Gå til innhold
  • Bli medlem

vertikal

Aktiv medlem
  • Innlegg

    214
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av vertikal

  1. Det ser ut til å ha vært en fin tur og en sprek jente, ja. 2000 høydemeter er ikke for hvem som helst.

    Selv gikk jeg opp på Veleta, den litt lavere nabotoppen for et par år siden. Den er betydelig enklere å komme opp på.

    Fordelen der er at du kan kjøre bilen (fra Granada-siden) opp til 2500 moh, og så går det en grusvei nesten til topps. Denne veien var visstnok åpen for vanlig biltrafikk helt frem til tidlig i nittiårene. Den kan sykles på terrengsykkel, og da kan du fortsette på grusveiene videre i det fjellmassivet Sierra Nevada er.

    Bakdelen med den turen er at du i praksis går opp på siden og delvis i alpinanlegget i Sierra Nevada, og det gir ikke samme turfølelsen.

  2. Dette må ha vært en fin tur. Men en sekk på 18 kg høres mye ut. Klatreutstyr veier jo en del, men derfor er det også lurt å være bevisst på hva man tar med seg.

    - Hva slag tau hadde dere med? Antall, lengde, diameter? Hva kan man klare seg med?

    - Hva fikk dere bruk for av sikringsmidler?

    - Hva annet i sekken fikk dere ikke bruk for?

    Min egen oppskrift for å spare vekt er: Kutt på lengde og metall.

    Det betyr at hvis jeg kan klare meg med 30 meter tau i stedet for 60 meter (gjerne gå litt ned på diameteren) og ha færre karabinere og sikringsmidler. Men dette forutsetter at man vet at man ikke trenger lang rappeller og mange sikringspunkter. Og så bør man ikke gå feil underveis.

    Det er stor forskjell på å gå med en sekk på 10 kg kontra en på 18 kg.

  3. Det er bra med sikkerhet, men man trenger ikke overdrive heller. Ett enkelt 7 mm statisk tau skal holde som rappellfeste. Det tåler 13 kN, og du vil ikke klare å ryke det uansett hvor mye du prøver. :) Pass heller på at det er langt nok, slik at vinkelen der klatretauet festes inn er liten nok. Dvs under 45 grader. Jo mindre vinkel, jo mindre belaster du tauet. Og husk å bruke riktig knute for å skjøte endene.

    Det er riktig at du ikke trenger å bruke en karabin mellom klatretauet og rappelfestet, men det er ofte greit å ha det likevel. Mindre friksjon og bedre vinkel når klatretauet skal trekkes ned. Om du synes en karabin er for dyr å sette igjen kan du ta med billigere maillons f.eks http://www.klatresiden.no/store/index.php?act=viewProd&productId=307 til 35 kr. Lignende fåes også billigere på Maxbo/Biltema, men er da uten garanterte egenskaper.

    Mange steder i fjellet hvor det er vanlig å ta rappell, ligger det allerede mange slynger på plass. En grei praksis er da å legge en ny slynge sammen med de som var der fra før, og så sette en karabin som blir klipt inn på alle disse slyngene. Klatretauet festes inn i denne karabinen. Noen teiper over snapperen i karabineren for å sikre at den ikke skal åpne seg.

    Og siden karabineren ikke blir brent av nedtrekkingen av klatretauet så kan den også gjenbrukes av nestemann som måtte gjenfinne rappellen.

  4. Det er mange topper som utilgjengelige, men da helst fordi det langt og ulendt dit.

    Jeg regner med at du tenker på det klatretekniske og holder vi oss på Fastlands-Norge, så er vel kandidatene:

    Fjell:

    - Storen: Hva som er letteste vei opp? Andrews renne 3+, eller Slingbybreen og opp fra Mohns skar (usikker på grad, 3 kanskje?)

    - Romsdalshorn: Normalruta er grad 3(?)

    - Stetind: Normalruta er grad 4 (?)

    Pinnakler (over 30 meter):

    Giganten ved Molladalen (nedenfor Mohns topp og Bladet): Hvis jeg husker riktig er denne grad 5 (?)

    Flere forslag?

  5. Tidligere, dvs frem til ca 2000, kunne du gå usikret over Skagabreen. Kun enkelte år måtte du seint i sesongen gå litt forsikitig på en snøbru over bregleppa.

    Skagabreen i 2006

    Med redusert snødybde var de nederste 3/4 av breen snøfri i august i 2006. Det var greit å gå over den snøfrie delen, likeså det meste av den snøkledte delen. Problemet var en bred sprekk langt oppe i bakken. Den var ca 2 meter bred og måtte passeres på en snøbru. På andre siden ble det veldig bratt på blåis, og her var stegjern og isøks nyttig.

    Fra Midtmaradalen mot Bandet

    Fra Midtmaradalen og opp går det meste greit. Jeg gikk ned der midt i juli 2003, og da var det greit over breen på den siden av bandet. Det var merket trase ned en klippe ved utløpet av breen. Det blir til høyre når du kommer oppover fra Midtmaradalen. Litt klyving, men ikke spesielt utsatt. Så her vil jeg tro det greit for de fleste.

    Fra Bandet og ned

    Fra bandet og ned mot Skagabreen (som dere skal) vil det greit å gå usikret tidlig på sesongen, f.eks. juni, mens i august vil dere kanskje trenge sikring. Kommer dere opp på bandet en godværsdag i august er alltids mulig å sikring av noen av de mange klatrerne på vei opp eller ned. Det var i hvertfall noen som brukte den muligheten i fjor.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.