fiskeild

derp skrev (På 25.3.2022 den 19.38):

Gjert Ingebrigtsen må være den verste gjesten. For en kjip og negativ fyr. Synd når man ser omgivelsene og synd på Lars.

Overraskende uinteressant, feig og negativ. 

Jeg er også enig i at jeg synes det er interessant med bøker hvor jeg kan nyte erfaringer og lære. Jeg finner derimot liten læring av at folk stiller seg opp nakne på en fjelltopp. Nå føler jeg heller ikke for at det å gå barbent heller er noe nyttig læring for MEG, da jeg trives med å gå i sko/støvler og ikke føler behovet for å gå milevis barbent, men det betyr ikke at det ikke er nyttig for andre, slik som sikkert er tilfelle for deg. Det var også derfor jeg lurte på om det var nyttig for deg, eller bare skryt.. At du finner det nyttig å gå landet på langs av læring eller annet er jo bare bra, selv om det for meg verken er nyttig som verken motivasjon eller læring. M.a.o. så har vi jo mer eller mindre personlige saker som vi motiveres og lærer av, men når det (igjen) gjelder det å vise seg naken synes så har jeg vanskelig for å finne hva det har med motivasjon og læring å gjøre.

Ønsker deg oppriktig god tur nok en gang.

Kjøper du boka da hvis den kommer?

Uten å ta stilling til meninger så vil jeg stille et spørsmål jeg selv og andre har lurt på i lang tid og som noen her kanskje kan besvare:

Hvordan kan man ta seg fri fra jobb over så lang tid?

Man skal både betale de faste utgiftene man har hver mnd uansett, og en arbeidsgiver er som oftest avhengig av deg ettersom han har deg i jobb. Hvordan kan man utebli fra jobb og annet i mange mnd uten at det får konsekvenser?

Vel, det kan vel være at man tar ut ferie og avspasering, eller rett og slett søker om permisjon? Når det gjelder det økonomiske, så har vel folk flest så god råd at det ikke er noe problem. Minimere de faste utgiftene og spare opp nok penger til å finansiere turen og husleie/boliglån/billån mens man er borte må vel være en ganske grei sak.

Jeg skjønner veldig godt det poenget og om jeg skulle gjort en slik tur ville jeg helt sikkert hatt høy sigar med egen nettside og blogg.

Samtidig så er det faktisk noen som tar turen og som ønsker minst mulig oppmerksomhet og det står det også veldig stor respekt av. En bekjent har gått npl to ganger og syklet to ganger uten at han ønsker noe som helst snakk om det. Det mener jeg er flott! I bunn og grunn tar man vel en sånn tur for som egen del - ikke for andres...

Jeg er veldig glad for at det finnes folk som skriver om turene sine. Dersom alle hadde holdt slikt for seg selv hadde vi ikke hatt bøker og dokumentarer fra slike turer. Det er stor forskjell på skryt og på formidling. Han som bodde 30 år i ødemarka alene i Alaska og skrev om det (Alone in the wilderness) ser jeg på som noe svært interessant, og jeg er veldig glad for at han dokumenterte livet sitt der oppe.

Spør du meg er det knakende likegyldig om man går barbent, ruller, hinker eller går baklengs. Er hele poenget å gjøre noe annet som ingen andre har gjort, bare for å "vise at man er noe", som en "sminke" på manglende selvfølesle, eller er det en annen misjon jeg ikke har skjønt? Jeg spør fordi jeg hadde syntes opplevelsen av å gå landet på langs, tvers eller bare en enkel tur i skogen uten å syntes i det hele tatt er en del av opplevelsen, uten å måtte gjøre noe ekstravagant ut av det og broadcaste det til en hel skokk mennesker først.

Jeg tror ikke du får svar på hvordan det vil være å gå landet på langs, fordi jeg tror ingen har funnet grunn til å gjøre det. Jeg foreslår at du gjør det selv og skriver en "nyttig" bok om det etterpå, så får de som evt er interessert og finner nytten av å lese om andre som har gjort noe annet som ingen andre har gjort før kose seg glugg ihjel..

God tur!

For min del så er det flere poeng med det. For det første, det å gjøre noe som ingen andre har gjort gir ekstra motivasjon. Det sier seg vel i grunn selv at det å være en pioner, bryte nye grenser osv. kan være ekstra spennende og fascinerende.

Jeg mener ikke at det er en stor prestasjon å gå barbeint i motsetning til å gå med sko, men det kan gi turen en ekstra dimensjon. Og som sagt, noen mener at det å gå barbeint gir dem en ekstra kontakt med naturen. Det er også et poeng.

