Hvor ble det av den enkle gåturen?

[Vidar56]

Hei

 

Fant en flott artikkel som jeg "falt for" - http://harvest.as/artikkel/om-vaghalser-i-friluftslivets-ar

 

Eg er veldig enig med forfatteren - og velger også å... sitat...

"slå et slag for det enkle og den enkle turen - ikke for å oppnå noe eller for å trene, ikke for å nå et bestemt mål, men bare det å komme seg ut, hvor avvekslingen er en verdi i seg selv – å gå og gå helt til man begynner å bli litt ørstemt og groggy av lukten av solvarmet lyng, og av den lange og jevne marsjens besettende rytme, helt til man merker man er en annen, kanskje seg selv".

 

Hva mener dere andre? 

Endret 6. mars 2015 av Tor Magnus
Fikset linken

[Hokus]

Er den forsvunnet da?

Har inntrykk av at den lever i beste velgående, men folk som kanskje har litt andre mål også dermed er mer opptatt av å søke info om utstyr, turmål etc etc, tar mer plass på internett. Og de som ikke har mål og mening med turene sine har vel heller ikke noen grunn til å ta plass på internett.

[afe]

Det er jo slike enkle turar tilsynelatande utan mål og meining og heilt på eigne premissar som er normalen, i alle fall for min del. Og eg trur mange andre også har det slik. Men det er ikkje noko å rope høgt om, eller så mykje å diskutere på nettet, derfor vert ikkje denne typen turar så synleg i mediebildet. Å lage masse oppmerksomheit rundt slike turar, øydelegg jo litt av greia, det vert som å gå rundt å skryte av at ein er beskjeden.

[Blackbrrd]

Går enkle gåturer hele sommerhalvåret i åsen rett bak der jeg bor. Noen ganger blir det litt mer treningspreg på turen, andre ganger blir det mer tid til å nyte naturen. På høsten så kan jeg gå samme sted og plukke blåbær eller sopp. Morsomt å gå rundt og høre på lydene fra skogen, finne hvor hakkespette holder til eller se på bekken renne forbi, eller merkelige stein/lav-formasjoner.

[RAS]

Dette utsagn har nok større rot i forfatterens eget patetiske selvrealiserings prosjekt og forherligelse i et perspektiv fra det (media)dominerende urbanisert friluftsliv.
Å reise inn i nauten for å ikke “… oppnå noe eller for å trene, ikke for å nå et bestemt mål, men bare det å komme seg ut, hvor avvekslingen er en verdi i seg selv”. Dette blir jo fullt så målorientert som det forfatteren for alt i verden vil ta avstand fra – med det har så klart større «akademisk» verdi, og høres veldig flott ur i media.
Virkeligheten er jo den, formålet eller fraværet av formål, bare kan defineres av den som utfører handlingen. Ho som springer til toppen av fjellet, er kanskje ute etter det samme som han som ligger i lyngen.
Store undersøkelser viser at størstedelen av befolkningen selv definerer deres ferd i naturen, som «enkle turer i nærmiljøet» og med «stillhet», «avveksling» og «avkobling» som dominerende motivasjonsfaktorer.

Her avslører nok forfatteren mere om seg selv, end virkeligheten. I hvert fall i perspektivet av den virkelighet jeg ferdes i, for den er sammensatt av nået helt annet – men her betyr det heller ikke så mye for folk flest om dagens tur kommer på facebook, eller blir til en artikkel i et eller annet selvopptatt magasin.
Her går folk både ut og inn i naturen, uten at det betyr så mye for dem hva samfunnets oppfattelse blir av det de driver med inni der.

[Hardy]

Artikkelforfatteren har helt klart veldig mange meget gode poenger! Meget velskrevet artikkel.

 

Jeg har lenge savnet en artikkel av den typen, en artikkel som slår et slag for det enkle friluftslivet og gleden av å være i ett med naturen og oppleve roen og stillheten, snarere enn å skulle "overvinne" naturen og å bare søke opplevelser som fart og spenning.

[+zimwalker]

Dette utsagn har nok større rot i forfatterens eget patetiske selvrealiserings prosjekt og forherligelse i et perspektiv fra det (media)dominerende urbanisert friluftsliv.

 

He he, jo sånn kan de sies. Syns han snubler litt jeg når han tar for seg og kritiserer en type "cool", "når naturen blir hipp", men samtidig selv inntar en annen type  "cool": Som når han sier at han ser frem til en tur "med Wildenvey og en flaske whisky som reisefølge i sekken", og at han "som Rousseau" gjerne går «uten annet selskap enn mitt eget», selv  om kompani med gode venner og med noe øl i sekken absolutt ikke er til å kimse av."

 

Å reise inn i nauten for å ikke “… oppnå noe eller for å trene, ikke for å nå et bestemt mål, men bare det å komme seg ut, hvor avvekslingen er en verdi i seg selv”. Dette blir jo fullt så målorientert som det forfatteren for alt i verden vil ta avstand fra – med det har så klart større «akademisk» verdi, og høres veldig flott ur i media.

