Vinnerliste

Jeg må innrømme at terskelen for å ta med folk på tur – spesielt skøyteturer jeg arrangerer – har blitt betydelig høyere. For å bli med på de litt mer avanserte turene krever jeg nå at folk har tatt kurs og vært med på en begynnertur før de får være med på en viderekommen tur. Det er som regel på disse viderekomne turene at den viktigste læringen og kunnskapen blir overført. Resultatet er dessverre at flere heller går alene, ofte med for lite kunnskap. Men som turleder kan jeg ikke ta den risikoen. Jeg må fylle ut både risikoanalyse, dynamisk risikoanalyse og andre skjemaer, og i tillegg er god turutlysning og ferdaråd helt avgjørende. For min del er det viktig at kunnskapen jeg sitter på blir overført til yngre generasjoner. Vi «gamle» (de over 50) har mye erfaring, men i noen tilfeller er vi i ferd med å gå litt ut på dato. Vi vokste opp på en helt annen måte, med mye fri lek. Nå ser vi mange som har svært liten basiskunnskap, og kombinasjonen av dette og lite selvinnsikt… ja, det er krevende. Vi har skapt noen generasjoner av barn, ungdom og unge voksne som ikke er vant til å tenke selv. 🫣🙈

Denne saken er jo så langt bare en sak hvor noen har vert villig til å ta det for retten, ikke en sak hvor noen faktisk har blitt kjent ansvarlige. Samtidig som de som tok det for retten har blitt pålagt å betale saksomkostninger. Og dissensen er jo som andre sier en meddommer uten juridisk kompetanse. Men hvis det ankes til en høyere instant kan ting bli intressant med tanke på å få avklaringer opp mot ansvaret man egentlig har som turleder. Som i det hele tatt kan gjøre ting mer ryddig.

Ja, det er god grunn til å undres på det. Flertallet støtter seg på en vurdering fra oppnevnte sakkyndige i saken, som har vurdert at samtlige turledere tilfredsstiller kravene til realkompetanse som er satt for denne typen tur i DNT-veilederen, og to av tre også formalkompetanse. De mener ifølge dommen at det er etter rettens syn klart at man ved turer i høyfjellet kan møte strekninger av varierende lengde hvor det fortsatt liger snø, også sommerstid, uten at dette kan innebære at turen skal klassifiseres som vintertur.

Har ett par slike stående som venter på å bli testet enda, mangler bare tid til å ta de med på tur, virker som veldig fine og raske fjellski, men litt smale om det blir dyp snø vil jeg tro, har som sagt ikke fått testet enda. Men for de som bor i Oslo så hadde de noen par stående for salg hos Oslo Sportslager sist jeg var innom, så kan være verdt turen om man er på utkikk etter ett par raske fjellski.

Spennende! Da vil faktisk det faktum (?)at turistforeninga er blitt en kommersiell aktør kunne slå tilbake på dem selv. Det høres i grunnen naturlig ut - man må kunne forvente mer av en kommersiell aktør enn av en dugnadsdrevet turlag eller frivillig forening.

Jeg har et Keron 3 GT som på vintertur er for stort for 1 og for lite for 2. Jeg skulle gjerne byttet det ut med Nammatj 2GT, som ligner veldig på ditt Fjellheimen X-trem 2. Så hvis jeg var deg, ville jeg beholdt teltet du har nå.

Ser litt på de tekniske målene som Allak 2 er oppgitt på, mtp høyde og muligheter for fyring med primus. Er ikke veldig mye fortelt på Allak 2, kun 70 cm. Dette kombinert med skrått tak (litt ovalt?), som kan føles klaustrofobisk. Sett i lys med samme erfaring du har med FH X 3 (Fjellheimen). Kjøpte meg LY 1 tidligere i høst som har større fortelt enn Allak 2, som jeg følte funka bra, men kunne ikke tenkt meg mindre fortelt av den grunnen. Tunneltelt er også mye bedre å fyre primus i er min erfaring. Fyra en del da jeg testa LY1 og hadde forventa at det skulle bli badstu varmt, men det ble det ikke, selv om temperaturen var rundt -5 til 2 grader. Liker heller ikke å fyre i innerteltet, men på tur i fjor med temperatur ned mot -30 grader, så måtte jeg gjøre det i mitt FH X3 for å få noe lunde varme. På lengre turer og blå kalde dager under minus 25, vil jeg vurdere å ha med to primuser for fyre med. Da trenger man plass , Ser en del filmer på youtube. Dette med fyring av primus i telt og tunneltelt føler jeg er veldig norsk og muligens skandinavisk. Ser mann på amerikanske/canadiske og til dels britiske som drar på tur vinterstid, er dette med fyring i telt fy/fy. Skal man ha varme i telt, så er det telt med vedovn som gjelder. Sett filmer hvor gutta sitter utenfor teltet i 20 blå og koker vann og tilbereder mat på gass. Har den siste tiden sjekka en opp en del telt og hva som finnes der ut, er det snakk om tunnelt telt over dammen, er det stort sett Hilleberg telt. Allak 2 er nok tenkt på et slik marked og funke for oss i Norden som ett sommertelt.

