Bjørn J

På ark.no får du Sikre Sopper for 99.- (og fri frakt hvis du bestiller for over kr 199.- totalt)

Riktig, det tar ikke lang tid før kjøttet blir helt mørkt når du skjærer i den. Rødskrubben er "sikker" i den forstand at den vanskelig kan forveksles med andre sopper, men den er fjernet fra listen over sikre sopper på grunn av at noen kan få magetrøbbel av den dersom man ikke tilbereder den riktig (se tråden lenger opp).

Fin kantarellfangst De andre er skrubber, og mest sannsynlig rødskrubb, ja. Men når de er så store og gamle plukker jeg dem ikke. Jeg liker best de små med tykk stilk.

Kremler er god mat, og ganske trygge dersom du lærer deg de viktigste kjennetegnene, bl.a. at stilken ikke har trevler hvis du knekker den av. Nå finnes det giftige kremler også (de er røde), men kremler er den eneste soppen du kan smake på for å finne ut hvilken type det er. Hvis du tar en bitteliten bit i munnen og den smaker skarpt og sterkt, skal du ikke plukke den. Spytt ut biten. Noen kremler, som mandelkremle og nøttekremle, er virkelig gode.

Rødskrubben er nå fjernet fra listen over de "sikre" soppene, nettopp på grunn av det artikkelen nevner. Jeg har spist veldig mye rødskrubb de siste årene, og aldri hatt problemer. Men som det står i artikkelen er det svært viktig at den blir skikkelig varmebehandlet. Som jeg nevnte tidligere skjærer vi den i tynne skiver på langs. Hvis man kutter den i biter eller terninger før man steiker den er det ikke sikkert at varmen trenger helt inn.

Smørsopp er en OK matsopp. Vanlig smørsopp har veldig slimete og sleip hatthud i vått vær. Når det er tørt er den mer klebrig. Du bør fjerne huden når du plukker den, og i hvert fall før du tilbereder den. Du vil definitivt ikke ha hatthuden med når du steker smørsopp! Det finnes også en annen smørsopp, ringløs smørsopp. Den har jeg ikke funnet, men den regnes som en god sopp. Jeg vet ikke om hatthuden er like sleip som på vanlig smørsopp. Smørsopper blir lett markspiste (egentlig er det larver), så del dem og sjekk.

Ja, sjampinjong og hvit fluesopp kan forveksles av uerfarne plukkere. Men som sagt er det hittill ikke funnet hvit fluesopp lenger nord enn Troms - men det betyr ikke at den ikke kan finnes i Alta. Kantarell er den aller sikreste soppen, og en av de beste. Rødskrubb er også trygg, og en veldig god sopp dersom den tilberedes riktig. Den er tungtfordøyelig, og noen kan få lett magetrøbbel dersom den ikke er stekt/tilberedt lenge nok. Derfor er den faktisk også nylig fjernet fra listen over de sikre soppene. Vi skjærer den i tynne skiver og forveller den i steikepanne til soppen har sluppet vannet, 3-4 minutter. Så har vi soppen og kraften i beger, og fryser det. Når vi så skal bruke det steiker vi det i panna 5-10 minutter. Noen synes rødskrubb er udelikat siden den blir svart når den tilberedes, men jeg synes det er lekkert Unge rødskrubber med tykk stilk er de beste, men de er ofte markspist innvendig, så del dem i to på langs for å sjekke når du plukker dem. Steinsopp er utsøkt nydelig, men kan til en viss grad forveksles med bl.a. gallerørsopp. Steinsopp er en rørsopp, og heldigvis finnes det ikke dødelig giftige rørsopper. Men noen er helt uspiselige og smaker ille. De giftigste soppene i Norge er skivesopper. Piggsopp er en annen meget god matsopp, og den kan vanskelig forveksles med andre på grunn av piggene under hatten.

Jeg ser du bor i Alta - der er det mye god sopp. Vi har funnet bl.a. sjampinjong der (Men NB den kan lett forveksles med den giftige hvite fluesoppen, som riktignok ikke er funnet i Finnmark ennå, men den kommer nok). Hvis du er rimelig fersk som sopp-plukker, anbefales det at du lærer deg de sikre soppene, og holder deg til dem til du føler deg mer trygg. Heldigvis er de sikre soppene også noen av de beste matsoppene.

På den annen side er det flere som mener de er blitt friske (eller mye bedre) av borreliose etter en langvarig antibiotikakur. De "lærde" er temmelig uenige om hvordan man skal diagnostisere og behandle borreliose.