 

Jo når veien blir målet er jo det også et mål. Men jeg vil tro at det han forsøker å si med f.eks. føglende formulering;  "Virkelige turmål viskes ut, eller mer presist, turen blir ikke målet, men målet blir målet for turen." ... er vel at for noen blir fokuset å nå toppen(e) - og det overskygger det meste, og erstattes raskt av en ty topp når det første målet er nådd.   Så er det for andre igjen ikke så nøye hvilken topp eller annen destinasjon man går mot, heller ikke så farlig om man når frem, så lenge man går og tar inn over seg og nyter inntrykkene mens man gjør det. Turen i seg selv er da målet, det at man er ute å går, som da blir et mer "virkelig" mål om jeg forstår forfatteren (eller la oss si overordnet mål), og ikke det å nå bestemte mål ute i lende et sted, som f.eks en eller et antall fjelltopper.

 

Har sett den filmen han omtaler. Når det kommer til stykket der de tre på sine måter forøker å rettferdigjøre at de dro og at de blir der de er til tross for at kjæresten til en av de er gravid og frykter komplikasjoner, ja da mistet hele greia sin sjarm for min del.

 

Men når det er sagt; setter jeg pris på det enkle jeg også.

[knutis]

Den enkle turen kan være fin den. Det kan den ekstreme også. Det viktige må vel være å komme seg ut, nyte naturen på en måte man selv trives med, og la andre drive med sin måte å nyte naturen på. Så lenge naturen ikke ødelegges eller man ødelegger for andre. Å diskutere hva som er den "riktige" måten å drive friluftsliv på blir vel mest dumt. At det er overfokus på det ekstreme i media er vel naturlig, det er nok det som selger. Tror nok fortsatt det enkle er det de fleste driver med.

[Fiskelaus]

Er den forsvunnet da?

Har inntrykk av at den lever i beste velgående, men folk som kanskje har litt andre mål også dermed er mer opptatt av å søke info om utstyr, turmål etc etc, tar mer plass på internett. Og de som ikke har mål og mening med turene sine har vel heller ikke noen grunn til å ta plass på internett.

 

Vet ikke. Mine turer har ikke mening utover det å gå tur, men jeg er helt vanvittig opptatt av utstyr og av å lese eller se video-er om utstyr.

[Hege P.]

"Den enkle gåturen" bedriver vi så og si hver dag, hundene og jeg. Vi bor slik til at vi aldri behøver å bruke bilen til slike turer her oppe øverst i Songdalen kommune i Vest-Agder.

Her er et eksempel på en slik tur (lørdag 21. mars), kopiert fra min Facebookoppdatering samme kveld:

Dagens tur ble litt lenger enn vi pleier. Startet som vanlig hjemmefra, slik at slapp å bruke bil. Og hvorfor skulle vi nå sette oss i en bil og kjøre til et annet sted når vi tross alt bor midt i et sted med utrolig mange fine turmuligheter?

Videre gikk turen via gamle Eikeli gård og ned til Mannflå og Mandalselva. Der ble den lille rødspritbrenneren vår plukket fram, og kaffen kom på kok.

Så ble det kjeks for hunder til hundene, og sjokoladekjeks til mor. Og kaffe med noe godt i. Ja, for vi hadde med oss ei lita lommelerke denne gang.

Så bestemte vi oss for å følge veien langs elva et stykke, før vi ruslet rolig langs hovedveien over heia og ned til Breivoll. Derfra var det bare å traske hovedveien hjem til hula vår igjen.

Det er faktisk ganske langt å gå den runda. Med innlagte kaffepauser, tissepauser, jakte på mus i veikanten (Neros Buhunds spesialitet), kjefte opp et ekorn og et rådyr og en tiur, litt røykepause med noko attåt, og sånn bortetter, så brukte vi sånn omtrent syv timer.

Men du verden så koselig!!

 

[peik]

La folk definere turen sin og formålet med den selv. Forøvrig er "den enkle turen" fortsatt den vanligste og praktiseres av store deler av befolkningen hele tiden. Artikkelen er både velskrevet og har mange gode poenger, men den har for mye preg av en intellektuell overklasses spark mot middel- og arbeiderklassens "feil" bruk av naturen. Det blir litt som å se på Campingliv og Sydenliv på TV og la seg sjokkere av hvor harry det er mulig å bli.

[Gjest]

Djises, det var pretensiøse greier, den Harvestartikkelen. Det fins mange måter å snobbe på. Han kunne stoppet etter den første setningen. Resten av teksten har vel egentlig ikke noe annet formål enn å vise at han er ferdig med masterstudier og at han har lest en masse intellektuell litteratur...

[+Grimner]

Meget velskrevet og kjenner meg godt igjen i hovedpoenget, men om en ti års tid vil nok forfatteren gremmes over de fleste referansene. Det er ikke nødvendig å grave opp døde skribenter når man kan gjøre en minst like god jobb selv.

 

Noen liker det langt og langsomt, andre har større behov for adrenalin. Greit nok. Men ser frem til (nei, jeg kommer ikke til å kaste bort tiden på å se), at friluftsliv og sakte-TV møtes.

[steingrd]

Men ser frem til (nei, jeg kommer ikke til å kaste bort tiden på å se), at friluftsliv og sakte-TV møtes.

NPL, minutt for minutt?

[lysaar]

Jeg mistenker at forfatteren (mis)bruker disse "enkle turene" til å bli inspirert til å skrive slike tekster, og dermed oppnå anerkjennelse for sin forfekting av det rene og umotiverte friluftsliv, satt i et filosofihistorisk perspektiv.

 

Pokker, finnes det ikke folk igjen i naturen uten baktanker?