Vinnerliste

Jeg savner egentlig 1000 års planlegging i Norge. Hvilke områder skal for en hver pris ikke utbygges! Vi ser jo at hver enkelt kommune bygger ned, men få ser helheten. I små kommuner er det ofte koblinger mellomrom utbygger og de som sitter i kommunestyret. Her er det jo slik at renovering av alt eksisterende kraftverk kan påvirke strømproduksjon i utrolig stor grad uten at mer natur blir nedbygd, men det lønner seg ikke økonomisk… Den er jo ikke hytter i praksis men fritidsboliger med full infrastruktur. Bor selv slik til at køene til /fra hyttene i fjellet blir enorme store. Uten hyttetrafikken hadde veien også vært store nok…

Har fått testa LY-1 4 netter Relativt vindstille med temperatur fra +2 til -14, samt i underkjølt regn med 10 - 20 m.m nedbør. Må si teltet sto til forventningene. Overraske hvor god ventilering teltet har, dette merkes godt når du fyrer med primus og det ikke blir helt badstue der inne. Selv med koking av vann og noe vanndamp, opplevde jeg ikke nevneverdig kondens eller rim på innerteltet. Det lille som samlet seg der, forsvant etter par minutter med fyring av primus. Våkna opp lørdag med rundt 10 - 14 minus. Det var relativt vindstille med 2-3 m/s vindkast. Innerteltet holdt seg relativt tørt samtlige 4 netter, selv om teltet ble slått ned og tatt opp opptil 2 ganger i løpet av turen. Innerteltet er lite, men det var nokså behagelig å oppholde seg der, spesielt med å sitte på teltstol med støtte i ryggen. Du kan enkelt sitte i stolen med fin plassering av primus, enkelt snu deg og hente ting og tang i forteltet bak deg, samt enkelt kunne regulere begge luftelukene, som du også kan rulle ned for å titte ut. Noe du kan gjøre fra sitteplassen uten å måtte anstrenge deg. Dette er luksus når du er på tur, synes jeg. Eneste minuset jeg fant på teltet, var at jeg synes glidelåsene er litt "hard" å ta opp ned. Kunne tenkt meg hatt litt større og bedre glidelås. Spesielt når det er fuktig og dette fryser til is. Ellers følte jeg at de tekniske detaljene og løsningene er gjennomtenkt, Ikke bare satt opp, fordi det er en god ide. Gleder meg til å teste teltet på vinterføre.

Hvis man snur litt på flisa og tenker seg et samfunn uten villrein og uten samer - hva vil skje da? Jeg tenker vel at storsamfunnet (som like gjerne er en kommune med dårlig økonomi) da vil ta seg enda mer til rette med enda mer hyttebygging og tilrettelegging med veier og kraftverk og skianlegg og vindturbiner i de siste villmarksområdene vi har. Det er jo alt nå kommet et visst press på å få opphevet vern (kraftutbygging) og det som var en sannhet i går trenger ikke være en sannhet i morgen.

Nja, det kommer helt an på hva man legger i utrolig stor grad, og forsåvidt hva du legger i "påvirke strømproduksjon". Det er ikke så veldig mye ekstra virkningsgrad å hente ved å bytte maskiner på mange kraftverk. Man måtte derfor enten økt vannmengden eller trykkhøyden for å øke produksjonen i utrolig stor grad, men da snakker vi om utvidelse, ikke opprustning. Det som det ofte snakkes og skrives om i media, og som kan misforstås, er at noen eldre kraftverk utvides for å øke effekten, altså hvor mye kraft man kan produsere på kort tid, ikke årsproduksjonen. Det gir ikke dermed sagt særlig økt produksjon, fordi totalt tilsig (vannmengde) og trykkhøyden som regel forblir det samme. Men effektkjøring har blitt mer og mer nødvendig for å kunne ta forbrukstoppene i kraftsystemet. Så kan man kanskje få marginalt mindre flomtap ved økt slukeevne. Og noen kraftverk kan ombygges til pumpekraftverk, men også det er for å kunne produsere når behovet er størst – totalproduksjon blir ikke større, men inntjeninga kan bli bedre (man kan pumpe vann opp i magasinene på nattestid når strømprisen er lavest, og produsere når strømprisen er høyest). NVE hadde for ikke lenge siden en presentasjon for enkelte av oss i bransjen om dette, at effektkjøring har blitt mye bedre butikk nå som kraftprisene svinger mye mer enn før. NVE anslår vel at potensiell økt produksjon ved å fornye alle gamle løpehjul større enn 10 MW ligger på om lag 1,5 TWh, altså knappe 1 % økning av total årsproduksjon i Norge, som er opp mot 160 TWh. Sånn for å ha et tall å forholde seg til. Så om man skal påvirke strømproduksjonen i utrolig stor grad, så vil det måtte medføre enda flere inngrep, f.eks. overføringer av vann mellom vassdrag, som vil kunne bygge ned natur. Så det man kan påvirke i størst grad uten større utvidelser vil være større installert effekt, ikke årsproduksjon. Men slike effektutbygginger vil ikke være like lønnsomme hvis man ønsker en stabilt lav kraftpris. Se forøvrig https://publikasjoner.nve.no/fakta/2025/fakta2025_03.pdf for en grei oppsummering.

Her er det jo slik at renovering av alt eksisterende kraftverk kan påvirke strømproduksjon i utrolig stor grad uten at mer natur blir nedbygd, men det lønner seg ikke økonomisk… Nja. Vannkraftverk er veldig effektive, så hvis man skal ta ut mer så må laveste og høyest vannstand endres, høyere dam bygges, nedslagsfelt økes (tuneller fra flere vann) eller minstevannføring i elven reduseres. NVE estimerer at man kan ta ut 3.5% mer enn i dag, men selv da; "NVE mener man kan hente på utvidelser og oppgraderinger, stammer fra utvidelser. Disse medfører ofte naturinngrep." Kostnader og skatt er også nevnt: https://www.faktisk.no/artikkel/hvor-mye-strom-kan-vi-lage-ved-a-oppruste-norske-vannkraftverk/113834 Det er dog en avsporing fra temaet i tråden, så hvis kraftutbygging generelt skal diskuteres så ville jeg laget en egen tråd.

Jeg har brukt Topokart - Norgeskart på tur siden starten i 2018. Den har blitt bra fylt opp! Både på beina, ski, sykkel, truger og ikke minst turskøyter. Ikke minst er mappestrukturen som du kan skru av og på unik. Retningspeker som endre seg med Zooming er også veldig bra. Funksjon med å følge sti eller gå i rett linje og en kombinasjon av disse er knallbra til å legge opp turen. Så all honnør til @Ivan Lé Hjelmeland for denne appen. Den er verdt å kjøpe full versjon av. Mange kartlage og ulike Overlays i tillegg. Så jeg ser at jeg navigerer raskere og får ut mer info på veldig kort tid sammenlignet med andre. Men den er best på iPhone, mindre funksjon på Android versjonen.

Hyttebyggingen har vært katastrofal, helt klart. Og nå deles fjellet mellom fattig og rik.

Det er ikke engang et tema i debatten om villrein. NRK har brukt årevis på å angripe allemannsretten med Lofoten, Stadt, og villreinen i sentrum. Disse artiklene har ikke hatt motstemmer som forteller om viktigheten av allemannsretten. Nå er byfolk klar for å stenge ned fjellene for alle andre enn harde villmarkinger. Det er ikke noen begrensninger på jakt som jeg har fått med meg. De negative effektene av villreinsjakt på små stammer er heller ikke nevnt noe særlig utover av lokale fjelloppsyn i lokalavisene. Det er heller ikke lokal forankring for villreinsvedtakene. Kommunen som har parkeringsplassen Spranget var veldig overrasket, de har nemlig fattet omvendt vedtak. Dette blir en av flere saker som etterhvert vil føre oss nærmere statsminister Listhaug. Ganske skremmende. /Sentrumsvelger

Da ble det ny tur, i nærområdet. Måtte til Hønefoss for å handle inn flyttekasser. Og like ved handlesenteret er det et flott turområde. Her har jeg noen stier som jeg ikke har fått registrert at jeg har gått. Plan var å få gått de sorte stiene. Her har jeg både kappet stubber og kjørt opp skiløyper. Mulige veivalg Så kom jeg inni området hvor Amy har herjet. Det er stedvis gater hvor vinden har fått tak. De har blitt laget dyrka mark, så plutselig får vinden tak på nye steder! Planen var og trene på å måle ut avstand ved å telle skritt, men det systemet fikk kjørt seg med så mye omveier.. men god trening! Gran er mye verre å passere enn furu. Plutselig er det helt uten noe trefall Her var stien blitt til nydyrka mark. Men høye furuer som står på «elvebunn» har dårlig fundament. De blir bare revet rett opp. Traff på noen or-poster også. Litt utsikt mot Storelva. Her var stien vekk etter hogsten. En barnehage har uteplass i området. Her var turgåere ikke velkommen Fikk gått opp det meste. Må si at retningspila i Topokart - Norgeskart på tur som @Ivan Lé Hjelmeland har laget, gjør at du kan navigere utrolig raskt! 4.3 km/t med mye navigasjon og trefall er meget bra i min målestokk. Legger ved litt bilder har hvor jeg har gått lokalt oversiktsbilde Rundt heimen Med Appen har jeg kontroll på hvor jeg har gått, og bør gå.

Nei takk.. (Slettet. Blir vel bannlyst om jeg lar det stå..) Når forflytningen, det nomadiske blir mekanisert mister praksisen sin kulturelle legitimitet for særrettigheter. Når det ikke er balanse i virksomheten og naturens evne til å komme seg igjen er alle argumenter borte. Det er samisk kultur som skal bevares, ikke reineires kapital og følelser. Dette bør ikke være kontroversielt, men på en eller annet måte er det blitt slik.

Det er sant. Det var jo en same som mente at det burde være ferdselsforbud i Børgefjell siden dette var deres innmarksbeite. Det er rimelig radikalt- spesielt siden de eneste som har lov til å kjøre mc og 4 hjuling på barmark er de selv og sporene etter denne kjøringen er over alt. Har dog lagt merke til at også samene respekterer det aller strengeste vernet - Naturreservat ( så langt jeg har sett) Så når det gjelder denne debatten er kanskje det rette veien å gå? Jeg har ikke sett noen statistikk på hvor mye tiltaket «ferdselsforbud» er brukt i Norge - men vi kan vel ende der om ikke ferdsel reduseres .

Takk for det! 🥰 Nå skal det sies at jeg er på hjemmebane. Har jobbet ti år som nasjonalparkforvalter, og skifta til reindriftsforvaltninga i fjor. Da er det snakk om tamrein. Jeg skal faktisk holde foredrag på torsdag om akkurat denne problemstillinga på en nasjonalparkkonferanse i Saltdal: https://www.nordlandsnaturen.no/velkommeninn2025/ Et av hovedpoenget mine i det foredraget er at: areal blir nedbygd: --> rovdyr og rein må sameksistere på et mindre areal --> friluftslivet mister også arealer --> interessekonfliktene i de "uberørte" arealene øker --> hvordan legge til rette for både friluftsliv og reindrift? Der friluftslivet og allemannsretten stort sett alltid overstyrer reindriftas interesser (viser konkrete eksempler), har vi kanskje kommet dit at man må gjøre noen kompromisser. Så slipper vi å komme dit som tråden egentlig handler om. Alle trenger ikke å være overalt hele tiden. Kanskje er det helt greit å stenge en fjellvei i to uker i forbindelse med høstslakt? Den vil fremdeles være åpen 50 andre uker i året? Kanskje er det greit å legge ned eller om et par stier, mot at de som blir igjen får bedre tilrettelegging og kvalitetsløft? I våre områder er det ganske beskjedent brukte stier det er snakk om. Kanskje må man la være å preparere skiløype når det er låste beiter og beitekrise? Og så kan man preparere de igjen når reinen har forflyttet seg til et annet område/beitekrisen opphører? Det er veldig mange slike saker, der friluftslivet til nå har gått foran, men der man sammen kan bli enige om løsninger som fungerer for alle parter?