Da slipper du tåfislukt i teltet

Ja, ulempene kan fort veie opp for fordelene! Slipper å tenke på våte sko og sokker også.

Det er en gammel ide som ikke har vært gjennomført i praksis, men i 2005 gikk 2 jenter under slagordet: "Barfot Norge på langs i friluftslivets år" Du finner mye om det på nett.

Skulle vel la seg gjøre om man padlet eller syklet Verre på ski og til fots skulle jeg tro...?

Hm... kan ikke si jeg fant så veldig mye om det men? Gikk de barbeint eller hva var poenget med den tittelen på ekspedisjonen egentlig?

Nei ikke noe padling eller sykling, det blir rett og slett god gammeldags barfot-gåing fra sør til nord. Ikke noe juks.

Spørsmålet blir vel om føttene tåler det, men om man begynner med målrettet herding et års tid i forvegen så vil jeg vel tro at det skal gå bra? Er litt pinlig å måtte avbryte turen etter 4 dager fordi man har blitt sår på føttene.

Hei, jeg har en stund hatt en liten drøm & plan om å gå Norge på langs, vil uansett vente til bikkja er gammel nok (er 4 mnd. nå)

Så tenkte jeg at det er jo gøy å gjøre noe ekstra, noe som ingen har gjort før meg.

Hva syns dere om å gå Norge på langs barbeint?

Jeg vet om en survival-ekspert som alltid går barbeint, han påstår at det gir han bedre kontakt med naturen og moder jord ved å gjøre dette. Han har jo et poeng.

Hva syns folket om denne ideen? Bør vel begynne å herde bena et års tid i forvegen.

De norske reklamasjonsfristene på 2 eller 5 er nokså unike sammenlignet med andre land. Mange produsenter tilbyr bare 1 års garanti og det kan hende at Swedemount har det. Det står ikke opplyst på deres webside. Hvis det er tilfellet og du ikke har kjøpt jakken i en norsk butikk, tror jeg ikke du har så mye å gå på. Hvis du har kjøpt jakken i Norge, skulle jeg gå til den butikken og prøve der.

Men generelt tror jeg det er vanskelig å argumentere for 2 års reklamasjon på klær, selv om man burde forvente at fjellklær holder mål. Da må du virkelig kunne bevise at det er produksjonsfeil.

EU sitt forbrukerdirektiv, som er utgangspunktet for den norske forbrukerkjøpsloven, slår fast at det aldri kan være mindre enn to års reklamasjon på varer. I noen EU-land har det også mer enn to års reklamasjon. Norge har en egen variant med at det er 5 års reklamasjon dersom tingen er ment å vare i vesentlig lenger enn to år.

At det er minst 2 års reklamasjon på klær følger av forbrukerkjøpsloven. Antakeligvis er det snakk om 5 års reklamasjon, særlig dersom plagget er et kjent merke som koster litt.

Hvilke garantier produsenten/importør/selger måtte gi, er egentlig bare interessant dersom den gir bedre vilkår enn forbrukerkjøpsloven gir. Og det pleier de svært sjeldent å gjøre.

Jeg har erfaring med Bamse Extreme, den blir litt for kald alene på vinteren når det er -10 eller kaldere.

Derfor bruker jeg to slike oppå hverandre, kan gjerne limes sammen eller tapes sammen, selges på xxl til 279 kroner.

Downmat og liknende er helt sikkert bedre og mer komfortabelt, men det skulle vel bare mangle også da prisen er 6 ganger så høy.

Dette er dessverre det eneste jeg har å si om dette.

Noen sier at overnaturlige ting er noe som skjer inne i hodet på folk. Jeg er en av dem som tror mye slikt kan registreres inne i hodet på samme måte som via andre sansner. "I gamle dager var folk overtroiske da", sier man. Men jeg har lest bøker som er skrevet for hundre og femti år siden, og da sa man akkurat det samme. "Nutiden" har altid vært "moderne". Det er nok heller slik at folk tror mer på det overnaturlige etter hvert som de blir eldre. Når de ser tilbake i livet kan de se ting i et annet perspektiv.

Når det er snakk om slike ting så liker vi å tro at vi har gjort oss opp våre egne vitenskapelige meninger. Men når vi ser oss om i verden så kan vi vel konstatere at 90% av alle mennesker tror det de blir oppdratt til å tro. Slik er det med mange av oss også. I de første årene i arbeiderpartiets historie var de krystallklare på at de med alle midler skulle kjempe for å skape at ateistisk samfunn lik det moderpartiet hadde innført i sovjetsamvelde. Men ateisme var en dårlig valgkampsak så de lærte fort å tie. Men da Gerhardsen tok over etter krigen ble likevel skolepensumet sakte men sikkert vridd mot å oppdra barn og ungdom til å bli "materialister". Vidregående private skoler ble konfiskert og nye politisk korrekte pensum innført. Dette har nok gjort at veldig mange tviholder på at alt som skjer er "materialistisk".

