PopulĂŠrt innlegg Anders Eriksen Skrevet 15. september 2019 PopulĂŠrt innlegg Skrevet 15. september 2019 Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strĂžmmet gjennom kroppen og hendene begynte Ă„ skjelve. Bremsa pĂ„ snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosĂžrret kjempe for livet. Det fĂžltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blĂ„st bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nĂ„, var det kun meg og den Ăžrreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatlĂžse kast, var det endelig fast fisk i enden av snĂžret. NĂ„ var det bare den berĂžmte landingen som stod igjen. Men fĂžrst, la oss gĂ„ tilbake noen mĂ„neder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt fĂžr den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som mĂ„tte snu etter bare noen fĂ„ kilometer oppover AsbjĂžrnsdalen, og som et sĂ„kalt plaster pĂ„ sĂ„ret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. NĂ„r den siste trĂžstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedĂžvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. SĂ„ en dag i slutten av juli stod jeg der igjen pĂ„ parkeringen i RĂ„nĂ„. Endelig skulle AsbjĂžrnsdalen, og omrĂ„dene GrĂžnvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle vĂŠre vanskelig Ă„ lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte Ă„ rusle oppover AsbjĂžrnsdalen, med en litt for tung sekk pĂ„ ryggen. Det var tid for revansj.  Tid for revansje.  For Ă„ slippe unna den verste varmen valgte jeg Ă„ begynne Ă„ gĂ„ i syv-tiden pĂ„ kvelden. Det angret jeg ikke pĂ„. Ă skulle gĂ„tt pĂ„ dagtid i denne varmen, hadde blitt fĂŠle greier. Vanligvis er jeg ikke den som gĂ„r sĂ„ langt pĂ„ sĂ„nne turer, spesielt ikke pĂ„ fĂžrste dagen. Men nĂ„ var jeg innstilt pĂ„ Ă„ gĂ„ hele vegen opp til Nordre GrĂžnvatnet i en smell, en etappe pĂ„ i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mĂžrkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, pĂ„ et av mine dĂ„rlige forsĂžk pĂ„ Ă„ finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte Ă„ regne. Her gjaldt det Ă„ vĂŠre forsiktig sĂ„ jeg ikke gikk pĂ„ tryne. Det fristet lite Ă„ bli liggende forslĂ„tt i ura her. Mobildekning var det dĂ„rlig med, sĂ„ da gjaldt det Ă„ vĂŠre litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god fĂžlelse da jeg endelig kunne se lyset fra GrĂžnvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som Ăžnsker Ă„ sove innendĂžrs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett pĂ„ natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid fĂžr jeg slukna. Det er ingenting som fĂžles sĂ„ godt som Ă„ endelig fĂ„ lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til Ă„ vedde store penger pĂ„ at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prĂžvd er det bare Ă„ kjenne si besĂžkelsestid Ă„ komme seg pĂ„ fjellet med telt og ryggsekk.  Parkering pĂ„ RĂ„nĂ„ kostet 30 kr pr dĂžgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover AsbjĂžrnsdalen. RĂ„nĂ„kollen i bakgrunn.  Det var virkelig fint Ă„ gĂ„ pĂ„ kveldstid. Broa over mot HerrahĂž. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. GrĂžnvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg vĂ„knet neste dag var det blĂ„ himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for Ă„ ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lĂ„ ved Ăžstsiden ved NĂžrdre GrĂžnvatnet og herfra kunne jeg sĂ„ det blĂ„ste frisk utpĂ„ vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til SĂžre GrĂžnvatnet. Her blĂ„ste det enda mer og det var ikke lett Ă„ fĂ„ kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i gĂ„r, sĂ„ jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med sĂžvn i soveposen. NĂ„ snakket vi ferie. Ut pĂ„ ettermiddagen begynte jeg Ă„ bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. TĂžrr ikke Ă„ tenke pĂ„ hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent pĂ„ fiskeriet her oppe, men det ble dĂ„rlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg Ă„ plaska sluken ut i vannet, uten sĂ„ mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei Ăžkt pĂ„ tre timer. Da hadde jeg fisket i SĂžre GrĂžnvatnet, Dordiholet, og de navnlĂžse tjĂžnnene 1513,1526 og 1529, uten sĂ„ mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er sĂ„ nĂžye om man fĂ„r fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal vĂŠre helt ĂŠrlig, sĂ„ har det litt mer Ă„ si enn jeg liker Ă„ innrĂžmme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett?  