Funksjonshemmede på sykkeltur

[Lars]

Har akkurat lagt ut en sykkelhistorie på adrenaline.no om en døvblind som er på tandemtur med døv pilot. De syklet Kristiansand - Stavanger - Lysefjorden - Brokke suleskar - Setesdalen. Virkelig imponerende!

http://adrenaline.no/sykle/2006/sykkeltur/index.htm

[turid]

Ja, man kan virkelig lure på hvor grensen mellom funksjonshemming og funksjonsfrisk egentlig går! Disse to har utrettet mer enn det en gjennomsnittlig sofasliter noen gang kommer til å orke å gjennomføre.

Vet om enkelte med multiple sklerose som går mer i løpet av et år enn det de fleste sporty friluftsfolk gjør, og det står det respekt av. De må ha en utrolig viljestyrke siden de aldri gir opp.

[Lars]

Jeg er så enig med deg Turid!

Tror det egentlig er feil å bruke "idrett for funksjonshemmede". Istedet bør en snakke om "tilrettelagte aktiviteter". Jeg har selv måtte gi tapt for langrennspiggere på Beitostølen. De beste pigger 4km i flatt lende på 12 minutter og bedre... Da skal du ha gode dobbelttak for å holde følge...

Vi har masse å lære når det gjelder ståpåvilje av de som driver slike tilrettelagte aktiviteter.

Jeg klatrer litt med John som har skrevet artikkelen. Han må memorere hele ruta, og jeg beskriver den taktilt på ryggen hans. Husker en gang han sto og tenkte på bakken mens han var innbundet - klar til enda et forsøk på ei formasjonsrute (mye å huske). Så sier han: "Det er jo bare å forsøke igjen, ingenting er umulig!" En slik holdning fra en som nesten er døvblind kunne mange lære MYE av!

[Svein]

Mange har ei vanvittig stå-på-vilje til å lykkes og gjør ting en ikke trodde kunne være mulig. F.eks husker jeg for en del år siden at jeg leste om en en-beint syklist syklet opp Trollstigen, og det på en tid som svært mange to-beinte hadde hatt store problemer med å klare. Om de i det hele tatt hadde maktet å sykle opp...

Cato Zahl Pedersen, siden hans taler for seg selv ifht hva som er mulig for funksjonshemmede... http://www.catozahl.no/

Har man en "funksjon" som ikke fungerer 100%, er man nødt til å utvikle/styrke en eller flere av de andre for å kompensere. Det tror jeg er en naturlig egenskap vi har, at f.eks sanser kan utvikles videre, dvs styrkes, om de blir stimulert. Det fysiske vet vi at kan bedres ved trening.

Men jeg tror dessverre det er mange som får en funksjonhemming, spesielt da i voksen alder, som ikke takler omstillingen. F.eks med depresjoner som resultat. Gla'historier er de som blir trukket fram i offentligheten, de er mer synlige - naturlig nok. Men i de aller fleste tilfeller er det bare den det gjelder som kan gjøre noe med det. Andre kan bidra med f.eks motivasjon, og da er gla'historiene VIKTIGE!! Og jo flere jo bedre!!