Vinnerliste

Enig med zimwalker, men med dette er det også klart kva DNT står for og myndigheitar og andre bør være klar over at DNT's fyrsteprioritet er eiga kommersielle drift og ikkje villreinas ve og vel. For DNT sin del bør også dei tenkje over at ikkje alle av oss 300.000 medlemmar støtter denne politikken og enkelte av oss kan bli tildels svært provosert av DNT's oppførsel.

Jeg har masterark for utstyr som deretter brukes til å lage spesifike pakklister for hhv "Speiderleir 2025" eller "Langtur Tafjord 2025" Historikk er også gøy. Forøvrig var pakkvekten til speiderleiren ~28kg. I Tafjord ~11kg. 😅 Kjøpsverdi og nyverdi har jeg også i regnearket, for forsikringsformål. Jeg har kjøpt mye på finn, men dersom huset brenner ned og jeg må erstatte alt så er nyverdien det jeg måtte betalt for å erstatte de tingene...

Du lever i det minste opp til navnet ditt. Men kan vel nå som du har kjøpt deg skogsbidé legge til "fresh fjellræv"

Tette sko er en del av svaret. Jeg tar med nok avispapir til å fylle skoene to ganger, så jeg tar ut papiret etter en stund og erstatter det med nytt. Det jeg tar ut legger jeg ved siden av ovnen så det tørker, så bytter jeg etter en stund igjen.

og "neste gang" ble i dag. Bestilte meg nettop et par Altra Olympus 6 Hike Mid Gtx (voldsomt til navn) hos Brekke Sport med 15% rabatt etter å ha meldt meg på nyhetsbrevet deres. Et nummer større en de jeg har, så får jeg se om jeg slipper å "lette" litt mindre på snøringen ifht til de jeg har.

Internett og sosiale media har overflod av nydelig bilder og flotte historier fra velykkede turer i naturen. Er jo det glansbildet vi liker å vise frem, og dette er fin motivasjon for selv å komme seg ut. Men; noen ganger går ikke turen som planlagt. Dårlig planlegging, utstyr som ikke holder mål, dårlige vurderinger underveis eller rett og slett uflaks. Synes dette også fortjener sin egen tråd, også for å lære av andre. Jeg hadde en slik i går, ikke noe alvorlig men det som skulle være en mikroekspedisjon med telting i nabolaget før rett på jobb gikk jo ikke som planlagt. Rusla i går kveld ned til sjøen for å finne en god leirplass (Ladestien ,for de som er lokalkjent). Fant ved hjelp av hodelykta en fin flat plass på gresset ved sjøen. Rent idyllisk der jeg lå og nøt månelyset før jeg ble dysset i søvn av bølgeskulp. Voknet så kl 01 av at madrassen flyttet på seg med jevn rytme. Forstod etterhver at det var vann, sjølsagt vi har jo flo og fjære. Ut å flytte telt, måtte vasse for å redde sko som var på vei til sjøs. Fikk ikke funnet igjen så mange av teltpluggene, men det fikk jo våge seg - teltet er jo tilnærmet selvstående. Sjekket at det var enda en drøy time til maks høyvann, og selvsagt var det springflo - tom årets høyeste. Så turde ikke å legge meg helt til å sove. Så kom det ganske så sterke vindkast, sjølsagt stod også denne på værvarslet. Da knakk telstangreperasjonen på lettvektsteltet mitt, etter skade som kom når jeg misbrukte teltet utenfor bruksområdet under tett snøvær i desember (forvøvrig annen kandidat til "mislykket tur"). Tenkte jeg skulle gi f.. og sove meg gjennom om dette, men telt som veltet mer og mer på siden og teltduk som slo i ansiktet så måtte dette ordnes. Måtte demontere teltet, og fant ut at dette mest sansynlig ikke ble bra uansett. Kapitulerte, gav opp og ryddet sammen teltet kl 04:30. Hjem og få noen få timer i senga før arbeidsdagen startet kl 08. Hadde annet å tenke på enn å ta bilde av svømmende sko og telt som holt på å drukne eller falle sammen, så desverre dårlig med dokumentasjon. Erfaring en nybegynner har lært seg nå; Hold avstand til sjøen, ta heller en plass litt lengre opp med noe dårligere utsikt. Sjekk værvarslel og ordne deg deretter. Ikke dra på tur med utstyr som ikke er ordnet og fikset i stand. Er det andre som også har vært på turer der dette ikke ble så vellykket som planlagt?

Skulle på årets siste sommertur i helga, jeg og en kamerat i Nordmarka. Våkna kl 2 første natta av at jeg lå rett på bakken i gapahuken, på ei tynn fille som tidligere hadde vært liggeunderlag. Fikk blåst opp og tenkte at det bare var rusk i ventilen, men våkna to ganger til samme natt med samme problem og innser at skiten er punktert. Så lørdag gikk vi tre mil i stedet for to så vi kunne komme oss til bussen og slippe en natt til uten liggeunderlag som virker. Er egentlig mest sur for at jeg drassa på masse mat som aldri ble spist, jeg liker ikke å ha med meg ting jeg ikke trenger