Teltet ved NĂžrdre GrĂžnvatnet Bra start pĂ„ dagen. Hytte ved SĂžre GrĂžnvatnet. Den er ogsĂ„ mulig Ă„ leie. Det er lov Ă„ ta det rolig pĂ„ ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til SĂžre GrĂžnvatnet. Ingen tvil om at jeg er pĂ„ hĂžyfjellet. Teltet slĂ„tt opp ved vann 1513.  Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av Ă„ gĂ„ pĂ„ dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre Ăžst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man fĂžler seg ganske sĂ„ liten nĂ„r man stĂ„r sĂ„ tett inn til en isbre. BĂ„gĂ„stĂž ved Dordiholet. Lurer pĂ„ hvor gammel denne er?   Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affĂŠre. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke pĂ„ innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 â 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke sĂ„ jeg et vak, det var rett og slett helt dĂždt. Men sĂ„ skjedde det noe som jeg ikke vil glemme pĂ„ lang tid. En av de siste kveldene pĂ„ turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i bĂ„de en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti pĂ„ kvelden og jeg skulle til Ă„ pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berĂžmte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blĂ„st fra sĂžr hele denne turen, men nĂ„ ble det blikk stille. Uten Ă„ tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams mĂžresild, sluken hadde nesten ikke blitt vĂ„t fĂžr fisken var pĂ„. NĂ„ gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nĂ„ var det bare meg og Ăžrreten i enden av snĂžret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lĂ„ det et flott eksemplar av en fjellĂžrret pĂ„ land, vekta viste 1,1 kg. Endelig lĂžsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent pĂ„ litt for lenge. Fra tidenes hĂžyeste skuldre kunne jeg nĂ„ bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp pĂ„ akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det Ăžrretbonanza fra en annen verden. I lĂžpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den stĂžrste over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hĂžrt skrĂžner om sĂ„nne intense bittperioder fĂžr, men har liksom aldri helt trodd pĂ„ at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle fĂ„ oppleve det, men nĂ„ stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrĂžnen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svĂžmme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om Ă„ vĂŠre pĂ„ rett sted til rett tid!    Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk!  Etter noen flotte dager her oppe var det pĂ„ tide Ă„ vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk Ă„ fordĂžye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vĂŠrt gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene sĂ„ tett pĂ„. PĂ„ et tidspunkt stod jeg sĂ„ nĂŠr en isbre at jeg kunne ta bort i den, da fĂžler man seg ikke stor for Ă„ si det sĂ„nn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjĂžnn som ikke var merket av pĂ„ kartet. Et tydelig tegn pĂ„ at isbreen har blitt mindre de siste Ă„ra. PĂ„ vei ned igjen traff jeg pĂ„ noen karer som var pĂ„ sin Ă„rlige fisketur i omrĂ„det her, en tradisjon de hadde hatt i flere Ă„r. Etter Ă„ ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare Ă„ Ăžnske dem lykke til, nesten sĂ„ jeg vurderte Ă„ snu og ta noen dager til med fisking. Det fĂ„r bli en annen gang. NĂ„ ventet noen timer til med gĂ„ing fĂžr turen skulle avsluttes pĂ„ vanligvis, med burger pĂ„ Bjorli.  Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov Ă„ ta morgenkaffen ute. Utsikt mot SĂžre GrĂžnvatnet. Kombinasjon av nedkjĂžling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2.  Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre GrĂžnvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. PĂ„ tide Ă„ vende hjemover.  Utsikt mot AsbjĂžrnsdalen.   Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornĂžyd med turen. Med sĂ„ flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om sĂ„ mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende omrĂ„de, og jeg vil anbefale alle som er glad i Ă„ rusle med fiskestang og telt til Ă„ ta turen. Det finnes mange spennende omrĂ„der bĂ„de nord og sĂžr for Lesja, sĂ„ her er det bare Ă„ velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det vĂŠre verdt Ă„ ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du ogsĂ„ finne en oversikt over de hyttene som er mulig Ă„ lĂ„ne i omrĂ„det. Om du vurderer Ă„ ta turen skal du fĂ„ med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, sĂ„ du Ăžker sjansen for Ă„ vĂŠre pĂ„ rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller sĂ„ stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken pĂ„ det meste. Om du ikke gidder Ă„ stĂ„ i timesvis og plaske med sluken, foreslĂ„r jeg at du legger deg ned pĂ„ liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke sĂ„ nĂžye med det fisket eller?  Se hele artikkelen 23 3
+Luesveis Skrevet 15. september 2019 Skrevet 15. september 2019 Jeg var pÄ tur i samme omrÄdet for kanskje ti Är siden.  Takk for turrapporten og bildene, det var et herlig gjensyn med frisk natur! 1
+Bjellesau Skrevet 15. september 2019 Skrevet 15. september 2019 Det var flotte bilder. Fikk lyst til Ä dra pÄ tur med det samme... 1
Jens Petter Skurdal Skrevet 16. september 2019 Skrevet 16. september 2019 Gratulerer!! SÄnn er fjellfisket. Gamlekara fortalte at skulle du treffe ett "fiskebett" mÄtte man fiske ei uke. Og sÄ er det 2 tidspunkt i dÞgnet som vanligvis er bedre enn resten.: Soloppgang og solnedgang. jenspetter 1
Martin HJ Skrevet 18. september 2019 Skrevet 18. september 2019 Lekker fisk, lekker natur, lekker pose, lekre bilder og lekkert navn pÄ vannet - bare lekkert mao  Takk for nattlektyre kl. 04:22 pÄ nattskift her i Sandefjord. 1
Anders Eriksen Skrevet 21. september 2019 Forfatter Skrevet 21. september 2019 PÄ 15.9.2019 den 20.56, Luesveis skrev: Jeg var pÄ tur i samme omrÄdet for kanskje ti Är siden.  Takk for turrapporten og bildene, det var et herlig gjensyn med frisk natur! Takk for det:) HÄper det inspirerte til Ä ta turen tilbake en gang?:) 1
Anders Eriksen Skrevet 21. september 2019 Forfatter Skrevet 21. september 2019 PÄ 16.9.2019 den 0.00, Bjellesau skrev: Det var flotte bilder. Fikk lyst til Ä dra pÄ tur med det samme... Takk:)
Anders Eriksen Skrevet 21. september 2019 Forfatter Skrevet 21. september 2019 PĂ„ 16.9.2019 den 7.14, Jens Petter Skurdal skrev: Gratulerer!! SĂ„nn er fjellfisket. Gamlekara fortalte at skulle du treffe ett "fiskebett" mĂ„tte man fiske ei uke. Og sĂ„ er det 2 tidspunkt i dĂžgnet som vanligvis er bedre enn resten.: Soloppgang og solnedgang. jenspetter Gamlekara er nok inne pĂ„ noe jađ Takk for at du leste:)
Anders Eriksen Skrevet 21. september 2019 Forfatter Skrevet 21. september 2019 PĂ„ 18.9.2019 den 4.23, Martin HJ skrev: Lekker fisk, lekker natur, lekker pose, lekre bilder og lekkert navn pĂ„ vannet - bare lekkert mao  Takk for nattlektyre kl. 04:22 pĂ„ nattskift her i Sandefjord. Takk for det. MĂ„ si det var en ganske sĂ„ lekker tilbakemelding Ă„ fĂ„:)Â
Anders Eriksen Skrevet 21. september 2019 Forfatter Skrevet 21. september 2019 10 timer siden, Kjell Iver skrev: Flotte bilder og flott rapport! đđđ
SiriTyb Skrevet 5. januar 2020 Skrevet 5. januar 2020 (endret) Takk for fin rapport! Er ikke sÄ mange som gÄr oppi der? Jeg Mà opp der til sommeren:)) med fiskestang. Ingen moskus oppi der vel? NÄr begynte steinura? Er ikke sÄ glad i steinur... Endret 5. januar 2020 av SiriTyb 1
Anders Eriksen Skrevet 12. januar 2020 Forfatter Skrevet 12. januar 2020 PĂ„ 5.1.2020 den 21.34, SiriTyb skrev: Takk for fin rapport! Er ikke sĂ„ mange som gĂ„r oppi der? Jeg MĂ opp der til sommeren:)) med fiskestang. Ingen moskus oppi der vel? NĂ„r begynte steinura? Er ikke sĂ„ glad i steinur... Traff ikke en kjeft de dagene jeg var der oppe. SĂ„ det var folk pĂ„ hytta ved Nordre GV fĂžrste kvelden da jeg kom opp. Ă nei, ingen moskus Ă„ se, finnes vel ikke pĂ„ de traktene der?:) Steinura begynner ved Kollvatnet, men kan stort sett unngĂ„es om du fĂžlger ei litt anna rute.. MĂ„r jeg gikk nedigjen unngikk jeg store deler av ura, men litt steinur mĂ„ du nok regne med uansettđ Kjempefin tur og omrĂ„deđ
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for Ă„ kommentere
Du mÄ vÊre et medlem for Ä kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt Ă„ melde seg inn for Ă„ starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nÄ