Vea

...Og jommen ser det ikke ut som de har det fortsatt. MSR Whisperlite: kr 699 MSR XGK Expedition: kr 699 Dette er mye brenner for pengene.

Jeg har sett Oslo Sportslager avertere grisebillige MSR-primuser et par-tre ganger i høst slik som her (link).

Forsvarets hals er grei, men ikke vask den som vanlig vask. Da blir den tovet og totalt ubrukelig. Vel, det burde jo ikke komme som noe sjokk, men er man interessert i å få vekk parafinlukt av klesplagg som brukes rett under nesa er det lett å prøve alle midler. For noen år siden fant jeg igjen en grovstrikket ullhals som moder'n strikket til meg da jeg fortsatt lå i vogn. Akkurat passe tjukk, akkurat passe vid og perfekt lengde. Men hun ble litt overrasket da jeg begynte å bruke den igjen 20 år etter at den ble strikket.

Vel kunne jeg nok strukket halsen, stått på tærne og presset rygghvirvlene til det ytterste, men jeg ville fortsatt manglet 173 meter på å nå 701 moh.... Her er forøvrig bilde fra turen også.

Det feslige på 71 grader nord denne sesongen er jo Tom Stiansen da. Tom Stiansen...sliter med....å snake...en hel setning...om gangen.

Takk for tips! For å gjøre det enkelt i dag, ruslet jeg opp på Kobberhaugene som panda foreslo. Og ja, jeg hadde kanskje tenkt meg mer enn enn åpent område på 30x30 meter. OG det hadde kanskje vært litt mer stas om tåka ikke hadde ligget tjukk over hele Nordmarka. Men det er jo en spesiell stemning å traske i skogen når det begynner å bli kaldere i været og tåka legger seg. Fikk forresten årets oase-opplevelse i dag. Gikk stien fra Hammeren til Ullevålseter. Inne i skog-stien var det i motsetning til på veien ikke en kjeft som gikk. Midt inni der kommer jeg til et område med helt klar grønn mose som man nesten skulle tro at noen hadde brukt photoshop på. Og så rant det en bekk over svaberg som samlet seg i en liten kulp midt i det grønne mosehavet og randt videre innover i skogen. Det rykket i kamerafingeren, og neste gang tror jeg speilrefleksen skal ned i sekken...

Hei Jeg begynner å bli lei av å bruke helgene i skogen. Hvor langt må jeg vekk fra Oslo med bil for å komme meg over tretoppene? Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om høyfjell, men sånn at man kommer opp litt slik som for eksempel på Øyer/Fåvang-fjellet, og forsåvidt også så langt ned osm til Nordseter ved Lillehammer. Noen forslag?

Men hvoror er dere så opptatt av disse løperene? Var det ikke snakk om en dagsmarsj? Vel er det noe som heter springmarsj, men man tenker vel primært på gåing når det er snakk om dagsmarsj?

I dette landet har vi en oppfatning av at du har vært på Fjellet med stor F hvis du har gått Besseggen. Folk går Besseggen i seilersko og bikini, og det er en utbredt oppfatning at det å gå i kø på en utslitt sti (nå også med trapp) er den mest ultimate turen du kan få i kongeriket. Stiene opp Besseggen er rene highwayene som med vannføring bare blir dypere og dypere, samtidig som nye stiløp kommer til. For min del er Besseggen ganske uinteressant uansett om det kommer ny båt eller ikke, fordi jeg ikke ser poenget med å gå i kø. Men om folk synes dette er den ultimate naturopplevelsen, hvorfor ikke? La dem nå samle seg på ett sted istedenfor at vi får en halv million andre avarter av motorisert ferdsel i andre områder. Stiene opp Besseggen er såpass merket at det neppe kan kalles urørt natur lenger, nasjonalpark eller ikke nasjonalpark. Og er det noe værre med en stor båt enn en liten båt? Den lager kanskje mindre støy, men så bør de da også slippe unna med færre turer over fjorden?

Når buksa er ny, tåler den litt nedbør. Så fort du vasker den uten å reimpregnere den, får du en helt normal bommullsbukse med dertil dårlige egenskaper mhp fukt. Jeg har solgt Fjällräven-bukser i hopetall til kunder som er såååååååå fornøyd med den, men personlig ser jeg ikke helt hva som er så fortreffelig med den. Passformen forutsetter at du er småfeit, og jeg fikk konsekvent knagsår på innsiden av lårene. Strikken i bena fungerte ikke helt for meg, og buksa ble litt for slaskete da jeg tok den ut. Så jeg ville vurdert en annen bukse.