Har hatt flere, blant annet en hvor jeg stakk opp på fjellet for å sove i telt mens jeg hadde en kortfri på 20 timer. Men det var midt på sommeren og lyst ute. Reiste opp kl. 10 om kvelden, skulle på jobb kl. 6 dagen etterpå. Kjørte opp en skikkelig dårlig fjellvei for å ta noen kast med fiskestangen og sette opp teltet, det ble skikkelig regnvær og mild storm om natten som ikke var meldt og jeg sov skikkelig dårlig. Våknet gud vet hvor mange ganger og det var også latterlig vanskelig å finne en god teltplass. Men den store overraskelsen kom når jeg skulle ned igjen og fant ut at det hadde gått ras, store steiner blokkerte mesteparten av veien og hadde jeg hatt bilen da, så hadde jeg nok måtte gå ned igjen for så å ringe etter hjelp. Men jeg hadde MC, så det var et skikkelig slit men mulig å komme seg forbi. Men følte meg ikke helt trygg når jeg ryddet bort flere store steiner der raset hadde gått for å trille sykkelen forbi. Det er noen år siden nå, men det var vel siste gangen jeg prøvde meg på camping før jobben. Hadde også en annen hvor jeg faktisk skulle kjøre på den samme veien, jeg hadde leid en hytte som var omtrent en times gangtur unna der jeg skulle parkere. Men når jeg kom på veien jeg har kjørt mange ganger før hadde det vert veiarbeid og det var bare jord i stedet for grus på veien, og det var gravd ut en halvmeters grøft på hver side. Det endte opp med at jeg nesten kjørte meg fast i jorden og til slutt måtte snu. Bilen gikk det fint med, men fikk en skrapelyd som jeg ikke fant ut at på 3 måneder. Det viste seg å være et lite grus som hadde satt seg mellom beskytteren til bremseskiven min og bremseskiven i seg selv. Så da måtte jeg gå fra andre siden av fjellet, noe jeg ikke hadde planlagt på. Det endte opp med å være utrolig vanskelig å finne frem til riktig rute og mye vanskeligere terreng enn det jeg hadde planlagt. Så jeg brukte vel nesten 5 timer på å gå opp til hytten i stedet for en time. Og måtte blant annet gå gjennom områder jeg virkelig ikke var så veldig komfortabel med å gå i. Da ble det til at jeg endelig kom meg opp der, men når jeg kom opp viste det seg at brenneren på hytta hadde ødelagt slangekobling. Så det tok meg 3 timer før jeg fikk fyrt opp og fikk i meg mat. Måtte til slutt legge en 3-4 kilos stein oppå koblingen for å få brenneren til å fungere. (Og da var den tett nok til at jeg ikke kunne lukte gass eller noe).. Så i stedet for å være oppe på hytta og få i meg varm middag etter to timer, så ble det i stedet ca 9 timer (inkl kjøring osv) før jeg var skikkelig i hus og hadde fått i meg mat. Og da var det allerede på tide å legge seg. Da også endte været opp med å bli mye dårligere enn forventet, så det var skikkelig mye bølger på vannet osv og helt mørk himmel. Jeg måtte jo også gå ned igjen samme vei som jeg kom, og det var jo 4-5 timer i seg selv. Så det ble en mye mer slitsom og mye kaldere og stressende tur enn planlagt. Men jeg fikk nå sett området og fikk en følelse for hvordan det var der, så jeg skal tilbake senere. Men da skal jeg garantert parkere på riktig side av fjellet.

(Fortsettelse av turen min på den italienske siden av Pennine-Alpene) Onsdag 17. september Alpenglow om morgenen, fra Rifugio Andolla. En rev hoppet opp i vinduskarmen og kikket inn på meg mens jeg spiste frokost – dessverre var mobiltelefonen avslått, så ingen bilder: Få håndverkere i dag har ferdighetene til å gjøre dette. Se hvordan taksteinene legges. Dette er den renoverte gamle hytta, som jeg bodde i for mange år siden. Den nåværende rifugioen var ennå ikke bygget: Farvel til Rifugio Andolla: Tilbakeblikk fra Passo delle Coronette 2697 moh mot Rifugio Andolla: Disse små brerestene var mye større da jeg passerte her før. Om mindre enn 10 år vil de være helt borte. Jeg sitter her på 2700 moh og har ikke satt foten på snø i løpet av hele denne turen – ikke engang den minste snøflekk! Hvis noen ikke er overbevist om klimaendringer, kan de komme hit og ta en titt: Ser ned fra passet til Lago Camposecco: Den svært bratte nedstigningen fra Passo delle Coronette. En 70 meter lang kløft hvor du slipper deg ned i en kjetting: Ruten videre fra Lago Camposecco. Rett over den lille bygningen på konturstien er inngangen til en 2 km lang hydro-tunnel som går gjennom fjellet: Tunnelinngangen: Ikke for de med klaustrofobi: Endelig ute (etter 35 min.): Tunnelutgangen er bare en kort avstand fra dagens destinasjon, Lago Cingino og den nærliggende bivuakkhytta – men jeg hadde en annen spesiell grunn til å besøke Cingino, og jeg ble ikke skuffet. De tre brune prikkene høyt oppe på Cingino-demningsveggen er steinbukker (du må zoome inn for å se dem): Som alle drøvtyggere trenger de salt, så de klatrer opp på demningsveggene for å slikke saltene som siver gjennom murverket: Enda mer imponerende er deres evne til å klatre ned trygt: For mer informasjon, se denne videoen (på italiensk). Fra 1:47 til 2:23 vises den lille bivuakkhytta der jeg overnattet: https://www.youtube.com/watch?v=U22W_PEXXxU Flere videoer ved å søke på YouTube etter «Stambecchi Cingino» (Stambecchi = steinbukker). Denne besøkte meg tidlig neste morgen, rett utenfor bivuakken: