Vinnerliste

Kom hit for enkle smøretips, men her var det mye som ikke kvalifiserer som enkelt på min skala

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid, https://www.nb.no/items/4f352e8628f73c45136a7106847de9b8?page=0 Den ligger i sin helhet på NB.no, men fikk også tak i papirversjon på biblioteket selv. https://www.statsforvalteren.no/innlandet/nyheter/2022/01/mangearig-fiskeforvalter-tore-qvenild-76-tar-doktorgrad-som-kan-forutse-klimaeffekter-pa-aure-i-hoyfjellet/ Han er mildt sagt en intressant kar, og har jobbet med fiskeforvaltning primært opp mot Hardangervidda helt siden 70 tallet. Tok Doktorgrad i en alder av 76 år i 2022, så dette er jo en kar som rett og slett er utrolig glad i å lære mer og mer om ørretfisket. Han er også med på denne videoen, hvor han går i gjennom Hardangervidda.

Ser det omtrent over alt, denne var vel nedsatt fra 999 til 897 når jeg kjøpte den for under en måned siden. Nå er den "på tilbud" til 1274 kroner. Veldig mye ulovlig markedsføring i ukene rundt Black Friday. Det sagt, så må det bemerkes at prisene vil bli skrudd opp enda mer uken etter Black Friday, for da begynner juleprisingen og den er enda mer ekstrem enn Black Friday er.

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

Vi er ganske enig. Merka meg den Atom-jakka fordi jeg har vært på utkikk. Så bet meg spesielt merke i at den plutselig hadde fått merkelappen Outnorth Price. Jeg har i mindre og mindre grad brukt prisjakt til å finne gode priser. Er det et produkt jeg ønsker å kjøpe, bruker jeg Google med jevne mellomrom for å se etter tilbud. Synes færre og færre nettbutikker dukker opp i prisjakt sine pristilbud. Det eneste jeg bruker prisjakt til, er å sjekke prisutvikling på produkter jeg mistenker kan komme på tilbud. Da Fjallraven Abisko Shape dukka opp på tilbud hos Sportnett, var det den laveste prisen på fire år på det teltet.

Det har jeg også. Raskere levering enn XXL, også rask refundering ved retur og grei håndtering av reklamasjoner. At du foretrekker å se den rabatterte prisen er forståelig, men at de gjøres på den måten er svært uheldig når prisen fanges opp av prissammenligningstjenster som prisjakt og andre slik den står. Og dette vil jeg tro Widforss er meget klar over. De har dessuten ingen avtale med Prisjakt direkte, noe du kan se av tilbudene deres som vises hos Prisjakt. De finner du aldri med direkte link til butikken - så varen må du søke deg frem til der selv. Når det gjelder "Outnorth Price" så er ikke de alene om det fenomenet, Du finner samme hos Fjellsport (Fjellsportpris) og Milrab (Milrab pris). Mulig alle disse eies av samme konsern nå, ihvertfall Outnorth og Fjellsport mene jeg å huske. Men nå tror jeg ikke de med slike "engne priser" har de for å unndra varer fra salget. Utgangspunktet for disse mener jeg var at de hevdet å bruke prissammenligningstjenster/-roboter til å kontinuerlig sjekke markedsprisene og sørge for de selv er konkurransedyktig. Men om det virker slik i dag skal jeg ikke ha sagt. Men joda, irriterende når de trår til med salg og de produktene du kunne tenke deg å kjøpe er unntatt fra salget av ulike grunner, inklusiv den du nevner. Og når snakker om slik ting man kan irritere seg over. Du får en rabattkode på 20%, men varen du ønsker å kjøpe er allerede merket med 10% avslag og derfor unntatt. Eller som jeg erfarte akkurat nå faktisk, jeg fikk en "vi savner deg" mail fra Fjellsport med en "30% på ett kjøp" kode, just nå da omtrent alle varene deres er merket med Blackweek prosenter, og de varene jeg kunne tenkt meg mer merket med en sats under 30 og unntatt fra "vi-savner-deg-rabatten". Et annet irritasjonsmoment er at når du til slutt har funnet noe som ikke er rabatt-merket og du kan tenke deg å kjøpe, så er akkurat den varen merket med "utsolgt". (Har kjefta på de før for at de med alle sine filter ikke kan legge til ett som heter "på lager", som noen av de andre butikkene gjør! 😡 Samt at isteden for å unnta allerede rabatterte varer fra "din rabattkode", så kan de også her gjøre som noen av de andre; si at for allerede rabatterte produkter regnes prosenten av opprinnelig pris. Ferdig snakka 😎 )

Det er der en myte. VI har testkastet opp til 6-delte fluestenger siden begynnelsen av 90-tallet da godeste Kjell Vangen spesialbygde noen stenger som skulle passse i stresskoffert. Det har aldri vært noe problem med verken aksjon eller noe annet i disse stengene. De vi har klart å ryke på noe vis har ikke gått i en skjøt. Og f.eks jevn aksjon er noe som er en del viktigere for en fluestang enn en haspelstang. I tillegg synes det veldig godt i snørebukter og kraftoverføring....