2 turer på Gautefall, 18. og 26. Oktober. Samme rute på begge turene, som er på ca 25km og tok i overkant av 6 timer. - Har kombinert to ruter jeg har gått før. Starter ved Felehovet Sør og går via Bleka hyttefelt og mot toppen av skitrekket til skianlegget, så til Nonsåsheivarden, Store Øyvatnet, så tilbake mot Reinsvatn og til slutt Reinvassnuten og ned igjen mot Felehovet Sør. - Neste år vil jeg prøve å gå denne ruta, men i tillegg gå fra Reinvassnuten og ta turen via Stolsvassnuten og Austre Breilidvatn. - Turen Lørdag 18. var med frost på bakken, og ble en "bli kjent"-tur. Søndag 26. var mer av det fuktige slaget etter mye regn dagene før, men med fint vær og litt mer rolig tempo med pause i hengekøya. Men pga mye vann, så var deler av stien rundt Reinsvatn under vann, og flere steder rant det godt i elver og bekker. Hele, eller av denne ruta kan anbefales, og har ingen spesielt tunge motbakker. Er mange fine plasser å ta pauser på, spesielt nede ved Store Øyvatnet, og området rundt Holmtjenn og Store Daltjønn. 18. Oktober: Flasketjønn: Utsikt ned mot Holmvann og Hellersvann: Pause ved Holmtjenn: Utsikt fra Reinsvatn og opp på Reinvassnuten: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: 26. Oktober: Gapahuken ved Store Daltjønn: Store Daltjønn sett fra høyden man ser over gapahuken på forrige bilde, med Reinvassnuten i bakgrunnen: Ved Holmtjenn: Nonsåsheivarden: Pause ved Store Øyvatnet: Reinvassnuten sett fra Reinsvatn: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: Mye vann i "bekken" der vannet renner ut fra Reinsvatn:

Korleis rein oppfører seg varierer stort frå område til område, mellom anna grunna ulik grad av innblanding av tamrein. I Snøhetta vest til dømes, ville du sannsynlegvis (men ingen regel, som det sjeldan er i naturen), hatt ei anna oppleving. Der oppfører reinen seg annleis. Den er I Breheimen har ein både villrein og tamrein tilhøyrande Lom tamreinlag, så kva du såg kjem an på kva delar av Breheimen du var i. I tillegg er det ikkje så veldig lenge sidan villreinen i Breheimen var tamrein.

Takk! Først og fremst må jeg berømme din sylskarpe sarkastiske tone. Du behersker den på en fantastisk måte Dette var ikke ment sarkastisk! Nå som hele 125 av 25 000 km sti legges ned, blir det nok umulig å ferdes i naturen på de gjenværende 24 875 km med merket tursti. Og hvordan i all verden skal vi komme oss ut i naturen når det bare er 595 DNT-hytter igjen Nå er antall fredede rovdyr, som jeg antar det siktes til her, på et helt marginalt nivå i Norge. Det er svært lite rovdyr i områder med villrein. Av de 39 ynglende jervetispene vi skal ha i Norge, skal ingen av disse være i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus. I all hovedsak skal alle jerveynglinger være fra Trøndelag og nordover. Her er oversikt over ynglingene forrige vinter, og de prioriterte jerveområdene i Norge. Reinheimen, Breheimen og Jotunheimen er berørt, med svimlende 5 ynglinger. Bjørn skal bare være i Hedmark, og nordover. Ulv skal bare være i en begrenset ulvesone i sørøst Norge. I teorien er det bare gaupe og kongeørn som "fråtser" i reinsdyrskalver fra villrein, men også der er bestandene små innenfor villreinområdet i Norge. At ferdsel og aktivitet fra oss mennesker utgjør en større inngripen i fjellheimen, der bestandene av rovdyr er så marginale, er logisk men om det er forsket på vet jeg ikke. Men ja, også rovdyr vil ha en inngripen på bestand av villrein. For helt fritt er det ikke. Så kan man jo gjøre et naturetisk valg, utrydde rovdyrene, eller legge ned 100 km sti? Hovedårsaken til at vi fremdeles har rovdyr i Norge er at vi forpliktet til å ta vare på "visse dyr" gjennom Bernkonvensjonen. Husk at både rein og rovdyr er "lysskye" dyr, og jo mer menneskelig aktivitet det blir i et fjellområde, jo mer presses disse dyrene sammen på andre områder, og man får høyere predasjon på rein enn mindre byttedyr som hare, rype, smågnagere og dyr som ikke har samme frykt for mennesker. Problemstillingen du legger frem er ikke enten menneskelig aktivitet eller rovdyr. Det er både og, samtidig som de forsterker hverandre. Men as we speak jobber et ekspertutvalg med å se på forholdet mellom Bernkonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter blant reindriftssamene: https://www.regjeringen.no/no/dep/kld/organisasjon/styrer-rad-og-utvalg/midlertidige-rad-og-utvalg/ekspertutvalg-som-skal-utrede-norges-forpliktelser-overfor-rovvilt-og-reindrift/id3082020/ kanskje får man mer faglig innsikt i disse spørsmålene når de har lagt frem sin rapport?