Men er det ikke en del ting vi kan observere?

Bare et fenomen som vardøger beviser jo at ateistenes klassiske forståelse av tid og rom ikke kan stemme. Og hvis det er noe de ikke kan forklare så sier de at "dette vil nok vitenskapen snart kunne forklare". Javel tenker jeg. Så hvorfor da være skråsikker på hva de eventuellt kan finne ut? Hva om de en gang greier å påvise en ånd eller en annen "dimmensjon"? Skal man benekte noe bare fordi man ikke kan bevise noe? Slik noen gjorde da de påsto at jorda var flat?

Jeg har opplevd mye rart i mitt liv som umulig kan forklares på en naturlig måte. Men egentlig bare en ting som var virkelig dramatisk. Jeg kom til å tenke på den når jeg leste om tåkedotten som skapte så stor uhygge. Tåke danner seg forresten når luft kjøles ned. Og kulde er vel noe som ofte går igjen når det dreier seg om slike fenomener? Hvis luften hadde vært tørrere så hadde de kanskje ikke sett noe i det hele tatt?

I mitt tilfelle var det slik at jeg plutselig visste at noe ubeskrivelig ondt så på meg inn gjennom vinduet en mørk høstkveld. Noe ekstremt satanisk med veldig energi. Følelsen var så uhyggelig at den ikke kan beskrives. Tror det varte i noen få minutter. Det rare var at dette gjentok seg tre kvelder på rad på samme tidspunkt. Jeg har aldri opplevd noe lignende hverken før eller siden. Ikke tilnærmelsesvis.

"Lakmustesten" på slike hendelser må vel kunne sies å være dyrenes reaksjoner. I gamle dager da det var mange flere dyr i dagliglivet kunne visst folk fortelle mye om hvordan dyr kunne fornemme uforståelige ting. Særlig hestene tror jeg.

Men det er nok ikke bare onde krefter som er ute å går. For en del år siden, da jeg var yngre, hadde jeg en utrolig god stedsans. Jeg gikk meg aldri bort.

Men en gang når jeg var på hjemmvei kom jeg inn i et lite tettbevokst område og i løpet av noen hundre meter hadde jeg plutselig snudd kursen et ukjent men betydelig antall grader. Da terrenget åpnet seg litt og jeg forstod dette ble jeg paff. Da jeg stod der å måpet fikk jeg se en eldgammel falleferdig hytte. Hmm.. tenkte jeg og svingte nedenom for å se på den. Den var full av sauer som hadde stengt seg selv inne! Hvis det ikke hadde gått trill rundt for meg hadde kanskje alle sauene tørstet i hel. Tror de alt hadde vært der en stund.

Jeg grøsset litt når jeg leste historien om hundene som reagerte når de leste en tekst. Ord er noe mer enn bare akustikk eller trykte bokstaver på papier. Det er noe i dem når de uttales. Jeg kjente en som hadde blitt alvorlig syk. Han bannet veldig og sa f.eks ofte "det er fordømme meg... osv". Han ble sykere og sykere men på et tidspunkt begynte han og banne mye mindre. Da stoppet sykdomsutviklingen opp.

Mener og ha hørt at banning i begynnelsen var middelalderske "bønneord" som ble brukt i svart magi for å kaste forbannelser på folk.

Nei vi skal nok være svært glade og takknemlige for at religionen er ute av skolen, og at vi har vokst opp i et land med høy grad av fornuft og vitenskap som utgangspunkt i forklaringer om ting og tang.

Å leve i en livsløgn er absolutt ikke fristende.

Jeg kjenner folk med paranoid schizofreni og de har liknende opplevelser som du beskriver. Demoner, ondskap og stemmer i hodet, alt virker selvfølgelig helt ekte og virkelig. Det er jo nettopp derfor de må tvangsinnlegges til slutt, fordi deres eget sinn gjør dem gale.

Når det gjelder overnaturlige fenomener så ser jeg ingen grunn til å endre utgangspunkt fra det at alt har en naturlig forklaring, og ingenting eksisterer så lenge det ikke kan dokumenteres. Den dagen jeg virkelig ser noe selv som overbeviser skal jeg kanskje endre forklaring, men jeg forventer selvsagt ikke at alle andre skal blindt stole på meg og selv begynne å tro på det overnaturlige av den grunn.