Jeg kvitta meg med Fjellheimen Extreme 3. Det var for stort for meg alene og takhøyden synes jeg var for liten. Jeg prøvde en stund å få tak i et pent brukt Fjellheimen Extreme 2 uten å lykkes og prøvde også Stortinden 2 Ekstrem. Stortinden er et bra telt men altfor liten takhøyde. Gikk over til Allak 2 og er strålende fornøyd. Allak 2 har stor takhøyde og jeg trenger bare å bære med 2 ekstra snøplugger/ankerfester. Litt lite fortelt(er) men det kan jeg leve med. Vindstabilt i alle retninger. Var lenge skeptisk til at det ikke er stormmatter på Hilleberg men har egentlig ikke savnet dem. Det eneste jeg savner med Fjellheimen Extreme 3 er den store plassen i forteltet.

Usikker på om jeg vil sette likhetstegn mellom en fler ukers ekspedisjon i ekstrem kulde og høyde, med en dagstur på et forholdsvis enkelt lokalt fjell. Kompetansekravene og forutsetningene er noe helt annet - både for guider og deltagerne. Det var faktisk en svært stygg ulykke i et lokalt fjell her med to utlendinger der den ene falt ned i en sprekk. Et fjell på 120 meter høyde som vi anbefaler for småbarnsfamilier. Ufattelig for oss. Redningsteamet og helikopteret brukte alle triks for å klare å dra vedkommende opp fra den sprekken. Uhell skjer - og terskelen for å ta på seg ansvaret for slike turer blir høyere. Tror kanskje denne saken alt har ødelagt mye for frivillige turledere.

Første uka i april. Nokså vanskelig å spå så langt frem i tid. Skal du planlegge turen allerede nå, vil jeg ha satsa på kystnære strøk og tur hvor du ikke går høyere enn 200 moh. Påsken ifjor var nokså begredelig og tur mulighetene på barmark var enorme. Snøen begynte å forsvinne allerede i slutten av mars. At det blir slik i år også, er toppen 50/50 om du er heldig. Ikke uvanlig med at det kan bli både kaldt og komme mye snø i starten av April. Skal du på barmarks tur i starten av april og har behov for å planlegge, så ville jeg heller satsa på sør-Sverige, type mye sør for Jønkøping. Her kan våren komme ett par uker før Østlandsområdet. Pluss det er bare noen timer kjøring fra sentrale strøk i østlandsområdet.

2 av de 3 dommerne er ikke jurister. I Tingretten er det bare en av dommerne som faktisk har en juridisk utdannelse. Og vi vet jo ikke hvem av disse som var uenige.

Om noen ønsker å lese en kjempelang turrapport fra Norge på langs ligger det en bok i PDF format på Nasjonalbiblioteket her. Turen beskriver i stor detalj en rotur med en enkel trebåt fra Nordkapp til Lindesnes på begynnelsen av 2000 tallet. Boken kom vel i 2005. Forfriskende å lese om navigering kun med NAF veibok og kompass, manglende navigasjonskunnskaper (prøver å lære navigasjon på hurtigruteturen fra Tromsø og nordover). Mangelen på sikkerhetsutstyr er påtagende - kun en mobiltelefon og klær og utstyr har han i en sekk.

Frikjent på alle punkter! https://www.nrk.no/nordland/turlag-frikjent-etter-dodsulykke-1.17684699

-Sørungen / Østerungen i Selbu. Brøytet inn til hyttefelt -Målåsetra i Ålen. Brøytet utfartsparkering. -Langsvola, sør Stugudagl Brøytet parkering på øst siden av veien over til Brekken. -Budalen ved Gamelvollia hyttefelt, og ved inngangen til Synnerdalen Brøytet parkeringer.

Ja, jeg har første versjon over og den fungerer fint i stormkjøkkenet vårt. Det er betydelig mer effekt og det soter ikke. Legg merke til at gass ikke fordamper så godt når kaldt, men man kan snu boksen, og brennerne over har bøyle for forvarming så gassen fordamper før den går inn i brenneren. Ellers så er gass veldig enkelt, renslig og uproblematisk i varmere vær. Det finnes også adaptere for multifule-brennere og de fungerer mer likt uavhengig av temperatur, men er ikke like enkle i bruk som gass.

Hvis noen har en polarhund som røyter og setter pels til avtalt tid så er jeg veldig interessert i å bruke den til avl 😛

Jeg har både Soulo og Unna. Jeg vil ikke si at jeg er mer fan av den ene foran andre. Jeg liker begge, men de har ulike kvaliteter. Og ut fra TS sitt beskrevne bruksområde anbefaler jeg Unna. Begrunnelsen gitt i mitt svar over. 🙂

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.