Tenker først og fremst gratulerer til villreinen og til et litt "villere" Hardangervidda. DNT kunne gravd mye dypere enn dette for øvrig. 👍

Da ble det ny tur i området vokst opp i, uværet Amy har også herjet i distriktet. Fant litt artige stier, +1 del smygestiersom er laget mellom tomter. høsten er i hvert fall velkommen Artig med sånne smug En del av disse er altfor lite brukt, og de som har eiendommene ved siden av gjør nok det vi kan for at det ikke skal synes så godt. Veldig synd. her var det slutt, bratt skrent. masse rotvelt. Men også benker til å sitte og se på utsikten, her går sola veldig seint ned. Massive Trefall. små og smale stier. Her har nok ungene laget ei hytte. Men det er nok noen år siden. heldigvis er det litt lettere å finne stien på høsten. flott utsikt og mot Steinsletta. Krevende å gå på grunn av vindfall. råtne trær knekker fort. umerka Stikryss! Is! Mer flott utsikt, her ble det en kaffekopp. Trefall Mere små smug. Ruta, Du må ha eiendomsgrenser for å gå rett, slik at du går på utmark, og ikke på privat grunn. Heldigvis er det på de fleste av disse smugene laget eggene tomter i kommuneplan/reguleringsplanen for området. Disse stien har vært der siden jeg var liten. IMG_3582.mov IMG_3587.mov

Det ble en kort tur i nytt område (Kongsberg) for meg fra Knutehytta til Jonsknuten denne helgen fra lørdag til søndag. Overraskende bratt opp til toppen! Fant en fin topp litt nedenfor Jonsknuten med plass til teltet. Minusgradene har vært tilstede på nettene og alle de små vannene på fjellet var fryst igjen, men ikke så mye at det ikke lett kunne bankes hull i med neven. Denne helgen glemte jeg ikke soveposen hjemme, men jeg merket at jeg godt kunne tatt med overbag til 3-sesongsposen for en litt varmere natt.

Et lite minus jeg har oppdaget med å henge ting utenpå sekken er at ting har en tendens til å forsvinne under vandring i mye større grad enn om man har ting inne i sekken. Derfor pleier jeg å unngå ha ha ting hengende utenpå sekken. Det spiller ikke så mye rolle om man er på en kveldstur 10 minutter bak hjemmet. Det er litt kjipere når man går 3 mil om dagen og man ikke skal tilbake samme veien...

Så har det begynt. 5 DNT hytter og 200 km turstier legges ned: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/legger-ned-turisthytter-pa-grunn-av-villrein-1.17633541 Utvilsomt til jubel fra folket i denne tråden som vil gjøre terskelen for alle andre enn seg og sine til å komme seg ut i naturen høyest mulig. Så blir vel kiting, hundekjøring, sykling, og andre "nye" aktiviteter i fjellet forbudt og parkeringsplassene på RV7 stengt. Igjen til jubel fra folket i denne tråden som vil ha vidda for seg selv og andre som driver med deres aktiviteter som jakt, og grunneier virksomhet. Gratulerer så mye med julegaven deres, håper dere nyter den! Håper dere har fått skutt hele kvota på 3000 dyr (av en bestand som er estimert til 3500 til 4000 dyr totalt) som var i jakta som nylig ble gjennomført, for som vi vet av ekspertene i denne tråden så er den beste måten å redde truede dyrearter å skyte og drepe flest mulig av de (men bare så lenge det er hobbyjegere som betaler grunneiere som gjør det da, for hvis profesjonelle jegere skyter de er situasjonen en helt annen som vi vet fra ekspertene i denne tråden).