Ellers, er det ikke merkelig at folk som opplever slike ting alltid gjør det om kvelden/natta, i gamle hus eller i skogen? Man hører aldri om folk som sitter på cafe i Oslo og ser spøkelser i gatene liksom. Nei, det er nok mye humbug i den "bransjen" der. Folk liker oppmerksomheten de får av å fortelle slike historier, og mange liker å la seg forlede til å tro på slike ting.

Når det gjelder valg av sovepose, så har jeg Jan Mayen som jeg syns fungerer veldig godt.

Den er svært rimelig også, men klart at vekta blir noe høyere i forhold til dun.

Har du riktig liggeunderlag tviler jeg på at det er mulig å fryse i Jan Mayen, hørte rykter om at Lars Monsen brukte den under Canada på tvers.

Men det finnes mye bra, så det er bare å velge og vrake.

Vi har også survival håndboken fra SAS hjemme. Det står det at man egentlig alltid må ha meg seg et lite overlevingssett i tilfellet man skulle sitte i et fly som styrter e.l. situasjon.

Noen av de tingene som jeg husker at settet skulle inneholde var: et fiskesnøre og fiskekrok og et kondom (den flateste dingsen som kan holde ca. en liter vann).

Hele settet skulle passe i en liten pilleeske som du alltid kunne ha med deg.

Denne boka har jeg også, pleier å legge den i sekken på turer. Den er fin å kikke i, det står mye nyttig og lærerikt i den.

Når det gjelder survival så tror jeg det er 95% psykisk det står på, frykt og panikk kan nok fort gjøre at man tar gale valg, blir passiv osv. Derfor er det etter min mening smart å trene på overlevelse før man virkelig kommer i en reelll situasjon. Da lærer man mye og man får mye mer selvtillit og tro på seg selv den dagen man står der og det virkelig er i nød.

Seriøst. Blir du sluppet av på ett øde sted langt fra vann og uten brukbar mat vandrene i feil retnig når det er vått og kaldt langt fra bilvei, trær og folk tror jeg du kommer til å ha det rimelig kjipt..

Det beste er vel å la vær. I tillegg til det så blir du helt nødt til å jukse. Du må til enhver tid ha ett kompass og ett tennstål i lommen slik at du har det i tilfelle du blir "kidnappet" og sluppet av i skauen.

Hvis du blir sluppet av i "ingemannsland". Uten kart og kompass. Hvordan har du tenkt å finne veien hjem da?

Den eneste muligheten slik jeg ser det er å finne en bilvei, og komme seg til folk, prøve å haike eller lignende....

Finnes det et sted i Norge som ligger langt fra vann? Mat finnes det mange steder i naturen, men man kan fint klare seg noen dager uten også.

En hytte og et bål kan man greie å lage ved hjelp av en kniv

Så lenge man kan finne himmelretningen nord så er Norge veldig greit slik sett da, går du vestover kommer du til kysten uansett, østover kommer du til Sverige eller Finland.

Ja, finne en bilvei eller kanskje en kraftlinje er jo litt av poenget.

Det finnes vel ikke så mange steder hvor man ikke vil støte på noe slikt etter noen dager med gange i samme retningen.

Drit i tennstål, ha en lighter eller to i lomma. Begrunnelsen er selvsagt at du må kunne være gentlemann og tilby tilby damer fyr på kreftpinnene sine...

Overlevelse er juks og bedrag satt i system. Mest mulig komfort for minst mulig innsats.

Overlevelse ser jeg på som den ultimate menneskelige test. Kanskje jeg er primitiv, men vi har jo alle forskjellige verdier.

For å bevise det er det vel kun en måte: Å gjøre det?

Men du bør kanskje nekte å gå ut av bilen før sommeren. Tror det blir kaldt før du får spikket deg varme klær nå...

Lykke til

Ja, sant det. Men hvordan skal jeg gjøre det? Ideellt sett så skulle jeg hatt noen som kunne fly meg til et sted med helikopter, bil blir jo håpløst, da er det bare å følge bilveien så finner jeg jo hjem like lett som hvilken som helst bilist.

Jeg skal forresten ha klær på meg. Man går jo aldri ut naken, så det å skulle overleve uten en tråd på kroppen blir litt overkill. Men interessant konsept. .

Ja jeg var litt høy på pæra her for leden, og kom med noen utspill som jeg nå må stå for.

For å gjøre en lang historie kort, hvordan kan jeg bevise at jeg kan slippes av hvor som helst i landet med bind for øynene, kun utstyrt med en kniv, og allikevel komme meg tilbake hjem i løpet av noen uker?

Gode tips vil bli lest og verdsatt.