Låne hund til langtur

[noobie]

Hei!

Jeg drømmer om å gå Norge på langs i 4-5 måneder i 2019. Gikk Oslo-Bergen i 2015, og hadde da min egen hund med på turen. Det blir nok litt for heftig for en stakkars blanding som begynner å dra på årene, da hun syntes bare Oslo-Bergen var i lengste laget. Lurte derfor på om noen av dere har lånt med en hund på (lang)tur? Tenkte kanskje pensjonerte sledehunder eller lignende hadde fungert fint? Noen som vet om dette er mulig? Eventuelt andre tips? 

[+virrma]

Vi hadde et halvår på tur for noen år siden, og tenkte ganske likt som deg. Gjennom bekjente fikk vi kontakt med en hundekjører og fikk låne en pensjonert husky. Det var en fabelaktig løsning, både for bikkja og oss. Bikkja var sosial og tilpasset seg raskt våre rutiner, som jo var ganske forskjellig fra livet i en hundegård. Hun storkoste seg på tur og vi fikk både selskap og litt trekkhjelp. Utfordringen kom da turen var slutt og det ble klart at alternativet for bikkja var avlivning. Vi hadde ikke mulighet til å beholde henne, men fant heldigvis en vennefamilie som forelsket seg like hodestups i henne som det vi hadde gjort. Der fikk hun gode dager og vi fikk mulighet til å holde kontakten helt til plagene ble for store og hun måtte avlives i sommer. 

[Gisle Uren]

Jeg regner med du tenker litt mer enn å bare ha en hund som dilter i føttene på deg og holder deg med selskap, så i forhold til en tur som er så lang som 4-5 mnd, så er det viktig å definere litt nærmere hvilket hundebehov du ser for deg.  Planlegger du å gå i sommerhalvåret så hunden skal bære kløv? Tenker du vintertur så den skal trekke pulk? Begge disse to vil jo kunne si litt om hvilken type hund du kanskje trenger.

Begrepet (pensjonert) sledehund omfatter nemlig enormt mye i både størrelse, utforming, mentalitet, atferd, pelskvalitet osv. Jo mer gjennomtenkt du er på forhånd, jo lettere vil det bli å finne den hunden som passer best til ditt bruk.

Et viktig element er jo også det Virrma nevner, hva skjer med hunden etter turen? Er det en avdanka løpshund det er snakk om, så er det ikke sikkert eieren ønsker den tilbake. Hva gjør du da? Videre omplassering er ikke nødvendigvis en god løsning.

Innen trekkhundmiljøet, særlig det halvprofesjonelle løpsmiljøet, er det alt for vanlig å omplassere hunder. Dessverre egentlig, for det er en del voksne og eldre hunder som får en ganske trist skjebne. Særlig etter tredje eller fjerde gangs omplassering til nye, kanskje uerfarne hundekjørerspirer som skal satse på langdistanse, men som enten gir opp etter et par sesonger, eller som bytter hunder for å få seg noe bedre og raskere. Hunden blir kanskje litt mindre verdsatt og terskelen for å sende hunden videre til nestemann litt lavere for hver nye omplassering. En utrolig uverdig tilværelse for en hund og etisk svært negativ side ved hundekjørersporten.