På generelt grunnlag, en stang er alltid bedre jo færre deler den har. Hver skjøt er en svakhet, både med tanke på kast, følelse, aksjon og holdbarhet. Så om du virkelig føler behovet for en 4 eller 5-delt stang, kjør på. Men hvis måler er best mulig fiskeopplevelse så er det en klar tendens til at færre deler gir en bedre opplevelse. For min del unngår jeg helst noe mer enn todelt om jeg kan, men når du er oppe i 11, 12 og 13 fots stenger er det stort sett bare 3-delte som er tilgjengelige.

Hillebergtelt har du bare på lån fra teltgudene til du selger dem videre 🤭

Glider til fjellskiene gjør jeg stort sett 1 gang i året før sesong. Da varmer jeg inn først en "varm glider" og så en "kaldere glider" oppe på den igjen. Den siste er normalt slitt av før jeg trenger den varmere når det nærmer seg vår. I festesonen varmer jeg inn en grunnvoks etter at sålen er rubbet noe. Så smører jeg dagens festevoks på denne og gnir ut med kork (i 2 runder). Til de aller fleste turer renser jeg ikke av noe av dette, men legger på nytt lag av dagens voks. Om det skal benyttes kortfeller så brukes de enten utenpå dagens voks eller utenpå gammelt lag av dagens voks. Eneste unntak er når det brukes klister osv. Da renser jeg av før kortfeller evt benyttes for å slippe masse klin på kortfellene. Har hatt de samme syntetiske fellene i mange år uten å ha gjort annet med dem enn å lime dem sammen lim mot lim når de ikke er i bruk. (Eneste gliding jeg noen gang gjør i festesonen er evt å spraye eller gni inn feller med noe glider beregnet for dette. Da trekker de trolig litt mindre vann også...) (Så etterpå at jeg har svart i samme tråd for noen år siden og seg at bruk og metode har endret seg veldig lite siden forrige svar...)

På ingen måte noko årleg kart over bresprekk. Er mogelegens satelittfoto ein kan finne, av varierande årgang. Hadde eg vore deg så hadde eg prøvd å få kjøpt meg eit koordinatsett. Til dømes så trur eg det er mogleg å kjøpe eit utval tenester av til dømes Lars Ebbesen (meinar han framleis sel tenester til turgrupper), deriblant grovkoordinatar for rute. Finnavigeringa løyser ein der og då. Eg har gått Nansenruta lenger sør, med grove koordinatar frå Ebbesen. Skal ikkje vere skråsikker, men så langt eg har forstått er ruta mellom Kangerlussuaq - Isortoq mindre teknisk i brefall, så om ein får eit sett koordinatar som ikkje er alt for gamle så skal det truleg vere greit å løyse resten as you go (med alle atterhald om at eg ikkje har vore nett der).

Gratulerer! Ett lite tips - hannpuddel kan ha en tendens til å være irritere brysk mot andre hannhunder. For å få minst mulig irritasjon med dette senere så jobb mye med førerkontakt tidlig.

Bare en måte å finne ut det: Du får kjøpe deg en utgave og se!

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Hjem fra sydens varme, til kuldegrader. Har et prosjekt med å finne lokale smug/gangveier/nye stier i kommunen. I reguleringsplanen for mange områder mangler det dessverre naturlig stier. Det kom ei hagleskur. Det ble sporsnø. Nok til at første bilen i nabolaget kjørte ut! Fant en vei, men denne var stengt med et gjerde. Det hjelper å ha eiendomsgrenser som kartlag. Men ikke noe funn i dag, ofte er skolebarn veldig flinke til å finne raskeste/korteste veien. NB: Gikk bare på offentlig vei/fellesområder.

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

En litt annerledes tur. Men gøy for de som liker å utforske! Vi er på ferie, og kartet over hotellet er tegnet for kjentfolk. Alle «tunneler» snarveier er ikke tegnet inn på kartet. De som ikke har like god stedsans virer litt rundt🫣 Området er stort - 200 meter en vei 450 meter andre veien. Bruker Strava for å se hvor folk går. Deltager nr 2 - dvs konemor har ikke helt samme utforskertrang og stedsans som jeg. Så når jeg finner en ny vei, går vi forskjellig veier for å se hvem som er raskest. Med ca 600 meter å gå en vei til frokost kan en øke inntaket 🥳 Pluss litt sikringskost 🤩 Sol og akkurat passe «syden» Men har med sea to summit kaffebrygger og Evergood filterkaffe. Synd Topokart ikke har kart for øya. Tror tanken bak utformingen er at det skal bli minst mulig trafikk - litt som i Oslo hvor du må inn på «hovedveiene».

