til bruk i Trangia-kjøkkenet. Foretrekker den løsningen.

    Begge er multifuel-brennere. Grunnen til at Explorer-en ofte foretrekkes fremfor Nova-en, er at førstnevnte er så stille.

    Og igjen: Skjønner ikke hvorfor ingen av de store produsentene ikke lager en multifuel stille-brenner av satelitt-typen med effekt-regulator på selve brenneren. Optimus Explorer 11 (Cobra-brenneren) er den eneste jeg kjenner til, og den produserer de ikke lenger.

    Ettersom mange bruker brennerne til både avansert matlagning og fyring i telt burde det jo være mulig å oppdrive en brenner som er en kombinasjon av bråke-brennere ala MSR Dragonfly/gamle Optimus Nova (fordi de har regulator på selve brenneren - noe som gir en mye bedre regulering og dermed et pluss for den som skal lage til litt avansert mat og ikke kun smelte is) og multifuel stille-brennere ala Primus Gravity MF (fordi de går stille og dermed gjør at en kan høre og samtale med andre samtidig som brenneren brukes til matlaging og oppvarming). Eller med andre ord: En multifuel stille-brenner av satelitt-typen med regulator på selve brenneren savnes sterkt.

    Eller (litt mer internt): Hvorfor sluttet Optimus å lage Explorer 11 (Cobra), når den er så bra? :wink:

    Jeg, og sikkert mange med meg, verdsetter det å SAMTIDIG kunne føre en samtale takket være en stillegående brenner OG enkelt kunne regulere effekten på brenneren så ikke maten svir seg. Jeg tror absolutt det er et marked for dette.

    Takker forøvrig runegutt123 for tipset om brukte 111T fra forsvaret i en tidliger tråd. Nå når Optimus kun lager 111 med Nova-brenner (111+), er det ikke tvil om hva som foretrekkes: Kjøpte meg brukt 111T til under en fjerdedel av prisen på en ny 111+ :?:

    Kjempebrenner når vekt og vindbeskyttelse ikke er et spørsmål.

  14. Jepp!

    Har stusset litt på mange av de nye fjellskoene som kommer for tiden. Før var det om å gjøre at en kvalitetsstøvel hadde solid lær og minimalt med sømmer, og da helst ikke på sidene. Dette for å unngå at spisse steiner og annet ødela dem. Heldigvis er denne filosofien fortsatt gangbar blant en del produsenter.

    Men ser en på mange av støvlene i dag, er malen for veldig mange tydeligvis joggesko: Lett og mest mulig fancy og komplisert med mest mulig forskjellige lær- og stoffkvaliteter sydd sammen som et lappeteppe på en og samme sko.

    Er jo selvsagt at sånt noe neppe holder mange meterne i terrenget.

  15. Jepp, jeg kjenner til at vanntette glidelåser har sviktet på flere jakker. Ser ikke for meg at det er en optimal situasjon å være i om en samtidig står i en vinterstorm langt inne på høyfjellet.

    Foretrekker klaffer over selv. Men om slikt skjer, så er det vel ikke verre enn at en kan teipe de igjen med en god duct-tape inntil en er tilbake i sivilisasjonen. Forutsatt at en alltid har tape med seg... :)

  16. Sealline, eid av Cascade Designs (De samme som eier bl.a. Thermarest og MSR), har solgt dette rorsystemet siste par årene under navnet Smart Track Rudder. Mange kajakkprodusenter har levert kajakker med systemet montert. Eksempelvis Epic og P&H.

    Du ser en beskrivelse av komponentene for hhv montering i forsterket hull i dekket bak eller rett på en flat akterende: http://www.austinkayak.com/catalog_details.php?ID=275

    http://www.austinkayak.com/catalog_details.php?ID=274

    Settene har også vært å få kjøpt løst for ettermontering i ulike kajakker. Jeg er ikke sikker på hvem som produserer ror-systemet for øyeblikket, ettersom jeg ikke finner henvisning til det på Seallines sider.

    Forøvrig leverer norske Seabird Designs et lignende system til sine kajakker http://www.kajakk.net/ror.html

  17. Har rimelig oversikt over padlevideoer. Skal du ha en god padlevideo med forkus på redningsteknikker, tror jeg ikke det finnes noen bedre å oppdrive. Og det er ikke fordi alle andre nødvendigvis er så dårlige eller fordi jeg ikke har peiling :wink:

    Du gjør med andre ord ikke noe dumt om du investerer i den. Men, som sagt over her, suppler med praksis og egentrening.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.