Bare en liten kommentar om hvilken oppløsning man skal ha på bilder: Et digitalt bilde er bygd opp av pixler. Pixelen består av et tall fra f.eks 0-255 (vanlige svart-hvittbilder) hvor hvert tall referer til en bestemt farge. Her er eksempelvis tallet 0 svart, 128 er en gråtone midt mellom hvitt og svart, og 255 er helt svart. En printer eller trykkmaskin lager bilder ved hejlp av et raster. Om du f.eks ser på et postkort med lupe, ser du et rosettmønster. Dette er det som menes med raster. Rasteret er også et matrisesystem, og hver rastercelle bygges opp av dotter (som vi kjenner fra printerens dpi). Antall farger printeren kan gjengi, gis av hvor mange dotter hver rastercelle består av. Tettheten av rastercellene, avgjør hvor "grovt" et bilde blir. En avis har for eksempel mye grovere raster enn Vi Menn, og det ser du jo også tydelig på bildene i avisa. VG bruker antakelig 85 LPI, mens Hjemmet Mortensen som trykker Vi menn, kjører med 150 LPI. Når man sender et digitalt bilde til printerne eller til en trykkpresse, konverteres det digitale bildet til et raster. I denne konverteringen viser tester at man bør ha 2 ganger så stor ppi som lpi for å få best resultat, men at du kan bruke ned til 1,7 ganger så mange uten at det er synlig for det blotte øye. Bruker du mer enn 2 ganger så stor ppi som lpi, oppnår du ingen kvalitetsøkning. At du skal bruke 300ppi stammer derfor fra trykkeriene som trykker 150 lpi. Om du skal trykket et bilde i VG, kan du klare deg med helt ned i 145ppi, som gjør at du faktisk kan blåse det opp dobbelt så stort. Bildet blir selvfølgelig mer grumsete enn det hadde vært i Vi Menn, men det har jo med trykkmaskina, papret osv å gjøre.

Ser ut som du får tak i her: http://www.tkd.no/inge-b/testweb/Vareliste1.htm Det kan vel diskuteres om det er i Oslo-området, men hadde det vært i Finnmark, hadde dette vært nabobygda. Magasinet har også hatt dem (butikk rett ved trikke/busstoppen Brugata, men aner ikke hva de har nå. Forsvarets eget avendigsprosjekt ser ikke ut til å ha dem. Men hvorfor akkurat Forsvarets truger? Du har jo en mengde alternativer som sannsynligvis er minst like gode.

Hva med å kjøpe to til hver?

Likviditetsproblemer?

Jo, det er forståelig at man kvitter seg med sesongvarer, men her snakker vi hele butikken. Ryggsekker, kjelesett, telt, sommersoveposer etc. I tillegg var det typiske sommervarer som kortermede skjorter.

Jeg ser (desverre også på kontoutskriften) at Skandinavisk Høyfjellsutstyr har selger alt i butikken i Torggata i Oslo til 30% rabatt, og mere på flere varer. Har de en deepshit likviditetskrise, skal de legge ned, synes de osloborgerne har for lite turutstyr, eller er det en annen grunn for dette voldsomme salget? Har de det samme i bogstadveen?

Mener å huske at SHU-gutta "syklet" opp med førstegenerasjons offroadsykler. Tror det stod om det i en av katalogene på 90-tallet.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3567 Der var'n...

Om du ikke trenger høyfjell, men tar til takke med Oslomarka, kan du jo ta tog til Oslo S, og bytte over til toget mot Jaren. Når du passerer Kjelsås kommer du til en del stasjoner som er greie som utgangspunkt både med sykkel og til fots.

Det enkleste og beste er å stappe, se forøvrig denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2398

Du får ikke byttet såle på de gamle hos skomaker?

Mine erfaringer er følgende: Skinn er i utgangspunktet et levende materiale. Uansett hva som er på innsiden, trenger det næring for å ikke tørke ut. Det får de med voks, enten denne heter Campdry, bewax, minkoil eller noe annet festlig. De aller fleste inprigneringer i sprayform inneholder stort sett bare fluorkarboner som ikke gir næring. Svetter du litt på føttene, blir du bløt uansett om du går i goretex eller ikke. Membranen klarer ikke å ta unna alt, og den kan uansett ikke jobbe raskere enn det materialet som er på utsiden, enten det er skinn eller et stoff det er laminert på. Du har i de aller fleste tilfeller ikke behov for tex'er i skoene dine om du smører dem jevnlig. Jeg har hørt flere ganger at folk som går i mye ris, kratt og i myrlent terreng ofte får gjennomvått skinn i skoene, men da spiller det forsåvidt ingen rolle om goretexen er har blitt litt tettere heller. En gjennomvåt støvel vil jo ha ekstremt dårlig evne til å transportere fuktighet ut. Så min konklusjon: Bruk akkurat den samme inprigneringen på skinnsko med goretex som du ville brukt på skinnsko uten.

Sett dem inn med voks, du. Jeg tviler på at de satt inn fra fabrikken, men det spiller uansett ikke så stor rolle. Det eneste som skjer hvis skoen er mettet, er at du ikke får inn mer. Forbered deg på å gjøre dette jevnlig.

Hva med å kjøre til Spranget via Otta eller Straumbu via Østerdalen/Atna? Litt usikker hvor lang tid du bruker dit med bil, men toget tar iallefall 3 timer fra Gardermoen til Otta. Her har du en del steder med mye fisk, for eksempel Illmanndalen (Mellom Rondvassbu og bjørnhollia), du har rimelig lettgåtte stier, og du når fint alle Ronde-toppene. Om dama synes blir lei av sure sokker og klamt telt, kan dere jo dessuten spankulere inn på Rondvassbu, Bjørnhollia eller Dørålseter og ta dere en dusj og en pils og legge dere til å fnise og slarve på sovesal.

Er det noen av dere som har lest om egenskapene til membrain? Og sammenlignet med det som står om Dermizax på for eksempel Bergans sine jakker? Uten å sette to streker under svaret, vil jeg veil tippe at det har seg slik at både MArmot og Bergans kjøper stoffer fra Toray. Bergans beholder produsentens orginalnavn på menbranstoffet, mens Marmot gir det sitt eget navn.