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍

Prosjektet nye veier og stier Jeg fikk plutselig 45 minutter til overs, så i stedet for å sitte og vente tok jeg meg en runde til fots. Stien jeg hadde tenkt å gå, er blitt borte – den er nå erstattet av en vei til et hus som tidligere var ei hytte. Startet ved «Statoilstranda» som den heter på folkemunne. Havnet fort borti en privat vei. Stien er borte! »Amy» har herjet litt her også. Artig lite smug Rett ved fjorden. Egentlig i et boligområde! Sort er stier jeg ikke har gått/eller registrert. Mørkegrønn var planen for hele turen. Grønn er det jeg rakk. Det som er litt artig er ei jeg kjenner som har gått det meste i området ikke har fått med seg denne muligheten selv etter en del år 😇. Denne må jeg sjekke ut. Kan du laste inn gpx filer der du alt har gått?

Da ble det ny tur, i nærområdet. Måtte til Hønefoss for å handle inn flyttekasser. Og like ved handlesenteret er det et flott turområde. Her har jeg noen stier som jeg ikke har fått registrert at jeg har gått. Plan var å få gått de sorte stiene. Her har jeg både kappet stubber og kjørt opp skiløyper. Mulige veivalg Så kom jeg inni området hvor Amy har herjet. Det er stedvis gater hvor vinden har fått tak. De har blitt laget dyrka mark, så plutselig får vinden tak på nye steder! Planen var og trene på å måle ut avstand ved å telle skritt, men det systemet fikk kjørt seg med så mye omveier.. men god trening! Gran er mye verre å passere enn furu. Plutselig er det helt uten noe trefall Her var stien blitt til nydyrka mark. Men høye furuer som står på «elvebunn» har dårlig fundament. De blir bare revet rett opp. Traff på noen or-poster også. Litt utsikt mot Storelva. Her var stien vekk etter hogsten. En barnehage har uteplass i området. Her var turgåere ikke velkommen Fikk gått opp det meste. Må si at retningspila i Topokart - Norgeskart på tur som @Ivan Lé Hjelmeland har laget, gjør at du kan navigere utrolig raskt! 4.3 km/t med mye navigasjon og trefall er meget bra i min målestokk. Legger ved litt bilder har hvor jeg har gått lokalt oversiktsbilde Rundt heimen Med Appen har jeg kontroll på hvor jeg har gått, og bør gå.

Det ble bare tull med packgoat-forsøket i 24, og jeg fikk kun kjørt noen korte tilvenningsturer denne sommeren. Disse var mer eller mindre på gårdsplassen. Synd - kunne jo vært mulig å få noen sponsormidler fra Fjellsport nå som de har endret litt på profilen! Litt gøy at geita på bildet er kliss lik den jeg har kjørt tilvenning på..

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Hyggelig besøk av to spreke vandrende forumere npl’s i går Litt vått i dag og - god tur videre @sneakyowl

Synes den blå er pen også jeg 🙂

Jeg bruker i hovedsak 2 ingredienser (i tillegg til ymse skarper og strykejern, sandpapir osv) For meg er det et par ting som er viktig (uavhengig av om jeg går løyper eller på vidda: 1. Ta vare på sålene 2. Slippe å smøre ofte Så jeg har 2 forskjellige glidevokser: Gul + den som er hakket kaldere (husker ikke fargen i farten) Gul er gjerne smeltet inn på forhånd (etter sesongen) slik at sålene ikke står eksponert på sommeren og tørker ut. Til sesongen legger smelter jeg gjerne da den kaldere voksern over denne. Dette holder gjerne hele sesongen på de skiene som ikke brukes mest. Det hender jeg må smelte inn en ny runde med gul nær vårparten når det likevel er mildt. Alt dette i glisonene I smøresonen har jeg rubbet opp litt med sandpapir og smeltet inn grunnvoks. Denne røskes gjerne opp litt med sandpapir innimellom. Gjør at festesmurning sitter som bare det. Dette er i grunn grunnprepareringen. Før tur legger jeg gjerne 3 lag med dagens farge. i 99% av tilfellene klarer jeg med med helt vanlig blå /blå-lilla/grønn. Til vårparten har jeg gjerne sånn klisterboks tilgjengelig (https://www.milslukern.no/PICTURE/10423-93-k0070.jpg). Pga grunnprepareringen så holder dette gjerne i timevis uten å måtte legge på ny smuring. Dette dekker det aller meste av mitt bruk. Innimellom er det vriene forhold og man burde hatt en combo av vanlig smurning under, isklister oppå der og en variant av en hel rekke remedier, men jeg aksepterer at på slike vanskelige forhold så får man heller ha litt glatte ski. Det er ikke så ofte. Så utenom noen få farger i "vanlig smurning" så bruker jeg altså kun glider og grunnvoks. (Ok da - papir og rensespray kommer i tillegg, men jeg bruker ofte vanlig toalettpapir og strykejernet et par runder først for å ta det grøvste før det blir finpuss med rensespray/spesialpapir) Nå er ikke jeg noen racerskiløper - jeg "går tur" uavhengig av om jeg bruker løypeski eller fjellski, så det kan hende dette ikke dekker ditt ambisjonsnivå, men det fungerer utmerket for meg -