Liten tur til Soleibotntind og litt om passasjen mot S1

[panda]

Jeg var en tur oppom Soleibotntind på torsdag. Pleier å besøke denne toppen hvert år og har ofte med venner og kjente fordi det er en lett og fin topp som de fleste kan klare.

Målet med turen var denne gangen å inspisere ruta bortover mot sørtoppene. Jeg har avtalt å gå denne turen neste år med en klatrekyndig kompis og lurte litt på om det var greit å klyve eller om man skal bruke sikringsutstyr på et par steder.

Har hørt flere forskjellige ting om denne ruta. Thommesens guide antyder at det er klatring, og det samme mente betjeningen på Turtagrø. Samtidig vet jeg at mange har gått her uten å sikre i det hele tatt, og at det trolig er det vanligste.

Jeg dro sent fra Oslo og nådde toppen av "Store" først ved halv-åtte tiden om kvelden. Det var helt etter planen fordi jeg ønsket å fotografere solnedgangen fra toppen. Deretter gikk jeg bort til kanten ned mot Sørtoppene for å ta noen bilder av ruta.

Mellom Store og S1 er det en dyp renne (20-30 meter ned dit?). Jeg har hørt at det skal være den verste delen av ruta. Ved toppen av passasjen er det en varde som er greit plassert. Jeg kløv noen få meter ned for å få bedre oversikt og oppdaget raskt at det var overraskende greit nedover her.

Det går et løst tråkk fullt av grus men jeg holdt et par meter til venstre for det (nordover). Her var det litt brattere men til gjengjeld var fjellet fast med gode tak. Etter litt prøving og feiling stod jeg nede i selve renna mer eller mindre på toppen av denne.

Renna gikk greit å krysse og jeg fortsatte noen meter sørover for å finne ruta videre. Jeg gikk litt opp i lia mot selve sørtoppen, men er usikker på om rutevalget var det rette. Det var i ferd med å bli alvorlig mørkt nedi her (klokken var over åtte) så jeg ville ikke fortsette videre. Litt dumt å misse tilbaketuren i mørket liksom.

Opp igjen mot Store kom jeg enda litt lenger ut mot Nord (tror jeg)og følte vel et par ganger at jeg hadde mer enn nok luft under støvlehælene. Terrenget var bratt men såpass oppsprukket at det alltid fantes et eller annet å sette føttene på.

Slik jeg oppfatter det er altså denne passasjen helt grei å klyve under normale forhold. Er det snø eller glatt går det sikkert an å sikre. Hvordan det er videre mot S1 og S2 vet jeg ikke.

Fra store gikk det raskt ned igjen. Jeg ville helt ned før det ble kølmørkt. Utsikten var nydelig med en oransje solnedgang over Jostedalsbreen og flotte høstfarger og klukkende bekker overalt.

Dagen etter tok jeg en ny liten fotosafari, denne gangen oppover mot Austabottinden. Litt mer steinete her, men en fin rygg og gå på etterhvert. Stupene ned mot Berdalsbreen var ordentlig bratte.

Etterhvert endte jeg på et toppunkt som ga bra utsikt mot Hovedtoppen og ruta opp dit. Fikk tatt flere bra bilder og synes egentlig det ser overkommelig ut opp dit. Bratt men klyvbar ur med noen ekle snøfeltpassasjer ? Vil ikke gå på den toppen uten å sikre likevel, så jeg må få med meg noen som kan klatre litt tror jeg.

På vei ned igjen holdt jeg altfor langt til høyre og endte et par kilometer fra der jeg hadde satt bilen. Jeg skjønte at jeg hadde gått feil, men det gjorde ikke noe særlig fordi det var en mye finere tur gjennom en bred dal med fjellbekker og masse fine høstfarger. Var først og fremst på tur for å fotografere uansett.

Nede ved veien fikk jeg haik med en hyggelig Årdøl opp til bilen. Sogninger er stort sett trivelige mennesker! Jeg kunne nok blitt noen dager til i fjellet, men dro likevel tilbake til Oslo. Er egentlig veldig fornøyd med både turene og bildene av høstfjellet.

Bjørn R

[Lyngve]

Jeg har egentlig bare en kommentar:

Når du klarer å komme deg ned i skaret uten sikring, klarer du fint den resterende biten også. Fra bunnen av skaret kan du følge en 20-30 (???) meters horisontal hylle/drag før du begynner oppstigningen. Jeg vet at noen er blitt stoppet av en hammer/sva halveis oppe fra skaret, men denne kan fint omgåes litt til høyre.

[panda]

Jeg regnet med at det var en grei rute opp her. Problemet var at det var litt for mørkt til at jeg ville rote mer rundt.

Den første toppen ser grei ut fra skaret, det er den andre toppen (nærmest Riingstind) som bekymrer meg litt.

På bildet ser den ihvertfall temmelig bratt ut. Men perspektivet gjør det vanskelig å bedømme akkurat hvor bratt det er

[Gjest Anonymous]

Den andre toppen er lett. Jeg synes derimot at passasjen fra skaret og opp til S-1 var noe brattere enn ned i skaret fra Store.. Men, følte ikke at dette var noe vanskelig, selv i nysnø (utrolig nok).

[Nils]

Vi følte også som Espen at biten fra skaret og opp på S-1 var mest kronglete på veien bort til den andre toppen (S-2), uten at det heller var vanskelig. Det gjeller å finne rett rute, og det skal ikke by problemer. Jeg mener vi kunne se et svakt tråkk der ruta går.

Bort til den andre toppen var det mer eller mindre spasering på en litt luftig rygg. Husker ikke helt om vi brukte henda til S-2.

[Trond]

Jeg var på S1 og S2 tidligere i sommer. Jeg vil vel likestille nedgangen til skaret med hylleformasjonene videre i vanskelighetsgrad.

Gikk vel kanskje en 10-15 meter nedover før hylleformasjonen begynte. Ikke spesielt bratt videre, men nokså løst, men var i grunn gode tak for hendene så jeg følte det aldri veldig utsatt.

Som andre har skrevet var veien videre til S2 uproblematisk.