Vi har plukket sopp i mange år, og har det meste av soppbøker på markedet Det er to bøker som er overlegent bedre enn alle andre: - "Sikre Sopper" av Inger Lagset Egeland http://www.haugenbok.no/Sikre-sopper/I9788205429543 Det er den beste soppboka for nybegynnere, gode bilder og meget god og informativ tekst. For viderekomne og de som vil utforske soppverdenen grundigere er "Norske Sopper" av samme forfatter svært god. http://www.haugenbok.no/Norske-sopper2/I9788205414853 Begge bøkene er såpass små at de er lette å ta med, og de er solid bundet sammen, og har myke permer.

Sony RX100 er ikke laget for å tåle regn eller høy fuktighet over tid. Man må beskytte det under slike forhold. Men bortsett fra det er det et supert kamera, med svært god bildekvalitet. Den nyeste utgaven, RX100 mkIII, har vidvinkel som tilsvarer 24mm på såkalt fullformat bildebrikke, eller som på vanlig film (24x36mm). De to foregående modellene har vidvinkel tilsvarende 28mm. Jeg har den første utgaven, og som sagt er bildekvaliteten fenomenal, men vær forsiktig med det i dårlig vær.

GoPro er hovedsakelig et kamera for å ta opp film, det er dårlig egnet til stillbilder. Bildekvaliteten er temmelig dårlig, og den store vidvinkelen gir et forvrengt perspektiv som sjelden passer til "vanlige" fjellbilder og landskap. Å fotografere uten LCD eller søker (viewfinder) blir litt "hit and miss". GoPro er laget for å filme action-aktiviteter, gjerne med kameraet festet på hodet. Jeg har sett dramatiske filmer av for eksempel fjellklatring og hanggliding tatt med GoPro. Til slikt bruk er det ypperlig Hvis du vil ha et robust og helt vanntett kamera til fjell- og turbruk, og hovedsakelig til stillbilder, er Nikon AW1 et godt alternativ. Ingen andre vanntette kameraer gir så god bildekvalitet, og det kan også ta opp film i god kvalitet.

Det er ikke den Fjørå-buksa jeg bruker som turbukse, men den tykkere Flex1 varianten. (Den du snakker om er supertynn, som papir, og virker ikke robust. Det er vel mer ei overtrekksbukse man tar på seg midlertidig når regnet siler ned). Den tykke Fjørå er en helt annen stoffkvalitet, men den er ikke vanntett - lett vannavvisende er vel en bra beskrivelse. Til gjengjeld er den myk og fleksibel, puster bra og har god ventilasjon. Men jeg tror ikke den er like robust og slitesterk som f.eks. Svalbard-buksa. Men Fjørå er mer behagelig å gå med.

Generelt bør GTX-plagg impregneres med spray, og da kun på ytterstoffet. Impregnering som blandes i skyllevannet kan tette igjen porene i membranen. (Men jeg har sett det finnes spesialimpregnering som skal has i vaskemaskinen - det er mulig det fungerer, jeg har ikke prøvd). Det er også forskjell på membraner. Bergans bruker Dermizax, som er annerledes konstruert enn GTX. Den har f.eks. ikke porer. Fra Bergans: "Dermizax™membranen har ikke mikroporer som kan tettes av smuss og saltkrystaller i saltvann. Du unngår også at vann setter seg i porene og ekspanderer når det når frysepunktet."

Enig i det. Pusteevnen til membranplagg er mye mer oppskrytt enn vanntettheten, for å si det sånn. Jeg kjøper aldri membran/skalljakke som ikke har glidelåsventilasjon under armene.

GoreTex selv burde vite hva de snakker om: "Machine wash on a warm permanent press cycle (105º F/40º C) using a small amount of liquid detergent. Rinse twice, minimize spinning to reduce creasing. Do not use powder detergents or any products that contain fabric softeners, conditioners, stain removers or bleach as they will affect garment performance. Do not wash with heavily soiled clothing." Med andre ord vil flytende Milo fungere bra. Men ikke bruk skyllemiddel, for det tetter porene. Ellers finnes det spesielt vaskemiddel for GTX til blodpris.

Vel, Bergans-klær er nok designet i Norge, om ikke annet. På den annen side: Om de skulle produsert klærne i Norge ville de kostet mye mer, og det er slett ikke sikkert at de ville vært bedre kvalitet. Kinesiske arbeidere slurver neppe mer enn norske arbeidere, og Bergans og mange andre som produserer i Østen har nok god kontroll på kvaliteten av stoff og arbeid. Jeg synes det er flott at Bergans og de fleste andre produserer varer i land der folk har skrikende behov for arbeid og lønn, det er en fin form for bistand. Det viktige er at vestlige bedrifter tar ansvar for å gi arbeiderne i produksjonslandene skikkelige lønns- og arbeidsforhold, da bidrar de til å bedre levekårene for mennesker som ellers kanskje ikke har så mange muligheter for stabil inntekt, og der det knapt finnes noe velferdssystem.

Her står det litt mer detaljert hvordan skallplagg med GTX skal vaskes: http://www.gore-tex.com/remote/Satellite/content/care-center/washing-instructions

Dette er den forrige modellen, de lanserte en ny utgave i fjor en gang. Den nye er litt lettere, og har en del forandringer. Men bevares, den "gamle" er fortsatt en fjellsko i toppklassen. Her er årets modell: http://www.villmarksbutikken.net/Produkter/Fottoey/Fjellstoevler/Alfa-Walk-King-turstoevel-H?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Alfa+Walk+King+turst%3Fvel%2C+H

I siste nummer av Villmarksliv er det en test av lette fjellsko, og de skriver en del om hva du bør vurdere når du skal kjøpe fjellsko. Jeg er mye enig med Otto i innlegget over. Jeg kjøpte nylig et par LaSportiva Trango Hike, de er på tilbud hos XXL til 999.- (prisen gjleder nettbutikken, men siden de har prisløfte får du dem til den prisen i butikken). De er lette, men likevel stive og stabile. Jeg har også et par Viking Vetti, de er ennå stivere, høyere og litt tyngre - god i ulendt terreng og/eller med tung bør. En klassiker er også Alfa Walk King, men jeg tror de er over budsjettet ditt. Men det er veldig gode sko. Jeg bruker ennå mine av og til, de er sikkert 15 år gamle.

Min mening er at Tilley lager de overlegent beste hattene til tur og reisebruk. De er dyre, men varer livet ut (og har livstidsgaranti). Jeg er blitt helt avhengig av min, den er som en god venn www.tilley.com

Du kan ta fly til Honningsvåg, derfra er det bare noen få mil til Nordkapp. For å komme til Knivskjelodden må du gå, det går ikke vei dit. Startpunktet for fotturen er på hovedveien, ca 7 km før Nordkapp. Dit kan du ta buss fra Honningsvåg. Turen til Knivskjelodden går i lett (men litt vått) terreng, og er ca 8 km lang. Se mer om turen her: http://ut.no/tur/2.1783/ Det går fint å sove i telt ved Nordkapp, men i september kan det bli både kaldt, vått og sterk vind. Det er et veldig værutsatt sted. Jeg tror ikke det er mulig å overnatte inne på Nordkapp-senteret, men det er en flott campingplass og hotell i Skipsfjorden mellom Honningsvåg og Nordkapp. http://www.nordkappcamping.no/welcome.86082.en.html

Jeg kjøpte et par ganske lette La Sportiva Trekking sko idag. De erstatter Salomon Ultra Mid som jeg har brukt mye, men de ble for myke og slarkete i ulendt terreng. XXL skulle ha 1300.- for dem, men mens jeg prøvde dem i butikken kom en annen kunde bort og sa at de kostet 999.- på XXL's nettbutikk. Så med prisløftet de skryter av, fikk jeg dem for 999.- uten diskusjon. Jeg gikk et par-tre timer med dem i dag i bratt og skrått terreng, og de fungerte utmerket.

Neida, ingen padding i stussen Det er litt rart at Norrøna markedsfører den som en ren sykkelbukse. Det er flere enn bare meg som synes det er en flott bukse til alminnelig turbruk. Jeg brukte lenge den klassiske Fjellreven Vidda som turbukse, bomull/polyester G-1000. Men etter at jeg begynte å bruke softshell, Norrøna Svalbard Flex1 og Fjørå, er Fjellrevenbuksa degradert til malings- og hagearbeide. Jeg ser ikke lenger noen fordeler med den i forhold til de andre. Bortsett fra at den kanskje den er mer slitesterk, og at den er rimeligere.

Svalbard er ei super turbukse, men på varme sommerdager kan den bli litt tett. Den er ikke vanntett, men lett vannavvisende, og tåler en liten skur. Jeg mener Norrøna nylig har lansert en litt lettere utgave av Svalbard, den kan kanskje være et alternativ. Min favorittbukse til turer i oppholdsvær er Norrøna Fjørå. Det er egentlig ei sykkelbukse, men er på mange måter ei ideell turbukse. Den har glidelås langs lårene for lufting, med mesh innenfor så ikke mygga kommer inn. Den har også glidelås nederst så man kan regulere ankelvidden. Den har et meget behagelig stoff med stretch som ikke hindrer bevegelser. Den tåler ikke mye regn, og er neppe like slitesterk som Svalbard. I kjølig vær bør du ha en longs under. Hvis du vil ha ei vanntett skallbukse med membran må du regne med ganske høy pris, og den vil nok virke tett og klam på varme dager.